Høring - utkast til forskrift om organisasjon, oppgaver og saksbehandling for Diskrimineringsnemnda

Vedlagt følger utkast til forskrift om organisasjon, oppgaver og saksbehandling for Diskrimineringsnemnda.

Departementet ber om tilbakemelding med eventuelle merknader senest innen 24. november 2017. Høringsuttalelser avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under «Send inn høringssvar».

Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer, organisasjoner mv.

Med hilsen 

Høringsnotat

Utkast til forskrift

Høringsnotat fra
Barne- og likestillingsdepartementet 

Forskrift om organisasjon, oppgaver og saksbehandling for Diskrimineringsnemnda 

1. 1.     Innledning

Barne- og likestillingsdepartementet sender med dette på høring utkast til forskrift om Organisasjon, oppgaver og saksbehandling for Diskrimineringsnemnda. 

Forskriften er hjemlet i lov 16. juni 2017 nr. 50 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) § 22. 

1. 2.     Bakgrunn

Håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet består i dag av Likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDN) og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). 

Lov 10. juni 2005 nr. 40 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) og forskrift om organisasjon og virksomhet for Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda gir regler for organiseringen av og virksomheten til dagens håndhevingsapparat. 

Ombudet gir skriftlige uttalelser i enkeltsaker, men uttalelsene er ikke rettslig bindende. Ombudet har i tillegg en pådriverrolle og en tilsynsrolle. Lovhåndheverrollen består i individuell klagesaksbehandling, og innebærer å gi uttalelse i klagesaker og å gi råd og veiledning om regelverket før og etter klagesaksbehandlingen. 

De enkeltsakene som behandles av ombudet, kan bringes inn for LDN dersom partene ikke frivillig innretter seg i henhold til ombudets uttalelse. LDN fatter vedtak dersom et forhold er i strid med diskrimineringslovgivningen. LDNs vedtak er endelige, men kan bringes inn for domstolene til full prøving av saken. 

Stortinget vedtok 16. juni 2017 Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven), se Prop. 80 L (2016-2017). Loven erstatter lov 10. juni 2005 nr. 40 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) og trer i kraft 1. januar 2018. 

Ny lov innebærer endringer i dagens håndhevingsapparat, blant annet slik at lovhåndheveroppgavene skilles ut fra LDOs oppgaveportefølje. Ombudet blir med dette et rent pådriver- og veilederorgan på linje med Barneombudet. Det skal opprettes en ny Diskrimineringsnemnd der alle saker skal behandles i én instans. Nemnda gis myndighet til å tilkjenne oppreisning i diskrimineringssaker innenfor arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold. Ordningen med et faglig sekretariat for nemnda skal videreføres. 

Forskriften som nå sendes på høring gir nærmere bestemmelser om nemndas (herunder sekretariatets) organisasjon, oppgaver og saksbehandling. 

Departementet viderefører ikke en forskriftsfesting av ombudets organisasjon, oppgaver og saksbehandling. Det vises til at ombudets organisasjon og oppgaver er tilstrekkelig klargjort i ny diskrimineringsombudslov (se Prop. 80 L (2016-2017)) og at lovhåndheveroppgavene skal skilles ut fra ombudets oppgaveportefølje. Departementet har på denne bakgrunn kommet til at det ikke er behov for en forskrift som gir nærmere bestemmelser om ombudets organisasjon og oppgaver. 

1. 3.     Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget

Det legges til grunn at de her foreslåtte endringene gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer på Barne- og likestillingsdepartementets område. 

Forslagene vil ikke medføre vesentlige kostnader for privatpersoner, næringslivet, fylkeskommuner eller kommuner. 

1. 4.     Merknader til de enkelte bestemmelsene

Forskriften må leses sammen med lov 16. juni 2017 nr. 50 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven). 

Til § 1 Nemndas organisering

Første ledd slår fast at administrativ leder har et overordnet ansvar for organiseringen av arbeidet i nemnda. Departementet tildeler ansvaret til en av de tre lederne, og rollen vil i hovedsak tilsvare den funksjonen som leder av dagens nemnd har. 

Annet ledd slår fast at varamedlemmene ikke er knyttet til noen avdeling. Varamedlemmene trer inn i nemnda på omgang når de ordinære medlemmer har forfall, og er således ikke personlige stedfortredere. 

Se for øvrig diskrimineringsombudsloven § 6 nemndas for nemndas organisering. 

