Høring - utdanningsreform for brann- og redningstjenesten

Høring - utdanningsreform for brann- og redningstjenesten

I brev av 22.desember 2005 gav Justis- og politidepartementet (JD) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å foreta en utredning av den fremtidige utdanningen av brann- og redningspersonell. 

DSB satte ned en prosjektgruppe bestående av representanter for DSB (hovedkontoret og Norges brannskole), Fagforbundet/Norsk Brannmannsforum, Branntjenestens yrkesorganisasjon, KS og Norsk brannbefals landsforbund, for å utrede framtidig utdanningsmodell for brann og redningstjenesten. Justis- og politidepartementet fikk overlevert DSBs anbefaling om Utdanningsreform for brann- og redningstjenesten 6.3. 2007.

En viktig forutsetning for den beslutning som departementet vil ta er vurderingen av hva slags brannvesen man har i dag og hva slags brannvesen man ønsker å ha i fremtiden. Etter departementets syn skal ny utdanningsmodell bidra til at man når målsettingen for fremtidens brannvesen. 

Formålet med høringen er å sikre at kommende veivalg og konklusjoner støtter opp under fremtidens brannvesen på en slik måte at brannvesenet opprettholder sin funksjon som en hurtig, effektiv teknisk innsats, og de fortsatt fremstår som den viktigste tekniske førstelinjeinnsatsen i redningstjenesten.

DSB vektlegger i sin anbefaling at det er viktig å utvikle dagens oppgaveportefølje i takt med utviklingen i samfunnet – endrede samfunnsstrukturer, teknologisk utvikling samt endringer i ulykkens art og omfang. DSB skriver at fremveksten av internasjonal terrorisme, trussel om bruk av masseødeleggelsesmidler, naturskapte uønskede hendelser, følgene av klimaendringer, mulige verdensomspennende epidemier (pandemier), atomulykker og andre viktige fenomen, har betydning for beredskapsarbeidet knyttet både til forebygging og håndtering i tiden fremover. Nye typer risiko og sårbarhet i det moderne, komplekse, høyteknologiske og globaliserte samfunn krever stadig mer av tilsatte i brann- og redningstjenesten og stiller større krav til brannvesenets kompetanse.

I det følgende gjengis i korte trekk rapportens beskrivelse av brannvesenets oppgaver i dag, fremtidige utfordringer, og forslag til ny utdanningsmodell. Justisdepartementet ber om synspunkter på forslaget og har omtalt noen spørsmål som vi ønsker høringsinstansenes synspunkter på.

Dagens situasjon

Brannvesenets oppgaver i dag
Grunnlaget for den kommunale beredskap er regulert gjennom lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Loven, som har formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann, eksplosjon, ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker, gir kommunene et pålegg om å ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver på en effektiv og sikker måte.

Loven regulerer brannvesenets forebyggende og beredskapsmessige oppgaver både i fredstid, krise- og krigssituasjoner. Brannvesenets oppgaver følger av lovens bokstav og av lokale eller regionale risiko- og sårbarhetsanalyser.

Det er gitt vide fullmakter ved brann og andre ulykkessituasjoner til lederen av brannvesenet, også til utøvelse av politimyndighet. Kommunen er pålagt å samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Kommunene skal samarbeide om felles nødalarmeringssentral.

Brannvesenet er i tillegg til ovennevnte en viktig del av bredskapen mot akutt forurensning.

Dagens utdanning
Dagens utdanning er etatsstyrt og retter seg først og fremst inn mot personell som allerede er tilsatt i et brann- og redningsvesen. Kravene til kompetanse framgår av forskrift av 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen. Utdanningen for heltidspersonell består av en rekke korte fagkurs og bygger vanligvis på et fagbrev eller annen form for videregående utdanning. Norges Brannskole er den sentrale utdanningsinstitusjonen for utdanning av personell til de kommunale brannvesen, og skal i dag betjene [1] ca. 3 500 heltidsansatte i brannvesenet og ca. 9 100 deltidsansatte.

I utdanningen kan en skille mellom:

• Yrkesutdanning (grunnkurs)
• Lederutdanning (beredskapsutdanning)
• Spesialutdanning (spesialkurs)

For deltidspersonellet trådte lovpålagt kompetansekrav i kraft 1. januar 2007.

Rapportens anbefalinger

Fremtidens oppgaver
Direktoratet støtter prosjektgruppen i at fremtidens brann- og redningspersonell skal ha kompetanse til å arbeide innenfor hele brann- og redningstjenestens område, fordi et bredere funksjonsområde vil bidra til økt ressursutnyttelse og reduksjon av samfunnets sårbarhet.

Det fremheves at nye typer risiko og økende forventningskrav til tilsatte i brann- og redningstjenesten må møtes med en betydelig lengre og mer omfattende utdanning.

Fremtidens tilsatte i brann- og redningsvesen skal i enda større grad kunne utføre ulykkesforebyggende og skadebegrensende tiltak, gjennomføre redningsinnsatser og følge opp redningsinnsatser.

Det vil bli viktig med en større integrasjon av brann- og redningstjenesten i det øvrige kommunale beredskapsarbeidet, noe som innebærer at det vil være behov for å tilføre brann- og redningsvesenet større kompetanse som en del av kriseledelsen i kommunen, større kompetanse i risiko- og sårbarhetsanalyser og større kompetanse i utarbeidelse av sektorplaner og kriseplaner.

Beredskap mot masseødeleggelsesmidler er videre et område rapporten trekker frem hvor brannvesenet har stort potensial for effektiv innsats. Styrking av brannvesenet til å kunne takle hendelser med bruk av masseødeleggelsesmidler betyr imidlertid økt interkommunalt samarbeid, spesialisert trening og anskaffelse av nytt utstyr.

