Innhold:

Statsforvalteren gir dispensasjon

Dispensasjonsregelen i gravplassforskriften § 39 er endret. Framover skal Statsforvalteren i Vestfold og Telemark behandle dispensasjonssøknader. Uttalelse fra gravplassmyndigheten skal følge søknader om dispensasjon. Ordlyden i § 39 er ikke den som ble sendt på høring, og det er fortsatt mulig for innbyggere å søke om dispensasjon.

Gravplassforskriften § 39 krever nå at gravplassmyndighetens uttalelse skal følge søknader om dispensasjon. Statsforvalteren skal be om uttalelse fra gravplassmyndigheten der dette mangler. Den som ønsker å gjøre noe som krever dispensasjon, bør ta kontakt med gravplassmyndigheten i kommunen saken gjelder. Dersom gravplassmyndigheten ikke er enig i behovet for dispensasjon, utformer gravplassmyndigheten en uttalelse som innbyggeren kan legge ved sin dispensasjonssøknad til statsforvalteren. Gravplassmyndigheten kan søke om dispensasjon på vegne av innbyggerne dersom de er enig i behovet for dispensasjon. I slike tilfeller trengs det ikke særskilt uttalelse fra gravplassmyndigheten. Søknad om dispensasjon med gravplassmyndighetens uttalelse, sendes til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Gravplassmyndigheten skal veilede innbyggerne om regelverket og søke å finne løsninger innenfor regelverket, slik at det ikke blir behov for dispensasjon. Der det er relevant skal gravplassmyndigheten orientere om muligheten til å søke om dispensasjon. Gravplassmyndigheten bør orientere om at uttalelse fra gravplassmyndigheten skal følge søknad om dispensasjon. Gravferdsbyråer bør be etterlatte kontakte gravplassmyndigheten i saker hvor dispensasjon kan bli aktuelt.

Ingen har krav på dispensasjon. Gravplassmyndigheten kan søke statsforvalteren om dispensasjon fra gravplassforskriften for ordninger gravplassmyndigheten ønsker. Tros- og livssynssamfunn som forvalter egne gravplasser, kan ved behov søke statsforvalteren om dispensasjon fra gravplassforskriften. Statsforvalteren skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, og skal vurdere argumentene til søkeren og gravplassmyndigheten.

Dersom statsforvalteren fatter vedtak om dispensasjon, er det i noen tilfeller opp til gravplassmyndigheten å vurdere hvorvidt det skal gis tillatelse eller ikke (kan-skjønn). For eksempel krever enkelte typer navneflytting dispensasjon, se gravplassforskriften § 21 andre ledd og rundskriv Q-05/2023. Selv om statsforvalteren gir dispensasjon, kan gravplassmyndigheten bestemme at navnet likevel ikke skal flyttes. Et slikt avslag kan på vanlig måte påklages til statsforvalteren.

Statsforvalterens vedtak i dispensasjonssaker kan påklages til Barne- og familiedepartementet som er overordnet statsforvalteren. Klage sendes til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Plikt til å sørge for gravplassareal

Gravplassloven § 2 krever at det i hver kommune skal «være en eller flere gravplasser av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3 pst av kommunens befolkning». Gravplassloven § 2 er et meget viktig krav for å sikre beredskapen ved overdødelighet. Dette ble omtalt som sikkerhetshensyn i NOU 1989: 7 side 306. Det heter videre at 3 prosent ledige graver «er ikke å betrakte som en gravreserve for krig, men ved natur- og industrikatastrofer». Utvalget må antakelig ha ment at det var behov for enda flere graver i tilfelle krig.

SSBs framskrivinger av dødstallene de neste tiårene gjør dette viktigere. En rask beregning av dødstall i prosent av befolkning i kommunene, viser at om lag 25 kommuner har over 1,5 prosent dødelighet per år. Det tilsier at gravarealet raskt vil bli oppbrukt om en ikke har ubrukte gravarealer til mer enn 3 prosent. Gjenbruk kan dempe utfordringen noe.

