Dalseiderapportene

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

   

1.             INNLEDNING

Rapporten fra Granskingsutvalget for IKT-kontrakter i Forsvaret (Dalseide I), jf. kap. 2.1 er en offentlig rapport. Den oppfølgende rapporten, Dalseide II, er derimot ikke offentlig, og er i tillegg undergitt begrensninger i medhold av Beskyttelsesinstruksen. Dalseide II-rapporten ble utformet som et organinternt dokument, som grunnlag for videre arbeid i departementet. Rapporten inneholder i vesentlig grad sensitiv informasjon som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, både av hensyn til enkeltpersoner og av hensyn til de selskapene som er omtalt i rapporten. Forsvarsdepartementet har likevel laget en kort, aggregert versjon av rapporten som vi offentliggjør, da dette kan gjøres uten at de hensyn som begrunner taushetskravet undergraves.

I kap. 2 og 3 vil Forsvarsdepartementet redegjøre for henholdsvis granskingsprosessene og granskingsprinsipper og metode i Dalseide II. I kap. 4 gis det en redegjørelse for hovedkonklusjoner i Dalseide II-rapporten, og det er dette kapittel som utgjør den aggregerte versjonen av denne rapporten. I kap. 5 redegjør Forsvarsdepartementet for oppfølgingsarbeidet og sine vurderinger, og avslutningsvis i kap. 6 gis en oppsummering.

 

2. NÆRMERE OM PROSESSENE

 

2.1         Dalseide I

 

Den 6. januar 2006 oppnevnte Kongen i statsråd et granskingsutvalg for IKT-kontrakter i Forsvaret. Utvalget ble ledet av sorenskriver Nils Dalseide (Dalseide I). Dalseide I ble gitt et bredt mandat som i utgangspunktet omfattet gransking av alle IKT-kontrakter i Forsvaret mellom 1995 og 2005. Utvalget skulle vurdere om det kunne foreligge straffbare og/eller erstatningsbetingende handlinger i forhold til nevnte kontrakter. På bakgrunn av tips og varsel fra Per-Yngve Monsen, ble den såkalte FISBasis-kontrakten med Siemens Business Services AS (SBS) spesielt utpekt for nærmere undersøkelser. FISBasis-kontrakten var en meget omfattende IT-kontrakt som startet å løpe i oktober 2000 og hadde varighet til 1. januar 2006. Kontrakten var delt inn i tre delavtaler; delavtale 1 om produktleveranser, delavtale 2 om drift/vedlikehold og delavtale 3 om konsulenttjenester. Dalseide I-utvalget skulle også vurdere planlegging, organisering, styring og kontroll med kjøp av konsulenttjenester. Utvalgets mandat innbefattet i tillegg andre forhold, særlig vurdering av tiltak som kan forhindre misligheter ved innkjøp av varer og tjenester.

Bakgrunnen for oppnevningen av dette granskingsutvalget var at Forsvarsdepartementets Controllerenhet hadde avdekket utstrakt brudd på anskaffelsesregelverket, interne rutiner og etiske retningslinjer vedrørende IKT-kontrakter i Forsvaret. Controllerenhetens rapport ble vurdert av advokat Erling Grimstad. Grimstad konkluderte med at Controllerenhetens funn innebar risiko for at det kunne ha funnet sted korrupsjon eller andre straffbare handlinger. Varselet fra Per-Yngve Monsen vedrørende misligheter knyttet til den såkalte FISBasis-kontrakten ble også tatt med i vurderingen. På grunnlag av disse svært alvorlige indikasjonene, anså departementet det som riktig og nødvendig å initiere nedsettelsen av et utvalg som kunne foreta avklarende undersøkelser.

Dalseide I leverte sin rapport til forsvarsministeren 16. juni 2006. Utvalgets hovedkonklusjoner var at:

  • SBS hadde fakturert Forsvaret uten hjemmel i kontrakt med kr. 36,8 mill. i perioden 1. oktober 2000 til og med 31. mars 2004 i FISBasis-kontrakten, delavtale 1
  • det i Forsvaret hadde vært utstrakt brudd på anskaffelsesregelverket
  • personer i Forsvaret hadde innehatt uheldige dobbeltroller
  • det hadde funnet sted en utstrakt bruk av kundepleie overfor forsvarsansatte og innleide konsulenter
  • det bør foretas en analyse av om Forsvaret organiserer sin internkontrollstruktur optimalt, og om den samlet sett har tilstrekkelig ressurser og kompetanse.