Til § 2. Sekretariat

Første ledd slår fast at sekretariatet skal forberede sakene for nemnda. Dette innebærer blant annet å innkalle til møter og legge til rette for gjennomføringen av nemndas møter. Sekretariatet skal også underrette de berørte om nemndas vedtak og uttalelser. 

Sekretariatets rolle er begrenset til å bistå nemnda i saksforberedelsen. Sekretariatet skal ikke ha selvstendig vedtaksmyndighet, men skal bistå nemnda i selve saksforberedelsen. Avgjørelsesmyndighet kan ikke delegeres til sekretariatet. 

Sekretariatet har også et ansvar for å følge med på om nemndas vedtak blir fulgt opp.

Sekretariatet har videre et ansvar for å følge opp fristen for oppfyllelse av pålegg. Nemnda kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføringen av pålegg, jf. diskrimineringsombudsloven § 13 første ledd. Nemnda må i vedtak om tvangsmulkt fastsette en frist for gjennomføringen av pålegget. Dersom fristen oversittes, har nemnda adgang til å ilegge tvangsmulkt for å sikre at pålegg blir fulgt opp. Vedtaket om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Annet ledd slår fast at sekretariatet også skal utføre andre oppgaver det blir pålagt av nemnda. Dette vil særlig kunne være aktuelt når det er behov for at det gjøres ytterligere undersøkelser eller utredninger.

Til § 3 Saksforberedelse

Første ledd slår fast at det er sekretariatet som skal fordele sakene til nemndas avdelinger. Avdelingene i nemnda er ikke spesialisert/inndelt etter type saker, og  sakene skal derfor fordeles fortløpende og med sikte på en jevn fordeling mellom avdelingene.

Annet ledd slår fast at det er sekretariatets ansvar å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst, blant annet ved å innhente de opplysninger som anses nødvendig – det være seg fra sakens parter eller andre som antas å kunne bidra til sakens opplysning.

Nemnda har etter forvaltningsloven § 17 et selvstendig ansvar for å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Nemnda skal prøve alle sider av saken. Dette innebærer også innhenting og vurdering av opplysninger som ikke nødvendigvis er tatt opp av partene. Hvor omfattende undersøkelser som kreves, avhenger av sakens art.

Nemndas sekretariat skal på vegne av nemnda gi veiledning til klager om hvilken dokumentasjon som må fremlegges i forbindelse med en klage. Nemndas veiledningsansvar går ut på å gi informasjon om den konkrete saksbehandlingen. Nemndas veiledningsansvar følger av forvaltningsloven § 11.

Tredje ledd slår fast at sekretariatet skal sette en frist for innsending av krav om oppreisning og/eller erstatning.  Spørsmålet om oppreisning og erstatning utløser en rett for de involverte til å kreve muntlige forhandlinger, og det er derfor viktig av hensyn til sakens fremdrift å få avklart dette spørsmålet så tidlig som mulig.

Fjerde ledd slår fast at hvis en sak som nemnda får til behandling direkte eller indirekte berører en tariffavtale eller bestemmelser i en tariffavtale, skal tariffavtalens parter skriftlig varsles og gis mulighet til å uttale seg i saken. Sekretariatet kan sette en frist for slik uttalelse.

Femte ledd slår fast at nemnda kan, om nødvendig, anvende sakkyndig bistand. Dette innebærer at nemnda kan be om uttalelser fra sakkyndig hold – f eks juridiske eller medisinske utredninger.

Sjette ledd slår fast at sekretariatet skal utarbeider et skriftlig sammendrag av saken (redegjørelse) når den øvrige saksforberedelse er avsluttet. Denne redegjørelsen skal forelegges for sakens parter til uttalelse. Eventuelle innspill fra partene skal innarbeides i redegjørelsen. Sekretariatets redegjørelsen danner grunnlaget for nemndas behandling av saken i nemndsmøtet. 

Sjuende ledd slår fast at sekretariatet kan anmode en part om å oppsummere sin argumentasjon i et kortfattet skriftlig sluttinnlegg. Dette vil særlig være aktuelt overfor profesjonelle parter i omfattende og kompliserte saker. 

Til § 4 Avvisning og henleggelse

Bestemmelsen slår fast at sekretariatet ved mottak av en klage umiddelbart skal vurdere spørsmålet om avvisning og henleggelse. Dersom sekretariatet mener at saken bør avvises eller henlegges, skal de forberede saken i nødvendig utstrekning og forelegge den for nemndleder som fatter vedtak eller beslutning. Saksforhold og problemstillingene vil i de fleste avvisnings- og henleggelsessaker være oversiktlige og mindre kompliserte.

Nemndleder er gitt adgang til å avvise eller henlegge saker som en ren kontorforretning, det innebærer at saken ikke må behandles i full nemnd, se diskrimineringsombudsloven § 10, tredje ledd. Vedtak/beslutning om  avvisning eller henleggelse kan ikke påklages. 

Til § 5 Muntlig forhandling

Første ledd slår fast at sekretariatet fortløpende skal vurdere behovet for muntlige forhandlinger. Det er nemndleder som treffer avgjørelsen om muntlig forhandling. Saksbehandlingen i nemnda er som hovedregel skriftlig, men det skal åpnes for muntlig forhandling i saker der det er et reelt behov for dette av hensyn til sakens opplysning.

Det presiseres at partene i saker der det er fremmet krav om oppreisning har en ubetinget rett til å kreve muntlige forhandlinger. 

Annet ledd slår fast at nemndleder og nemnda, frem til saken er avgjort, kan omgjøre avgjørelsen om ikke å avholde muntlige forhandlinger når hensynet til sakens opplysning tilsier det. Dette sikrer en mulighet til å åpne muntlige forhandlinger dersom videre arbeid med saken viser at det er nødvendig med muntlighet for å få saken tilstrekkelig opplyst. 

Til § 6 Møteinnkalling

Første ledd slår fast at det er nemndas sekretariat som skal kalle inn sakens parter til muntlige forhandlinger. Det presiseres videre at sekretariatet kan innkalle vitner eller sakkyndige dersom nemndleder mener at dette er nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst. 

Annet ledd slår fast at møteinnkalling som hovedregel skal sendes ut tre uker før nemndsmøtet. Nemndsmedlemmene skal samtidig få tilsendt dagsorden for møtet. Sakens dokumenter skal som hovedregel sendes nemndmedlemmene senest én uke før møtet. 

Tredje ledd slår fast at nemndmedlemmer som må melde forfall til et nemndsmøte, skal melde fra om dette til sekretariatet så snart som mulig og uten ugrunnet opphold. Det er viktig at sekretariatet gis tilstrekkelig tid til å innkalle et varamedlem når et av de faste medlemmene melder forfall. For nemndas vedtaksførhet se forskriften § 8 sjette ledd. 

Fjerde ledd slår fast at nemnda, ved behov, kan be sekretariatet om en muntlig saksfremstilling i nemndsmøtet. Dette vil være særlig relevant i saker med et komplisert og til dels uklart faktum. 

Femte ledd slår fast at nemndleder kan beslutte at en sak skal behandles ved forsterket nemnd. I en forsterket nemnd skal samtlige nemndledere møte i tillegg til de ordinære medlemmene i vedkommende avdeling. Det er nemndleder i den avdeling der saken er til behandling som til enhver tid skal vurdere behovet for en forsterket nemndsbehandling. Behandling i forsterket nemnd vil kunne være aktuelt i saker med særlig vanskelige faglige vurderinger eller i prinsippsaker der det må forventes at avgjørelsen kan skape presedens for senere avgjørelser. 

Til  § 7 Møteoffentlighet

Første ledd slår fast at de muntlige forhandlingene i nemndsmøter skal være offentlige. Dette gjelder imidlertid ikke dersom bestemmelser om taushetsplikt er til hinder for dette. 

Annet ledd slår videre fast at nemndas leder kan bestemme at forhandlingene i en sak skal foregå for lukkede dører dersom bestemmelser om taushetsplikt tilsier dette. 

Tredje ledd slår fast at når nemndas medlemmer tar saken tas opp til rådslagning og avstemning, så skal rådslagningen foregå i lukket møte. 

Til § 8 Møter i nemnda

Første ledd slår fast at nemndsmøtene ledes av nemndleder. 

Annet ledd slår fast at når de muntlige forhandlingene er avsluttet skal nemnda ta saken opp til rådslagning og avstemning. Rådslagning og avstemning skal som vanlig foregå i lukket møte.           

