Dette omfatter til dømes kinoar og videobutikkar, medan strøyming og kringkasting ikkje er omfatta. Med videogram siktar ein til alle former for lagring av levande bilete som til dømes filmrullar eller digitale filer lagra på harddisk. Formålet med loven er å kunne utøve kontroll med kva som blir vist til offentlegheita, særleg med tanke på å forhindre spreiing av ulovlege videoar.

Loven erstatter lov om offentlig forevisning av kinematografbilleder frå 1913. Film- og videogramlova er igjen i stor grad erstatta av lov om vern av mindreårige mot skadelege biletprogram frå 2015.