Høring – forslag til endringer i utlendingsloven og -forskriften (karantene for vertsfamilier som misbruker aupairordningen og bytte av vertsfamilie)

 

Høring – forslag til endringer i utlendingsloven og -forskriften (karantene for vertsfamilier som misbruker aupairordningen og bytte av vertsfamilie)

1. Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) og forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) vedrørende aupairordningen.

Forslaget om forvaltningstiltak mot vertsfamilier som misbruker aupairordningen (karantene) innebærer at det gis en ny bestemmelse i utlendingsloven (ul) som åpner for å treffe vedtak om at det ikke skal innvilges oppholdstillatelse for å være au pair hos den aktuelle vertsfamilien, med virkning for ett eller to år. Adgangen til å treffe slike vedtak vil bl.a. kunne bidra til å forhindre at au pairer utnyttes som billig arbeidskraft. En tilsvarende ordning finnes allerede for arbeidsgivere som ulovlig utnytter utenlandske arbeidstakere. I forlengelsen av dette foreslås det å forskriftsfeste at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal fastsette vilkår om bl.a. oppgavenes art og omfang, lommepenger, kost og losji samt fridager.

Til sist foreslås en bestemmelse i utlendingsforskriften (uf) som regulerer au pairers mulighet til å bytte vertsfamilie fra det tidspunktet fullstendig søknad er levert. Dagens regelverk medfører at au pairer som ønsker å bytte vertsfamilie må vente til ny tillatelse hos ny familie er innvilget før vedkommende kan flytte til den nye familien. Lang saksbehandlingstid hos utlendingsmyndighetene vil kunne medføre at au pairen kommer i en vanskelig situasjon både økonomisk og sosialt i denne mellomperioden. Skifte av vertsfamilie forutsetter imidlertid at de generelle vilkårene for aupairtillatelse er oppfylt.

Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget også bør forelegges underliggende organer mv. som ikke er oppført på lista. Høringsbrevet er også tilgjengelig elektronisk på www.regjeringen.no/jd.

Merknader til forslaget bes sendt Justis- og beredskapsdepartementet, Innvandringsavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo, innen 20. april 2012. Det er ønskelig at merknadene også sendes elektronisk i Word-format (ikke som PDF-fil) til: birgitte.weyde@jd.dep.no. Spørsmål kan rettes til førstekonsulent Birgitte M. Weyde på samme adresse eller på tlf. 22 24 71 32.

2. Bakgrunn

Formålet med aupairordningen er kulturutveksling. Ordningen går ut på at en ung voksen skal kunne få mulighet til å lære seg et annet språk og en annen kultur gjennom å bli inkludert i en familie i vertslandet. Au pairen skal som gjenytelse bidra med visse tjenester, som lettere husarbeid og barnepass. Fafo-rapporten On Equal Terms? An evaluation of the Norwegian au pair scheme fra 2009, skrevet av Cecilie Øyen på oppdrag for UDI, konkluderer imidlertid med at ordningen ikke alltid oppfattes eller praktiseres slik. Selv om kulturutvekslingsaspektet ikke er uviktig, oppfatter en del vertsfamilier og au pairer ordningen først og fremst som en arbeidsordning eller inntektsstrategi. Enkelte au pairer velger derfor å jobbe ulovlig ved siden av, og noen vertsfamilier utnytter au pairen som hushjelp. En utfordring med dagens aupairordning er dermed å sikre at au pairene ikke blir utnyttet som billig, ufaglært arbeidskraft.

På denne bakgrunn har departementet foretatt en helhetlig gjennomgang av aupairordningen, og vi ser behov for ulike endringer i regelverk og praksis. I departementets instruks 22. desember 2011 (GI-12/2011) ble UDI instruert om flere tiltak, bl.a. om en begrensning i personkretsen for hvem som kan være au pair, styrking av informasjonsarbeidet, at vertsfamilien skal dekke au pairens hjemreise, at beløpet for lommepenger og språkkurs skal justeres og at det skal utarbeides informasjonsmateriell om skattereglene. Det er også besluttet at det skal opprettes en uavhengig informasjonstelefon/veiledningstjeneste for au pairer. Forslag til regelverksendringer følger her.

