Høring- bostyrers meldeplikt til arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret ved konkurs

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår i dette høringsbrevet endringer i forskrift 18. august 2008 nr. 942 om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret slik at bostyrer også regnes som opplysningspliktig til registeret for arbeidsforholdene knyttet til konkursdebitor.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 02.05.2017

Vår ref.: 17/218

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår i dette høringsbrevet endringer i forskrift 18. august 2008 nr. 942 om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret slik at bostyrer også regnes som opplysningspliktig til registeret for arbeidsforholdene knyttet til konkursdebitor. Videre foreslår departementet at lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 85 første ledd nr. 9 om bostyrerens oppgaver og legitimasjon suppleres med en bestemmelse som innebærer at bostyrer plikter å rapportere opplysninger om arbeidsforholdene via a-ordningen.

Høringsinstanser følger av vedlagte høringsliste. Vi ber adressatene forelegge høringsbrevet for berørte underliggende organer, organisasjoner og foreninger som ikke er oppført på adressatlisten.

1. Bakgrunn. Gjeldende rett

Lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) etablerer det formelle grunnlaget for en ny felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Statistisk sentralbyrå (SSB) – den såkalte a-ordningen. Opplysningene erstatter flere av de oppgavene og skjemaene som arbeidsgiver i dag må levere, inkludert lønns- og trekkoppgaven (LTO), terminoppgaven for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, årsoppgaven for arbeidsgiveravgift, melding til arbeidsgiver- og arbeidstakerregistret, og opplysninger til bruk for SSB sitt arbeid med å utarbeide lønnsstatistikker. Loven trådte i kraft 1. januar 2015.

Formålet med ordningen er i første rekke å forenkle arbeidsgivers rapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger ved at man unngår dobbeltrapportering til flere etater. Ordningen medvirker også til økt effektivitet og bedre oppgaveløsning i etatene, samt bedre tjenester fra det offentlige. For en nærmere beskrivelse av ordningen vises det til Prop. 112 L (2011–2012) kapittel 9.

A-ordningen innebærer at arbeidsgiver rapporterer ett sett med pliktige opplysninger om hver enkelt ansatt minimum en gang per måned. Arbeidsgivere som ønsker å rapportere i tilknytning til lønnskjøring, såkalt hendelsesbasert rapportering, vil likevel ha mulighet til dette.

Arbeids- og velferdsetaten har i dag tilgang til opplysningene i a-ordningen i forbindelse med forvaltning av ytelser, beregning av ytelser og innkreving av feilutbetalte ytelser etter folketrygdloven og andre lover som etaten administrerer, forvaltning av arbeidstakerregisteret og fastsetting og innkreving av underholdsbidrag etter barnelova m.fl.

A-opplysningsloven § 2 omhandler hvem som er opplysningspliktig etter loven, og fastslår at juridiske eller fysiske personer som er rapporteringspliktige etter reglene  i § 3, er opplysningspliktige etter a-opplysningsloven. § 3 fastsetter hvilke opplysninger som skal rapporteres, og bestemmelsen henviser til opplysningsplikten etter skatteforvaltningsloven, skattebetalingsloven, folketrygdloven og statistikkloven, med tilhørende forskrifter. På Arbeids- og velferdsetatens område gjelder dette opplysninger som arbeidsgivere er pålagt å gi med hjemmel i folketrygdloven § 25-1 annet ledd med tilhørende forskrift 18. august 2008 nr. 942 (rapporteringsplikten til arbeidstakerregisteret om inntak av arbeidstakere og opphør av arbeidsforhold) og § 25-10, jf. § 21-4 (løpende meldeplikt om arbeidsforhold og inntekt).

Når det gjelder arbeidsforhold/ansettelsesforhold er opplysningspliktig definert som "arbeidsgiver" i § 3 nr. 1 i forskriften om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Dette er som hovedregel enhver som benytter seg av arbeidstaker for utførelse av arbeid mot vederlag i Norge eller på NOR- eller NIS-registrerte skip og flyttbare innretninger. Som arbeidsgiver anses i alle tilfeller den som selv eller ved fullmektig utbetaler vederlag som skal innberettes til ligningsmyndighetene. Enhver arbeidsgiver plikter å registrere seg i Enhetsregisteret, jf. forskriften § 4 nr. 1. Alle arbeidsgivere er dermed tildelt et organisasjonsnummer.

Konkurs er et generalbeslag til fordel for kreditorene, og konkursboet er et eget rettssubjekt i forhold til konkursdebitor. Det opprettes følgelig et eget organisasjonsnummer for konkursboet, jf. enhetsregisterloven § 5, jf. §§ 2 og 4. Når det åpnes konkurs er det i utgangspunktet bostyrer som er utnevnt av tingretten som overtar råderetten over virksomheten. Bostyrer representerer nå boet utad og er den arbeidstakerne skal forholde seg til. Tidligere arbeidsgiver (nå konkursdebitor) blir fratatt bestemmelsesretten over virksomheten.

Bostyrers oppgave er nærmere regulert i konkursloven (kkl.) § 85. Bostyrer er etter denne bestemmelsen pliktig til å varsle Arbeids- og velferdsetaten om arbeidstakers navn, personnummer og når oppsigelse utløper, jf. første ledd nr. 9.Etatenhar ingen oversikt over i hvilken grad bostyrer gjør sine plikter i tråd med § 85 nr. 9, men Arbeids- og velferdsdirektoratet antar at de fleste bostyrere gjør dette all den tid dette er lovpålagt. Opphørsdato vil variere, men etaten får ingen totalliste over opphørsdato(er). Når bostyrer skal sende over kravene til etaten på samleliste B den statlige lønnsgarantiordningen, (skjema NAV 67-01-01), jf. forskrift 28. oktober 1998 nr. 999 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., skal vedkommende oppgi dato for oppsigelse, men det er imidlertid kun opplysninger om de arbeidsforhold og krav bostyrer mener NAV Lønnsgaranti skal dekke som fremkommer av dette skjemaet. Bostyrer er ikke fullmektig for konkursdebitor, men er oppnevnt av tingretten for å ivareta fordringshavernes felles interesse, samt medvirke til at hensynet til berørte arbeidstakere og særlige samfunnsinteresser ivaretas under bobehandlingen.

