7 Departementets vurderinger

7.1 Valg av begrepsbruk

Klima- og miljødepartementet har vurdert terminologien knyttet til regelverket om grensekryssende avfallstransport. Departementet ønsker å erstatte begrepet transport med forsendelse i nytt tredje ledd i forurensningsloven § 79.

Transport er i dag et innarbeidet begrep i avfallsforskriften kapittel 13, men departementet kan likevel ikke se at det skulle være noe problem å endre begrepsbruken til forsendelse. Det sentrale begrepet i forordning 1013/2006 er shipment/overførsel (jf. den engelske og danske versjonen av forordningen) som defineres som transport av avfall som krysser landegrenser, jf. artikkel 2 nr. 34 i forordning 1013/2006. Det sentrale innholdet i dette begrepet er det grensekryssende elementet, og ikke transporten i seg selv. Departementet mener begrepet forsendelse er bedre egnet til å få frem dette da begrepet transport i større grad knyttes til den fysiske transporten. Bruk av forsendelse innebærer også en mer presis språkbruk, som tydelig viser at regelverket retter seg mot den som organiserer innførselen eller utførselen av avfallet, snarere enn transportøren. Endringen vil også tydeliggjøre at regelverket skal ramme avfall som blir sendt ulovlig over landegrenser, uavhengig av måten dette skjer på.

Videre ønsker departementet å bruke begrepene innførsel og utførsel istedenfor eksport og import. Dette gir god sammenheng i regelverket, siden både straffeloven § 162 (om narkotika) og tolloven § 16-2 bruker disse begrepene. Begrepene innførsel og utførsel er også godt egnet til å få frem at det er overskridelsen av nasjonalgrensen som er det sentrale skillet mellom forsøk og fullbyrdet forbrytelse, og ikke om avfallet er ført ut av EØS-området.

Dersom lovendringsforslaget vedtas vil det gjøres endringer i avfallsforskriften for å sikre samsvar mellom begrepsbruken i lov og forskrift. Forsendelse vil komme til å erstatte ordet transport i overskriften til avfallsforskriften kapittel 13, slik at denne blir lydende Grensekryssende forsendelse av avfall.

Videre i denne proposisjonen vil de nye begrepene brukes.

7.2 Vurderinger – forurensningsloven

Klima- og miljødepartementet mener at ulovlig grensekryssende forsendelse av avfall kan være alvorlig miljøkriminalitet som bør straffes strengere enn med bøter. Klima- og miljødepartementet ser det som særlig viktig at forsøk blir straffbart. De øvrige strafferettslige og straffeprosessuelle konsekvensene av en heving av strafferammen, som utvidet foreldelsesfrist til 5 år og tilgang til tvangsmidlene i straffeprosessloven, er også ønskelige konsekvenser. Forvaltningsrettslige virkemidler sikrer ikke alene god håndhevelse og etterlevelse av regelverket om grensekryssende avfall. Klima- og miljødepartementet ønsker et straffebud der strafferammen står i et rimelig forhold til straffverdigheten av ulovlig grensekryssende avfallsforsendelse. Med endringen ønsker departementet å styrke straffebudets allmennpreventive virkning og samtidig legge til rette for at påtalemyndigheten kan etterforske og følge opp denne typen kriminalitet på en god måte.

Forurensningsloven § 79 andre ledd harmoniserer etter Klima- og miljødepartementet syn dårlig med formålet bak regelverket for grensekryssende forsendelse av avfall, som blant annet er å ivareta miljøet i destinasjonslandet. Det vises i den forbindelse til forurensningsloven § 2 nr. 6 hvor det fremgår at gjennomføringen av loven skal skje etter blant annet følgende retningslinje: «forurensning og avfallsproblemer som skyldes virksomhet på norsk område motvirkes i samme utstrekning hva enten skadene eller ulempene inntrer i eller utenfor Norge». Fare for alvorlig forurensning i Norge og andre land bør etter departementets syn straffes forholdsmessig. Den lave strafferammen for overtredelser av regelverket om grensekryssende avfallsforsendelser tilsier at det på dette området ikke foreligger god nok forholdsmessighet. Klima- og miljødepartementet mener at denne uforholdsmessigheten tilsier at strafferammen bør heves.

