12 Offentliggjorte anbefalinger om selskaper

Tabell 12.1 Oversikt over selskaper det er offentliggjort tilrådninger om i 2023

Etikkrådet offentliggjør tilrådninger på sin nettside samtidig som Norges Bank offentliggjør sin beslutning i saken. Nedenfor følger et sammendrag av tilrådningene som er offentliggjort i 2023.

Etikkrådet gjennomgår årlig de utelukkede selskapene for å fange opp om grunnlaget for utelukkelse fortsatt er til stede. I 2023 er utelukkelsen av to selskaper opphevet. Ett selskap hadde avsluttet sin virksomhet innen produksjon av kjernevåpen, mens det andre ikke har avhendet skip til opphugging siden det ble utelukket i 2018.

I løpet av året ble i alt seks selskaper utelukket etter fire forskjellige kriterier. To selskaper ble utelukket etter krig og konfliktkriteriet på bakgrunn av sitt økonomiske samarbeid med militæret i Myanmar. To selskaper ble utelukket på grunn av våpensalg til Myanmar. Ett selskap ble utelukket fordi det medvirker til alvorlig miljøskade gjennom tap av biologisk mangfold som følge av utbygging av vannkraft. Ett selskap ble utelukket fordi det medvirker til andre grove brudd på grunnleggende etiske normer gjennom oljeleting offshore Vest-Sahara på oppdrag fra marokkanske myndigheter.

Av de fem beslutningene om observasjon som er offentliggjort i 2023, gjelder én grov korrupsjon, to alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig og konflikt, én krenkelser av menneskerettigheter og én andre grove brudd på grunnleggende etiske normer. De to selskapene som er satt til observasjon etter krig- og konfliktkriteriet, ble anbefalt utelukket av Etikkrådet på grunn av risikoen for at de i Myanmar medvirker til grove normbrudd som blir muliggjort av overvåkning som teleselskapet de samarbeider med, er pålagt å gjennomføre.

I 2023 er observasjonen av to selskaper avsluttet. Det ene sto til observasjon på grunn av sitt økonomiske samarbeid med militæret i Myanmar. Observasjonen ble avsluttet fordi selskapet har avsluttet samarbeidet og sin virksomhet i Myanmar. Det andre selskapet sto til observasjon fordi det tidligere hadde avhendet skip til opphugging med en uakseptabel standard. Selskapet har nå innført en ny policy for ansvarlig skipsopphugging, og grunnlaget for videre observasjon har dermed opphørt.

12.1 Sammendrag av tilrådninger offentliggjort i 2023

AviChina Industry & Technology Co Ltd

Avgitt 23. august 2022

Etikkrådet tilrår å utelukke AviChina Industry & Technology Co Ltd (AviChina) frå Statens pensjonsfond utland på grunn av ein uakseptabel risiko for at selskapet sel våpen til ein stat som nyttar våpena på måtar som utgjer alvorlege og systematiske brot på folkeretten sine regler. Bakgrunnen er sal av lette angrepsfly til militæret i Myanmar.

AviChina er eit kinesisk selskap med verksemd innan utvikling og sal av luftfartøy og luftfartsprodukt. Ved utgangen av 2021 hadde SPU aksjar i AviChina til ein verdi av 137 millionar NOK, tilsvarande ein eigardel på 0,37 prosent. Selskapet er notert på Hong Kongbørsen.

I desember 2021 skal fleire lette angrepsfly av typen K-8 vorte levert til militæret i Myanmar. Flya skal vere produsert av eit selskap som AviChina kontrollerer. Det er rapportert at slike fly tidlegare har vorte nytta i kamphandlingar i Myanmar.

I februar 2021 gjennomførte militæret i Myanmar statskupp. Både før og etter kuppet har militæret gjort svært alvorlege overgrep mot sivilbefolkninga, mellom anna i tilknyting til pågåande væpna konfliktar i landet. Fleire aktørar i FN-systemet har rapportert at militæret har retta angrep direkte mot sivile, mellom anna med bruk av angrepsfly. Angrepa er talrike og utgjer slik Etikkrådet ser det, alvorlege og systematiske brot på folkeretten sine reglar. Denne informasjonen har vore offentleg i lengre tid, og rådet legg til grunn at ein sidan 2018 burde ha forstått at våpen som vert selt til Myanmar, kan verte brukt i strid med folkeretten.

I vurderinga av risikoen for medverknad til nye overgrep framover i tid legg rådet vekt på at selskapet leverte fly til Myanmar til tross for militærkuppet og informasjonen om militæret sine overgrep. Leveransen i desember 2021 skal vere ein del av ein større avtale, noko som indikerer at det kan kome fleire leveransar. Trass i at rådet har kontakta selskapet ved fleire høve, har selskapet ikkje svara på rådet sine førespurnader.

Bharat Electronics Ltd

Avgitt 23. august 2022​

Etikkrådet tilrår å utelukke Bharat Electronics Ltd (BEL) frå Statens pensjonsfond utland på grunn av ein uakseptabel risiko for at selskapet sel våpen til ein stat som nyttar våpena på måtar som utgjer alvorlege og systematiske brot på folkeretten sine regler. Bakgrunnen er sal av militært materiell til militæret i Myanmar.

