Høring - forslag om utvidelse av ankeutvalgets kompetanse til å treffe realitetsavgjørelser under ankeprøvingen

Høring – forslag om utvidelse av ankeutvalgets kompetanse til å treffe realitetsavgjørelser under ankeprøvingen
Justitiarius i Høyesterett har ved brev 23. juni 2010 til departementet tatt opp spørsmålet om Høyesteretts ankeutvalgs kompetanse til å treffe realitetsavgjørelse under ankeprøvingen, både i straffesaker og i sivile saker, bør utvides.

Etter gjeldende rett er ankeutvalgets kompetanse i straffesaker begrenset til enten å henvise anken til ankeforhandling eller å nekte den fremmet; ankeutvalget kan verken oppheve lagmannsrettens dom eller selv avsi dom, jf. straffeprosessloven § 325 jf. § 323.

Justitiarius foreslår at ankeutvalget gis kompetanse til å avgjøre anke over dom av lagmannsretten uten ankeforhandling når det enstemmig finner det klart
a) at dommen helt eller delvis bør oppheves, eller
b) at siktede må frifinnes fordi forholdet ikke er straffbart, herunder at det er foreldet.

Bestemmelsen foreslås plassert enten i § 323 som nytt tredje ledd eller som ny § 324. I brevet fra Justitiarius nevnes flere saker fra de senere årene som etter Justitiarius’ oppfatning kunne vært avgjort uten ankeforhandling, og hvor en hjemmel som foreslått ville ha spart både retten og partene for tid og arbeid forbundet med ankeforhandlingen.

For sivile saker følger det av tvisteloven § 30-3, jf. § 29-12 første ledd at Høyesteretts ankeutvalg kan avvise en anke hvor det foreligger feil som må lede til avvisning (§ 29-12 første ledd bokstav a), heve en sak eller en del av den fordi den ikke hører under domstolene eller er rettskraftig avgjort (§ 29-12 første ledd bokstav b), og oppheve en avgjørelse som er anket hvor det foreligger saksbehandlingsfeil som ubetinget skal tillegges virkning, jf. § 29-21 annet ledd (§ 29-12 første ledd bokstav c).

Justitiarius ber departementet vurdere om ankeutvalget også bør gis kompetanse til å oppheve på grunn av klare lovanvendelsesfeil og andre klare saksbehandlingsfeil enn de som er nevnt i § 29-21 annet ledd. Eksempler på det siste kan være mangel på kontradiksjon, eller skriftlig behandling av saker som burde vært behandlet muntlig. Opphevelse på grunn av lovanvendelsesfeil vil blant annet kunne være aktuelt hvor en høyesterettsavgjørelse i en av flere saker om samme spørsmål gjør det klart at lagmannsrettens avgjørelse i de andre sakene må oppheves på grunn av feil lovanvendelse. Ankeutvalgets hjemmel for å beslutte skriftlig behandling er, anføres det, ikke tilstrekkelig for å få til en rask og prosessøkonomisk saksbehandling i disse sakene. Justitiarius foreslår derfor endringer i tvisteloven § 30-3 som gir ankeutvalget kompetanse til også å oppheve en avgjørelse av andre grunner enn de som er nevnt i § 29-21 annet ledd dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at det er grunnlag for oppheving.

Forslagene, bakgrunnen for dem og gjeldende rett er nærmere beskrevet i Justitiarius’ brev som følger vedlagt. 

Departementets foreløpige vurdering er at endringsforslagene fremstår som fornuftige tilpasninger av prosessreglene til den enkelte sakens karakter. Endringene vil, riktignok i et fåtall saker, innebære en viss arbeidsbesparelse både for Høyesterett og for partene uten at dette kan ses å komme i konflikt med kravet til forsvarlig saksbehandling.  Departementet antar videre at det ikke er nødvendig med en mer omfattende utredning av forslagene, og de sendes derfor på høring slik de er presentert i brevet fra Justitiarius.

 
Det bes med dette om høringsinstansenes syn på forslagene og den nærmere utformingen og plasseringen av dem.

Spørsmålet om ankeutvalgets kompetanse til å treffe realitetsavgjørelser under ankeprøvingen har en viss sammenheng med spørsmålet om omfanget av ankeutvalgets prøvingskompetanse i silingssaker, omtalt i Prop. 141 L (2009-2010) om endringer i straffeprosessloven mv. på side 28 (straffesaker) og 35 (sivile saker). Departementet vil komme tilbake til det sistnevnte spørsmålet ved en senere anledning.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet legger til grunn at endringsforslagene, om de gjennomføres, vil gi en viss arbeidsbesparelse for partene og for Høyesterett og raskere saksbehandling i noen saker. Endringene vil ikke ha budsjettmessige konsekvenser.

Vi ber adressatene forelegge høringsnotatet for berørte underliggende organer og berørte organisasjoner og foreninger på eget område som ikke er oppført på adressatlisten.

Høringsbrevet er tilgjengelig på www.regjeringen.no/jd.

Høringsfristen er 15. april 2011.

Høringsuttalelser sendes Justisdepartementet, Lovavdelingen,
Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo, eller på e-post til: lovavdelingen@jd.dep.no.

Med hilsen

Knut Erik Sæther
avdelingsdirektør

                                                     Birgitte Istad
                                                     fung. lovrådgiver

• Brev fra Justitiarius i Høyesterett (PDF)

Høringsinstanser

Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Bergen tingrett
Kristiansand tingrett
Nord-Troms tingrett
Oslo tingrett
Stavanger tingrett
Sør-Trøndelag tingrett

Domstoladministrasjonen
Kommisjonen for gjenopptakelse av
straffesaker
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Sivilombudsmannen
Spesialenheten for politisaker
Statsadvokatembetene
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
ØKOKRIM

Bergen Forsvarerforening
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Jushjelpa i Midt-Norge
Jusshjelpa i Nord-Norge
KROM (Norsk forening for kriminal reform)
Norges Juristforbund
Norges Politilederlag
Norske Kvinnelige Juristers Forening
Politijuristene
Politiets Fellesforbund
Rettspolitisk forening
SON (Straffedes organisasjon i Norge)
Statsadvokatenes forening
Tilsynsutvalget for dommere

Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Norsk senter for menneskerettigheter
Politihøgskolen