Høring - forslag om endringer i gjeldsordningsloven

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 01.11.2008

Vår ref.: 200803042-/PGUFJS

Høringsinstansene ifølge liste

 

 

Deres ref

Vår ref

Dato

 

200803042-/PGUFJS

18.07.2008

 

Høring – forslag til endringer i gjeldsordningsloven

Gjeldsordningsloven (lov 99/1992) skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Barne- og likestillingsdepartementet har foretatt en gjennomgang av enkelte sider ved loven og på grunnlag av dette utarbeidet et høringsnotat med forslag til enkelte lovendringer, jf. vedlegg. Frist for merknader til notatet er satt til 1. november 2008.

I høringsnotatet foreslås endringer som i hovedsak tar sikte på å gjøre de aktuelle delene av loven mer fleksibel, og bedre tilpasset dagens samfunnsforhold. Endringene som nå foreslås har sin bakgrunn dels i anmodninger fra Stortinget, og dels i departementets egen oppfølging og kontroll av lovens virkemåte.

Hovedpunkter i høringsnotatet:

  • Skyldnere som søker om gjeldsforhandlinger må etter gjeldende rett først ha forsøkt å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning på egen hånd (egenforsøk). Dette leder i en del tilfeller til forsinkelser og dobbeltarbeid for de som er involvert i en gjeldsordningssak. Vilkåret foreslås derfor oppmyket ved at egenforsøk bare skal kreves i saker som egner seg for dette og hvor det fremstår som sannsynlig at en utenrettslig ordning vil kunne komme i stand.
     
  • Dersom skyldneren ønsker å foreta et låneopptak i gjeldsforhandlingsperioden må det etter gjeldende rett innhentes samtykke fra samtlige kreditorer, noe som kan være både vanskelig og upraktisk. Låneopptak i forbindelse med etablering av en gjeldsordning kan i noen tilfeller være hensiktsmessig i forbindelse med refinansiering av gjeld, overgang til rimeligere bolig mv.. Kravet om kreditorsamtykke på dette punkt foreslås erstattet med et krav om samtykke fra namsmannen.
     
  • Nordmenn som bor i utlandet kan ikke søke om gjeldsordning fra landet de er bosatt i slik loven nå lyder. Departementet foreslår en forenkling på dette punkt slik at søknad i utgangspunktet skal kunne sendes fra utlandet til norsk namsmyndighet. Gjeldsforhandlinger skal da kunne åpnes dersom det er ubetenkelig i forhold til sakens opplysning mv. Forslaget vil særlig hjelpe nordmenn som arbeider i utlandet og som har vanskeligheter med å flytte tilbake til Norge for å gjennomføre gjeldsforhandlinger.
     
  • Det foreslås flere endringer når det gjelder behandlingen av skatte- og avgiftskrav, blant annet foreslås fortrinnsretten som utleggstrekk for slike krav har i forhandlingsperioden fjernet. Regelen som medfører at restanser på eiendomsskatt skal behandles som boliggjeld og rentebetjenes under gjeldsordningen foreslås erstattet av en regel om at slike krav skal gis full dekning. Det foreslås også visse justeringer for å klargjøre hvordan krav på restskatt samt tilgodebeløp oppstått etter åpning av gjeldsforhandling skal behandles.
     
  • En gjeldsordningsperiode skal være på fem år med mindre det foreligger ”tungtveiende” grunner til å fastsette en annen periode. Det foreslås her en regel om gjeldsordingsperioden som er mer fleksibel og som tar sikte på å gjøre det lettere å fastsette gjeldsordninger som også de mest ressurssvake klarer å komme gjennom. Det foreslås herunder å innføre adgang til ulike oppgjørsmåter som adgang til endelig oppgjør ved engangsbeløp og utløsning av en gjeldsordning i løpet av gjeldsordningsperioden ved hjelp av fremmedkapital. Dette kan bl.a. hjelpe tidligere næringsdrivende raskere tilbake i arbeid etter økonomiske problemer. Perioden etter gjeldsordningens utløp (”etterperioden”) hvor arv, gevinst og liknende kan føre til at gjeldsordningen blir gjenopptatt mv. tas i denne forbindelse opp til ny vurdering. 
     
  • Personer som har gjeld i forbindelse med straffbare handlinger kan i visse tilfeller etter gjelde rett måtte vente i tre år før gjeldsforhandling åpnes. Denne regelen foreslås oppmyket ved at det i større grad enn i dag skal kunne gjøres unntak for straffedømte i en klar rehabiliteringssituasjon. 
     
  • Alle straffebøter kan slik loven lyder i dag nedsettes eller falle bort som følge av en gjeldsordning. Dette foreslås endret for så vidt gjelder bøter ilagt ved dom. Disse skal bare kunne ettergis ved benådning. Bøter ilagt ved forelegg skal kunne nedsettes av påtalemyndigheten som før.

Høringsnotatet finnes også på www.regjeringen.no/bld under dokumenter, høringer.

Merknader bes fortrinnsvis sendt elektronisk til ero@bld.dep.no

 

Med hilsen


Eivind Gram-Johannessen (e.f.)

                                                                                          Petter Gluva

                                                                                         

Høringsnotat om endringer i gjeldsordningsloven - høringsinstanser


Brønnøysundregistrene
Departementene
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Fylkesmennene
Husbanken
Kommunenes Sentralforbund
Kompetansesentrene for saksbehandling i gjeldsordningssaker, ved Eid lensmannskontor
Kredittilsynet
Lånekassen
NAV-Innkreving
Politidistriktene
Regjeringsadvokaten
Skattedirektoratet
Statens Innkrevingssentral
Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO)
Aleneforeldreforeningen
Den Norske Advokatforening
Dommerforeningen
Dommerfullmektigforeningen
Domstoladministrasjonen
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Gjeldsoffer-Alliansen
Juss-Buss
Lindorff
Norske Inkassobyråers forening
Sparebankforeningen 
Norges Kemner- og Kommunekassererforbund
Norske Inkassobyråers Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
Norske Pensjonskassers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Politidistriktene
Skattefogdenes Landsforening
Velferdsalliansen

Til toppen