Departementet har svart på spørsmål om forståelsen av gravplassloven § 2, se Tolkningsuttalelser om gravplassloven (tidligere gravferdsloven) - regjeringen.no:

  • Arealet som inngår i gravreserven må være regulert til formålet i reguleringsplan. Plikten til å sørge for reguleringen hviler på kommunen, se gravplassforskriften § 2.
  • Arealet som inngår i gravreserven må være klart til å tas i bruk. Jorden må være egnet (opparbeidet) for gravlegging av kister og urner. Arealet må også være omfattet av en gravplassplan etter gravplassforskriften § 2 andre ledd og det må foreligge nødvendig tillatelse fra statsforvalteren til anlegg, utvidelse eller annen vesentlig endring.
  • Kommunen har plikt til å sørge for at det i kommunen er en eller flere gravplasser av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3 prosent av kommunens befolkning. Gravplassmyndigheten har ansvar for å synliggjøre behovet for nytt gravplassareal og ev. behov for investeringer i sitt budsjettforslag til kommunen, jf. gravplassloven § 3 andre ledd. 

Gravminnesikkerhet

Det klare utgangspunktet er at eieren er ansvarlig for at gravminne ikke er i forfall, til sjenanse eller til fare for dem som ferdes på gravplassen, jf. gravplassforskriften § 26. Hovedorganisasjonen KA har med tilskudd fra departementet utarbeidet en rapport om hvordan det står til med gravminnesikkerheten, se Rapport Prosjekt sikring av gravminner og kartlegging av sikringsbehov 2025 – Gravplassinformasjon fra Hovedorganisasjonen KA.

Departementet har svart på et spørsmål om gravplassmyndighetens sanksjonsmuligheter der gravminnet ikke er i overensstemmelse med lov og forskrift. Gravplassforskriften § 26 om ansvar lyder:

«Eieren er ansvarlig for at gravminne ikke er i forfall, til sjenanse eller til fare for dem som ferdes på gravplassen. Når gravplassmyndigheten finner det nødvendig, skal eieren varsles med pålegg om å bringe gravminnet i overensstemmelse med de krav som er stilt i forskrift og vedtekter. Dersom eieren unnlater å etterkomme slikt pålegg eller det er uvisst hvor eieren befinner seg, kan gravplassmyndigheten sette i verk tiltak som er nødvendig for å bringe gravminnet i orden, herunder fjerne gravminnet.»

Departementet tolker gravplassforskriften § 26 andre punktum slik at gravplassmyndigheten har hjemmel til å gi pålegg om å bringe gravminnet i overensstemmelse med de krav som er stilt i forskrift og vedtekter. Vilkåret er at gravplassmyndigheten finner det nødvendig. Dette er en relativt høy terskel. Departementet mener at nødvendighetsvilkåret bør forstås slik at konsekvensene av ikke å gi pålegg, klart bør veie tyngre enn ulempene ved å få pålegg, herunder kostnadene ved å gjennomføre pålegget. Forskrifts- og vedtektsavvikets art og alvor vil selvfølgelig også spille inn.

Gravplassforskriften § 26 andre punktum er altså en selvstendig påleggshjemmel, hvor inngangsvilkåret er «nødvendig» og rammene «forskrift og vedtekter». Sanksjonsmulighetene dersom pålegget ikke følges, fremgår av tredje punktum. Bestemmelsen setter således gravplassmyndigheten i stand til å løse oppgaven som følger av gravplassloven § 3 første ledd som lyder: «Gravplassmyndigheten har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser». Se ellers oppdatert omtale i Gravplassveilederen og omtale av gravplassmyndighetens rett til å forebygge skade etter gravplassloven § 17.

Hvem kan eie krematorium?

Departementet har avslått søknader fra privateide, kommersielle aksjeselskaper om tillatelse til å anlegge krematorium. Avslagene ble stadfestet etter klage av Kongen i statsråd 19. september 2025. Dette innebærer at private, kommersielle aktører faller utenfor tillatelsesordningen i gravplassloven § 4 andre ledd. Avgjørelsen stadfester at gravplassloven bare åpner for at krematorier kan være eid av gravplassmyndigheter, kommuner og enheter eid av slike (som interkommunale selskaper).