Samvirke mellom brannvesenet og Sivilforsvaret krever felles opplæringstiltak, beredskaps- og innsatsplanlegging og samtrening. I tillegg må det utøves sivilt/militært samarbeid.

• Departementet ønsker innspill på om rapportens forslag, etter høringsinstansenes oppfatning, er i tråd med deres oppfatninger av hva som bør være brannvesenets fremtidige oppgaver.
• Departementet ønsker innspill på om de fremtidige oppgavene fortsatt være dimensjonerende for både heltids- og deltidsbrannvesenet. 

En åpen utdanning
I motsetning til dagens etatsstyrte utdanning legger rapporten opp til en offentlig heltidsutdanning. Det vektlegges at et fremtidig utdanningssystem må være allment tilgjengelig og ha et allsidig rekrutteringsgrunnlag. Det framheves at det vil være hensiktsmessig både for utdanningssøkende, utdanningstilbydere og arbeidsgivere at utdanning for brann- og redningstjenesten føyes inn i de ordinære utdanningssystemene med ordinære inntaks- og vurderingsordninger. En åpen og lett tilgjengelig utdanning vil kunne bidra til å øke kvinneandelen i brann- og redningstjenesten.

• Departementet ønsker innspill på hvorvidt høringsinstansene støtter rapportens anbefalinger.
• Det ønskes synspunkter på om en offentlig utdanning vil representere en forbedring i forhold til dagens etatsstyrte utdanning, evt. på hvilken måte.
• Departementet ønsker innspill på hvilke konsekvenser innføring av heltidsutdanning vil kunne ha for rekrutteringen til deltidsbrannvesenet.

Utdanningsnivå
Prosjektgruppen mener at riktig nivå for heltids grunnutdanning i brann- og redningsteknikk er fagskolenivå i henhold til lov av 20.juni 2003 nr 56 om fagskoleutdanning. Direktoratet påpeker i sin anbefaling til rapporten, at de anser det verken som hensiktsmessig eller yrkesfaglig riktig å legge en grunnutdanning innen brann og redning på høyskole/universitetsnivå. Direktoratets vurderinger støttes også av Høyskolen Stord/Haugesund.

• Departementet ønsker innspill på hvorvidt høringsinstansene støtter rapportens anbefaling om fagskole.
• Departementet ønsker synspunkter på om fagskoleordningen vil være kompatibel med opprettholdelsen av et deltidsbrannvesen.
• Har høringsinstansene synspunkter på om deltidspersonellet kan sikres en tilstrekkelig utdanning på annen måte enn gjennom en heltidsutdanning ved en fagskole?

For å ivareta lederstillinger i brann- og redningstjenesten mener rapporten at det er behov for ytterligere kompetanse innen beredskapsarbeid, forebyggende arbeid og ledelse. Direktoratet sier i sin anbefaling at de anser det som hensiktsmessig at lederutdanningen gjennomføres i nært samarbeid med høyskole/universitetsmiljøet.

• Departementet ønsker innspill på hvorvidt høringsinstansene støtter rapportens anbefaling.

Direktoratet mener utdanningen innen brann, og redning skal være et offentlig ansvar og hvor det er statens ansvar å finansiere utdanningen. Prosjektrapporten skisserer en grunnutdanning på fagskolenivå over to år.

Utdanningsinstitusjon
Det fremholdes spesielt at Norges brannskole må være sentral i en fremtidig utdanningsreform, siden det er opparbeidet et betydelig kompetansemiljø ved Norges brannskole. Det må legges til rette for at Brannskolens utdanningsvirksomhet og kompetansemiljø videreutvikles og kvalitetssikres i nær kontakt med nasjonale og internasjonale fag- og forskningsmiljøer, samt kommunale brann- og redningsvesen.

• Departementet ber om høringsinstansenes syn på hvordan utdanningen av om lag 3 500 heltidsansatte og 9 100 deltidsansatte kan ivaretas på en mest mulig hensiktsmessig måte.
• Videre vil forslag til utdanningsmodell tilføre brannmannskapene (heltid og deltid) bedre kompetanse til å løse dagens og fremtidige oppgaver?

Økonomi
Direktoratet anbefaler i sin oversendelse av rapporten at de samfunnsøkonomiske konsekvensene av en utdanningsreform gjøres til gjenstand for en bredere vurdering. Utdanningens lengde og dimensjonering (antall elever/studenter årlig) har en stor betydning for kostnadsbildet, da dette bl.a. vil være avgjørende for den totale dimensjonering av skolesystemet, jf rapportens kap. 9. Det samme gjelder den endringen som foreslås ved å gå fra en etatsutdanningsmodell, hvor stat og kommune dekker alle utdanningskostnader for sine medarbeidere, til at utdanningen finansieres på linje med andre åpne utdanningsretninger bl.a. gjennom at den enkelte elev må kunne ta opp studielån.

• Departementet ber om innspill på rapportens anbefalinger om finansiering.

Om selve høringen

Rapporten kan lastes ned fra Justis- og politidepartementets internettadresse på Regjeringen.no. (http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/hoeringer.html?id=1922)

Vi ber om høringsinstansenes synspunkter på ovennevnte og øvrige synspunkter innen 12. desember 2007.

Vi ber om at høringssvarene også sendes elektronisk til postmottak@jd.dep.no.

Ole Hafnor
Avdelingsdirektør

Vigdis Nilsen
Rådgiver

Rapporten kan lastes ned i pdf-format her. (581 Kb)

Departementer:

Kommunal- og regiondepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet

Direktorater:

Politidirektoratet

Andre:

Kommunene
Kommunenes sentralforbund
Norges Brannskole
Brannbefalets yrkesorganisasjon
LO/Fagforbundet
Norsk brannbefals landsforbund

Kopi:

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap