Høring - utredning om gjeldsregister i Norge

Utredningen skisserer ulike fordeler og ulemper med et gjeldsregister, og et gjennomgående tema er om et slikt register kan komme i konflikt med personvernhensyn.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 15.08.2008

Vår ref.: 200604595-/MGI

Høringsinstanser iht. vedlagte liste

 

 

Deres ref

Vår ref

Dato

 

200604595-/MGI

09.05.2008

 

Høring - utredning om gjeldsregister i Norge

Barne- og likestillingsdepartementet ber med dette om synspunkter på spørsmålet om det bør etableres et sentralt register over privatpersoners gjeld i Norge (gjeldsregister), jfr. vedlagte utredning. Formålet med et slikt register vil være å styrke grunnlaget for finansinstitusjonenes kredittvurdering for derved å motvirke gjeldsproblemene blant private hushold.

Dersom det blir aktuelt å fremme forslag om et gjeldsregister vil et lovforslag bli sendt på høring.

Fristen for tilbakemelding til Barne- og likestillingsdepartementet er 15. august 2008. Utredningen ligger på departementets hjemmesider, se www.regjeringen.no.

1. Bakgrunn

Våren 2006 ble Regjeringen anmodet av Stortinget om å utrede spørsmålet om et gjeldsregister bør opprettes i Norge, jfr. Dokument nr. 8:95 (2005-2006) om tiltak for å bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer og Innst. S nr 120 (2006-2007) punkt 4 I hvor det heter:

”Stortinget ber Regjeringen utrede om et register over privatpersoners lånesaldi (”gjeldsregister”) er et hensiktsmessig virkemiddel for å begrense gjeldsproblemene blant privatpersoner. Det skal særlig vurderes om et slikt register kan komme i konflikt med hensynet til personvern. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i egnet form om saken.”

Bakgrunnen for Stortingets anmodning var at mange privatpersoner opplever økonomiske vanskeligheter på grunn av høy gjeld, og at dette i noen tilfeller kan ha sammenheng med finansinstitusjonenes manglende mulighet til å undersøke lånekundenes eksisterende gjeldsforpliktelser før innvilgelse av lån. I Norge vil en kredittopplysning bare omfatte visse opplysninger om inntekt, eiendom, eventuelle betalingsanmerkninger mv. I noen tilfeller, for eksempel ved fullautomatisert kredittvurdering, kan kreditt således bli innvilget uansett om kunden har for høy gjeld fra før.

Gjeldsproblemer er alvorlig for den enkelte husstand og kan også ha samfunnsmessige konsekvenser. Barne- og likestillingsdepartementet har erfaringer med private husholds gjeldsproblemer gjennom sitt ansvar med gjeldsordningsloven. Utover på 1990-tallet opplevde mange nordmenn store gjeldsproblemer. Omfanget av problemene har blitt noe mindre de senere årene, men fremdeles er det mange som har en vanskelig gjeldssituasjon. En indikasjon på utviklingen gir saksmengden etter gjeldsordningsloven. Bare personer som er varig ute av stand til å oppfylle sine økonomiske forpliktelser kan komme inn under loven. Til enhver tid er ca 5 000 hushold underlagt en gjeldsordning, og i de senere år er det åpnet mellom 2 000 og 2 500 nye gjeldsforhandlinger pr. år. Det høyeste antallet saker var i 1997 da det ble åpnet 2 823 gjeldsforhandlinger. Tallene har således ikke gått vesentlig ned siden de verste årene etter gjeldskrisen utover på 1990-tallet. Tatt i betraktning at det bare er de aller vanskeligst stilte som kommer inn under gjeldsordningsloven, er det grunn til å anta at flere tusen hushold fremdeles opplever store gjeldsproblemer.

2. Utredningen

Utredningen om gjeldsregister er utarbeidet av Handelshøyskolen BI ved professor Tore Bråthen, på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet.

Utredningen skisserer ulike fordeler og ulemper med et gjeldsregister. Dette gjøres gjennom å se på dagens system for kredittvurdering i Norge, tilsvarende register i andre land, personverninteresser og personvernlovgivningen, hvilke krav som eventuelt må stilles til et gjeldsregister og regelverket for et gjeldsregister.

3. Høringen

Departementet vil i det følgende omtale enkelte spørsmål som tas opp i utredningen, samt presisere en del problemstillinger som vi i særlig grad ber om høringsinstansenes syn på. Det vil også bli bedt om mulige innspill og kommentarer til temaer som ikke er berørt i utredningen.

Behovet for et gjeldsregister
Det er vanskelig å vite noe sikkert om hvor stort behovet for et gjeldsregister kan være. Slik departementet ser det, vil et avgjørende spørsmål være i hvilken utstrekning mislighold av gjeld kan antas å ha sammenheng med at den totale gjeldsbyrden har blitt for høy som følge av uoppgitt gjeld. En slik sammenheng forutsetter at tilgang til et gjeldsregister kunne ha medført avslag på lånesøknader som ellers ville ha blitt innvilget. Utredningen går i liten grad inn på denne problemstillingen. Vi ber derfor særlig om aktuelle høringsinstansers synspunkter på dette spørsmålet.

Personvernhensynet
I utredningen vurderes et slikt register opp mot de ulike interesser personvernet skal beskytte. Når det gjelder ivaretakelse av den registrertes interesse i innsyn, pekes det bl.a. på viktigheten av at den enkelte må gis mulighet til å kontrollere opplysningene om registrert gjeld. Hensynet til fullstendighet tilsier ifølge utredningen at det må sikres at all gjeld blir registrert, samt at registrering av nedbetaling av gjelden skjer fortløpende. Videre omtales hensynet til diskresjon, som reiser spørsmål om hvem som skal ha tilgang til registeret, samt hvordan det kan sørges for konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet.

Departementet ber om høringsinstansenes vurdering av forholdet mellom et gjeldsregister og grunnleggende personvernhensyn, herunder om, og i tilfelle hvordan, behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger, jfr. personopplysningsloven § 1, kan ivaretas dersom et slikt register etableres. Vi ber også om en vurdering av hva det vil bety for registerets anvendelighet og hensynet til personvernet dersom det ikke kan sikres at all gjeld alltid kommer med.

Hvem skal ha tilgang til registeret?
Ved etablering av et gjeldsregister vil det måtte tas standpunkt til hvem som skal gis tilgang til registeret, og i hvilke situasjoner. Dette må også sees i sammenheng med personvernspørsmålet. Det vil naturligvis være lettere å ivareta personvernhensynene dersom det er få som har tilgang til registeret. En minimumsløsning kan være at kun personell i finansinstitusjoner som har adgang til å innvilge lån/kreditter har tilgang til registeret, og bare i forbindelse med en aktuell søknad som ellers vil bli innvilget. En annen løsning kan være at alle som har en saklig grunn til å be om slike opplysninger gis tilgang. Ordningen vil da bli den samme som ved kredittopplysningsvirksomhet, hvor enhver som har en saklig grunn, kan få tilgang til kredittopplysninger om andre personer. Dette betyr at for eksempel boligutleiere, forsikringsselskaper, strøm- og telefonileverandører samt en rekke andre har tilgang til informasjonen. Et tredje, men trolig lite aktuelt alternativ, er at registeret er åpent for enhver, slik som ordningen er når det gjelder gjeldsheftelser på fast eiendom eller visse kjøretøyer. Muligens kan det også tenkes en ordning hvoretter bare den registrerte har tilgang til opplysningene. Vedkommende kan da pålegges å fremlegge utskrift av registeret i de tilfellene en institusjon krever det.

Vi ber om høringsinstansenes synspunkter på disse alternativene.

Organisering
Et sentralt spørsmål er hvordan et eventuelt gjeldsregister kan organiseres. Utredningen peker her på to hovedalternativer. Det ene alternativet er at registeret drives av et privat selskap underlagt konsesjonsplikt, det andre er et offentlig ansvar. Den privatdrevne modellen kan f. eks. tenkes å bestå i at private gis konsesjon til å innhente og lagre opplysninger om gjeld etter mønster fra konsesjonsordningen for kredittopplysningsvirksomhet. Dette kan imidlertid reise nye problemer i forhold til spørsmålet om hvem som skal ha tilgang til registeret. Vi ber om høringsinstansenes syn på hvordan et gjeldsregister bør organiseres og om den samme krets som i dag har tilgang til kredittopplysninger også bør gis tilgang til et gjeldsregister.

Med hilsen

 

Bodhild Fisknes (e.f.)

                                                                                          Hilde Merethe Berg

                                                                                         

Høringsliste

Finansdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Justis- og politidepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Samferdselsdepartementet

Politidistriktene

Dommerforeningen

Barneombudet

Brønnøysundregistrene

Datatilsynet

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

Forbrukereuropa

Fylkesmennene

Husbanken

Kredittilsynet

Statens Lånekasse for utdanning

Norges Bank

Regjeringsadvokaten

Skattedirektoratet

Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO)

Statens Innkrevingssentral

Statens Landbruksbank

Sivilombudsmannen

NAV Innkreving

ØKOKRIM

Kommunenes Sentralforbund

Konkursrådet

Kontoret for fri rettshjelp

Norske Inkassobyråers Forening

Norske Kredittopplysningsbyråers Forening

Domstoladministrasjonen

Juridisk fakultet, Universitetet i Tromsø

Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen

Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo

Juss-Buss

Gjeldsoffer-Alliansen

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Finansnæringens Hovedorganisasjon

Sparebankforeningen

GE Money Bank

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Norges Lensmannslag

 

 

 

Høringsliste


Finansdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Justis- og politidepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Samferdselsdepartementet

Politidistriktene

Dommerforeningen

Barneombudet

Brønnøysundregistrene

Datatilsynet

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

Forbrukereuropa

Fylkesmennene

Husbanken

Kredittilsynet

Statens Lånekasse for utdanning

Norges Bank

Regjeringsadvokaten

Skattedirektoratet

Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO)

Statens Innkrevingssentral

Statens Landbruksbank

Sivilombudsmannen

NAV Innkreving

ØKOKRIM

Kommunenes Sentralforbund

Konkursrådet

Kontoret for fri rettshjelp

Norske Inkassobyråers Forening

Norske Kredittopplysningsbyråers Forening

Domstoladministrasjonen

Juridisk fakultet, Universitetet i Tromsø

Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen

Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo

Juss-Buss

Gjeldsoffer-Alliansen

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Finansnæringens Hovedorganisasjon

Sparebankforeningen

GE Money Bank

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Norges Lensmannslag

Til toppen