Rapporten ble umiddelbart oversendt Økokrim.

 

2.2         Dalseide II

Høsten 2006 opprettet Forsvarsdepartementet en granskingsgruppe ledet av sorenskriver Nils Dalseide for å fullføre de gjenstående oppgavene innenfor mandatet til Dalseide I. Dalseide I hadde utført et grundig arbeid som Forsvarsdepartementet var tilfreds med. Mandatet var imidlertid omfattende og bredt, og utvalget konstaterte selv at det ikke hadde hatt tilstrekkelig tid til å ferdigstille alle fakta. Forsvarsdepartementet ønsket å få en uttømmende oversikt over praktiseringen av FISBasis-kontrakten. Videre fant departementet det nødvendig å foreta ytterligere undersøkelser av enkelte selskaper vedrørende fordelsoverføringer. Dette var nødvendig av hensyn til en forsvarlig saksbehandling i departementet. Dalseide II ble derfor opprettet. Hovedformålet var å avklare mulig uhjemlet fakturering fra SBS i forbindelse med resterende del av FISBasis-kontrakten, delavtale I perioden fra 1. april 2004 til desember 2005, i FISBasis-kontrakten, delavtale II og III og omfanget av mulige fordelsoverføringer fra nærmere bestemte forsvarsleverandører til personell tilknyttet forsvarssektoren.

Mens granskingsgruppens arbeid ble utført, ble det levert flere delrapporter fra andre faglige bistandsytere:

  1. Rapport fra revisor Einar Døssland om revisjon av delavtale 1 i Fisbasis etter 31. mars 2004 til 31. desember 2005.
  2. Rapport fra arbeidsutvalget for fastsettelse av endelig oppgjør av FISBASIS-kontrakten, delavtale 2 og 3.
  3. Revisjonsfaglig gjennomgang av FISBASIS-kontraktens del 2 og 3 fra revisjonsfirmaet Grant Thornton Revisjon AS

 

Den delen av arbeidet som omhandlet fordelsoverføringer fra næringslivet til ansatte i forsvarssektoren, resulterte i en rapport som ble overlevert til Forsvarsdepartementet 15. mai 2007.

Økokrim bad 26. juni 2007 om å få oversendt Dalseide II-rapporten. Forsvarsdepartementet oversendte rapporten i brev av 6. juli 2007. Påtalemyndigheten hadde da allerede besluttet å iverksette etterforskning av de såkalte Alicanteturene. På bakgrunn av at SBS hadde fakturert Forsvaret uten hjemmel i kontrakt med minst kr. 61,1 mill. i FISBasis-kontrakten, fant Forsvarsdepartementet det korrekt og nødvendig å be Økokrim om at særskilte forhold knyttet til dette særdeles alvorlige forholdet, ble etterforsket nærmere.

 

3.             DALSEIDE II – GRANSKINGSPRINSIPPER OG METODE

 

Granskingsfaglige spørsmål og metode er det redegjort for i Dalseide I. Dalseide II har anvendt samme rettssikkerhetsmessige prinsipper. For Dalseide II er det også praktisert merkontradiksjon, dels gjennom granskingsgruppens foreleggelse av fakta for de berørte og dels gjennom den kontradiksjon som vil bli gjennomført av virksomhetene. Granskingsgruppen har praktisert betydelig merkontradiksjon utover det lovpålagte. Det gjelder både i form av at enkelte berørte har fått uttale seg en rekke ganger om faktiske forhold som kan komme til å berøre dem og at kontradiksjon også er praktisert utenfor virkeområdet av forvaltningsrettens lovfestede og ulovfestede regler.

Dalseide II har ikke vurdert om straffbarhetsbetingelser foreligger. Det har således ikke vært nødvendig å vurdere om de subjektive vilkår for straff på individnivå foreligger, men kun om det kan foreligge straffbare handlinger, slik som angitt i mandatet.

 

4.             HOVEDKONKLUSJONER I DALSEIDE-UNDERSØKELSENE

 

4.1         Innledning

Dalseide II leverte sin rapport til departementet 15. mai 2007. Rapporten bekreftet og forsterket de funn som ble gjort i Dalseide I-undersøkelsene. Når det gjelder de videre undersøkelsene av FISBasis-kontrakten ble det av Dalseide II påvist ytterligere fakturering uten hjemmel i kontrakt. Det ble videre avdekket at flere leverandører hadde ytt fordelsoverføringer på en slik måte og av et slikt omfang at dette var regelstridig. I det nedenstående gis en nærmere redegjørelse for disse forhold.

