Status: Ferdigbehandlet

Høringsinstanser iflg. liste



Deres ref

Vår ref

Dato

04/4172-15 MBR

14. juni 2005

Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette ut på høring et forslag om endringer som gjelder utlendingsforskriften § 44 første ledd. Hensikten med endringsforslagene er å myke opp regelverket når det gjelder bosettingstillatelse for arbeidstakere etter utlendingsforskriften § 3 annet ledd bokstav a (spesialistbestemmelsen).

De foreslåtte endringene vil innebære at utlendingsforskriften § 44 første ledd, som definerer når kravet til tre års sammenhengende botid for å få bosettingstillatelse anses oppfylt, gis et nytt punktum som innebærer at utlendinger med arbeidstillatelse etter utlendingsforskriften § 3 annet ledd bokstav a oppfyller kravet til sammenhengende botid når utlendingen ikke har oppholdt seg utenfor riket mer enn 15 måneder til sammen.

Fristen for å fremme høringsuttalelse er 8. august 2005.

Liste over høringsinstansene er listet opp nederst i dokumentet. Instansene bes vurdere om forslagene også bør forelegges eventuelle underordnede instanser. Høringsuttalelser bes merket 04/4172 og sendt Kommunal- og regionaldepartementet, Innvandringsavdelingen, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo. Det bes også om at eventuelle uttalelser i tillegg sendes pr e-post til marianne.branden@krd.dep.no

Bakgrunnen for forslaget

Utlendingsloven § 12 gir anvisning på retten til bosettingstillatelse (permanent oppholds- og arbeidstillatelse).

Ul § 12 første ledd:

Utlending som de siste tre år har oppholdt seg sammenhengende i riket med oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse uten begrensninger, har etter søknad rett til bosettingstillatelse dersom det ikke foreligger forhold som nevnt i § 29 første ledd. Bosettingstillatelse kan også gis i andre tilfeller etter nærmere regler i forskrift fastsatt av Kongen.

Utlendingsforskriften §§ 43 – 44 regulerer vilkårene nærmere.

§ 44 første ledd fastslår at Kravet om sammenhengende opphold i riket de siste tre år anses oppfylt når utlendingen ikke har oppholdt seg utenfor riket mer enn syv måneder til sammen.

Disse reglene gjelder også der utlendingen har arbeidstillatelse etter utlendingsforskriften § 3 annet ledd bokstav a, den såkalte spesialistbestemmelsen.

Det viser seg at utlendinger som arbeider i Norge som spesialister i noen tilfeller foretar utenlandsreiser som skyldes oppdrag for arbeidsgiver, og at dette kan medføre at de får vanskeligheter med å oppfylle kravet til sammenhengende opphold i Norge for å få bosettingstillatelse i Norge. I de sakene der det i 2004 ble gitt avslag på søknad om bosettingstillatelse for spesialister pga reisevirksomhet, varierte lengden på utenlandsoppholdene fra syv måneder opp til to år i løpet av treårsperioden.

Departementets forslag

På bakgrunn av de erfaringene man har med at utlendinger som arbeider som spesialister i Norge, på grunn av arbeidsreiser kan få problemer med å oppfylle kravet til tre års sammenhengende botid for å få bosettingstillatelse, foreslår departementet å myke opp regelverket for denne gruppen.

Departementet foreslår at utlendinger med spesialisttillatelse etter utlendingsforskriften § 3 annet ledd bokstav a anses å oppfylle kravet til sammenhengende botid når utlendingen ikke har oppholdt seg utenfor riket i mer enn 15 måneder til sammen i løpet av de siste tre år. Vi foreslår derfor et tillegg til dagens bestemmelse i forskriftens § 44 første ledd om at man kan oppholde seg utenfor riket inntil syv måneder, slik at spesialister i tillegg kan oppholde seg utenfor riket i åtte måneder til sammen til sammen når oppholdet skyldes oppdrag for arbeidsgiver.

Departementet mener at det er viktig å legge forholdene godt til rette for arbeidstakere fra utlandet, for at Norge skal fremstå som et attraktivt land å arbeide i for spesialister. Flere og flere arbeidsforhold medfører i dagens globaliserte verden reising utenfor landet. Vi ser at dagens bestemmelse om sammenhengende opphold i riket kan bidra til å gjøre det mindre attraktivt for spesialister fra utlandet å arbeide i Norge.

Det fremgår av forarbeidene til utlendingsloven (Ot.prp. nr. 46 (1986-87) at hovedhensikten med å innføre en særskilt bosettingstillatelse ”er å markere et skille mellom utlendinger som er i landet på noe løsere basis og de som må regnes for å ha innvandret til Norge”. Ved vurderingen av om en person skal ha rett til bosettingstillatelse, veier altså hensynet til tilknytningen til riket tungt. Det er derfor nødvendig å ha en bestemmelse om krav til oppholdstid i Norge.

Det fremkommer videre av forarbeidene til loven at kravet til sammenhengende opphold ” normalt (departementets utheving) ikke kan anses oppfylt hvis utlendingen i løpet av en eller flere ett års perioder til tider har oppholdt seg utenfor riket i mer enn 6 måneder ad gangen”. Departementet anser likevel ikke lovens forarbeider for å være til hinder for at departementet gir forskrifter som åpner for lempeligere praksis for spesielle grupper, jf. § 12 første ledd annet punktum som slår fast at ”bosettingstillatelse kan også gis i andre tilfeller etter nærmere regler i forskrift”.