BEL er eit indisk luftfarts- og forsvarselektronikkfirma. Ved utgangen av 2021 eigde SPU aksjar i selskapet for 195 millionar NOK, tilsvarande ein eigardel på 0,32 prosent. Selskapet er notert på India sin nasjonale børs (National Stock Exchange of India).

I juli 2021 leverte BEL ein fjernstyrt våpenstasjon (remote controlled weapons station/RCWS) til Myanmar. Våpenstasjonen er utvikla for å fjernstyre ei mitraljøse frå innsida av panserkøyretøy. Det er rapportert at slike køyretøy er nytta i angrep mot sivile i Myanmar.

I februar 2021 gjennomførte militæret i Myanmar statskupp. Både før og etter kuppet har militæret gjort svært alvorlege overgrep mot sivilbefolkninga i landet, mellom anna i tilknyting til pågåande væpna konfliktar i landet. Fleire aktørar i FN-systemet har rapportert at militæret har retta angrep direkte mot sivile. Angrepa er talrike og utgjer slik Etikkrådet ser det, alvorlege og systematiske brot på folkeretten sine reglar. Denne informasjonen har vore offentleg i lengre tid, og rådet legg til grunn at ein sidan 2018 burde ha forstått at våpen som vert selt til Myanmar, kan verte brukt i strid med folkeretten.

I vurderinga av risikoen for medverknad til nye overgrep framover i tid legg rådet vekt på at selskapet leverte militært materiell til Myanmar til tross for militærkuppet og informasjonenom militæret sine overgrep. Selskapet har også tidlegare selt militært materiell til militæret i Myanmar, og har salskontor i landet. Sjølv om den konkrete leveransen er avgrensa, legg rådet vekt på at det synast å vere ein meir omfattande relasjon mellom BEL og militæret i Myanmar. Trass i at rådet har kontakta selskapet ved fleire høve, har selskapet ikkje svara på rådet sine førespurnader.

Delek Group Ltd

Avgitt 30. Mai 2023

Etikkrådet anbefaler å utelukke Delek Group Ltd fra Statens pensjonsfond utland på grunn av at selskapet er ansvarlig for et grovt brudd på grunnleggende etiske normer. Bakgrunnen er selskapets petroleumsprospektering offshore Vest-Sahara.

Ved utgangen av 2022 eide SPU aksjer i selskapet til en verdi av NOK 600 millioner, tilsvarende en eierandel på tre prosent. Delek Group er et israelsk selskap, børsnotert i Tel Aviv. Delek Groups heleide datterselskap NewMed Energy driver leting, utvinning og produksjon av naturgass og kondensat.

Selskapet har inngått avtale med marokkanske myndigheter om petroleumsprospektering i et havområde utenfor kysten av Vest-Sahara. Marokko har ikke legal, suveren råderett over naturressursene i området.

Etikkrådets vurdering er at Delek Groups letevirksomhet offshore Vest-Sahara må anses som et grovt brudd på grunnleggende etiske normer etter SPUs etiske retningslinjer ettersom virksomheten ikke skjer i samsvar med ønsker og interesser til Vest-Saharas folk, og dessuten bidrar til å opprettholde en uavklart folkerettslig situasjon i området. Med hensyn til den fremtidige risikoen knyttet til normbruddet viser Etikkrådet til at den inngåtte leteavtalen har en varighet på inntil åtte år.

GAIL India Ltd

Avgitt 29. November 2022

Etikkrådet anbefaler å utelukke GAIL (India) Ltd (GAIL) fra Statens pensjonsfond utland (SPU) på grunn av en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner. Tilrådningen gjelder selskapets virksomhet i Myanmar.

Ved utgangen av 2021 hadde SPU aksjer i selskapet for 785,4 millioner NOK tilsvarende en eierandel på 1,15 prosent. GAIL er notert på BSE (Bombay Stock Exchange) og på den nasjonale børsen i India.

GAIL er et integrert naturgasselskap som driver letevirksomhet, produksjon, distribusjon og salg av naturgass. GAIL er partner i et fellesforetak med det statlige oljeselskapet Myanma Oil and Gas Enterprise (MOGE) i Shwe-prosjektet, et gassfelt utenfor kysten av Myanmar. GAIL har en minoritetsandel i prosjektet. MOGE er kontrollert av militæret i Myanmar og er underlagt sanksjoner fra EU og flere andre land, blant annet Norge.

I februar 2021 gjennomførte militæret i Myanmar statskupp. Etter kuppet har de væpnede konfliktene i landet blitt intensivert. FNs høykommissær for menneskerettigheter har fremholdt at militærets handlinger vil kunne kvalifisere som forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Overgrepene mot sivilbefolkningen er pågående, og det er stor fare for nye, svært grove overgrep fra militæret.

Som i tidligere tilrådninger legger rådet vekt på om selskapenes forretningsvirksomhet i Myanmar bidrar til å styrke militærets finansielle kapasitet, og at forretningssamarbeid med enheter kontrollert av militæret innebærer en særlig høy risiko for medvirkning til militærets krenkelser. For rådet er det vesentlig at FNs høykommissær for menneskerettigheter fraråder et økonomisk samarbeid med militære enheter, at sanksjonene mot MOGE nettopp er begrunnet med at inntekter fra disse selskapene øker militærets evne til å begå grove normbrudd, og at GAIL ikke kan vise til tiltak som reduserer denne risikoen. Etter militærkuppet i 2021 utgjør inntektene fra olje- og gassindustrien den største inntektskilden for militæret.