Dagens situasjon hvor forsøk ikke er straffbart, innebærer også at myndighetene ikke har effektive sanksjonsmuligheter mot de ulovlige forsendelsene som regnes som ufullbyrdet fordi de stoppes før de har krysset grensen. Ved å heve strafferammen gjøres ulovlige avfallsforsendelser om til forbrytelser, og omfattes derfor av straffeloven § 49. Forsøk blir ved strafferammehevingen straffbart. I høringsrunden har det kommet innspill fra flere om at forsøk også kan gjøres straffbart ved at dette angis uttrykkelig i straffebestemmelsen. Som redegjort for over, mener Klima- og miljødepartementet at strafferammen uansett er for lav og ønsker å gjøre forsøk straffbart etter straffelovens generelle forsøksregel i § 49 ved å øke strafferammen til bøter eller fengsel inntil 2 år. I forurensningslovens nye § 79 tredje ledd ønsker departementet i tillegg å ta inn en straffeutmålingsregel om at «forsøk straffes på samme måte som fullbyrdet overtredelse».

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å ta inn et medvirkningstillegg i straffebudet for å sikre en klar og tydelig strafferegel. Klima- og miljødepartementet ønsker på bakgrunn av høringsinnspillet å ta inn et medvirkningstillegg.

I høringsbrevet ble det foreslått at det nye straffebudet i forurensningsloven § 79 tredje ledd skulle ramme både forsettlig og uaktsomme ulovlige forsendelser av avfall. Justis- og beredskapsdepartementet etterspør i sin høringsuttalelse en utdypende begrunnelse for å ramme uaktsom avfallstransport. Klima- og miljødepartementet mener at det av hensyn til straffebudets effektivitet og allmennpreventive virkning vil være praktisk å la straffebudet omfatte både uaktsom og forsettlig overtredelse av regelverket. Følgende eksempel illustrerer behovet for å sette skyldkravet til uaktsomhet. En eksportør har kjøpt eller samlet inn brukte datamaskiner i Norge i den tro at de var velfungerende og kunne føres til utlandet som produkter. Dersom det viser seg at halvparten av datamaskinene er ødelagte og må regnes som avfall, vil eksportøren kunne påberope seg at han trodde de fungerte, og at han har vært i faktisk villfarelse om tilstanden. Han har følgelig ikke handlet forsettlig, men det kan anses som uaktsomt hvis det viser seg at eksportøren ikke har gjort noe for å undersøke datamaskinenes tilstand før utførelsen. Det vil være enklere for retten å ta stilling til om eksportøren har gjort nok for å undersøke tilstanden til det han ønsker å føre ut, enn å skulle vurdere om han visste eller ikke visste at noe av det som ble ført ut var å regne som avfall.

Departementet er enig med Statens strålevern i at endringen i forurensningsloven § 79 også bør gjelde ved innførsel eller utførsel av radioaktivt avfall i strid med reglene i avfallsforskriften kapittel 16, og mener at nytt tredje ledd i § 79 slik det er utformet også vil omfatte denne typen forsendelser.

I forbindelse med endringen av forurensningsloven § 79 ønsker departementet også å presisere at skyldkravet i § 79 andre ledd er forsett eller uaktsomhet.

7.3 Vurderinger – straffeprosessloven

Straffeprosessloven Kap. 7 oppstiller en normalordning for hvem som har påtalekompetanse. Brudd på regelverket om grensekryssende avfallsforsendelser har vært å regne som forseelser, og dermed har politiet hatt påtalekompetanse, jf. straffeprosessloven § 67 andre ledd, bokstav a. Som følge av den foreslåtte hevingen av maksstraffen vil ulovlige grensekryssende avfallsforsendelser regnes som forbrytelser, jf. straffeloven § 2. Da vil statsadvokaten etter lovens normalordning overta påtalekompetansen for ulovlige grensekryssende avfallsforsendelser, jf. straffeprosessloven § 66.

Klima- og miljødepartementet foreslår, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet og Riksadvokaten, å gi politiet påtalekompetanse for ulovlige grensekryssende avfallsforsendelser gjennom straffeprosessloven § 67 andre ledd bokstav d. Departementet mener at politiet i nær fremtid, særlig etter pågående politireform, vil få styrket kompetanse innen miljøkriminalitet.