 

4.2         Nærmere om de enkelte selskap

Det er særlig fire selskaper som i undersøkelsene til Dalseide skiller seg ut i negativ retning.  

Når det gjelder Siemenskonsernet, er det gjort vesentlige negative funn når det gjelder uhjemlet fakturering og fordelsoverføringer. I tillegg har SBS og Siemens AS på vesentlige punkter opptrådt mindre konstruktivt i undersøkelsesprosessene, til tross for gjentatte forsikringer om samarbeid og opprydding. Også Fujitsu Siemens Computers AS har ytt fordelsoverføringer til personell tilknyttet Forsvaret som er av alvorlig karakter. Det vises også til at SBS har ytt betydelige fordelsoverføringer til personell tilknyttet Forsvaret.

Ikon AS leverte konsulenttjenester til Forsvaret i forbindelse med FISBasis-prosjektet. I den forbindelse ble det fra selskapets side begått brudd på habilitetsregler som kan ha gitt selskapet ekstrainntekter, samt at selskapet og dets representanter ga og mottok betydelige fordelsoverføringer.

Alle fire nevnte selskaper har status som siktet i straffesaker.

Det er i Dalseide II videre avdekket at Uniteam International AS kan ha begått grovt bedrageri mot Forsvaret i forbindelse med en større containerleveranse. Forholdet er politianmeldt til Romerike politidistrikt, med den følge at sentrale personer i selskapet har fått status som siktet. Forholdet er ennå ikke påtalemessig avgjort. I denne saken vil Forsvaret kunne ha grunnlag for å kreve et vesentlig millionbeløp tilbakebetalt fra Uniteam International AS. Det er ikke avdekket fordelsoverføringer til forsvarsansatte fra Uniteam International AS.

Dalseide II har for øvrig detaljert undersøkt fordelsoverføringer fra følgende selskaper: Rådgiver Bernt Refsahl AS, Thales Norway AS, IBM AS, Ventelo Norge AS, Target Consulting AS og Intech AS. Når det gjelder de fire sistnevnte selskapene ble det ikke gjort betydelige negative funn. Target Consulting AS har opphørt å eksistere.

Hva gjelder Rådgiver Bernt Refsahl AS, er Bernt Refsahl eneeier i dette selskapet. Ettersom Bernt Refsahl innehar en sentral posisjon i Ikon AS hvor det er gjort vesentlige negative funn, vil uregelmessigheter begått av Ikon AS også kunne hefte ved Rådgiver Bernt Refsahl AS. Når det gjelder Thales har selskapet ytt regelstridige fordelsoverføringer til personell i forsvarssektoren. Dalseide II har imidlertid påpekt at Thales har gjort et svært grundig arbeid i å frembringe fakta for granskingsgruppen. Dalseide II anbefaler at de kritikkverdige forhold knyttet til Thales ikke bør få noen konsekvenser for Forsvarets kommersielle forbindelser til selskapet. Dette begrunnes med at mange av forholdene ligger langt tilbake i tid og selskapets aktive medvirkning til å bringe klarhet i faktum, og det forhold at selskapet har foretatt en intern opprydding.

Den aggregerte versjon er justert da den kunne gi inntrykk av at foretaket Uniteam International AS var siktet. Dette er ikke tilfelle. Det er kun sentrale eiere i foretaket som er siktet. 

4.3         Særlig om funn knyttet til Siemenskonsernets kontraktspraksis

 

4.3.1    FISBasis-kontrakten, delavtale 1, inkludert delrapport fra revisor Einar Døssland

Dalseide II forestod en gjennomgang av FISBasis-kontrakten for den perioden av delavtale 1 Dalseide I ikke rakk å granske, dvs. perioden etter 31. mars 2004 til desember 2005. Som tidligere nevnt ble det utarbeidet en egen delrapport av revisor Einar Døssland vedrørende delavtale 1.

Det ble klarlagt at SBS hadde foretatt ytterligere fakturering uten hjemmel i kontrakt. Årsakene til overfaktureringen var i vesentlig grad sammenfallende med overfaktureringen før 31. mars 2004:

  • SBS valgte å organisere sin prissetting av produkter på en slik måte at det ikke var tilstrekkelig sammenheng mellom SBS sine faktiske innpriser fra underleverandør og kalkulasjon av priser ved salg til Forsvaret.
  • SBS har ikke gjort Forsvaret kjent med at SBS ved mange anledninger har unnlatt å basere sin kalkulasjon av priser til Forsvaret på faktiske oppnådde innkjøpsvilkår fra SBS’ underleverandører. SBS har systematisk kalkulert på grunnlag av priser som ikke har noen tilknytning til egen kostpris.
  • SBS så at deres realiserte dekningsgrad på produktsalg oversteg de det kunne fakturere iht. kontrakten. Før oppslagene i media i 2005, informerte ikke SBS Forsvaret om dette forholdet. Det ble heller ikke tatt initiativ til å avklare eventuell tolkningstvil knyttet til kontraktens bestemmelser om dekningsgrad.
  • SBS unnlot å tilføre ressurser til den funksjon hos SBS som hadde ansvar for å ivareta oppdatering av priser, slik at oppdatering kunne finne sted etter avtalen. Dette til tross for at den som foretok prisoppdateringer gjentatte ganger gjorde ledende personell hos SBS oppmerksom på at prisoppdateringer ikke var ivaretatt, og at vedkommende ønsket tilført ressurser for å oppdatere prisene.

I henhold til Døssland-rapporten har den uhjemlede faktureringen i FISBasis delavtale 1 påført Forsvaret merkostnader i perioden 2000 til 2005 på 61,1 mill kroner.

Rapporten eksemplifiserer at det er benyttet regnskapsmetoder som har påført Forsvaret merutgifter. I tillegg fremgår det av rapporten hvordan SBS kan ha benyttet metoder som gjorde det vanskelig for Forsvaret å etterprøve overfaktureringen.

Iht. rapporten har Forsvaret hatt full og ubegrenset innsynsrett hos SBS, og således kontraktsmessig mulighet til å kontrollere SBS’ oppfølging av avtalen. Imidlertid har støttesystemene ikke tilrettelagt for, eller gitt nødvendig informasjon som kunne muliggjøre reell kontroll av fakturerte priser.

Rapporten konkluderer derfor med at det kan stilles spørsmål ved om Forsvaret burde stilt spørsmål til dette, og på denne måten sikret en forvarlig intern kontroll. Iht. Døssland-rapporten kan det derfor ha vært sviktende intern kontroll ifm. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) v/FLO/IKTs håndtering av delavtale 1.

Som et resultat av dette arbeidet, ble det 15. desember 2006 inngått en avtale mellom Forsvarsdepartementet på den ene side og SBS og Siemens AS på den annen side. Avtalen bestemmer at SBS skal tilbakebetale 75.6 millioner kroner inkl. mva, renter og omkostninger til Forsvarsdepartementet for fakturering uten hjemmel i kontrakt i forbindelse med FISBasis-kontrakten, delavtale 1. Beløpet er innbetalt.

 

4.3.2   FISBasis-kontrakten, delavtale 2 og 3 - Simonsenutvalget

Avtalen mellom Siemens og Forsvarsdepartementet av 15. desember 2006 regulerte også opprettelsen av et eget arbeidsutvalg (Simonsenutvalget) som skulle undersøke faktureringen i FISBasis-kontrakten, i forhold til delavtale 2 og 3 om henholdsvis drift/vedlikehold og konsulenttjenester. Dette ble ansett som nødvendig på bakgrunn av Dalseide I´s påvisning av uriktigheter knyttet til delavtale 1 om produktleveranser. Utvalget bestod av to personer fra hver partsside, samt en femteperson, professor ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, Lasse Simonsen. Rapporten fra Simonsenutvalget ble overlevert til Forsvarsdepartementet 2. juli 2007. Ettersom Siemensrepresentantene ikke samarbeidet som forutsatt i utvalget, fant Forsvarsdepartementet grunn til å leie inn revisjonsselskapet Grant Thornton som foretok selvstendige, understøttende undersøkelser vedrørende delavtale 2 og 3. Simonsen-utvalget har på kontraktsrettslig grunnlag ikke konkludert med overfakturering. Grant Thornton konkluderte på samme måte.