Etikkrådet antar at selskapet neppe vil ha tilstrekkelig innflytelse til å kunne hindre nye krenkelser så lenge militæret har makten i landet. Etter rådets oppfatning vil selskapet i denne situasjonen ikke ha andre muligheter enn å trekke seg ut av samarbeidet med MOGE for å unngå medvirkning til normbrudd. GAIL har ikke indikert at selskapet vil gjøre dette. Selskapet har tvert imot indikert at selskapet vil søke ytterligere forretningsmuligheter innen gassektoren i Myanmar. Dette leder rådet til å anta at selskapet vil forbli i landet, og at det vil fortsette å generere betydelige inntekter til juntaen. Rådet konkluderer derfor med at risikoen for medvirkning til krenkelser av individers rettigheter i krig- eller konfliktsituasjoner er uakseptabel, og anbefaler derfor at selskapet utelukkes fra fondet.

Hyundai Glovis Co Ltd

Avgitt 12.05.2023

Etikkrådet anbefaler å avslutte observasjonen av Hyundai Glovis Co Ltd. Etter anbefaling fra Etikkrådet ble Hyundai Glovis satt til observasjon i 2022. Selskapet har nå innført en ny policy for ansvarlig skipsopphugging. Etikkrådet anser derfor at grunnlaget for observasjon ikke lenger er til stede.

KDDI Corp

Avgitt 29. Juni 2023

Etikkrådet anbefaler å utelukke selskapet KDDI Corp på grunn av en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner. KDDI er et integrert telekommunikasjonsselskap med virksomhet i 26 land. Tilrådningen gjelder selskapets telekomvirksomhet i Myanmar.

Ved utgangen av 2022 eide SPU aksjer for 7,8 milliarder kroner, tilsvarende en eierandel på 1,13 prosent i selskapet. KDDI er børsnotert i Tokyo.

Militæret i Myanmar gjennomførte 1. februar 2021 et militærkupp. Etter kuppet har de væpnede konfliktene i landet blitt intensivert. FNs høykommissær for menneskerettigheter har fremholdt at militærets handlinger vil kunne kvalifisere som forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Overgrepene mot sivilbefolkningen er pågående, veldokumenterte, og det er stor fare for nye, svært grove overgrep fra militæret.

I Myanmar er KDDI partner i et fellesforetak som har en avtale om joint operation med Myanmar Posts and Telecommunications (MPT). MPT er én av fire teleoperatører i Myanmar. Gjennom fellesforetaket har KDDI i mange år bidratt med å bygge opp MPTs kapasitet og kompetanse på telekomtjenester. Etter kuppet er MPT underlagt militær kontroll.

Det er rapportert at MPT og andre telekomoperatører i Myanmar er blitt pålagt å installere og aktivere spionvare og overvåkingsprogrammer. Disse gjør det mulig for regimet å overvåke kundenes bruk av telefon og internett i sanntid blant annet ved å avlytte samtaler, lese tekstmeldinger, overvåke internettrafikk og e-poster, samt spore lokasjonen til brukerne. Overvåkingen er blitt intensivert etter kuppet.

Hvordan data fra MPT er blitt brukt av politi og militæret, er ikke kjent, men det er kjent at overvåking har muliggjort grove normbrudd blant annet ved at meningsmotstandere av regimet er blitt arrestert basert på informasjon innhentet gjennom overvåkning. MPTs utlevering av persondata innebærer en betydelig risiko for sivilbefolkningen ved at den enkeltes rett til frihet, trygghet, frihet fra tortur, privatliv og ytringsfrihet blir krenket. I vurderingen av KDDIs medvirkning til normbrudd legger rådet vekt på at selskapet er i et forretningssamarbeid med en partner som muliggjør grove og systematiske brudd på menneskerettighetene og humanitærretten. Selv om KDDI ikke har en direkte rolle i overvåkningen, legger Etikkrådet til grunn at KDDI er kjent med at MPT har installert og aktivert verktøy for politisk overvåking av menneskerettighetsaktivister, politiske motstandere og andre personer.

I dialogen med rådet har KDDI fremholdt at det gjennomfører aktsomhetsvurderinger, at det kontinuerlig vurderer menneskerettighetssituasjonen i landet og at det har forsøkt å bruke sin innflytelse til å adressere risikoen for menneskerettighetsbrudd knyttet til overvåkingen. Selv om dette er positivt, har selskapets tiltak i liten grad ført til synlige resultater. KDDI har valgt å forbli i Myanmar av hensyn til egne ansatte og for å bidra til å opprettholde teleinfrastruktur og kommunikasjon for befolkningen. Etikkrådet ser at valget mellom å forbli i landet eller trekke seg ut kan være et dilemma for selskapet og at det har et begrenset handlingsrom i samarbeidet med MPT. Etikkrådet mener likevel at dette ikke kan tillegges avgjørende vekt når det er en betydelig risiko for at MPT vil fortsette å utlevere kundedata som vil muliggjøre grove overgrep. KDDI har neppe tilstrekkelig innflytelse til å kunne hindre dette så lenge militæret har makten i landet. Rådet konkluderer derfor med at så lenge KDDI er i et samarbeid med MPT, er risikoen for at selskapet medvirker til krenkelser av individers rettigheter i krig- eller konfliktsituasjoner uakseptabel.

