Instruks om tolkning av utlendingsloven § 32 – overføring av barn og barnefamilier til Italia i henhold til Dublin III-forordningen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

1.             INNLEDNING

Justis- og beredskapsdepartementet viser til lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 76 annet ledd, som innebærer at departementet kan gi Utlendingsdirektoratet (UDI) generelle instrukser om lovtolkning, skjønnsutøvelse og prioritering av saker.

Instruksen her gjelder anvendelsen av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b, jf. tredje ledd, i saker hvor Italia er ansvarlig for realitetsbehandlingen av søknader om beskyttelse fremlagt av barn eller familier med mindreårige barn. Formålet med instruksen er å hindre at utlendinger som befinner seg i Norge, skal bli utsatt for behandling i strid med lovens § 73 annet ledd, jf. § 28 annet ledd bokstav b, ved retur til Italia.

2.             BAKGRUNN

UDI foreslår i brev 19. november 2014 å endre praksis i saker som gjelder overføring av barn/barnefamilier til Italia i henhold til Dublin-regelverket, ved at det innhentes individuelle garantier fra italienske myndigheter før overføring finner sted.

Forslaget innebærer en oppfølgning av storkammeravgjørelsen av 4. november 2014 fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i saken Tarakhel mot Sveits. Her kom domstolen til at det ville innebære brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3 (forbud mot umenneskelig og nedverdigende behandling m.m.) dersom Sveits overførte en afghansk familie med seks mindreårige barn til Italia, uten først å innhente en individuell garanti fra italienske myndigheter om at familien ville kunne forbli samlet og at de ville bli tatt hånd om på en måte tilpasset barnas alder.

Domstolen begrunner sin avgjørelse med at det er en risiko for at et betydelig antall asylsøkere som overføres til Italia, ikke vil få mottaksplass, eller vil få mottaksplass i overfylte mottak uten noe privatliv, eller under uverdige forhold, og at asylsøkende barn er en særlig sårbar gruppe.

3.             FORSLAGET FRA UDI

UDI foreslår at praksis endres i tråd med avgjørelsen og skriver blant annet:

«Dersom en familie med mindreårige barn skal overføres til Italia etter reglene fremsatt i Dublin III-forordningen, og familien skal bo på asylmottak ved ankomst i Italia, skal UDI innhente individuelle garantier fra italienske myndigheter som skal sikre at familien ikke blir utsatt for en risiko for mottaksforhold som ikke er tilpasset barnas alder, at familiens enhet ikke blir opprettholdt, og at mindreårige barn utsettes for forhold som skaper en situasjon med stress og angst, med spesielt traumatiske konsekvenser.»

Den individuelle garantien må innebære en forsikring om at familien holdes samlet etter overføring fra Norge, og at forholdene ved det mottaket familien skal innlosjeres i, er akseptabelt og tilpasset barnas alder. UDI foreslår videre at det må vurderes konkret om garantien sikrer en adekvat fareavvergelse.

UDI tolker dommen slik at den også omfatter enslige mindreårige asylsøkere hvor Italia er ansvarlig medlemsland etter Dublin-regelverket.

I tillegg foreslår UDI at det skal vurderes i hver enkelt sak om det skal innhentes garantier også for andre sårbare grupper før overføring til Italia i henhold til Dublin-regelverket finner sted.

UDI avgrenser i utgangspunktet mot barnefamilier som allerede har fått realitetsbehandlet sin søknad om beskyttelse i Italia, både dem som har fått innvilget søknaden og dem som har fått endelig avslag. For disse skal det gjøres konkrete vurderinger av om det skal innhentes slik garanti, hvor det legges vekt på om de skal innkvarteres i mottak i Italia.

4.             DEPARTEMENTETS VURDERING

Tarakhel-dommen forplikter Norge som medlemsstat til Den europeiske menneske­rettskonvensjon. Som følge av dommen må Norge heretter innhente individuelle garantier før barn eller barnefamilier kan returneres til Italia etter Dublin-regelverket. Dette er nødvendig for å hindre at vi bryter med våre internasjonale forpliktelser. Ordningen med innhenting av garantier vil vare så lenge forholdene i Italia er slik at returer av barn/barnefamilier vil kunne innebære menneskerettsbrudd. Idet forholdene i Italia har kommet opp på et akseptabelt minstenivå igjen, vil departementet oppheve denne instruksen.

5.             INSTRUKS

I alle saker som gjelder overføring av barn eller barnefamilier til Italia i henhold til ansvarskriteriene i Dublin III-forordningen, og hvor barnet/familien skal innkvarteres i mottak ved retur til Italia, instruerer departementet UDI med dette til å sørge for at det innhentes garanti fra italienske myndigheter om at barnet/familien vil bli mottatt på en måte som er tilpasset barnet, og at familiens enhet vil bli opprettholdt, i tråd med avgjørelsen i saken Tarakhel mot Sveits.

Departementet overlater til UDI å bestemme på hvilket punkt i saksbehandlingen garantien skal innhentes, og eventuelt om innhentingen må skje i en toleddet prosess (først innhenting av en generell garanti ved anmodning til Italia om tilbaketakelse eller overtakelse, og deretter en mer konkret garanti som innhentes kort tid i forkant av uttransporteringen). Dersom behovet for garanti oppstår når saken ligger til behandling i Utlendingsnemnda (UNE), skal UDI bistå UNE med innhenting av garantiene.

Henvendelsen fra UDI til Italia må inneholde informasjon som er relevant for at italienske myndigheter kan vurdere om det kan gis en garanti med et innhold som nevnt.  Dette innebærer at UDI, i tillegg til å opplyse om antall barn og barnas alder, må opplyse om eventuelle særlige behov hos barna.

Garantien fra Italia må være mottatt og ha virkning på iverksettelsestidspunktet. Garantien må være dekkende for de krav som oppstilles av EMD i saken Tarakhel mot Sveits for at barna/barnefamiliene skal kunne returneres til Italia.

Instruksen gjelder også saker som omhandler enslige, mindreårige asylsøkere som skal gjenforenes med familie eller slekt i Italia i tråd med Dublin III-forordningen artikkel 8.

Med «familie» menes Dublin III-forordningens familiebegrep i artikkel 2 (g). Med «enslig, mindreårig asylsøker» menes personer omfattet av Dublin III-forordningens definisjon i artikkel 2 (j).

Når en familie med mindreårige barn også har barn som er over 18 år, og barna over 18 år søker beskyttelse i Norge samtidig med resten av familien, skal UDI fravike ansvarskriteriene i Dublin III-forordningen for å bevare familiens enhet dersom deler av familien får saken sin realitetsbehandlet i Norge under henvisning til dommen. UDI skal i disse tilfellene unnta barn over 18 år fra Dublin-behandling etter Dublin III-forordningen artikkel 17 (1).

Instruksen får ikke anvendelse for andre grupper som skal overføres til Italia i henhold til Dublin-regelverket.

 

Med hilsen

 

Terje Sjeggestad e.f.
ekspedisjonssjef

                                                                                              Nina E. D. Mørk
                                                                                              avdelingsdirektør

 

 

Kopi:

Utlendingsnemnda
Politidirektoratet
Politiets utlendingsenhet
Arbeidsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Utenriksdepartementet