Nærmere om aupairordningen
Au pair betyr “på like vilkår” og skriver seg tilbake til Sveits på 1800-tallet, da kirken sørget for at tyskspråklige jenter fra landet kunne flytte inn hos fransktalende familier i byene. I 1969 ble ordningen definert som kulturutveksling i Europarådets avtale om ansettelse [av] “au pair”. Avtalen nedfeller bl.a. at au pairer skal ha tid til å gå på språkkurs og arbeide maksimalt fem timer per dag. [1]

Det følger av uf § 6-25, jf. ul § 26, at en utlending kan få oppholdstillatelse som au pair i Norge i til sammen to år når kontrakten tilfredsstiller vilkår fastsatt av UDI og formålet med oppholdet er kulturutveksling. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Av UDIs rundskriv RS 2011-41 følger det at vertsfamilien må ha god kjennskap til det norske samfunnet og bestå av et ektepar, partnere eller samboere med eller uten barn, eller enslig forelder med barn. Oppholdet i vertsfamilien skjer mot gjenytelser i form av lettere husarbeid, pass av barn eller husdyr. Au pairen må være mellom 18 og 30 år og skal ha anledning til å delta i norskopplæring.

Kapittel 13 i utlendingsloven har særlige regler om retten til innreise og opphold for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen. Reglene om aupairopphold i lovens kapittel 3, jf. forskriftens kapittel 6, gjelder derfor i utgangspunktet ikke for EØS- og EFTA-borgere, men kun for tredjelandsborgere (dvs. utlendinger som ikke er EU/EØS/EFTA-borgere).

3. Forvaltningstiltak mot vertsfamilier (karantene)

3.1 Formål

For å motvirke misbruk, hindre “sosial dumping” og samtidig verne om aupairordningen, foreslår departementet å innføre en karantenebestemmelse for vertsfamilier som bryter vilkår om oppholdstillatelse til au pair. Muligheten til å ilegge karantene vil kunne bidra til å verne om au pairers rettigheter mht. oppgaver, boforhold og fritid. Et vedtak mot en vertsfamilie som bryter vilkårene vil bidra til å forhindre fremtidige brudd hos den aktuelle familien. En karantenebestemmelse vil trolig også ha en preventiv effekt og dermed beskytte unge utlendinger mot press fra vertsfamilier. Bestemmelsen vil også kunne medvirke til å bekjempe bruk av au pairer som ulovlig arbeidskraft samt hindre tvangsarbeid, menneskehandel og annen utnyttelse. Karantene vil være et tiltak som først og fremst rammer vertsfamilien og ikke au pairen.

3.2 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett er det ikke adgang til å fatte vedtak om forvaltningstiltak mot vertsfamilier som bryter vilkårene for aupairopphold. Utlendingsloven § 63 åpner for å trekke oppholdstillatelsen tilbake ved brudd på vilkårene for slik tillatelse. Dessuten kan den som gjør bruk av en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven straffes med bot eller fengsel inntil to år, jf. ul § 108 tredje ledd bokstav a. Utlendingen selv kan også straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler dersom vedkommende har arbeidet uten å ha oppholdstillatelse som gir rett til arbeid, jf. ul § 108 annet ledd bokstav a, jf. § 55 første ledd. Bestemmelsen gjelder også au pairer.