Kirin Holdings Co Ltd

Avgitt 2. Februar 2023

I mars 2021 ble Kirin Holdings Co Ltd (Kirin) satt til observasjon etter kriteriet for alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner på grunn av selskapets forretningssamarbeid med det militære konglomeratet Myanmar Economic Holdings Public Company Limited (MEHPCL) i Myanmar.

Ved utgangen av 2022 eide Statens pensjonsfond utland (SPU) aksjer i Kirin for 1,68 milliarder NOK, tilsvarende en eierandel på 1,22 prosent.

Kirin er et japansk holdingselskap med flere datterselskaper som hovedsakelig har virksomhet innen produksjon av drikkevarer og farmasi. Selskapet var partner i to fellesforetak med MEHPCL. Militæret i Myanmar har begått ekstreme overgrep mot sivilbefolkningen i landet, blant annet minoriteten Rohingyane. Etikkrådet mente at et forretningssamarbeid med MEHPCL innebar en høy risiko for å medvirke til grove overgrep fra militæret. Før Etikkrådet avga tilrådningen, opplyste Kirin at det vurderte å gjøre endringer i virksomheten sin i Myanmar. Etikkrådet anbefalte å sette selskapet til observasjon på grunn av usikkerhet om utviklingen fremover i tid.

Kirin har nå avsluttet partnerskapet med MEHPCL og har ikke lenger virksomhet i Myanmar. Rådet mener derfor at grunnlaget for observasjonen av selskapet har falt bort og anbefaler at observasjonen avsluttes.

Korea Gas Corp

Avgitt 29. November 2022

Etikkrådet anbefaler å utelukke Korea Gas Corporation (KOGAS) fra Statens pensjonsfond utland (SPU) på grunn av en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner. Tilrådningen gjelder selskapets virksomhet i Myanmar.

Ved utgangen av 2021 eide SPU aksjer for 51,8 millioner kroner i selskapet, tilsvarende en eierandel på 0,19 prosent. KOGAS er notert på den koreanske børsen.

KOGAS driver hovedsakelig med import av naturgass til hjemmemarkedet, bygger og vedlikeholder gassterminaler og gassledninger i Sør-Korea og internasjonalt og har andeler i offshore gassfelt. I Myanmar er KOGAS partner i et fellesforetak med det statlige oljeselskapet Myanma Oil and Gas Enterprise (MOGE) i Shwe-prosjektet, et gassfelt utenfor kysten av Myanmar. KOGAS har en minoritetsandel i prosjektet. MOGE er kontrollert av militæret i Myanmar og er underlagt sanksjoner fra EU og flere andre land, blant annet Norge.

I februar 2021 gjennomførte militæret i Myanmar statskupp. Etter kuppet har de væpnede konfliktene i landet blitt intensivert. FNs høykommissær for menneskerettigheter har fremholdt at de militæres handlinger vil kunne kvalifisere som forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Overgrepene mot sivilbefolkningen er pågående, og det er stor fare for nye, svært grove overgrep fra militæret.

Som i tidligere tilrådninger legger rådet vekt på om selskapenes forretningsvirksomhet i Myanmar bidrar til å styrke militærets finansielle kapasitet, og at forretningssamarbeid med enheter kontrollert av militæret innebærer en særlig høy risiko for medvirkning til militærets krenkelser. For rådet er det vesentlig at FNs høykommissær for menneskerettigheter fraråder et økonomisk samarbeid med militære enheter, at sanksjonene mot MOGE nettopp er begrunnet med at inntekter fra disse selskapene øker militærets evne til å begå grove normbrudd, og at KOGAS ikke kan vise til tiltak som reduserer denne risikoen. Etter militærkuppet i 2021 utgjør inntektene fra olje- og gassindustrien den største inntektskilden for militæret.

Etikkrådet antar at selskapet neppe vil ha tilstrekkelig innflytelse til å kunne hindre nye krenkelser så lenge militæret har makten i landet. Etter rådets oppfatning vil selskapet i denne situasjonen ikke ha andre muligheter enn å trekke seg ut av samarbeidet med MOGE for å unngå medvirkning til normbrudd. KOGAS har ikke indikert at selskapet vil gjøre dette. Dette leder rådet til å anta at selskapet vil forbli i landet, og at det vil fortsette å generere betydelige inntekter til juntaen. Rådet konkluderer derfor med at risikoen for medvirkning til krenkelser av individers rettigheter i krig- eller konfliktsituasjoner er uakseptabel, og anbefaler derfor at selskapet utelukkes fra SPU.

ORLEN SA

Avgitt 24. Oktober 2022

Etikkrådet tilrår å sette Polski Koncern Naftowy Orlen SA (Orlen) til observasjon under menneskerettskriteriet i dei etiske retningslinjene. Bakgrunnen er Orlen sitt oppkjøp av avisutgivaren Polska Press og implikasjonane for pressefridom i Polen.

