GI-24/2010 Rapportering om positive vedtak etter utlendingsloven

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Utlendingsdirektoratet ble i tildelingsbrevet for 2008 bedt om å evaluere departementets instrukser som omhandler praksisrapportering og rapportering på positive vedtak. I vedlegg til UDIs virksomhetsrapport for andre tertial 2008 kom UDI med innspill i den forbindelse. Blant annet på bakgrunn av disse innspillene har departementet, i samråd med Arbeidsdepartementet, foretatt en revidering av de aktuelle instruksene. Instruks GI-22/2010 er en av tre instrukser som regulerer departementets praksisstyring av Utlendingsdirektoratet etter utlendingsloven. De to andre instruksene som også regulerer departementets praksisstyring er GI-22/2010 og GI-23/2010.

Utlendingsdirektoratet
Postboks 8108 Dep
0032 OSLO

 

 

 

 

Nr.

Vår ref

Dato

GI-24/2010

201000944

29.10.2010

 

 

1. Innledning

Justis- og politidepartementet gir med dette, i samråd med Arbeidsdepartementet, retningslinjer om rapportering om positive vedtak. Det fremgår av rundskriv GI-22/2010[1] hvilket departement vedtakene skal innrapporteres til.

Departementet har anledning til å bringe Utlendingsdirektoratets (UDIs) og Utlendingsnemndas (UNEs) positive vedtak inn for stornemnd eller domstolene, jf. utlendingsloven § 76 fjerde ledd og § 79 annet ledd. Formålet med bestemmelsene og rundskrivet her er å sikre en praksis i samsvar med politiske målsettinger.


Dette rundskrivet opphever og erstatter rundskriv GI-05/2010 av 5.2.2010. Rundskriv GI-05/2010 var innholdsmessig likt rundskriv AI-23/07, men hjemmelshenvisningene ble oppdatert som følge av at utlendingsloven 2008 trådte i kraft 1.1.2010. Rundskriv AI-23/07 ble blant annet innført som en oppfølging av Kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i Innst. S. nr. 237 (2005-2006) og tilrådingene i NOU 2006: 14 Granskning av Utlendingsdirektoratet.

 

På bakgrunn av innspill fra UDI har departementet evaluert rundskriv AI-23/07 (nå GI-05/2010). Endringene i dette rundskrivet er bare av fremstillingsmessig art. Rundskrivet endrer således ikke terskelen for når UDI skal rapportere om positive vedtak.

 

Rundskrivet her trer i kraft umiddelbart.

2. Nærmere om virkeområdet

Som nevnt innledningsvis, er formålet med rundskrivet å sikre at det er samsvar mellom politiske prioriteringer og utviklingen av praksis på utlendingsfeltet. Departementet skal derfor bli gjort kjent med positive vedtak som er truffet av UDI eller UNE, og som kan være aktuelle for overprøving i henhold til utlendingsloven § 76 fjerde ledd og § 79 annet ledd.

Departementet ønsker ikke å få rapportering om saker der departementet har valgt ikke å benytte sin instruksjonsrett etter utlendingsloven § 76 tredje ledd (saker om grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn), jf. rundskriv AI-106/09.

 

3. Momenter for vurderingen av oversendelse av positive vedtak

UNE er pålagt å informere departementet om alle vedtak med dissens i UNE der flyktningstatus er innvilget, og alle vedtak som er behandlet i stornemnd. Ut over dette er det UDI som skal besørge innrapportering av positive vedtak fattet både i UDI og i UNE.

Departementet finner det verken mulig eller hensiktsmessig å oppstille konkrete og uttømmende kriterier for når innrapportering av positive vedtak skal skje. Vurderingen vil alltid måtte bero på et skjønn i UDI. UDIs direktør har det overordnede ansvaret for at departementet får kunnskap om positive vedtak som kan være av interesse for departementet.


Positive vedtak som skal oversendes, må videre være av en art som gjør at de er egnet til å overprøves, enten i stornemnd eller for domstolene. Når det gjelder domstolsprøving, innebærer dette at det må være grunnlag for å hevde at UNEs vedtak er ugyldig. Når det gjelder prøving i stornemnd, er prøving ikke betinget av at UDIs vedtak kan være ugyldig. Stornemnda kan også prøve skjønnsutøvelsen.