 

4.3.3   Revisjonsfunn fra delrapport fra Grant Thornton knyttet til delavtale 2 og 3

I Grant Thornton-rapporten påpekes følgende forhold ifm. revisjonsselskapets gjennomgang av FISBasis-kontraktens delavtale 2 (drift- og vedlike­hold) og delavtale 3 (konsulent­tjenester):

  • Feil i faktureringen fra SBS for både delavtale 2 og 3. Feilene er til dels økonomiske og til dels gjelder de manglende overholdelse av viktige prosess­bestemmelser i avtaleverket. Feilfrekvens var betydelig gjennom hele den undersøkte perioden (2001-2006).
  • Kontraktshåndteringen fra Forsvarets side kan være i strid med Statens økonomireglement, prinsipper for god økonomistyring og intern kontroll, og kan vitne om manglende forståelse og/eller respekt for avtaler, samt manglende forståelse for verdien av effektiv intern kontroll.
  • Mangler/usikkerhet ved dokumentasjonen, slik at det verken var mulig å etterprøve korrekt økonomisk vederlag til SBS eller bekrefte at fakturerte tjenester var levert.

 Grant Thornton påpeker også at datafiler og fysisk dokumentasjon i flere tilfeller har manglet i elektroniske og fysiske arkiver, og i noen tilfeller kan ha blitt slettet.

Iht. Grant Thornton sin revisjon av delavtale 2 kan det derfor ha vært sviktende intern kontroll, herunder krav til bokføring, attestasjonskontroll, dokumentasjon og oppbevaring. ifm. FLO/IKTs håndtering av delavtale 2.

Iht. Grant Thornton sin revisjon av delavtale 3 kan det derfor ha vært sviktende intern kontroll, herunder krav til bokføring, attestasjonskontroll, retting av bokførte opplysninger, dokumentasjon og oppbevaring ifm. FLO/IKTs håndtering av delavtale 3.

 

4.4         Funn knyttet til fordelsoverføringer fra forsvarsleverandører

Dalseide II-undersøkelsene har avdekket at et stort antall personer står oppført i leverandørers regnskap som mottakere av fordelsoverføringer. Oversiktene skiller ikke mellom det som er legitim deltakelse, for eksempel arbeidsmiddager med mer, og det som er ulovlig. Selve Dalseide II-rapporten omtaler ca. 80 personer som er tilknyttet forsvarssektoren.

Det er avdekket at flere leverandører til Forsvaret har foretatt ulike typer av fordelsoverføringer av et slikt omfang og på en slik måte at det strider mot regelverket. Enkelte fordelsoverføringer kan også stride mot korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven. Den mest vanlige formen for fordelsoverføring er ulike former for bevertning. Mange av fordelsoverføringene har preg av å være store arrangementer med et stort antatt forsvarsansatte tilstede, typisk julebord og sommerfester. Andre former for fordelsoverføringer er turer med varierende faglig innhold eller ikke noe faglig innhold, for eksempel fabrikkbesøk hvor dette utgjør en marginal del av turopplegget i forhold til den tid og de beløp som blir brukt på sportsarrangement og bevertning. Rapporten bekrefter, detaljerer og forsterker således innholdet i Dalseide I-rapporten når det gjelder fordelsoverføringer.

 

5.             FORSVARSDEPARTEMENTETS OPPFØLGING AV FUNN

 

5.1         Generelt  

Dalseiderapportene har dokumentert en rekke forhold i forsvarssektorens relasjoner med leverandører som Forsvarsdepartementet anser som svært viktig å følge opp og det er allerede iverksatt en rekke tiltak for å bedre situasjonen i sektoren. Departementets oppfølging av Dalseiderapportene knytter seg til tre hovedspor, og angår leverandørmessige-, personellmessige- og organisasjonsmessige forhold. Departementets underlagte etater er også involvert i denne oppfølgingen.

I tillegg til de tiltak departementet selv følger opp, nevnes det også at vi som følge av konkrete funn i arbeidet har bedt om at påtalemyndigheten undersøker enkelte forhold nærmere, for å avklare om det er begått straffbare forhold i tilknytningen til flere av Forsvarets kontrakter, jf. kap. 4.

 

5.2         Leverandørmessig oppfølging

Forsvarsdepartementet vil opprettholde normale kommersielle forbindelser til Thales Norway AS, IBM AS, Ventelo Norge AS og Intech AS.

På bakgrunn av regelbrudd og uetisk atferd har Forsvarsdepartementet kommet til at forsvarssektoren vil ha et ikke-normalisert forhold til Siemenskonsernet, Fujitsu Siemens Computers AS, Uniteam International AS og Ikon AS. For Siemenskonsernet vil departementet påpeke alvorligheten knyttet til gjennomføringsmåte og omfanget av den uhjemlede faktureringen i FISBasis-kontrakten.

Forsvarsdepartementet vil vurdere anskaffelser fra selskapene fra sak til sak, og at avvisning vil måtte påregnes i en forholdsmessig tidsperiode.