Orlen er eit integrert energiselskap som er notert på børsen i Warszawa. Den største eigaren i selskapet er den polske staten. Ved utgangen av 2021 eigde SPU aksjar for 822 millionar kroner, tilsvarande ein eigardel på 1,18 prosent i selskapet.

Oppkjøpet av Polska Press gir Orlen kontroll over dei fleste regionale avisene i landet i tillegg til eit stort tal lokale mediehus og nettbaserte portalar. Ei rekkje sentrale aktørar har peika på at staten sitt eigarskap i Orlen gjer at Polska Press vil kunne utsettast for politisk påverknad, og at oppkjøpet derfor har ei negativ verknad på ytringsfridomen.

Kritikken inngår i ein kontekst der pressefridommen i landet er minkande. Kva gjeld selskapet si medverknad til normbrota, har Orlen stått for oppkjøpet, og som eigar medverka til utbytting av redaktørar og fjerning av kritikk frå det offentlege ordskiftet. Konfrontert med negative konsekvensar av oppkjøpet, har selskapet sagt at oppkjøpet er ei rein forretningsavgjerd som passar godt med selskapet sine strategiske målsettingar. Selskapet har lagt vekt på at det respekterer nasjonal lovgiving for mediemarknaden, og at selskapet ikkje vil blande seg i det redaksjonelle innhaldet i Polska Press sine publikasjonar.

Etter rådets sitt syn er det ikkje ein motsetnad mellom at oppkjøpet er gjort av forretningsmessige grunnar, og at det det samstundes har negativ innverknad på pressefridomen.

Risikoen for politisk påverknad er særleg alvorleg i samband med val, og rådet merkar seg at fleire aktørar har gitt uttrykk for alvorleg bekymring for uavhengigheita til Polska Press-publikasjonane i samband med valet i 2023. I kva grad denne risikoen vil materialisere seg, er likevel usikkert. På grunn av denne usikkerheita om utviklinga framover tid tilrår rådet å sette selskapet til observasjon.

Petrofac Ltd

Avgitt 3. april 2023

Etikkrådet anbefaler å sette Petrofac Ltd til observasjon i henhold til kriteriet for grov korrupsjon eller annen grov økonomisk kriminalitet i retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU.

Petrofac Ltd er et britisk oljeserviceselskap med 8200 ansatte fordelt på 32 avdelinger verden rundt. Det er notert på børsen i London. Selskapets hovedvirksomhet består i å designe og bygge infrastruktur for olje- og gassutvinning, samt å drifte og vedlikeholde slike anlegg. Ved utgangen av 2022 eide SPU aksjer for ca. 52 millioner NOK tilsvarende en eierandel på 1,19 prosent.

Etikkrådets undersøkelser har vist at Petrofac eller selskapets datterselskap kan knyttes til korrupsjonsanklager eller -mistanker i seks land over et tidsrom på 15 år. Alle sakene dreier seg om anklager om bestikkelser eller mistenkelige transaksjoner via agenter eller gjennom underleverandører for å vinne kontrakter for Petrofacs datterselskap. En tidligere leder i Petrofac har erkjent straffskyld for totalt fjorten tilfeller av bestikkelser på til sammen mer enn 80 millioner USD for å vinne kontrakter til en verdi av over 8 milliarder USD for selskapet. Av dette har selskapet erkjent straffskyld for 44 millioner USD av bestikkelsene.

Retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU er fremoverskuende, og vurderingstemaet er om det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grov korrupsjon. I vurderingen av om det foreligger en uakseptabel risiko legger Etikkrådet for det første vekt på i hvilken grad selskapet har iverksatt effektive tiltak for å forebygge, oppdage og reagere på korrupsjon. Korrupsjonsrisikoen i sektoren og landene selskapet opererer i, er også momenter i vurderingen. Rådet legger ellers vekt på om selskapet har bidratt til å opplyse saken, og legger til grunn at det er selskapet som må godtgjøre at det arbeider effektivt med å forebygge korrupsjon dersom Etikkrådet skal anse risikoen for fondet som akseptabel.

Rådet har notert seg at dommen mot selskapet slår fast at Petrofac siden korrupsjonshandlingene fant sted, har styrket sin etterlevelsesorganisasjon og sine prosesser for aktsomhetsvurderinger i betydelig grad, og at det har avsluttet alle kontrakter med agenter der dette ikke er påkrevd i henhold til nasjonal lovgivning. Petrofac har delt lite informasjon om hvordan selskapet nå håndterer markeder hvor agentbruk tidligere var sentralt for å vinne kontrakter.

Petrofac opererer fremdeles innenfor en sektor og i flere land hvor korrupsjonsrisikoen er høy. Flere av landene som det knytter seg korrupsjonsanklager eller -mistanker til, er også i dag blant Petrofacs viktigste markeder. Etikkrådet har fått informasjon om selskapets generelle prosedyrer for å kartlegge og håndtere korrupsjonsrisiko, men ikke om hva Petrofac vurderer som de viktigste korrupsjonsrisikoene, hvordan disse er prioritert eller hvilke spesifikke tiltak selskapet har iverksatt for å håndtere identifisert korrupsjonsrisiko.

