Høring - Endring av vaktvirksomhetloven

Høring av arbeidsgrupperapport – gjennomgang av regelverket om vaktvirksomhet

Justisdepartementet sender med dette rapport fra arbeidsgruppe – ”Gjennomgang av regelverket om vaktvirksomhet – forslag om endringer” - på høring.

Før Justisdepartementet tar endelig stilling til forslagene i rapporten, ønsker departementet å motta høringsinstansenes synspunkter på de foreslåtte forslag og eventuelle merknader til rapportens innhold.

Høringsfristen er fredag 03.10.08.

Høringsuttalelsene sendes til Justisdepartementet, Politiavdelingen, Postboks 8005

Dep, 0030 Oslo. Det er ønskelig at høringsuttalelsene i tillegg til vanlig papirversjon

oversendes på e-post til: postmottak@jd.dep.no.

En liste over høringsinstansene følger vedlagt. Vi ber om at adressatene nøye vurderer om det er behov for å legge utredningen frem for underordnede etater og andre som ikke står oppført på høringslisten. Eventuelt bes høringsinstansene om å konferere med underliggende etater og inkludere deres synspunkter i høringsuttalelsen. For ordens skyld nevnes at høringen er åpen også for andre enn de som står direkte på høringslisten.

Høringsbrevet og høringsnotatet med vedlegg er også tilgjengelig på Justisdepartementets internettsider: http://www.regjeringen.no/nb/dep.jd.html?id=463.

Bakgrunn

Det er lagt til grunn i Regjeringens Soria Moria-erklæring at lov om vaktvirksomhet av 5. januar 2001 nr. 1 skal gjennomgås med sikte på en klarere regulering. Det har de siste årene vært flere uheldige episoder hvor vektere og vaktforetak har vært involvert. Medias søkelys har i denne sammenheng også vært rettet mot aktiviteter i ”gråsonen”. Samtidig er det en kjensgjerning at vaktforetak får en stadig viktigere rolle i samfunnet med å skape trygghet for borgerne. Det er i dag flere vektere enn politifolk. For en bransje hvor både antallet ansatte og omsetningen er i vekst, er det viktig at den omfattes av et tidsriktig regelverk.

På denne bakgrunn nedsatte Justisdepartementet høsten 2007 en arbeidsgruppe for å gjennomgå vaktvirksomhetsloven og forskriften til denne. Arbeidsgruppen ble gitt et vidt mandat. Sammenfatningsvis ble arbeidsgruppen anmodet om å vurdere om nåværende regulering er tilstrekkelig for å sikre god nok kvalitet i vaktbransjen, om rettssikkerheten til dem som kommer i kontakt med bransjen er tilfredsstillende ivaretatt og om kontrollreguleringen er adekvat.    

Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår en del endringer i gjeldende regelverk. Hovedtrekkene i arbeidsgruppens forslag gjengis i det følgende.

Lovens formål og virkeområde

Innledningsvis foreslår arbeidsgruppen å klargjøre formålet med loven ved å ta inn en egen formålsbestemmelse. Hensikten med loven er slik arbeidsgruppen ser det å ivareta rettssikkerheten til publikum, sikre god kvalitet på tjenestene, legge til rette for effektiv offentlig kontroll, samt hindre vaktvirksomhet som på grunn av sin militære eller annen sikkerhetsmessige karakter er uforenlig med vaktvirksomhetsloven og for øvrig er ulovlig eller i strid med internasjonal rett.

Når det gjelder lovens virkeområde forslår arbeidsgruppen at dette utvides slik at egenvakthold blir omfattet av loven. Tanken er blant annet å forebygge omgåelse av loven ved at vakttjeneste organiseres som egenvakthold. Dernest forslås det at selskaper som driver opplæring i vaktvirksomhet i fremtiden inkluderes i loven, slik at en får kontroll med hvem som forestår slik opplæring.

Utdanning av vektere

Etter arbeidsgruppens syn er det behov for å styrke vekterutdanningen, ved å heve utdanningsnivået både kvalitets- og kvantitetsmessig. Eksempelvis gjelder dette problemstillinger rundt maktanvendelse. Det foreslås tatt inn i loven hvilke deler utdanningen skal bestå av: en teoretisk del, praksisopplæring inkludert objektopplæring, avsluttende eksamen, eventuell tilleggsutdannelse for utførelse av spesialtjeneste og regodkjenning. Ingen skal få arbeide selvstendig som vekter uten tilstrekkelig opplæring. Det er avgjørende at vektere har tilstrekkelig kompetanse til å utføre sine oppgaver på en tillitvekkende måte og med betryggende kvalitet. Flertallet i arbeidsgruppen mener at utdanningskravene også bør gjelde for deltidsansatte og midlertidig ansatte. I tillegg bør det stilles visse grunnleggende krav til dem som skal forestå opplæringen.

Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet bes spesielt om å uttale seg om det skisserte opplegget for utdanning av sikkerhetskontrollører som skal arbeide på lufthavn. 

