Flytting av livsforsikringskontrakter under generell styrking av dødelighetsgrunnlag
Brev | Dato: 11.10.2013 | Finansdepartementet
|
Finanstilsynet |
|
|
|
Deres ref |
Vår ref |
Dato |
|
|
13/794 - 2 |
.10.2013 |
|
|
||
Flytting av livsforsikringskontrakter under generell styrking av dødelighetsgrunnlag
Det vises til Finanstilsynets brev 5. februar 2013 og vårt brev 6. mars 2013 om innføring av nytt dødelighetsgrunnlag i kollektiv pensjonsforsikring. Finansdepartementet sluttet seg i brevet til de krav Finanstilsynet opplyste at de ville stille til nytt dødelighetsgrunnlag (K2013) og til Finanstilsynets vurdering av at selskapene bør gis adgang til å foreta en gradvis økning av avsetningene til det nivå som trengs etter nytt dødelighetsgrunnlag. Departementet varslet at det ville komme tilbake til spørsmålet om flytting av kontrakter i denne opptrappingsperioden som egen sak.
Det følger av forsikringsvirksomhetsloven § 11-1 at kunden har rett til å si opp kontrakten “for overføring av tilhørende midler til en tilsvarende kontrakt opprettet i en annen pensjonsinnretning”. Nærmere regler om hvilket beløp kunden kan kreve overført ved flytting av pensjonsordninger er gitt i § 11-7. Departementet har lagt til grunn at forsikringsvirksomhetsloven § 11-7 tredje ledd må forstås slik at det til enhver tid gjeldende beregningsgrunnlag skal benyttes ved beregning av forsikringsteknisk kontantverdi (flytteverdi) for en pensjonsordning som flyttes. Dette vil gjelde selv om det selskap det flyttes fra, er inne i en særskilt opptrappingsplan til det nye beregningsgrunnlaget. Det vises til Finansdepartementets brev 21. desember 2007 til bl.a. Kredittilsynet, FNH, NHO, LO og flere livsforsikringsselskaper.
I brev til alle livsforsikringsselskaper og pensjonskasser 8. mars 2013 om innføring av nytt dødelighetsgrunnlag har Finanstilsynet opplyst følgende:
“Avsetningsbehovet vil være betydelig, og Finanstilsynet antar at det for de fleste pensjonsinnretninger vil være behov for opptrappingsplaner etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-25. Slike opptrappingsplaner vil gjelde med start fra 2014. Opptrappingsplanene bør ikke ha lenger varighet enn fem år. Det vil samtidig stilles krav om at reservestyrkingen som et minimum skal skje lineært over perioden og for øvrig slik at alt overskudd på kollektivporteføljen må avsettes så lenge kontrakten er underreservert.
På bakgrunn av pensjonsinnretningenes soliditet og vurderingene av utsiktene de kommende årene, bør minimum 20 prosent av oppreserveringsbehovet dekkes av pensjonsinnretningen. Størrelsen på pensjonsinnretningens bidrag vil fastsettes på bakgrunn av det samlede oppreserveringsbehovet til ny dødelighetstariff, uavhengig av størrelsen på kundeoverskuddet som er benyttet til oppreservering i perioden før innføring av ny tariff. Pensjonsinnretningens bidrag tilføres kontrakten årlig med like andeler hvert år i opptrappingsperioden.”
Når det nå gjøres gjeldende opptrappingsplaner for de fleste pensjonsinnretningene, og en betydelig del av oppreserveringen skal dekkes gjennom bruk av kundenes avkastningsoverskudd, legger departementet til grunn at det er den forsikringstekniske kontantverdien av kontrakten minst i samsvar med det nivå i opptrappingsplanen på inntil fem år som avgivende selskap på flyttetidspunktet skal være på, som skal legges til grunn for beregningen av flytteverdien etter forsikringsvirksomhetsloven § 11-7 tredje ledd. Hvis selskapet på flyttetidspunktet har oppreservert kontrakten mer enn det som følger av opptrappingsplanen, er det faktisk reserve som skal medfølge ved flytting. Resterende oppreservering må gjøres i mottakende selskap i henhold til deres fastsatte opptrappingsplaner til K2013. Dette vil for øvrig også etter departementets syn bidra til å motvirke risiko for arbitrasjemotivert flytting og bidra til styrkingen av pensjonsinnretningenes soliditet.
Med hilsen
Geir Åvitsland e.f.
ekspedisjonssjef
Erling G. Rikheim
avdelingsdirektør