Når det gjelder sanksjoner for brudd på selskapets retningslinjer, har rådet merket seg Petrofacs forsikring om at det har «ryddet ut av huset» etter at korrupsjonshandlingene ble kjent, men det er ikke mulig for rådet å foreta en kvalifisert vurdering av om selskapet har iverksatt forholdsmessige, avskrekkende og synlige reaksjoner på dette grunnlag.

Dommen mot selskapet fastslår også at Petrofac har gjort seriøse forsøk på å endre kulturen i selskapet, og viser til at selskapet har foretatt betydelige utskiftninger av styre og ledelse siden korrupsjonshandlingene fant sted. Rådet har likevel merket seg at antikorrupsjon ikke synes å være kjernekompetansen til noen av styremedlemmene som har blitt oppnevnt til komitéen for etikk og etterlevelse etter at de alvorlige korrupsjonsanklagene ble kjent, og legger også vekt på at to av dagens styremedlemmer satt i styret mens korrupsjonshandlingene pågikk og i svært mange år har hatt sentrale posisjoner i selskapet.

Som henholdsvis styreleder og CEO har disse frem til nå hatt det øverste ansvaret for å etablere en god «tone fra toppen» og en sterk etterlevelseskultur i selskapet. Rådet finner derfor grunn til å stille spørsmål ved om disse to har vært de rette til å kommunisere budskapet om kulturendring til organisasjonen i den endringsprosessen selskapet nå har vært igjennom. Et annet uttrykk for «tonen fra toppen» og etterlevelseskultur er om selskap rapporterer selv og samarbeider med den aktuelle etterforskningen. Rådet oppfatter det slik at det er et motsetningsforhold mellom Petrofacs rapportering om dialogen med SFO og det som fremkommer i dommen mot selskapet.

Rådet mener derfor at det fremdeles knytter seg usikkerhet til enkelte elementer ved Petrofacs etterlevelsesprogram, ved selskapets virksomhetsstyring, og ved de kulturendringer som selskapet nå hevder er gjennomført. Det er også kort tid siden Petrofac fikk på plass sin nye etterlevelsesorganisasjon, og foreløpig vanskelig å vurdere effekten av selskapets antikorrupsjonstiltak fullt ut. Etikkrådet mener derfor det er tvil om utviklingen fremover i tid, og at selskapet bør settes til observasjon, jf. retningslinjene § 6 femte ledd.

Rådet vil i observasjonsperioden følge med på utviklingen i pågående korrupsjonssaker og observere Petrofacs antikorrupsjonsarbeid blant annet gjennom dialog med selskapet. Dersom det avdekkes ytterligere grove korrupsjonstilfeller eller annen form for grov økonomisk kriminalitet, eller dersom selskapet ikke kan vise at det gjør nok for å forhindre, avdekke og håndtere korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet i sin virksomhet, vil vilkåret for å anbefale utelukkelse av selskapet fra SPU kunne være oppfylt.

Power Construction Corp of China Ltd

Avgitt 14. Februar 2023

Etikkrådet anbefaler å utelukke Power Construction Corp of China Ltd (PowerChina) fra Statens pensjonsfond utland (SPU) på grunn av en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller er ansvarlig for alvorlig miljøskade.

PowerChina er et internasjonalt kinesisk selskap innen blant annet utbygging av vannkraft og drift av kraftstasjoner. Ved utgangen av 2022 eide SPU aksjer for 40,3 millioner kroner, tilsvarende en eierandel på 0,03 prosent i selskapet som er notert på børsen i Shanghai.

Denne saken handler om risikoen for tap av viktig biologisk mangfold. Etikkrådets vurdering bygger på FN-konvensjonen om biologisk mangfold og KunmingMontreal naturavtalen fra 2022 som blant annet fastsetter mål om å redusere tap av natur og arter og forventninger om at selskaper skal bidra til dette.

PowerChinas heleide datterselskap Sinohydro Corp Ltd (Sinohydro) er ansvarlig for utbygging og drift av Batang-Toru-vannkraftprosjektet i Indonesia som ligger ved Batang Toru-elven i Sør-Tapanuli, Nord-Sumatra. Prosjektet omfatter bygging av en nærmere 80 m høy dam med et oppdemmet areal på snaut 1 km2, tuneller, fangdammer, tilførselsveier, deponeringssteder, boligområder for arbeidere m.m. Arbeidet skulle ha vært ferdig i 2022, men er blitt forsinket med flere år, dels på grunn av pandemien, dels på grunn av manglende finansiering.

Prosjektet ligger i den kritisk truede Tapanuli-orangutangens leveområde som inngår i et økologisk svært viktig naturområde (Key Biodiversity Area). Tapanuliorangutangen er den mest truede av alle store primater og tap av leveområder er den viktigste trusselen mot orangutangbestandens overlevelse. Rådet legger betydelig vekt på at det finnes færre enn 800 individer igjen i Batang- Toru-skogen, at denne skogen er artens eneste gjenværende leveområde globalt, og at leveområdet nå er anslått til å være mindre enn fem prosent av det opprinnelige utbredelsesarealet til Tapanuli-orangutangen. Vannkraftprosjektet ligger i det området med høyest forekomst av orangutanger, i et landskap delvis dekket av tett lavlandsregnskog og der en rekke andre kritisk truede arter, samt arter som var nye for vitenskapen (i 2015) også har sine levesteder. Dette området vil bli permanent ødelagt på grunn av prosjektet.