Kontroll med vaktvirksomhetsbransjen

Arbeidsgruppen fremsetter flere forslag som skal bidra til en bedre kontroll med vektere og vaktforetakene. Tillatelses- og kontrollmyndigheten (politiet) skal hvert år kontrollere foretakene basert på innrapportering. Herunder skal det foretas vandelskontroll av de som utfører vakttjeneste eller som har oppgaver direkte knyttet til vaktvirksomhet, samt av de øvrige persongruppene som er omfattet av vandelskravet i vaktvirksomhetsloven.

Samtidig foreslås en utvidelse av personkretsen som skal omfattes av vandelskravet, slik at også eiere og andre personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten må oppfylle kravet om tilfredsstillende vandel. En slik bestemmelse vil være et virkemiddel mot at kriminelle elementer kan opprette vaktforetak og slik få tilgang til sensitive opplysninger mv. som kan misbrukes i kriminell virksomhet. I forlengelsen av dette foreslås det at endring i eierskap må meldes til tillatelses- og kontrollmyndigheten.

Arbeidsgruppen foreslår videre, etter modell fra serveringsloven, å lovfeste en meldeplikt for skatte- og avgiftsmyndighetene og Arbeidstilsynet til politiet, dersom disse avdekker forhold som antas å være av vesentlig betydning for vurderingen av om en tillatelse til å utøve vakttjenester skal trekkes tilbake.

Arbeidsgruppen er også av den oppfatning at politiet bør ha en plikt til å varsle selskapene om ansatte som mellom kontrolltidspunktene har begått ny alvorlig kriminalitet eller som er under etterforsking av sådan såfremt dette ikke vil skade etterforskingen.

For at politiet skal kunne utføre sin funksjon som tillatelses- og kontrollmyndighet på en hensiktsmessig og effektiv måte, finner arbeidsgruppen at det er behov for et nytt landsdekkende elektronisk vaktvirksomhetsregister. Registeret er foreslått å inneholde opplysninger om alle vaktforetakene og opplysninger om kontroll av de enkelte vaktforetakene. I tillegg må registeret inneholde oversikt over personer som skal kontrolleres (ansatte, daglig leder, styrerepresentanter, eiere mv.) og resultatet av denne kontrollen. Dette anses å være et helt nødvendig saksbehandlingsverktøy for at politiet skal kunne utføre en mer effektiv årlige kontroll av foretakene og de ansatte på en hensiktsmessig måte. Registeret er også en forutsetning for at politiet skal kunne pålegges en plikt til å varsle foretakene om ansatte som er siktet eller tiltalt for alvorlig kriminalitet mellom de årlige kontrollene.

I tilknytning til dette ønsker Justisdepartementet å bemerke at dersom en skulle velge å etablere et slikt register over vaktbransjen, vil dette ikke være overførbart til andre bransjer som eventuelt måtte ønske et lignende register med oversikt over ansatte. Begrunnelsen for å opprette et slikt register for vaktvirksomhetsbransjen vil være at en rekke vakttjenester ligger i grenseland mot politioppgaver og dermed ivaretar viktige samfunnsinteresser, og at det derfor er sentralt å kunne fange opp personer som begår kriminelle handlinger.  I tillegg vil departementet bemerke at det kan være grunn til å se nærmere på om det bør differensieres når det gjelder krav som stilles til vekternes vandel og kontrollen etter hva slags type vakttjeneste vedkommende er ansatt for å utføre.

Endelig foreslår arbeidsgruppen i kontrollsammenheng å stille tydeligere krav til uniformering og legitimering. Uniform skal kun bæres i aktiv tjeneste og det skal fremgå av uniformen om personen er godkjent vekter eller under opplæring, i tillegg skal tillatelses- og kontrollmyndigheten også godkjenne uniformering av materiell. I tilknytning til legitimering mener arbeidsgruppen at det bør innføres et standardisert vekter ID-kort, og at dette kortet skal bæres synlig.

Forslag om gebyrordning - administrative og økonomiske konsekvenser

Det antas at forslaget spesielt vil medføre økte utgifter for politiet til kontrollvirksomheten, herunder blant annet til etablering av et landsdekkende vaktforetaksregister. Arbeidsgruppen foreslår et årlig gebyr knyttet til kontrollen. Gebyret skal bidra til å dekke politiets faktiske utgifter ved kontrollen, herunder også intern opplæring i politiet og økte ressurser til arbeidet. Forslaget innebærer en forutsetning om at politiets budsjetter økes tilsvarende gebyrinntektene til staten. Nærmere regler om gebyr og andre utfyllende regler til loven foreslås gitt i forskrift.

I tillegg vil økning i antallet timer opplæring medføre kostnader for den enkelte vekter selv og bransjen. Enkelte som i dag driver egenvakthold vil videre måtte omorganisere seg for å fylle kravene til å være et vaktforetak.

De aktuelle høringsinstansene anmodes særskilt om å uttale seg om de økonomiske og administrative konsekvenser forslagene vil medføre.

Med hilsen

Karen Alette Melander

ekspedisjonssjef

Knut Fosli

avdelingsdirektør

• Høring - Endringer i vaktvirksomhetsloven
• Innstilling fra vaktvirksomhetsutvalget
• En betenkning om vekteres bruk av makt