Tredje ledd slår fast at dersom det i samme nemndsmøte er saker som er undergitt skriftlig behandling, skal disse også tas opp til rådslagning og avstemning i lukket møte. 

Fjerde ledd slår fast at nemnda kan velge å utsette rådslagning og avstemning til et senere nemndsmøte dersom de mener at saken ikke er tilstrekkelig opplyst. Nemnda må i slike tilfeller presisere hvilke opplysninger som ansees påkrevd. I praksis vil man sette saken opp på nytt så snart avklaring er foretatt.

Femte ledd slår fast at nemndas medlemmer har en plikt til å ta standpunkt til sakene som skal avgjøres. Dette innebærer at de enkelte medlemmene(herunder nemndlederne) ikke kan avstå fra å avgi stemme under avstemningen og de kan heller ikke velge å stemme blankt. 

Sjette ledd slår fast at både nemndleder og to  medlemmer være til stede for at nemnda skal være vedtaksfør. Nemndas vedtak fattes ved alminnelig flertall. Hver avdeling i nemnda består av en leder og to medlemmer, så dette innebærer at nemnda ikke vil være vedtaksfør dersom et nemndsmedlem melder forfall. Nemnda kan imidlertid ved forfall hente inn nemndleder og nemndmedlemmer fra andre avdelinger eller kalle inn varamedlemmer. Det presiseres at varamedlemmer som møter ved forfall trer inn i medlemmets sted som fullverdig medlem. 

Sjuende ledd slår fast at selve slutningen, det vil si den konklusjonen som medlemmene kommer frem til etter rådslagning i lukket møte,  skal undertegnes av alle nemndsmedlemmene i nemndsmøtet. Sekretariatet utarbeider etter nemndsmøtet, og basert på rådslagningen, et utkast til vedtak eller uttalelse, som oversendes nemndsmedlemmene til drøftelse i et lukket elektronisk kommunikasjonsforum.  Det er sekretariatet som forestår datering, utsendelse og offentliggjøring av avgjørelsen. 

Åttende ledd slår fast at det skal føres fortløpende møteprotokoll i nemndas møter og at avstemningsresultat skal føres i protokollen. 

Til § 9 Innhold og begrunnelse

Første ledd slår fast at alle vedtak skal begrunnes og gir anvisning på hva vedtakene skal inneholde. Vedtaket må for det første inneholde opplysninger om hvem som var til stede under forhandlingene og om tid og sted for forhandlingene. 

Dersom det gjennomføres muntlige forhandlinger skal både nye anførsler og nye faktiske opplysninger fra parter, sakkyndige eller andre som har vært til stede og deltatt i forhandlingene tas inn i vedtaket. 

Vedtaket skal videre inneholde en beskrivelse av faktum i saken, avgjørelsesgrunnene, hvilke bestemmelser vedtaket bygger på og en slutning (konklusjon). 

Det skal også synliggjøres hvorvidt vedtaket er enstemmig eller ikke. Dersom vedtaket ikke er enstemmig, skal også mindretallets syn og begrunnelse fremgå. 

Annet ledd slår fast at de samme formkravene gjør seg gjeldende for uttalelser, jf. diskrimineringsombudsloven § 14 annet ledd. 

Til § 10 Underretning om nemndas vedtak og uttalelser

Første ledd slår fast at partene skal orienteres om nemndas vedtak og uttalelser. 

Annet ledd slår fast at nemnda kan bestemme at vedtak skal forkynnes etter reglene i domstolloven kapittel 9 så langt de passer. Dette vil være særlig relevant i saker der det kan være tvil om meddelelse er kommet frem eller vil komme frem. "Tidspunktet partene ble underrettet om vedtak" er i diskrimineringsloven § 16 første ledd utgangspunkt for fristberegning i forhold til rettskraft. 

Tredje ledd slår fast at det samtidig med orienteringen om vedtaket/uttalelsen skal opplyses om at vedtaket er endelig, og hvilke rettslige følger det kan få om vedtaket ikke etterleves. Det må for eksempel orienteres om at dersom fristen for å etterkomme pålegg oversittes kan nemnda treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av pålegg.

Fjerde ledd slår fast at det også må opplyses om at nemndas vedtak ikke kan overprøves av Kongen eller departementet, og at saken kan bringes inn for domstolene. Avgjørelser som konkluderer med at det ikke er begått brudd på diskrimineringslovgivningen, kan ikke bringes inn for domstolene, jf. Rt. 2015-1313.

