Forbrukerhverdagen endrer seg raskt

Tidligere var det enklere å være forbruker. Vi handlet i fysiske butikker med kontanter og hadde direkte kontakt med selger. Markedene var mer oversiktlige, og det var lettere å vite hvilke rettigheter man hadde, og hvordan man kunne følge de opp.

Det var tydeligere hvem som hadde ansvar i markedene. Som regel var det nasjonale aktører som både forbrukere og myndigheter kunne forholde seg til.

I dag er forbrukerhverdagen endret radikalt som følge av digitalisering og globalisering. Likevel bygger mye av forbrukerpolitikken fortsatt på en forestilling om at informerte og aktive forbrukere tar gode valg bare de får tydelig informasjon.

«Forbrukerhverdagen er digital og global, og forbrukerpolitikken må oppdateres for å møte nye utfordringer for forbrukerne og samfunnet.»

Lene Vågslid

barne- og familieminister

Flere valgmuligheter gir samtidig utfordringer:

Forbrukerne blir mer sårbare

Digitaliseringen gir teknologiske nyvinninger som er et gode for oss som forbrukere, men som også skaper store utfordringer, som digital kriminalitet, svindel og risiko for digitalt utenforskap.

Algoritmer og kunstig intelligens påvirker hvordan vi finner informasjon og tar valg som forbrukere. Vi overlesses med informasjon og er sårbare for målrettet reklame, manipulerende digitale tjenester og påvirkning fra influensere.

Markedsføring basert på personopplysninger kan gi oss mer relevant informasjon, men øker samtidig sårbarheten. Vi mister lettere kontrollen og kan bli manipulert eller lurt. Dette er særlig bekymringsfullt når det gjelder barn.

Globale plattformer og teknologi utfordrer forbrukervernet

Den raske utviklingen gjør det krevende å regulere markedsføring. Personalisert og digital reklame, særlig over landegrensene, gjør det vanskelig å avdekke ulovlig markedsføring og håndheve reglene. Det er også krevende å stille store internasjonale aktører til ansvar.

Markedene domineres i stor grad av internasjonale plattformer, noe som skaper uklare skillelinjer og ansvar for forbrukervernet.

Uansvarlig netthandel og kreditt presser forbrukerne

Økt netthandel gir flere valgmuligheter for oss forbrukere, men import av billige varer fra utlandet gir også risiko for produkter som er skadelige, av dårlig kvalitet eller produsert med lave etiske standarder. Dårlige produkter har også konsekvenser for miljø og klima.

Nye kredittløsninger, som «kjøp nå, betal senere», er integrert i kjøpsprosesser. Dette gjør det enkelt å handle på nett, men kan også bidra til uforsvarlig høyt forbruk og økt risiko for digitale gjeldsfeller.

Forbrukerne og samfunnsutviklingen mot 2030

Det private forbruket utgjør omtrent halvparten av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Dette gir forbrukerne stor påvirkning på utviklingen av samfunnet, men gjør dem også sårbare om konkurransen ikke fungerer tilfredsstillende. God konkurranse i markedet kommer samfunnet og forbrukerne til gode og innebærer at forbrukerne, gjennom sine valg, påvirker utviklingen i næringslivet og samfunnets ressursbruk. Forbrukerpolitikken må derfor ta hensyn til sentrale utviklingstrekk frem mot 2030:

Grønnere og mer sosialt forbruk

Dagens forbruk er ikke forenlig med planetens tålegrenser. Klimaendringer, tap av natur, forurensning og behovet for å utnytte energi- og materialressursene bedre påvirker i økende grad hvilke varer og tjenester som kan produseres og tilbys. Grønnvasking og uklare konsekvenser av forbruksvalg gjør det vanskelig for forbrukerne å ta hensyn til bærekraft. Det er derfor ikke nok å tilrettelegge for bærekraftige valg bare gjennom bedre informasjon. Det må også legges til rette for at forbruket skal være bærekraftig, for eksempel gjennom krav til produkters holdbarhet og mulighet for reparasjon.

En mer urolig verden

Som forbrukere er vi en del av et globalt marked. Geopolitisk uro, handelsspenninger og internasjonal politikk er med på å sette rammene for forbrukerpolitikken. Forbrukerne påvirkes direkte, blant annet gjennom økt usikkerhet i markedene, når det for eksempel oppstår knapphet på varer eller forsyningsproblemer. Sterkt forbrukervern må opprettholdes, også i en mer uforutsigbar verden.

Internasjonalt samarbeid

Hensynet til konkurransekraften til norsk og europeisk næringsliv blir stadig viktigere. EU er en sentral samarbeidspartner i utviklingen av forbrukerpolitikken. Et sterkt forbrukervern og forutsigbare, gode rammevilkår for næringslivet er avgjørende for tilliten i markedet. Det kan også legge til rette for velfungerende konkurranse som kan gi forbrukere og virksomheter bedre vilkår. Samarbeid om reguleringer i EU/EØS-området er ofte nødvendig. Dette krever aktiv norsk deltakelse i utviklingen av europeisk regelverk og i internasjonalt samarbeid om forbrukerpolitikk.