Arbeidsavtalenes stilling ved konkurs reguleres av lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) § 7-11. Boet har en rett, men ingen plikt til å overta noen av konkursdebitors kontrakter I tillegg skal bostyreren sende arbeidstakerne en standard oppsigelse etter arbeidsmiljølovens regler. Konkursboet kan imidlertid velge å fortsette arbeidsavtalen(e). De ansatte kan også velge å si opp med vanlig oppsigelsestid. Boet trer automatisk inn i arbeidsavtalen(e) hvis boet ikke erklærer det motsatte innen tre uker. Arbeidsforholdet fortsetter da som før, men med konkursboet som arbeidsgiver. De ansatte skal da registreres tilknyttet konkursboets opprettede organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.

NAV registerforvaltning erfarer at det er veldig sjeldent at bostyrere melder arbeidsforhold ut av arbeidstakerregisteret fra konkursdebitors organisasjonsnummer. At bostyrere i dag ikke sender opphørsmelding for arbeidsforhold til registeret, medfører at arbeidsforholdene blir stående åpne og ubekreftet i registeret, og Arbeids- og velferdsetaten kjenner da ikke reell sluttdato. Dette kan gi utfordringer for behandling av flere av ytelsene som administreres av etaten, som for eksempel sykepenger, foreldrepenger mv.

Problematikken rundt meldeplikten om arbeidsforholdene tilknyttet konkursdebitor ved konkursåpning reguleres verken av a-opplysningsloven eller av forskriften om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, ei heller av konkursloven eller dekningsloven.

Velger konkursboet å fortsette arbeidsavtalene er det gode grunner for å anta at konkursboet også har rapporteringsplikt via a-ordningen om arbeidsforholdene, jf. folketrygdloven § 25-1 annet ledd. Dersom konkursboet derimot ikke velger å tre inn i avtalen(e) er det heller tvilsomt om man kan definere konkursboet som opplysningspliktig etter folketrygdloven § 25-1 annet ledd. Bostyrer har imidlertid allikevel plikt til å sende oppsigelse til de ansatte etter dekningsloven § 7-11.

2. Arbeids- og sosialdepartementets forslag

For at Arbeids- og velferdsetaten skal få avsluttet eventuelle arbeidsforhold knyttet til konkursdebitors ansatte, er etaten avhengig av at bostyrer kan pålegges plikt til å sende opphørsmelding til arbeidstakerregisteret med opplysninger om sluttdato etter reglene i a-opplysningsloven. Det er videre behov for å tydeliggjøre bostyrers plikt til å rapportere arbeids- og inntektsforhold for ansatte i konkursboet tilknyttet konkursboets opprettede organisasjonsnummer i Enhetsregisteret ved videreføring av arbeidsavtalene. 

På denne bakgrunn foreslås at forskriften om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret endres slik at bostyrer også regnes som opplysningspliktig for arbeidsforholdene knyttet til konkursdebitor. Departementet tar sikte på å supplere § 5 nr. 1 om meldeplikten slik:

"Arbeidsgiver plikter å sende melding om arbeidstaker som nevnt i § 3 nr. 2 til arbeidstakerregisteret. Bostyrer regnes som opplysningspliktig for konkursdebitors ansatte fra det tidspunkt boet er tatt under konkursbehandling."

Videre foreslår departementet at konkursloven § 85 første ledd nr. 9 om bostyrerens oppgaver og legitimasjon suppleres med et nytt andre punktum, der det fastslås at bostyrer plikter å rapportere opplysninger om arbeidsforholdene via a-ordningen:

"Bostyrer er også opplysningspliktig for konkursdebitors ansatte etter bestemmelsene i folketrygdloven § 25-1 andre ledd og 25-10, jf. § 21-4 med tilhørende forskrifter."

Å pålegge bostyrere plikt til å rapportere sluttdato for arbeidsforhold vil medføre at bostyrer må skaffe seg oversikt over hvilke personer som fortsatt står registrert i arbeidstakerregisteret etter konkursåpningen, samt at de må rapportere korrekt sluttdato til registeret gjennom a-ordningen.  Departementet er kjent med at det med dagens Altinn-løsning er noen utfordringer knyttet til at bostyrere ikke har tilgang til innsyn eller mulighet til å rapportere på vegne av konkursdebitor. Dette skyldes at konkursdebitors organisasjonsnummer i Altinn ikke har roller for bostyrere. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at Etatenes fellesforvaltning (som administrerer a-ordningen) allerede er i gang med å se på muligheter for å løse dette. En mulig løsning kan være på plass i midten av 2017.

Departementet ber om at høringsinstansene vurderer om høringsbrevet bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner eller lignende.

Frist for å sende inn høringssvar er 2. mai 2017.

Vi ber om at høringssvar avgis digitalt på denne nettsiden, under «Send inn høringssvar» nedenfor. 

Med hilsen                                                                        

Anne Louise Resberg (e.f.)
avdelingsdirektør

Knut Holm
seniorrådgiver

Finansdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Domstoladministrasjonen

Skattedirektoratet

Statistisk sentralbyrå

Konkursrådet

Regelrådet

Advokatforeningen