Det skal videre fremgå at søksmål om nemndas vedtak eller beslutning om ileggelse av tvangsmulkt må reises innen tre måneder fra det tidspunkt partene ble underrettet om vedtaket eller beslutningen. Jf. diskrimineringsombudsloven § 16 første ledd.

Femte ledd slår fast at dersom det er satt en frist for gjennomføring av et pålegg etter diskrimineringsombudsloven § 11, må det samtidig opplyses om at nemnda kan treffe vedtak om tvangsmulkt ved manglende gjennomføring av pålegget. Det skal også opplyses om at et vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav d. 

Sjette ledd slår fast at når nemnda har tilkjent oppreisning eller erstatning, så skal det opplyses om at dersom søksmål ikke reises innen utgangen av en tremånedersfrist, så blir vedtaket rettskraftig, jf. diskrimineringsombudsloven § 16 første ledd, tredje punktum. Med rettskraft menes at vedtaket er endelig, det vil si at man ikke kan få avgjørelsen overprøvet. Når vedtaket er rettskraftig gis det tvangskraft, og kan inndrives med namsmyndighetenes hjelp uten å gå veien om domstolene for å skaffe tvangsgrunnlag.

Sjuende ledd slår fast at dersom nemnda ikke har truffet vedtak om oppreisning eller erstatning etter diskrimineringslovens § 12, så skal den krenkede part orienteres om at et eventuelt krav om oppreisning og/eller erstatning må reises via sivilt søksmål for domstolene. 

Åttende ledd slår fast at det skal orienteres om strafferettslige konsekvenser av at vedtaket ikke etterleves jf. diskrimineringsombudsloven § 18. Bestemmelsen hjemler straff for overtredelse av nemndas pålegg etter § 11 og brudd på opplysningsplikten etter § 3.

Til § 11 Ikrafttredelse

Bestemmelsen slår fast at forskriften trer i kraft 1. januar 2018. 

Det slås videre fast at fra samme tidspunkt oppheves forskrift 18. desember 2013 nr. 1613 om organisasjon og virksomhet for Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Utkast til forskrift om organisasjon, oppgaver og saksbehandling for Diskrimineringsnemnda

Hjemmel: Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet xx med hjemmel i lov 16. juni 2017 nr. 50 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) § 22. 

§ 1. Nemndas organisering

Nemndas administrative leder har et overordnet ansvar for organiseringen av arbeidet i nemnda.           

Varamedlemmene er ikke knyttet til noen avdeling. 

§ 2. Sekretariat           

Sekretariatet skal forberede saker, innkalle til og tilrettelegge for nemndas møter og underrette berørte om nemndas vedtak og uttalelser. Når det er grunn til det, skal sekretariatet undersøke om nemndas vedtak blir fulgt og følge med på om frist for oppfyllelse av pålegg overholdes. 

Sekretariatet skal også utføre andre oppgaver det blir pålagt av nemnda. 

§ 3. Saksforberedelse

Nemndas sekretariat fordeler saker mellom nemndas avdelinger. 

Sekretariatet skal under saksforberedelsen anmode om de opplysninger fra sakens parter som anses nødvendig for å få saken klarlagt. Sekretariatet kan også gi andre mulighet til å uttale seg i en sak hvis de må anses å ha særlig interesse i sakens utfall eller de antas å kunne bidra til sakens opplysning. 

Krav om oppreisning og/eller erstatning innsendes innen den frist sekretariatet fastsetter. 

Hvis en sak som nemnda får til behandling direkte eller indirekte berører en tariffavtale eller bestemmelser i en tariffavtale, skal tariffavtalens parter skriftlig varsles og gis mulighet til å uttale seg i saken. Sekretariatet kan sette frist for uttalelse.

Nemnda kan, om nødvendig, anvende sakkyndig bistand. 

Etter at øvrig saksforberedelse er avsluttet, utarbeider sekretariatet et skriftlig sammendrag av saken (redegjørelse) som forelegges for sakens parter til uttalelse. 

En part kan, når det anses nødvendig og ubetenkelig, anmodes om å oppsummere sin argumentasjon i et kortfattet skriftlig sluttinnlegg. 

§ 4 Avvisning og henleggelse

Når en klage er mottatt vurderer sekretariatet om klagen bør avvises eller henlegges. Saken forberedes i nødvendig utstrekning og forelegges for nemndleder til avgjørelse. 