Særlig om karanteneordningen for arbeidsgivere
Dersom en arbeidsgiver i forhold til sine utenlandske arbeidstakere grovt eller gjentatte ganger bryter regler gitt i eller i medhold av utlendingsloven som skal verne om arbeidstakerens lønns- eller arbeidsvilkår, kan UDI treffe vedtak om at det ikke skal innvilges oppholdstillatelse for å utføre arbeid hos vedkommende arbeidsgiver, jf. ul § 27 femte ledd første punktum. Slikt vedtak skal gjelde for to år, men det kan fastsettes i forskrift at vedtak skal gjelde for mindre enn to år, jf. annet og tredje punktum. Et forslag om forskriftsendring som innebærer at UDI i særlige tilfeller kan bestemme at vedtaket skal gjelde for mindre enn to år, dersom en periode på to år framstår som urimelig, ble nylig sendt på høring av Arbeidsdepartementet 5. oktober 2011.

For at ul § 27 femte ledd skal komme til anvendelse, forutsettes det at en “arbeidsgiver” bryter regler om “lønns- eller arbeidsvilkår” overfor sine utenlandske “arbeidstakere”. I ovennevnte høringsbrev foreslås det at også oppdragsgivere skal omfattes. Bestemmelsen gjelder kun lønns- og arbeidsvilkår som er gitt i eller i medhold av utlendingsloven, slik at brudd på arbeidsmiljøloven, skatteloven eller annet lovverk som regulerer arbeidsforholdet faller utenfor. I høringsbrevet foreslås det å presisere at brudd på regler som skal verne om lønns- og arbeidsvilkår også omfatter regler som skal verne om “stillingens omfang”. Videre forutsetter bestemmelsen at arbeidsgiveren “grovt eller gjentatte ganger” bryter disse reglene.

Utlendingsloven § 27 femte ledd kommer ikke til anvendelse overfor vertsfamilier eller au pairer, da begrepet “arbeidsgiver” ikke omfatter vertsfamilier og begrepet “arbeidstaker” ikke omfatter au pairer[2].  Selv om aupairordningen har elementer av arbeid, er formålet kulturutveksling, jf. ovenfor.

3.3 Andre lands rett

Danmark
For å motvirke misbruk og utnyttelse av au pairer, er det tatt initiativ til økt informasjon til vertsfamilier og au pairer, økt kontroll av praktiseringen av aupairordningen, og opprettelse av et register der Udlændingeservice kan registrere vertsfamilier som har misbrukt aupairordningen. Videre finnes det karantenebestemmelser for vertsfamilier som misbruker ordningen.

Utlændingeservice kan ilegge en vertsfamilie toårig karantene dersom au pairen har arbeidet i mer enn det tillatte antall timer eller har utført annet enn huslige oppgaver for vertsfamilien, fått utbetalt for lite lommepenger eller ikke har hatt eget rom i vertsfamiliens bolig. Videre kan vertsfamilien få karantene på hhv. fem og ti år som en automatisk utestengelse på bakgrunn av domfellelse, og ikke etter enkeltvedtak fra Utlændingeservice. Dersom vertspersonen eller dennes ektefelle/samboer ved endelig dom er dømt for bruk av ulovlig arbeid utført av deres au pair, kan det ikke gis oppholdstillatelse med sikte på aupairopphold hos samme vertsfamilie innenfor en periode på fem år. Ved idømt betinget eller ubetinget frihetsstraff for visse former straffbare forhold begått mot au pairen, kan oppholdstillatelse med sikte på aupairopphold hos vertsfamilien ikke gis innenfor en periode på ti år, med mindre særlige grunner tilsier det.

Finland
Finsk utlendingslov inneholder ingen bestemmelser om sanksjoner mot vertsfamilier som misbruker aupairordningen. Siden Finland ikke har ratifisert Europarådets avtale om au pair, må det vurderes konkret om en aupairsøknad oppfyller vilkårene for arbeid. Dersom vertsfamilien anses å være arbeidsgiver, kommer arbeidsavtaleloven til anvendelse. Vertsfamilien kan da bli ansvarlig overfor au pairen for tap ved brudd på forpliktelser etter loven. Arbeidsdiskriminering kan straffes med bot eller fengsel i to år.

Sverige
Sverige har ingen karanteneordning verken for vertsfamilier som misbruker aupairordningen eller for arbeidsgivere som utnytter utenlandsk arbeidskraft.

Andre land
I Nederland kan en vertsfamilie som misbruker aupairordningen bli ekskludert fra ordningen for en periode på fem år. Eksempler på misbruk er tilbakehold av relevant informasjon, å tvinge au pairen til å utføre hardt arbeid eller forpliktelser som ikke er i samsvar med lov om fremmedarbeidere, eller arbeid i mer enn 30 timer pr. uke. Videre kan det ilegges sanksjoner mot aupairbyråer som ikke overholder sine forpliktelser.

Departementet kjenner ikke til andre europeiske land som har en karanteneordning for vertsfamilier som misbruker aupairordningen. I Tyskland og Belgia kan imidlertid arbeidslovgivningen komme til anvendelse. Storbritannia har etter november 2008 ikke hatt noen aupairordning.

3.4 Departementets forslag

Adgangen til å ilegge karantene overfor vertsfamilier bør reguleres i utlendingsloven. Hjemmel i lov er nødvendig for tiltak som innebærer inngrep i private forhold, jf. legalitetsprinsippet. Videre er karanteneordningen for arbeidsgivere regulert i lov. Hensynet til sammenheng i regelverket tilsier derfor lovregulering også her.

Lovens systematikk tilsier at karanteneordningen reguleres i kapittel 3 om opphold i forbindelse med arbeid og studier mv. Siden det er ønskelig å framheve kulturaspektet ved aupairordningen, er det hensiktsmessig å regulere adgangen til å fatte vedtak om forvaltningstiltak mot vertsfamilier i en ny bestemmelse, og ikke som en tilføyelse til ul § 27 femte ledd, som regulerer adgangen til å fatte vedtak overfor arbeidsgivere som ulovlig utnytter utenlandske arbeidstakere. Departementet foreslår derfor at det innføres en ny § 27 b, som fastsetter at UDI kan treffe vedtak om at det ikke skal innvilges oppholdstillatelse til au pair hos en vertsfamilie som grovt eller gjentatte ganger bryter vilkår gitt i eller i medhold av utlendingsloven om oppholdstillatelse til au pair.

Med “au pair” menes en ung utlending som kommer for å øke sine språkkunnskaper og ev. fagkunnskaper, samt utvide sin allmennutdanning gjennom bedre kjennskap til mottakerlandet, jf. art. 2 i Europarådets avtale om au pair.

Med “vertsfamilie” menes ektepar, partnere eller samboere med eller uten barn, eller enslig forelder med barn, som au pairen skal bo hos under oppholdet i mottakerlandet. I UDIs rundskriv RS 2011-41 oppstilles nærmere krav til vertsfamilien. Ett av kravene er at vertsfamilien må tilbringe tid med au pairen i det daglige. Utlendingsmyndighetene har erfart at det i enkelte tilfeller undertegnes kontrakt med en vertsfamilie som oppfyller vilkårene for å kunne ha au pair, men at au pairen i realiteten bor hos en annen familie som ikke fyller vilkårene. Siden det er ønskelig å ha adgang til å ilegge karantene overfor begge disse familiene, skal begrepet “vertsfamilie” omfatte både familie som er vertsfamilie for en au pair iht. formell kontrakt og familie som reelt/faktisk er vertsfamilie, men som ikke har kontrakt godkjent av UDI.

Forslaget innebærer at det kan ilegges karantene overfor vertsfamilier som grovt eller gjentatte ganger bryter vilkår gitt i eller i medhold av utlendingsloven om oppholdstillatelse til au pair. Vilkårene for oppholdstillatelse til au pair er nærmere regulert i UDIs rundskriv RS 2011-41, jf. uf § 6-25, jf. ul § 26.

Med “grovt” brudd menes brudd av en viss alvorlighet eller av et visst omfang, eksempelvis at au pairen har bodd hos en annen familie i hele aupairperioden, har utført vesentlig andre oppgaver enn avtalt (som å jobbe i butikk eller utføre “svart” arbeid) eller ikke har fått utbetalt lommepenger.

Vilkåret “gjentatte ganger” sikter til brudd som hver for seg ikke er tilstrekkelig alvorlige til at de kan karakteriseres som grove brudd, jf. ovenfor, men som til sammen vil være tilstrekkelig alvorlig. Det kan være brudd på samme vilkår over tid (eksempelvis utføring av andre oppgaver i tillegg til de avtalte oppgavene, arbeid i flere timer enn tillatt – uavhengig av om au pairen mottar ekstra betaling for dette – eller for lite lommepenger) eller brudd på ulike vilkår (brudd på vilkår om kost, fritid, ferie, mulighet til å delta i norskopplæring, utøve sin religion eller forsikring). Vilkårsbruddene kan skje på samme tid eller være tidsmessig atskilt. Det vil for eksempel kunne legges vekt på brudd som ligger noe tilbake i tid (eksempelvis 3–4 år).

Departementet antar at det i mange tilfeller vil kunne dreie seg om flere vilkårsbrudd når vedtak om forvaltningstiltak vurderes. Vi bemerker at det må foretas en konkret, skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak av om vilkårene “grovt” eller “gjentatte ganger” er oppfylt. Terskelen etter ny § 27 b er derfor ikke nødvendigvis sammenfallende med terskelen etter § 27 femte ledd (arbeidsgiverkarantene).

Ved vurderingen av om vilkårene i bestemmelsen er oppfylt, vil beviskravet være det samme som ellers ved forvaltningsavgjørelser, dvs. alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Av hensyn til sammenhengen i regelverket foreslås det at karanteneperioden kan settes til ett eller to år, slik at reglene om maksimal karantenetid er like for vertsfamilier og arbeidsgivere. Lengden på karanteneperioden beror på en konkret helhetsvurdering der bl.a. type vilkår som er brutt, hvor alvorlig bruddet er, hvor mange ganger vilkåret er brutt samt over hvor lang tid bruddet har pågått er relevante momenter. Departementet bemerker at dersom au pairen ikke bor hos vertsfamilien, jobber et betydelig høyere antall timer enn avtalt, utfører vesentlig andre oppgaver enn hva som er avtalt eller ikke får lommepenger, vil dette klart kunne gi grunnlag for å ilegge to års karantene.

Dersom vilkårene i ny § 27 b er oppfylt, kan UDI av eget tiltak treffe enkeltvedtak om at det ikke skal innvilges oppholdstillatelse til au pair hos vedkommende vertsfamilie. Vedtaket vil på vanlig måte kunne påklages til Utlendingsnemnda, jf. ul § 76 første ledd.

Det presiseres i ny § 27 b annet ledd at ilagt karantene ikke berører retten til oppholdstillatelse etter kapittel 13. Bestemmelsen er derfor ikke til hinder for at vertsfamilien kan ansette en EØS-borger etter reglene i kapittel 13.

Forskriftsfesting av vilkår om oppholdstillatelse til au pair
Vilkårene for oppholdstillatelse til au pair fremgår i dag av UDIs rundskriv om oppholdstillatelse til au pair, RS 2011-41. I rundskrivet omtales arbeidstid, fritid og ferie, oppgaver, lommepenger, kost og losji, norskopplæring, forsikring og oppsigelse/avskjed. For å synliggjøre hva som kan utgjøre vilkårsbrudd, og som følgelig kan medføre ileggelse av karantene, foreslås det å forskriftsfeste at UDI bl.a. skal fastsette vilkår om oppgavenes art og omfang, lommepenger, kost og losji samt fridager. Forskriftsfestingen innebærer ingen endring av dagens praksis.

4. Bytte av vertsfamilie

4.1 Formål

Oppholdstillatelse til au pair knytter seg til en bestemt vertsfamilie, og skifte av familie innebærer at det må fremmes ny søknad om oppholdstillatelse på nytt faktisk grunnlag. I praksis må au pairen bo hos den gamle vertsfamilien til søknaden om ny oppholdstillatelse er innvilget. Bakgrunnen for forslaget om raskere overgang mellom tillatelser/vertsfamilier er å hindre at au pairer som ønsker å bytte familie kommer i en vanskelig situasjon sosialt og økonomisk i perioden før søknaden om ny tillatelse er behandlet. Det er særlig i de tilfellene hvor vertsfamilien har misbrukt aupairordningen at det er viktig for au pairen å kunne skifte familie så fort som mulig.

4.2 Gjeldende rett

Utgangspunktet etter ul § 61 første ledd er at en utlending har rett til fornyelse av en midlertidig oppholdstillatelse dersom grunnlaget for førstegangstillatelsen fortsatt er til stede. Det følger av sjette ledd at en utlending som søker om fornyelse kan få fortsatt opphold på samme vilkår inntil søknaden er endelig avgjort. Det samme gjelder der utlendingen søker om ny oppholdstillatelse på nytt faktisk eller rettslig grunnlag, jf. sjuende ledd. Dersom det søkes om fornyelse/ny tillatelse senest én måned før gjeldende tillatelse utløper, og vedkommende har hatt lovlig opphold i medhold av tidligere tillatelse i minst de siste ni månedene, har søkeren også rett til slikt opphold. Bestemmelsen skal sikre at utlendinger kan oppholde seg i riket mens søknaden er til behandling og ikke må returnere hjem i denne mellomperioden.

For au pairer som søker oppholdstillatelse i forbindelse med bytte av vertsfamilie, vil “samme vilkår” innebære at au pairen kun har tillatelse til å være hos tidligere vertsfamilie inntil den nye søknaden er avgjort. Det må således reguleres nærmere dersom au pairen skal kunne flytte til ny familie med en gang søknad om ny oppholdstillatelse er innlevert.

I ul § 61 åttende ledd åpnes det for nærmere regulering i forskrift.

4.3 Departementets forslag

Departementet foreslår å innta en bestemmelse i utlendingsforskriften som gir rett til fortsatt opphold (dvs. inntil søknaden er endelig avgjort) som au pair hos en ny vertsfamilie, forutsatt at det er innlevert fullstendig søknad om ny oppholdstillatelse. Dette gjelder kun dersom grunnlaget for ny søknad er å være au pair hos en annen vertsfamilie, ikke hvis vedkommende søker opphold på andre rettslige eller faktiske grunnlag. I slike tilfeller gjelder de ordinære reglene i ul § 61 og uf § 10-25. Begrepet “fullstendig søknad” innebærer at det skal vedlegges ny, fullstendig utfylt kontrakt.

Bestemmelsen vil være konkret avgrenset til aupairtillatelser; den er ikke en generell presisering av forståelsen av ul § 61 sjuende ledd første punktum. Det presiseres i bestemmelsen at retten til fortsatt opphold kun gjelder dersom de øvrige vilkårene for tillatelse er oppfylt, som f.eks. at den totale oppholdstiden ikke er overskredet.

Opphold hos ny vertsfamilie under søknadsbehandlingen skal medregnes ved beregningen av samlet oppholdstid som au pair, som etter uf § 6-25 er maksimalt to år. Dette gjelder også der au pairen har begynt å utføre oppgaver hos ny familie, men der oppholdstillatelse ikke blir innvilget, slik at også denne perioden regnes med som periode da au pairen har hatt oppholdstillatelse som au pair.

De ordinære reglene om oppsigelse og avskjed, herunder reglene om oppsigelsestid, jf. UDIs rundskriv RS 2011-41, vil fortsatt gjelde.