En spesialist, med ansettelse hos en arbeidsgiver i Norge, har fått arbeidstillatelsen nettopp for å arbeide for en arbeidsgiver i Norge. Dersom arbeidsoppgavene medfører reising ut av Norge, anses likevel arbeidsforholdet i Norge for å bestå. Departementet mener fortsatt at man for å få bosettingstillatelse i Norge, skal ha en særlig tilknytning til riket. I henhold til utlendingsloven § 12 skal denne tilknytningen skje gjennom å ha oppholdt seg ”sammenhengende i riket” de siste tre år. Ved denne vurderingen mener departementet at man også for spesialister med arbeidsreiser utenlands må legge til grunn at personen må ha oppholdt seg i riket lenger enn utenfor riket. Vi foreslår på denne bakgrunn at maksimalt utenlandsopphold de siste tre år, settes til 15 måneder. Det antas at en tidsramme på 15 måneder vil fange opp de fleste av tilfellene der spesialister med arbeidsreiser blir rammet av dagens bestemmelse. Departementet foreslår videre at åtte av de 15 månedene må skyldes oppdrag for arbeidsgiver. Dette er begrunnet i at endringen skal gjøre det enklere for spesialister med hyppige eller langvarige reiser på oppdrag for arbeidsgiver å få bosettingstillatelse, ikke spesialister med for eksempel langvarige feriereiser utenlands.

Departementet anser det hensiktsmessig at det opereres med en eksakt tidsangivelse også i de angjeldende tilfellene, fremfor en mer skjønnsbasert bestemmelse. Dette vil sikre likebehandling og forutberegnelighet. Vi ser imidlertid at absolutte tidsgrenser alltid vil kunne oppfattes som firkantet og at en mer skjønnsbasert bestemmelse kan oppfattes som mer rimelig. En skjønnsbestemmelse kan for eksempel ta utgangspunkt i at ”tilknytningen til Norge de siste tre år må ha vært større enn tilknytningen til utlandet”. Vi ber særskilt om høringsinstansenes synspunkter på om en bestemmelse med faste tidsgrenser eller med et skjønnstema er mest hensiktsmessig.

Departementet har tilsvarende vurdert om man bør endre regelverket også i forhold til andre utlendinger som har rett til bosettingstillatelse. Også en person som har arbeidstillatelse på bakgrunn av for eksempel familiegjenforening, vil på grunn av arbeidsreiser kunne ha problemer med å oppfylle kravet til sammenhengende opphold for å få bosettingstillatelse. Departementet mener likevel at adgang for denne gruppen til utstrakt reisevirksomhet uten konsekvenser for bosettingstillatelsen, vil bidra til å svekke deres opprinnelige tilknytningsgrunnlag. Forutsetningen for oppholdet i Norge er nettopp familiegjenforeningen med familiemedlem(mer) i Norge, ikke arbeidsforholdet. Arbeidstakere som har kommet til Norge på et slikt grunnlag, vil heller ikke miste sin tillatelse selv om et arbeidsforhold skulle opphøre, slik tilfellet vil kunne være for en spesialist. Tilsvarende vil gjelde personer som er innvilget asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. For disse gruppene har det derfor ikke like stor praktisk betydning om det tar lang tid å opparbeide seg rett til bosettingstillatelse. Dette taler for at en bestemmelse som foreslås ikke skal gjelde generelt, men for personer som har tillatelse etter spesialistbestemmelsen.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Forslaget antas ikke å medføre verken administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

Forslag til endringer i forskrift 21 desember 1990 nr 1028 Om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

§ 44 første ledd skal lyde:

Kravet om sammenhengende opphold i riket de siste tre år anses oppfylt når utlendingen ikke har oppholdt seg utenfor riket mer enn syv måneder til sammen. Utlending med arbeidstillatelse etter § 3 annet ledd bokstav a kan i tillegg oppholde seg utenfor riket i inntil åtte måneder til sammen når oppholdet skyldes oppdrag for arbeidsgiver.

Med hilsen


Solveig Paulsen e.f.
seniorrådgiver

Marianne Brænden
rådgiver

Høringsinstanser

Departementene

Utlendingsdirektoratet

Utlendingsnemnda

Politidirektoratet

Riksadvokaten

Regjeringsadvokaten

Politiets sikkerhetstjeneste

Datatilsynet

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

Senter mot etnisk diskriminering

OMOD

UNHCR, Stockholm

Flyktninghjelpen

NOAS

Amnesty International Norge

Redd Barna

Antirasistisk senter

Norsk Folkehjelp

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

Kirkerådet

Biskopene

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Den norske advokatforening

Norges Juristforbund

Den norsk dommerforening

Politiembetsmennenes Landsforening

Politiets Fellesforbund

Norges lensmannslag

Barneombudet

Likestillingsombudet

Juridisk rådgivning for kvinner

Kontoret for fri rettshjelp

Juss-Buss, Innvandrergruppa

Jussformidlingen

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

Rettspolitisk forening

Mira Ressurssenter

Innvandrernes Landsorganisasjon

Landsorganisasjonen i Norge

Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon

Arbeidsgiverforeningen NAVO

Fagforbundet

Næringslivets Hovedorganisasjon

Norges Rederiforbund

Utenlandsforum

Det norske Arbeiderparti

Kristelig Folkeparti

Sosialistisk Venstreparti

Fremskrittspartiet

Høyres hovedorganisasjon

Senterpartiets hovedorganisasjon

Venstre

Kystpartiet

HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon)

Landbrukets arbeidsgiverforening

Akademikerne

YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund)

Kommunenes Sentralforbund

Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

Ressurssenter for pakistanske barn

Norges Ingeniørorganisasjon

Senter for menneskerettigheter