9 Andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer
I retningslinjenes § 4 heter det: «Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for: […]
- h. andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer.»
Det siste året har det vært en økning i antall selskaper som vurderes under kriteriet for andre grove normbrudd. Kriteriet kan anvendes på saker som ikke passer inn i de andre kriteriene. Rådet har særlig arbeidet med grove dyrevelferdsbrudd og selskapers medvirkning til Russlands krigføring mot Ukraina i 2023. Den eneste utelukkelsen i 2023 under dette kriteriet, gjelder likevel ressursutvinning i Vest-Sahara på oppdrag fra marokkanske myndigheter. Dette er et tema Etikkrådet har fulgt med på i en årrekke, og flere selskaper har vært utelukket på dette grunnlaget. Utgangspunktet for disse sakene har vært at Marokko ikke har legal, suveren råderett over Vest-Saharas naturressurser. Etikkrådet har lagt vekt på at det ikke har vært godtgjort at aktiviteten skjer i samsvar med ønsker og interesser til Vest-Saharas folk, og at virksomheten bidrar til å opprettholde en uavklart situasjon i området. I 2023 ble selskapet Delek Group Ltd utelukket fordi selskapet har inngått avtale med marokkanske myndigheter om petroleumsprospektering i et havområde utenfor kysten av Vest-Sahara.
PT Semen Indonesia (Persero) Tbk ble satt til observasjon i 2023 etter Etikkrådets anbefaling fra 2022. Selskapet er Indonesias største sementprodusent og utvinner kalkstein i Maros-Pangkep-området i Sør-Sulawesi. Observasjonen er knyttet til risikoen for skade på forhistoriske og uerstattelige kulturminner, blant annet 40 000 år gamle hulemalerier. Etikkrådet vil vurdere om de tiltakene selskapet gjennomfører, bidrar til å redusere risikoen for skade på kulturminnene. Selv om selskapet har tatt skritt i riktig retning for å beskytte kulturminnene, mener Etikkrådet at det fortsatt har en vei å gå når det gjelder å identifisere risikoer og å utvikle og gjennomføre en forvaltningsplan for å redusere risikoen for at kulturminnene ødelegges. Rådet vil derfor fortsette sin observasjon av selskapet.
9.1 Grove dyrevelferdsbrudd i selskapers egen virksomhet
Gjennom Etikkutvalgets rapport og Stortingets behandling av den påfølgende fondsmeldingen ble det i 2021 understreket at særlig grove brudd knyttet til dyrevelferd hører inn under retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU. Dyrevelferd ble ikke innført som et eget kriterium, men denne typen normbrudd ble plassert i sekkeposten «andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer».
Etikkutvalget omtalte dyrevelferd særskilt:
Det er bred oppslutning i Norge og internasjonalt om at dyr har rett til å bli behandlet uten unødige påkjenninger eller belastninger. Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) ble innført i 2010, og § 3 lyder: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» I EUs Lisboa-traktat om dyrs velferd (2009) er det på tilsvarende måte slått fast at EUs medlemsstater plikter å ta hensyn til individuelle dyrs velferdsbehov. Norge er sammen med 177 andre stater medlem av World Organization for Animal Health (OIE), som er en standardsettende organisasjon blant annet i WTO-sammenheng. OIE har vedtatt dyrevelferdsstandarder som er å anse som globale standarder.
I sin behandling sluttet Stortinget seg til utvalgets vurderinger og uttrykte forventning om at Etikkrådet skulle fange opp normbrudd knyttet til dyrs rettigheter. Stortinget sluttet seg eksplisitt til utsagnet om at «dyr har rett til å bli behandlet uten unødige påkjenninger eller belastninger».
Etikkrådet har begynt på et systematisk arbeid for å ramme inn hvordan selskaper som er ansvarlig for grove dyrevelferdsbrudd, skal fanges opp og vurderes. Rådet tar utgangspunkt i den norske dyrevelferdsloven og tilsvarende lovverk internasjonalt. Lovverket er forskjellig fra land til land, men Etikkrådets utgangspunktet er at virksomhet som er tillatt i Norge, ikke rammes. Formålet med dyrevelferdsloven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Den gjelder for alle forhold som påvirker dyrs velferd. Hovedpunktet er at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Dyr skal også gis mulighet til å utøve sin naturlige atferd. I praksis legges det størst vekt på negativ frihet. Det betyr at beskyttelse mot ytre påkjenninger som smitte utenfra og kontroll over de fysiske omgivelsene vektes høyere enn dyrenes mulighet til å utøve normal atferd blant artsfrender.
Også når det gjelder dyrevelferdssaker, vurderer Etikkrådet selskaper basert på grovheten og nærheten til normbruddene og sannsynligheten for at selskapets praksis vil vedvare. Dette innebærer for eksempel at dyremishandling normalt må ramme et betydelig antall individer før Etikkrådet skal gå inn i saken. Etikkrådet ser i første rekke på saker hvor selskaper i fondet gjennom sin egen virksomhet systematisk utsetter et stort antall individer for grove dyrevelferdsbrudd, og hvor det ikke ser ut til at selskapet har konkrete og troverdige planer for å forbedre forholdene.