Det er videre sannsynlig at prosjektets infrastruktur vil fragmentere leveområdet ytterligere og blokkere konnektiviteten mellom ulike deler av Tapanuliorangutangens habitat som vil kunne redusere den genetiske utvekslingen mellom populasjonene. Konsekvensene for alle truede arter som er avhengig av dette området, vil mest sannsynlig være betydelige og prosjektet øker sannsynligheten for at flere kritisk truede arter, blant dem Tapanuli-orangutangen kan bli utryddet.

Rådet merker seg også at 17 mennesker i løpet av to år er omkommet i forbindelse med prosjektet, og at selskapet ikke ser ut til å ha adressert dette. Etter rådets oppfatning er dødsfallene en klar indikasjon på at selskapets sikkerhetstiltak er utilstrekkelige og sikkerhetskulturen mangelfull.

PowerChina har ikke svart på Etikkrådets henvendelser.

Selskapet er også blitt tildelt kontrakter i andre områder der miljørisikoen er svært høy. Selv om rådet ikke har vurdert andre prosjekter som selskapet har påtatt seg i detalj, indikerer de at selskapets virksomhet ikke synes å være begrenset av miljøhensyn.

Etikkrådet konkluderer med at vannkraftutbyggingen i Batang-Toru vil ha ødeleggende miljøkonsekvenser ved at det ytterligere reduserer leveområdet til Tapanuli-orangutangen og vil utgjøre en alvorlig trussel mot denne orangutangen og andre kritisk truede arters overlevelse.

Semen Indonesia Persero Tbk PT

Avgitt 19. Desember 2022

Etikkrådet anbefaler at PT Semen Indonesia (Persero) Tbk (SIG) settes til observasjon for en periode på tre år etter de etiske retningslinjenes kriterium «særlig grove brudd på andre grunnleggende etiske normer». Tilrådningen gjelder risikoen for skade på forhistoriske og uerstattelige kulturminner i karstlandskapet i Maros-Pangkep i Sør-Sulawesi, Indonesia. Betydningen av å verne om kulturarv er uttrykt i flere internasjonale konvensjoner og retningslinjer.

SIG er Indonesias største sementprodusent. Gjennom datterselskapet PT Semen Tonasa, driver selskapet en kalksteinsgruve, et leirbrudd og fire sementfabrikker i Maros-Pangkep-området.

I karst-landskapet i Maros-Pangkep-regionen finnes noe av den eldste bergkunsten i verden. En av hulene som ble oppdaget av forskere i 2017, inneholder verdens eldste figurative hulemaleri, en jaktscene som er datert til å være minst 43 900 år. Betydningen av bergkunsten i Maros-Pangkep ligger ikke bare i alderen, men også i at den er viktig for vår forståelse av den symbolske tenkningen til tidlige moderne mennesker.

Etikkrådet har ved hjelp av eksperter undersøkt risikoen for at Semen Tonasas aktiviter medvirker til skade på bergkunsten. Undersøkelsen identifiserte i alt 40 lokaliteter med bergkunst og arkeologiske funnsteder innenfor eller like ved Semen Tonasas konsesjonsområder.

Bergkunsten er i ferd med å forvitre. Menneskeskapte klimaendringer synes å være en viktig faktor. Det er ingen direkte bevis for at selskapets aktiviteter skader bergkunsten, men aktiviteten til selskapet øker risikoen. Semen Tonasa har ingen systematisk overvåking av stedene med bergkunst som gir grunnlag for å vurdere hvordan aktivitetene påvirker bergkunsten. Mangelen på et klart risikobilde inkludert årsakssammenheng skyldes delvis et svakt datagrunnlag og utilstrekkelig overvåking av stedene. Rådet mener at manglende oversikt over effektene av selskapets virksomhet utgjør en betydelig risiko sett i lys av den enestående kulturarven som bergkunsten representerer. Uten tilstrekkelige tiltak for å kartlegge risiko og gjennomføre nødvendige tiltak, anser Etikkrådet risikoen for at selskapets virksomhet kan skade uerstattelige kulturminner som uakseptabel.

SIG og Semen Tonasa har opplyst at de har gjennomført flere tiltak for å beskytte kulturminnene blant annet ved å redusere enkelte av funnstedenes eksponering mot støv og vibrasjoner og styrke overvåkingen. SIG sier videre at det er opptatt av å beskytte alle kulturminner, at det vil utarbeide en forvaltningsplan for kulturminner i sine produksjonsområder, og at det vil inkludere eksperter i dette arbeidet. Det kan derfor se ut til at selskapet nå ønsker å ha en mer systematisk tilnærming til forvaltningen av kulturarven.

Rådet mener at bergkunstens enestående globale betydning tilsier at selskapet må ta et særlig ansvar for å redusere risikoen for at aktiviteten skader kulturminnene. Dette ansvaret omfatter også beskyttelse av ennå ukjente kulturminner. Ettersom selskapet også tidligere ikke synes å ha gjennomført avbøtende tiltak som er blitt anbefalt, samtidig som mange av tiltakene er på planleggingsstadiet, anbefaler Etikkrådet å sette SIG til observasjon for å følge med på gjennomføringen av tiltakene.

Serco Group PLC

Avgitt 21. September 2023

Det britiske selskapet Serco Group Plc (Serco) har vært utelukket fra Statens pensjonsfond utland siden 2007 på grunn av kjernevåpenproduksjon. Ettersom grunnlaget for utelukkelsen av selskapet ikke lenger er til stede, anbefaler Etikkrådet at den oppheves.

Sumitomo Corp

Avgitt 29. Juni 2023

Etikkrådet anbefaler å utelukke Sumitomo Corp (Sumitomo) på grunn av en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner. Sumitomo er et japansk konglomerat med handels- og produksjons-virksomhet innen seks forretningsområder hvorav medier og digitale tjenester er ett. Tilrådningen gjelder selskapets telekomvirksomhet i Myanmar.

Ved utgangen av 2022 eide SPU aksjer for 2,8 milliarder NOK i Sumitomo, tilsvarende en eierandel på 1,38 prosent i selskapet. Sumitomo er børsnotert i Tokyo.

Militæret i Myanmar gjennomførte 1. februar 2021 et militærkupp. Etter kuppet har de væpnede konfliktene i landet blitt intensivert. FNs høykommissær for menneskerettigheter har fremholdt at militærets handlinger vil kunne kvalifisere som forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Overgrepene mot sivilbefolkningen er pågående, veldokumenterte, og det er stor fare for nye, svært grove overgrep fra militæret.

I Myanmar er Sumitomo partner i et fellesforetak som har en avtale om joint operation med Myanmar Posts and Telecommunications (MPT). MPT er én av fire teleoperatører i Myanmar. Gjennom fellesforetaket har Sumitomo i mange år bidratt med kunnskap og råd om salg og markedsføring og utbygging av telenettet til MPT. Etter kuppet er MPT underlagt militær kontroll.

Det er rapportert at MPT og andre telekomoperatører i Myanmar er blitt pålagt å installere og aktivere spionvare og overvåkingsprogrammer. Disse gjør det mulig for regimet å overvåke kundenes bruk av telefon og internett i sanntid blant annet ved å avlytte samtaler, lese tekstmeldinger, overvåke internettrafikk og e-poster, samt spore lokasjonen til brukerne. Overvåkingen er blitt intensivert etter kuppet.

Hvordan data fra MPT er blitt brukt av politi og militæret, er ikke kjent, men det er kjent at overvåking har muliggjort grove normbrudd blant annet ved at meningsmotstandere av regimet er blitt arrestert basert på informasjon innhentet gjennom overvåkning. MPTs utlevering av persondata innebærer en betydelig risiko for sivilbefolkningen ved at den enkeltes rett til frihet, trygghet, frihet fra tortur, privatliv og ytringsfrihet blir krenket. I vurderingen av Sumitomos medvirkning til normbrudd legger rådet vekt på at selskapet er i et forretningssamarbeid med en partner som muliggjør grove og systematiske brudd på menneskerettighetene og humanitærretten. Selv om Sumitomo ikke har en direkte rolle i overvåkningen, legger Etikkrådet til grunn at selskapet er kjent med at MPT har installert og aktivert verktøy for politisk overvåking av menneskerettighetsaktivister, politiske motstandere og andre personer.

I dialogen med rådet har Sumitomo fremholdt at det har gjennomført aktsomhetsvurderinger, at det kontinuerlig vurderer menneskerettighetssituasjonen i landet og at det har forsøkt å bruke sin innflytelse til å adressere risikoen for menneskerettighetsbrudd knyttet til overvåkingen. Selv om dette er positivt, har selskapets tiltak i liten grad ført til synlige resultater. Sumitomo har valgt å forbli i Myanmar av hensyn til egne ansatte og for å bidra til å opprettholde teleinfrastruktur og kommunikasjon for befolkningen. Etikkrådet ser at valget mellom å forbli i landet eller trekke seg ut kan være et dilemma for selskapet og at det har et begrenset handlingsrom i samarbeidet med MPT. Etikkrådet mener likevel at dette ikke kan tillegges avgjørende vekt når det er en betydelig risiko for at MPT vil fortsette å utlevere kundedata som vil muliggjøre grove overgrep. Sumitomo har neppe tilstrekkelig innflytelse til å kunne hindre dette så lenge militæret har makten i landet. Rådet konkluderer derfor med at så lenge Sumitomo er i et samarbeid med MPT, er risikoen for at selskapet medvirker til krenkelser av individers rettigheter i krig- eller konfliktsituasjoner uakseptabel.

Thoresen Thai Agencies PCL

Avgitt 12. mai 2023

Etikkrådet anbefaler å oppheve utelukkelsen av Thoresen Thai Agencies PCL (Thoresen Thai) fra Statens pensjonsfond utland.

Etter anbefaling fra Etikkrådet har Thoresen Thai vært utelukket fra SPU siden 2018. Bakgrunnen er at selskapet hadde avhendet utrangerte fartøy til opphugging i Bangladesh, hvor arbeids- og miljøforhold under opphuggingen var ansett som svært dårlige.

Selskapet har ikke avhendet ytterligere skip til opphugging siden 2018. Etikkrådet anser derfor at grunnlaget for utelukkelse ikke lenger er til stede.