Når det gjelder Siemenskonsernet er det også ytterligere forhold som kan være kritikkverdige, men som ikke er endelig avklart. Dette har sammenheng med at det underveis i arbeidet i Simonsenutvalget og i undersøkelsene til Grant Thornton, har blitt avdekket forhold ved praktiseringen av FISBasis-kontraktens delavtale 3 som Forsvarsdepartementet ser alvorlig på. Dette har sammenheng med utviklingen av en ikke-formalisert faktureringspraksis vedrørende fakturering av konsulenttjenester. Dette kan ha gitt SBS betydelige merinntekter i forhold til det som er regulert i FISBasis-kontrakten. Forsvarsdepartementet mener at dette bør ses i sammenheng med funn beskrevet i rapporter fra Dalseide I og II. Forsvarsdepartementet henledet Økokrims oppmerksomhet spesifikt på dette forholdet i brevet av 6. juli 2007 på bakgrunn av oversendelsen av Dalseide II-rapporten. Konklusjoner med hensyn til kontraktsrettslige forhold i delavtale 3 er akseptert av Forsvarsdepartementet.

 

5.3         Personellmessig oppfølging  

Den interne personellmessige oppfølgingen pågår, men nærmer seg slutten. Undersøkelsene har gitt Forsvarsdepartementet en oversikt som i henhold til leverandørenes regnskaper viser at et stort antall personer tilknyttet forsvarssektoren har mottatt en eller flere fordelsoverføringer. Det er imidlertid svært viktig å understreke at de aller fleste av disse ikke har handlet i strid med lovbestemmelser eller egne interne regelverk, da fordelsoverføringene er av lav verdi og/eller er av en slik art og er mottatt i en slik kontekst at de ikke er regelstridige. Forsvarsdepartementet vil også understreke at for de flestes vedkommende har det vært tale om fordelsoverføringer av en slik art og sammenheng som har vært akseptert praksis også ellers i samfunnet.

Etter en gjennomgang av ovennevnte fordelsoverføringer, vil ca. 60 saker i forsvarssektoren bli gjenstand for individuell oppfølging. Dette betyr at det blir opp til virksomhetene å vurdere konkret hvorvidt fordelsregistreringene tilsier tjeneste- eller disiplinærrettslig oppfølging fra arbeidsgiver. Det er essensielt at personellet i virksomhetene blir likebehandlet. Forsvarsdepartementet har derfor utarbeidet en generell veiledning med hensyn til hvordan denne type saker bør behandles. Forsvarsdepartementet antar at det blir færre enn 60 saker hvor det faktisk blir en tjeneste- eller disiplinærrettslig oppfølging etter endt saksbehandling. Den enkelte virksomhet vil fullføre kontradiksjon overfor personell som ifølge selskapenes regnskaper kan ha mottatt fordeler.  

Departementets gjennomgang viser at fordelsoverføringene i stor grad er et organisatorisk anliggende. Gjennomgangen bekrefter samtidig at det ikke eksisterer noen form for ”korrupsjonskultur” i Forsvaret. På den annen side er det ikke tvil om at det hos enkeltpersoner og i avgrensede miljøer, har eksistert uheldige holdninger når det gjelder ulike former for leverandørkontakt.

 

5.4         Organisasjonsmessig oppfølging

 

5.4.1   Styrking av forsvarssektorens interne kontroll  

Forsvarsdepartementet ser alvorlig på svikten i internkontrollen i FLO IKT, og det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre forholdet.

Forsvarsdepartementet har fulgt opp Dalseiderapportene og iverksatt anbefalte tiltak. Kravene til intern kontroll og forsvarlig forvaltning følges opp gjennom de årlige iverksettingsbrev til Forsvaret, og gjennom endringer, presiseringer og tillegg til disse. Ny økonomiinstruks til etatene med særlig fokus på intern kontroll ble gitt ut 11. mars 2005. Forsvardepartementet følger kontinuerlig opp alle Riksrevisjonens antegnelser knyttet til intern kontroll gjennom tiltakslisten for tilfredsstillende økonomistyring og forsvarlig forvaltning.

FLO/IKT har allerede før Dalseide I-granskingen, iverksatt tiltak for å styrke den interne administrative styringen og kontrollen. Etablert kapasitet medgikk i sin helhet til å understøtte gjennomføring av Dalseide I-granskningen på en god måte. Kapasiteten har etter granskningene blitt benyttet til å fortsette forbedringsarbeidet.

Tiltakene omfattet en systematisk oppbygging av merkantilt miljø og en profesjonalisering gjennom etablering av en ny forvaltningsmodell for FISBasis. Dette er en del av prosjektet for å etablere intern drift av løsningen, etter Forsvarsdepartementets beslutning om ikke å videreføre driften av FISBasis basert på outsourcing. Tidligere avtaler med SBS er terminert.

Nytt direktiv for anskaffelsesvirksomheten i FLO/IKT er utarbeidet og implementert. Fullmakter er inndratt og tildelt på nytt. Forsvarets innkjøpsløsning og tilhørende rammeavtaler er tatt i bruk for en rekke mindre anskaffelser, slik at antall avtaler og leverandører er redusert. Felles Integrert Forvaltningssystem med tilhørende prosesser for fakturering og regnskap er innført i Forsvaret. FLO/IKT har videre gjennomført kompetansehevende tiltak innenfor forsvarlig forvaltning og etikk for personell med bistand fra Forsvarets kompetansemiljøer for økonomi- og lønnsadministrasjon.

Forsvarsdepartementet vil fortsatt bidra til å styrke kapasiteten for forsvarlig forvaltning og arbeider, sammen med Forsvaret, om å følge opp de svakheter i forsvarssektoren som er påpekt. Det vil også i tiden framover bli iverksatt tiltak for å styrke internkontrollen.

 

5.4.2   Handlingsplan for Holdninger Etikk og Ledelse (HEL)  

Departementet lanserte i september 2006 Handlingsplan for Holdninger Etikk og Ledelse (HEL) for å skape større bevissthet i forsvarssektoren rundt ansattes egne holdninger og egne bidrag til en god jobbkultur og et godt ytringsklima. Handlingsplanen omfatter 23 konkrete tiltak.

 

5.4.3   Klargjøring og styrking av egne regelverk

Anskaffelsesregelverket for Forsvaret (ARF) er under revidering. ARF vil blant annet oppdateres iht ny lov om offentlige anskaffelser og forskrift om offentlige anskaffelser (LOA/FOA). Revidert ARF, som vil bli utgitt om kort tid, vil ha innskjerpete retningslinjer hva angår innleide konsulenter, som blant annet angir at de etiske retningslinjer og alminnelige krav til saksbehandling, herunder habilitetsreglene og regler om taushetsplikt, også gjelder for konsulenter. Det fremgår også at konsulentens rolle klart skal defineres, og at konsulenter ikke kan forplikte forsvarssektoren utad.

De etiske regler og retningslinjer omfatter både Forsvarets egne ansatte og innleide konsulenter. Det vil henvises til de etiske retningslinjer for næringslivskontakt i forsvarssektoren, etiske grunnregler for forsvarssektoren, etiske retningslinjer for statstjenesten og karantenebestemmelser for offentlige tjenestemenn ved skifte av stillinger.

Videre vil det gis innskjerpede retningslinjer som pålegger leverandører å opptre lojalt iht forretningsetiske standarder, og utvise åpenhet om forhold som har betydning for samarbeidet med forsvarssektoren. Departementet har også innskjerpet kravet om at tidligere forsvarsansatte ikke kan benyttes i kontakt med forsvarsektoren i strid med reglene om habilitet.

I revidert ARF vil det også inntas en ny bestemmelse som sikrer forsvarssektoren innsyn i leverandørenes regnskap ved mistanke om økonomiske misligheter, utroskap eller lignende forhold.

 

5.4.4   Opprettelsen av en egen varslingskanal for økonomiske misligheter og utgivelse av etiske retningslinjer for næringslivskontakt i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet lanserte 27. mars 2007 en varslingsordning for økonomiske misligheter, og det ble videre utgitt etiske grunnregler for forsvarssektoren og etiske retningslinjer for næringslivskontakt. Dette var et ledd i oppfølgingen av Handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse (HEL).

 

5.4.5   Etablering av varslingssystem for kritikkverdige forhold

Som et ledd i arbeidet knyttet til HEL, utga Forsvaret i desember 2007 et direktiv for varslingsrutiner i Forsvaret i henhold til kravene i arbeidsmiljøloven § 3-6. Direktivet regulerer hvordan man skal varsle om kritikkverdige forhold og til hvem, samt om hvordan slik informasjon skal behandles. Forsvarsdepartementet etablerte, som det første departement, en egen sentral varslingskanal med eget telefonnummer og e-postadresse.