Kommunens tilskudd til fellesrådet og bruk av inntekter fra gravplass og krematorium

I Prop. 130 L (2018-2019) punkt 22.6.1 ble det gjort rede for skillet mellom kirke og gravplass lokalt i bevilgninger og regnskap. Departementet oppfordrer de kirkelige fellesrådene til å ettergå at kommunens tilskudd for 2026 og senere år er fordelt mellom kirkelige formål (kommuneregnskapets funksjon 390) og gravplass og krematorium (kommuneregnskapets funksjon 393), og om nødvendig ta dette opp med kommunen i arbeidet med budsjettet. Fordelingen mellom 390 og 393 er bindene for fellesrådets ressursbruk gjennom året. Skillet innebærer også at inntekter gravplassmyndigheten har fra festeavgift, kremasjonsavgift og salg av gravstell kun kan benyttes til gravplassformål, jf. kirkeregnskapets særskilte funksjon 043 Gravplasser.

«Gravplasser» er nå et arealbruksformål i plan- og bygningsloven

Etter forslag i Prop. 115 L (2024–2025) er plan- og bygningsloven endret slik at «grav- og urnelunder» er erstattet med «gravplass». Endringen har trådt i kraft og omtales slik i proposisjonen:

«Gjeldende plan- og bygningslov benytter flere steder den eldre formuleringen «grav- og urnelunder». Departementet foreslår å endre formuleringen til «gravplass» for å samsvare bedre med gjeldende begrepsbruk i gravplassloven, jf. forslag til plan- og bygningsloven § 11-7 andre ledd nr. 1, § 12-5 andre ledd nr. 1, § 13-3 andre ledd, § 15-1 og § 15-2 første ledd. Endringen er en ren språklig endring uten rettslig betydning.»

Utrulling av Digital gravferdsmelding

I forslaget til statsbudsjett for 2026 er det foreslått økning i bevilgningen til Digital gravferdsmelding. Neste år blir det både utrulling og videreutvikling av tjenesten. Bevilgningsforslaget er omtalt bl.a. slik i proposisjonen: «Med utrullinga av Digital gravferdsmelding får etterlatne høve til å gjere dei mest sentrale vala etter eit dødsfall digitalt, og informasjonen blir delt trygt med andre aktørar.» «Fleire kommunar har starta å bruke Digital gravferdsmelding, og ein tek sikte på landsdekkjande utrulling innan sommaren 2026.» «Løyvinga skal i hovudsak nyttast til prosjektleiing, brukartesting, design og programmering av løysinga, personvernvurderingar, utgreiing av juridiske spørsmål og utvikling av tilleggsfunksjonar i tenesta.»

Planen er nasjonal utrulling andre kvartal 2026, men det forutsetter at gravplassmyndigheten og gravferdsbyråer har et fagsystem som kommuniserer med Digital gravferdsmelding. Det vil bli lagt ut mer informasjon på Digital gravferdsmelding | Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Omtale av gravplass i en ny veileder til trossamfunnsloven

Departementet har gitt en veileder til trossamfunnsloven. Her er det en egen omtale av gravlegging og gravplasser. I tillegg til en orientering om hovedreglene i loven og forvaltningssystemet, gjøres rede for gravplassmyndighetens plikter når det gjelder å legge til rette for tros- og livssynsmangfoldet, se Veileder til trossamfunnsloven - regjeringen.no.

Oppdateringer i Gravplassveilederen

Departementet oppfordrer gravplassmyndighetene til å sette seg inn oppdateringene i Gravplassveilederen om tjenesteytingsavtaler mellom gravplassmyndigheten og kommunen, overføring av ansvaret som gravplassmyndighet til kommunen og tilvisning av grav. Departementet oppfordrer også gravplassmyndighetene til å sette seg inn i veiledningsnotatene og andre ressurser som finnes på nettsiden til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Departementet vil særlig framheve statsforvalterens Fagartikler og temanotatene om endringer på gravplassen, hvor det gis konkrete råd og avklares når en endring er søknadspliktig og ikke.