§ 5 Muntlig forhandling

Sekretariatet vurderer fortløpende behovet for muntlige forhandlinger. Spørsmålet forelegges nemndleder for avgjørelse. 

Nemndleder og nemnda kan, inntil saken er avgjort, omgjøre beslutning om ikke å avholde muntlige forhandlinger når hensynet til sakens opplysning tilsier det. 

§ 6. Møteinnkalling

 I saker hvor det skal være muntlige forhandlinger innkaller nemndas sekretariat partene. Det kan innkalles vitner eller sakkyndige, etter nemndleders beslutning, hvis dette anses nødvendig for sakens opplysning. 

Innkalling til møte skal som hovedregel sendes medlemmer og andre som skal være tilstede i møtet senest tre uker på forhånd. Medlemmene tilsendes samtidig dagsorden. Saksdokumenter til sakene som skal behandles på møtet skal som hovedregel sendes nemndmedlemmene senest én uke før møtet. 

Dersom et medlem må melde avbud til et nemndsmøte, skal det meldes fra om dette til sekretariatet så snart som mulig og uten ugrunnet opphold. Nemndas sekretariat innkaller varamedlemmer. 

Nemndas sekretariat kan i møtet gi en muntlig saksfremstilling hvis nemnda ønsker det.

Nemndleder kan, når særlige grunner tilsier det, beslutte at en sak skal behandles ved forsterket nemnd. I en forsterket nemnd møter samtlige nemndledere i tillegg til de ordinære medlemmer i vedkommende avdeling. 

§ 7. Møteoffentlighet

I saker med muntlige forhandlinger er forhandlingene i nemnda offentlige, med mindre bestemmelser om taushetsplikt er til hinder for det. 

Nemndas leder kan avgjøre at forhandlingene i en sak skal foregå for lukkede dører. 

Når en sak tas opp til rådslagning og avstemning, skal rådslagningen foregå i lukket møte. 

§ 8. Møter i nemnda

Nemndsmøtene ledes av nemndleder.

Når muntlige forhandlinger er avsluttet, tar nemnda saken opp til rådslagning og avstemning.           

De saker som er undergitt skriftlig behandling og er med på dagsorden til det aktuelle møtet tas også opp til rådslagning og avstemning i møtet. 

Nemnda kan utsette rådslagning og avstemning til et senere møte hvis saken ikke er tilstrekkelig opplyst. I så fall skal nemnda oppgi hvilke ytterligere opplysninger som ansees påkrevd. 

Nemndas medlemmer har plikt til å ta standpunkt til sakene som skal avgjøres. 

For at nemnda skal være vedtaksfør må nemndleder og to  medlemmer være til stede. Nemnda kan i det enkelte tilfellet sammensettes med nemndleder og nemndmedlemmer fra en annen avdeling. Nemndas vedtak fattes ved alminnelig flertall.           

Slutningen (konklusjonen) undertegnes av alle nemndsmedlemmene i nemndsmøtet, og kan etter dette ikke omgjøres. Sekretariatet utarbeider etter møtet, og basert på rådslagningen,  utkast til vedtak og uttalelse. Nemndsmedlemmene gjennomgår og drøfter utkastet i et lukket elektronisk kommunikasjonsforum. Deretter dateres avgjørelsen og er så klar for utsendelse og offentliggjøring. 

Det føres fortløpende møteprotokoll i nemndas møter. Avstemningsresultatet skal føres i protokollen. 

§ 9. Innhold og begrunnelse.

Vedtak skal begrunnes og inneholde:

1. Opplysning om tid og sted for forhandlingene.
2. Hvem som var til stede under forhandlingene.
3. Hvis parter, sakkyndige, eller andre har vært til stede og deltatt i forhandlingene eller avgitt forklaring eller uttalelse, skal også nye anførsler og nye faktiske opplysninger tas inn i vedtaket.
4. Beskrivelse av saken, avgjørelsesgrunnene, hvilke bestemmelser vedtaket bygger på og slutningen (konklusjonen).
5. Om vedtaket er enstemmig. Dersom vedtaket ikke er enstemmig, skal også mindretallets syn og begrunnelse fremgå.

 Det samme gjelder for uttalelser etter diskrimineringsombudsloven § 14 annet ledd. 

§ 10. Underretning om nemndas vedtak og uttalelser

Nemndas vedtak og uttalelser skal meddeles dem de retter seg mot. 

Nemnda kan bestemme at vedtak skal forkynnes etter reglene i domstolloven kapittel 9 så langt de passer. 

Samtidig med meddelelsen skal det gis en orientering om at vedtaket er endelig og hvilke rettslige følger det kan få om vedtaket ikke etterleves. 

Det skal videre opplyses at nemndas vedtak ikke kan overprøves av Kongen eller departementet, og at saken kan bringes inn for domstolene. Det skal videre framgå at stevning må sendes innen tre måneder fra det tidspunktet underretning om endelig vedtak i nemnda er kommet fram til vedkommende, jf. diskrimineringsombudsloven § 16 første ledd. 

Hvis det er satt en frist for gjennomføring av et pålegg etter diskrimineringsombudsloven § 11, skal det opplyses om at nemnda kan treffe vedtak om tvangsmulkt ved manglende gjennomføring av pålegget. Det skal også opplyses om at vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav d. 

Hvis nemnda har tilkjent oppreisning eller erstatning, skal det opplyses om at vedtaket har samme virkning som rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene for dommer hvis søksmål ikke reises innen fristen, jf. diskrimineringsombudsloven § 16 første ledd tredje punktum. 

Hvis ikke nemnda har truffet vedtak om oppreisning eller erstatning etter diskrimineringsombudsloven § 12, skal den krenkede part opplyses om at oppreisning og erstatning for brudd på bestemmelsene nevnt i loven § 1 annet ledd forutsetter at det reises sivilt søksmål for domstolene. 

Det skal videre orienteres om strafferettslige konsekvenser av at vedtaket ikke etterleves jf. loven § 18. 

§ 11. Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2018. 

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 18. desember 2013 nr. 1613 om organisasjon og virksomhet for Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Akademikerne
Aksept
Antirasistisk senter
Arbeids- og sosialdepartementet Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeidsretten
Arbeidstilsynet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 
Barneombudet
Bedriftsforbundet
Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen
CARE - Norge
Caritas Norge
Den Norske Advokatforening
Den norske dommerforening
Den norske Helsingforskomité
Det nasjonale statsadvokatembetet
Direktoratet for forvaltning og IKT
Domstoladministrasjonen
Elevorganisasjonen
Fafo - Institutt for arbeidslivs- og velferdsforsk
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen
Finansdepartementet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbundet for transpersoner i Norge
Foreningen for kvinne- og kjønnsforskning i Norge
Forsvarsdepartementet
Forum for kvinner og utviklingsspørsmål
FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Telemark
Fylkesmannen i Troms
Fylkesmannen i Vestfold
Fylkesmannen i Østfold
Harry Benjamin ressurssenter
Helse- og omsorgsdepartementet
Helsedirektoratet
Hovedorganisasjonen Virke
Human Rights Service
Høyesteretts kontor
Institutt for samfunnsforskning
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Juridisk rådgivning for kvinner
Jushjelpa i Midt-Norge
Juss-Buss - Juss-studentenes rettsinformasjon
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Justis- og beredskapsdepartementet
Kilden - Informasjonssenter for kjønnsforskning
Klima- og miljødepartementet
Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif)
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunesektorens organisasjon
Kulturdepartementet
KUN Senter for kunnskap og likestilling
Kunnskapsdepartementet
Kvinnefronten
Kvinnegruppa Ottar
Landbruks- og matdepartementet
Landsorganisasjonen for romanifolket
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillings- og diskrimineringsnemnda
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillingssenteret
Integrering, Mangfold) LIM (Likestilling
LNU - Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Mannsforum
Menneskerettsalliansen
MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon
Norges Handikapforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges kvinnelobby
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norsk kvinnesaksforening
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk senter for menneskerettigheter
Norske kvinners sanitetsforening
Nærings- og fiskeridepartementet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Olje- og energidepartementet
Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Politidirektoratet
Redd Barna
Reform - Ressurssenter for menn
Regjeringsadvokaten
Rettspolitisk forening
Riksadvokaten
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Sametinget
Samferdselsdepartementet
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning
Sivilombudsmannen
Skeiv Ungdom
Skeiv verden
Statens helsetilsyn
Statens seniorråd
UIT - Norges arktiske universitetet
Unge funksjonshemmede
UNICEF Norge
UNIO - Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Utenriksdepartementet
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund ^l