 

5.4.6   Utarbeidelse av et felles verdigrunnlag for forsvarssektoren

Det skal utarbeides et felles verdigrunnlag for hele forsvarssektoren. Et slikt verdigrunnlag vil være et viktig element i den videre omstillingen og moderniseringen av Forsvaret, ikke minst som grunnlag for strategiske veivalg. Det er viktig at et felles verdigrunnlag utvikles i en inkluderende prosess som sikrer troverdighet og forankring gjennom hele organisasjonen.

 

5.4.7   Etablering av e-læringsprogram for holdninger og etikk

Det tas sikte på å utvikle et e-læringsprogram for holdninger og etikk som alle ansatte skal gjennomgå, og som relaterer seg til konkrete utfordringer. Fokus skal være på etiske utfordringer relatert til problemstillinger i forvaltningen, og spesielle utfordringer for ledere som rollemodeller. E-læringsprogrammet skal være interaktivt

 

5.4.8   Opprettelse av et etisk råd for forsvarssektoren

I oppfølgingen av HEL skal det undersøkes hvordan et etisk råd best kan organiseres og utvikles  i forsvarssektoren. Det er mange grunner som taler for å legge til rette for etisk rådgivning som supplement til ordinær virksomhet i linjen. Det er blant annet viktig å følge saker med etiske aspekter over tid. Dette kan bidra til å se trender og utviklingen innen sektoren.

 

6.             OPPSUMMERING

De omfattende og brede undersøkelsene som Forsvarsdepartementet selv har initiert, har nå pågått siden høsten 2004. På bakgrunn av Forsvarsdepartementets interne undersøkelser og Per-Yngve Monsens varsling vedrørende FISBasis-kontrakten, var dette korrekt og nødvendig.

Dalseiderapportene har dokumentert en rekke kritikkverdige forhold i forsvarssektorens relasjoner med leverandører. Det er gjort mangeartede og vesentlige funn, som ikke hadde kunnet vært avdekket uten den grundige gjennomgangen som sorenskriver Nils Dalseide har ledet. Avklaringen av SBS sin uhjemlede fakturering har også tilbakeført et svært betydelig pengebeløp til staten. Det kan ikke ses bort fra at saken mot Uniteam International AS kan medføre et liknende resultat. Det er også grunn til å anta at disse sakene har en betydelig preventiv effekt.

Det mest alvorlige forholdet som er avdekket i undersøkelsene er forholdene rundt Forsvarets FISBasis-kontrakt med SBS. Her har det vært utvist uetisk adferd, både fra Siemens sin side og hos enkeltpersoner innenfor forsvarsektoren. Selve overfaktureringen av Forsvaret er avklart, men Forsvarsdepartementet avventer Økokrims videre etterforskning og avklaring med hensyn til om det kan ha foregått korrupsjon i forbindelse med kontrakten.

Grunnlagsmaterialet til Dalseide-rapportene er meget omfattende og mange personer med tilknytning til Forsvaret har blitt omtalt i leverandørenes regnskapsmateriale. Det er imidlertid viktig å presisere at det store flertall av de som er nevnt i grunnlagsmaterialet ikke har handlet i strid med gjeldende lover og regler, herunder interne regelverk, og granskningen viser klart at det ikke er grunnlag for å hevde at det råder en korrupsjonskultur i Forsvaret. Forsvarsdepartementet kommer til å oversende ca. 60 saker vedrørende enkeltpersoner til de enkelte virksomheter for oppfølging. Den videre konkrete behandlingen av disse vil etter hvert vise om det er grunnlag for eventuelle tjenesterettslige eller disiplinærrettslige reaksjoner overfor enkeltpersoner omtalt i granskingsgrunnlaget. I denne sammenheng vil det bli sikret at sakene undergis en grundig og rettssikkerhetsmessig betryggende behandling.

Granskingene og oppfølgingsarbeidet har uten tvil vært en belastning for organisasjonen, særlig for berørt personell. Forsvarsdepartementet har derfor hele tiden hatt fokus på å sluttføre oppfølgingsarbeidet så snart som mulig innenfor tidsrammene for det en forsvarlig saksbehandling tilsier. Forsvarsdepartementet er tilfreds med at oppfølgingsarbeidet nå er inne i en avsluttende fase, og at Forsvaret om kort tid kan se fremover og ta med seg den lærdommen prosessene har ført med seg. De gode resultatene fra arbeidet som har pågått siden høsten 2004 er forventet å medføre forbedrede holdninger blant personell i forsvarssektoren, samt økt profesjonalitet og etisk bevissthet i kontakten med næringslivet.