Nærmere om konsekvenser av endringen
Ved å tillate at au pairen bor og utfører oppgaver hos ny vertsfamilie så snart søknad om ny oppholdstillatelse er innlevert, åpnes det for at det i en kortere periode gis tillatelse på et grunnlag som ikke er kontrollert av myndighetene. Departementet ser at dette kan åpne for misbruk. Vi mener imidlertid at omfanget vil reduseres ved at det stilles krav om at ny kontrakt må vedlegges søknaden. Det følger av UDIs rundskriv RS 2011-41 at søkeren i tillegg til utfylt søknadsskjema må levere ny standardkontrakt undertegnet av au pairen og vertsfamilien. Det fremgår videre at søkerens identitet må dokumenteres ved skifte av vertsfamilie, og informasjonsskrivet om au pairens og vertsfamiliens rettigheter og plikter må undertegnes. Selv om kontrakten ikke skal gjennomgås og godkjennes ved innlevering, vil et slikt krav bidra til å sikre at partene på forhånd går gjennom vilkårene og kravene som stilles til au pairen og vertsfamilien.

5. Administrative og økonomiske konsekvenser
Departementet forventer ikke at et stort antall saker vil bli vurdert for karantene, men i tilfeller der dette kan være aktuelt, antar vi at det vil være mest praktisk at UDI foretar vurderingen. Dette innebærer ikke nødvendigvis at UDI aktivt skal lete opp situasjoner der karantene kan være aktuelt, men UDI må vurdere karantene dersom direktoratet mottar informasjon om brudd på vilkår for aupairopphold. Vi antar derfor at forslaget ikke vil medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Den nye bestemmelsen om bytte av vertsfamilie vil heller ikke medføre økt ressursbruk av betydning. Ved innlevering av ny søknad om oppholdstillatelse skal utlendingsmyndighetene kun kontrollere at kontrakt med ny vertsfamilie er vedlagt. Ev. merutgifter vil kunne dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer.

[1] I Europarådets europeiske avtale om ansettelse “au pair” av 24. november 1969 (Europarådets avtale om au pair) defineres formålet slik i art. 2 pkt. 1: “Au pair placement is the temporary reception by families, in ex-change for certain services, of young foreigners who come to improve their linguistic and possible profession knowledge as well as their general culture by acquiring a better knowledge of the country where they are re-ceived”.

[2] Se AI-2/2010 Instruks om bruk av utlendingsloven § 27 femte ledd ved brudd på vilkårene for oppholdstillatelse til au pair

Med hilsen

Nina E. D. Mørk e.f.
avdelingsdirektør
                                                         Signhild N. Blekastad
                                                         seniorrådgiver

 

Vedlegg:
- Forslag til endringer i utlendingsloven og -forskriften
- Liste over høringsinstanser 

Høringsinstanser

Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Barneombudet
Datatilsynet
Departementene
Domstolsadministrasjonen
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
NID – Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter
Politidirektoratet (POD)
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Hovedorganisasjonen Virke
KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Arbeidsgiverforeningen Spekter

Advokatforeningen
Akademikerne
Fagforbundet
Den norske dommerforening
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norges Juristforbund
Politiets Fellesforbund
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

African Youth in Norway (AYIN)
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Grenseland – forum for asylsøkere og flyktninger
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
KIM – Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene
NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere
Norsk Innvandrerforum
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

Bispedømmene (11 stykker)
Caritas – den katolske kirkes bistandsorganisasjon
Den norske kirke – Kirkerådet
Islamsk Råd
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Atlantis Ungdomsutveksling
Energy Au Pair
Filipino Workers Organization
Flyktninghjelpen
Helsingforskomiteen
Human Rights Service (HRS)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
NORAD
Norsk Folkehjelp
OMOD – Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Redd Barna
PRESS – Redd Barna Ungdom
Røde Kors
Seniorsaken
SOS Rasisme
STS Au Pair
UNHCR Stockholm

Arbeiderpartiet
Det liberale folkepartiet
Demokratene
Fremskrittspartiet
Høyre
Kristelig Folkeparti
Kystpartiet
Miljøpartiet De grønne
Norges Kommunistiske Parti
Pensjonistpartiet
Rødt
Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti
Venstre

Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen
Kontoret for fri rettshjelp
Rettspolitisk forening
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)