Videre må det avgrenses mot den generelle praksisforeleggelsen som skjer etter eget rundskriv GI-23/2010 Foreleggelse etter utlendingsloven av spørsmål om praksisendringer, praksisetableringer og generell lovtolkning for departementets godkjennelse – saker etter utlendingsloven. Utgangspunktet for rapportering om positive vedtak er at det må hefte noe mer ved saken enn at den reflekterer en generell praksis.


Departementets primære styringsredskap skal være av generell karakter, og terskelen for å rapportere inn positive vedtak til departementet, må derfor være meget høy. Det må i utgangspunktet være tale om saker av spesiell karakter.


En sak kan ha en slik karakter der UNE i én enkelt sak har kommet til et annet resultat enn UDI, og UDI tidligere har avgjort saken i samsvar med instruks gitt av departementet. Det vil da ikke være gitt at UDI skal rapportere om dette i henhold til rundskriv GI-23/2010, fordi en enkeltavgjørelse fra UNE ikke nødvendigvis gir uttrykk for en praksis.


Et annet eksempel er enkeltavgjørelser fra UDI/UNE hvis virkning kan antas å være av vesentlig betydning for søknadsmengden i sammenlignbare saker. I tilfeller der det er summen av flere avgjørelser som har betydning for søknadsmengden, vil imidlertid det mest korrekte være å forelegge dette i henhold til rundskriv GI-23/2010.


Et tredje eksempel er enkeltavgjørelser i UDI/UNE hvis resultat med styrke kan antas å medføre et særlig forklarings- eller klargjøringsbehov for allmennheten. Dette kan typisk gjelde saker av stor politisk eller økonomisk betydning, eller avgjørelser som kan være støtende for den alminnelige rettsoppfatningen, for eksempel tilfeller der det gis oppholdstillatelse til personer som har begått alvorlige kriminelle handlinger.

 

Et fjerde eksempel er positive vedtak der det er knyttet vesentlig tvil i UDI til tolkningen av en lov, forskrift eller instruks, og der utfallet av saken antas å være av politisk interesse.


Eksemplene illustrerer situasjoner der det kan foreligge et styringsbehov for departementet. Departementet understreker imidlertid at det alltid må gjøres en konkret vurdering. Sentrale hensyn her er det antatte styringsbehovet som gjør seg gjeldende, og forutsetningen om et snevert anvendelsesområde for bruken av departementets kompetanse når det gjelder overprøving av positive vedtak.


På ett område skal UDI imidlertid alltid orientere departementet om eventuelle positive vedtak som er fattet. Dette gjelder saker der UDI ønsker at det positive vedtaket skal innebære en endring av praksis, men der hasteaspektet knyttet til den konkrete saken gjorde at man ikke kunne få departementets godkjennelse av den generelle praksisendringen på forhånd, slik UDI normalt plikter.

 

4. Formkrav og forholdet til andre dokumenter

Rundskriv GI-22/2010 Formkrav til Utlendingsdirektoratets praksisforeleggelser og rapportering om positive vedtak etter utlendingsloven, og departementets tilbakemeldinger skal følges for rapportering etter rundskrivet her. Det minnes særlig om de frister for rapportering som er oppstilt i nevnte rundskriv.

Det vises videre til rundskriv GI-23/2010 Foreleggelse av spørsmål om praksisendringer, praksisetableringer og generell lovtolkning for departementets godkjennelse – saker etter utlendingsloven, og de til enhver tid gjeldende rapporteringskrav som følger av departementets tildelingsbrev til UDI.

 


Med hilsen

 



Thor Arne Aass (e.f.)
ekspedisjonssjef                        

                                                                                   Birgitte Ege
                                                                                   avdelingsdirektør 

 

 

                                                                                                 

Kopi:

Arbeidsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Utlendingsnemnda



[1] GI-22/2010 Formkrav til Utlendingsdirektoratets praksisforeleggelser og rapportering om positive vedtak etter utlendingsloven, og departementets tilbakemeldinger