Innsatsområder mot 2030
Regjeringens plan for Norge beskriver hvordan regjeringens politiske valg skal sikre folks trygghet og muligheter. I Forbrukeragenda 2030 peker vi ut retningen for en forbrukerpolitikk som skal underbygge dette overordnede målet på forbrukerområdet. Innsatsområdene nedenfor er relevante for gjennomføringen av flere av de konkrete prioriteringene i Regjeringens plan for Norge.
Trygg forbrukerhverdag
Vi må gi forbrukerne mer kontroll og verne barn bedre.
En trygg digital oppvekst og bedre skjermbalanse for barna våre krever strukturelle grep og tydelig regulering. Samtidig er alle forbrukere sårbare i møte med stadig mer avansert teknologi. Det er derfor nødvendig å sette tydelige rammer og stille krav til innebygd beskyttelse.
Forbrukere har ulike behov og ønsker, blant annet knyttet til alder, digital kompetanse, språk og personlig økonomi. Vi må ta vare på forbrukerne i sårbare situasjoner og styrke beskyttelsen i kredittmarkedet for å motvirke digitale gjeldsfeller.
Forbrukerne skal kunne ha tillit til at forbrukerhverdagen er trygg. Misbruk av personopplysninger, digital svindel og kriminalitet må forebygges og håndteres effektivt. Påstander i markedsføring om sikkerhet og helse skal være korrekte. Varer kjøpt på nett skal være trygge og oppfylle gjeldende krav og standarder.
Forbrukere skal også kunne forvente god kundeservice. Dersom problemer ikke lar seg løse direkte, skal de ha tilgang til god veiledning og effektive ordninger for klagebehandling og tvisteløsning.
Tre eksempler:
Ny lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier og utredning av regulering av pengespill-liknende mekanismer i dataspill skal styrke beskyttelsen på internett.
Innsatsen mot digital svindel er trappet opp med tettere samordning og samarbeid.
Gjennomføring av markedstilsynsforordningen i norsk rett skal styrke tilsynet med varer og legge til rette for bedre samarbeid mellom tilsynsmyndighetene i EØS.
Bærekraftig og motstandsdyktig samfunn
Bærekraftige forbruksvalg skal være enkle og styrke samfunnets motstandskraft.
Forbrukerne må enkelt kunne ta hensyn til hvordan forbruksvalg påvirker klima, energi, miljø og bærekraft. Vi må også legge bedre til rette for forbruksmønstre som reduserer klima- og miljøfotavtrykket fra forbruket. Et Norge på vei mot lavutslipp trenger en politikk som gjør det enklere og tryggere å ta bærekraftige forbruksvalg.
Tiltak som gir enkel tilgang til informasjon og øker kunnskapen hos forbrukerne, sammen med tydelige krav til produsenter og markedsføring, skal gjøre det enklere å ta gode valg. Produsentene bør betale for sine utslipp slik at deres utslipp reflekteres i prisene forbrukerne møter. Det er også viktig å sikre at varer fra utlandet oppfyller krav og standarder som beskytter både forbrukerne og miljøet.
For at forbrukerne skal kunne bidra inn i den sirkulære økonomien er det viktig at det blir enklere å velge bærekraftige produkter, reparasjon og ombruk, og at vi reduserer matsvinn. Samtidig må det stilles tydelige krav til produsenter om produkters bærekraftegenskaper. En omstilling til mer effektiv bruk av energi og ressurser vil styrke samfunnets robusthet og bidra til at markedene fungerer også i kriser.
Tre eksempler:
Samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi skal gi nye initiativ og samarbeid som gir en betydelig økning i ombruk og reparasjon.
Nye regler skal styrke forbrukervernet i det grønne skiftet med strenge krav til merkeordninger og forbud mot udokumenterte miljøpåstander.
Ny lovgivning og oppdaterte regler om økodesign skal gi forbrukere mer relevant og lettere tilgjengelig informasjon om produktenes bærekraftsegenskaper.
Velfungerende markeder og styrket konkurransekraft
Markedene skal være trygge og rettferdige for forbrukerne.
Forbrukerpolitikken skal bidra til velfungerende konkurranse og styrke konkurransekraften til norske bedrifter. Forbrukerpolitikk støtter opp under konkurransepolitikk, og omvendt.
Når forbrukere kan ta gode valg og velge mellom flere tilbydere, øker presset for å levere bedre kvalitet til lavere priser. Dette fremmer forbrukernes interesser og bedre konkurranse, som igjen bidrar til innovasjon og effektiv ressursutnyttelse. Forbrukerne må derfor enkelt kunne orientere seg og velge blant næringsdrivende som følger regelverket.
Vi vil at tydelig og målrettet regulering brukes der det er nødvendig for å ivareta forbrukere, miljø og samfunn. Samtidig skal ikke regulering gå lenger enn nødvendig. Det er et mål å redusere unødvendige kostnader og etableringsbarrierer for næringslivet og å legge til rette for konkurranse for norske og europeiske bedrifter, slik at forbrukerne kan treffe gode valg og i større grad få dekket sine behov og ønsker.
I noen markeder er det behov for kvalitetssikret offentlig informasjon, sammenlikningstjenester og målrettede merke- og opplysningskrav for å styrke forbrukernes stilling. I andre tilfeller er det nødvendig med mer effektiv og treffsikker regulering for å gjenopprette maktbalansen, særlig i globale digitale markeder. Her må også ansvaret til plattformer og mellomledd tydeliggjøres.
Tilsynsmyndighetene må kunne stoppe regelbrudd effektivt, også i komplekse digitale markeder og på tvers av landegrenser. Vi skal samarbeide internasjonalt, særlig innenfor EØS, for å sikre et effektivt forbrukervern over landegrensene, like konkurransevilkår og reelle sanksjonsmuligheter.
Tre eksempler:
Bedre konkurranse i dagligvarebransjen og god prisinformasjon skal bidra til at forbrukerne får et bedre dagligvaretilbud.
Innføring av EUs regelverk om digitale tjenester (DSA), digitale markeder (DMA) og kunstig intelligens (KI-forordningen) i norsk rett skal gi mer digital trygghet og mulighet til å stille plattformene til ansvar.
Forbrukertilsynet skal utvikle og ta i bruk digitale tilsynsverktøy for å mer effektivt kunne gripe inn mot ulovlig reklame som barn ser i digitale medier.