Høring - forslag om å utvide kvotene ved 80 pst. uttak av foreldrepenger

Barne- og likestillingsdepartementet sender på høring forslag om å utvide kvotene ved 80 pst. uttak av foreldrepenger. I tillegg foreslår departementet å bytte ut begrepene mødrekvoten og fedrekvoten.

Status: Under behandling

Høringsfrist: 04.07.2018

Vår ref.: 18/1900

Offentlig høring - deling av foreldrepengeperioden i tre like deler og endring av kvotebegrepet

Barne- og likestillingsdepartementet sender på høring et notat med forslag til endringer i foreldrepengeordningen: Departementet foreslår å utvide mødre- og fedrekvoten ved 80 prosent uttak til 19 uker hver, slik at foreldrepengeperioden deles i tre like deler. Regjeringen la fram for Stortinget Prop. 74 L (2017-2018) i april i år, med forslag om å utvide kvotene til 15 uker hver. Det gir en tredeling ved 100 prosent uttak, hvor det er 46 uker som skal fordeles etter fødselen: 15 uker til hver og en fellesdel på 16 uker. Forslaget i høringsnotatet går ut på å innføre en egen kvotebestemmelse ved 80 prosent uttak, hvor det er 56 uker som skal fordeles etter fødselen.

I tillegg foreslår departementet å gå bort fra kvotebegrepet. Departementet foreslår å bytte "mødrekvoten" og "fedrekvoten" ut med "mors del" og "fars del", men har ikke konkludert med hva vi skal erstatte kvotebegrepet med.

Departementet ber om høringsinstansenes svar på forslaget om å dele foreldrepengeperioden i tre like deler også ved 80 pst. uttak. Videre ber vi om høringsinstansenes svar på forslaget om å erstatte begrepene mødrekvoten og fedrekvoten. Departementet ber om innspill som reflekterer et moderne mangfold av familier og parkonstellasjoner.

Frist for å sende inn høringssvar er 4. juli 2018.

Les og svar på høringen her: regjeringen.no/id2601776.

Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no

Med hilsen

Lene Buer Blomqvist (e.f.)

avdelingsdirektør

 

 

Olav Hellevik

seniorrådgiver

Barne- og likestillingsdepartementet

 

Høringsnotat – deling av foreldrepengeperioden i tre like deler også ved 80 pst. uttak og endring av kvotebegrepet

 

 

1       Høringsnotatets hovedinnhold

Barne- og likestillingsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i kapittel 14 i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. Høringsnotatet inneholder forslag om å endre begrepet "kvoter" i folketrygdloven. Departementet foreslår å erstatte begrepene "mødrekvoten" og "fedrekvoten" med "mors del" og "fars del".

Departementet foreslår videre endringer som innebærer at det innføres egne deler forbeholdt mødre og fedre som tar ut foreldrepenger med redusert sats (80 pst).

2       Bakgrunnen for forslagene

I regjeringens politiske plattform fra 14. januar 2018, Jeløya-plattformen, står det at regjeringen vil dele foreldrepermisjonen i tre like deler.

Regjeringen fulgte opp dette ved å fremme et forslag om å utvide mødre- og fedrekvoten fra 10 til 15 uker i Prop. 74 L (2017–2018). Dette ga en deling av foreldrepengeperioden i tre like deler ved full sats (100 prosent lønnskompensasjon). Mødre- og fedrekvotene blir 15 uker, mens fellesdelen er 16 uker. Foreldrene kan også velge uttak med redusert sats (80 prosent lønnskompensasjon). Da vil fellesdelen være 26 uker, mens foreldrene får 15 uker hver.

Etter folketrygdloven § 14-9 femte ledd er mødre- og fedrekvoten 10 uker hver. Dette gjelder uansett om foreldrene tar ut foreldrepenger i 49 uker (med full sats) eller i 59 uker (med redusert sats).

Departementet foreslår å endre dette, ved å innføre egne deler forbeholdt mødre og fedre, også ved uttak med redusert sats. Dermed vil foreldrepengeperioden bli delt i tre like deler uavhengig av om foreldrene velger uttak med full eller redusert sats.

Departementet foreslår å bytte ut "mødrekvoten" og "fedrekvoten" med "mors del" og "fars del". Begrepsparet mødrekvoten og fedrekvoten passet etter departementets syn bedre den gang en mindre del av den samlede perioden var forbeholdt mor eller far. Når perioden nå blir delt i tre like deler både ved 100 og 80 prosent uttak, virker det mer naturlig å omtale de tre delene som mors del, fars del og fellesdelen.

3       Endring av kvotebegrepet

Departementet ønsker å gå bort fra kvotebegrepet i kapittel 14 i folketrygdloven, og erstatte det med mer moderne begreper. Fedrekvoten ble innført i 1993. I 2013 ble begrepet mødrekvote innført, men er i langt mindre grad brukt og kjent enn begrepet fedrekvoten.

Departementet mener at begrepet er modent for utskifting, særlig når foreldrepengeperioden nå blir delt i tre like deler. Det er en historisk stor del av stønadsperioden som da blir forbeholdt far, og foreldrene blir likestilte på en måte de ikke har vært før. Kvotebegrepet passet bedre da en liten del av stønadsperioden var forbeholdt far. Det virker derimot mer utdatert når stønadsperioden er delt i tre like store deler.

Et argument mot å endre kvotebegrepet er at det er godt innarbeidet, og har vært utgangspunkt for mange debatter om utformingen av foreldrepengeordningen. En kvote er kun en tildelt mengde, og så lenge foreldrepengeperioden skal bestå av en del til hver av foreldrene og en fellesdel, er kvotebegrepet presist.

Departementet legger likevel mest vekt på at kvotebegrepet ikke passer helt når stønadsperioden er delt i tre like store deler. Språkbruken bør reflektere at fordelingen av stønadsperioden mellom foreldrene er blitt en helt annen enn før. Begrepene bør vise at mor og far får hver sin øremerkede tredel, og at den siste tredelen er til fri fordeling mellom dem.

Departementet foreslår å endre mødrekvoten og fedrekvoten til "mors del" og "fars del".

Kvotebegrepet brukes flere steder i kapittel 14 i folketrygdloven: I §§ 14-5 tredje ledd, 14-9 femte ledd, 14-10 sjette ledd, 14-12, 14-13 sjette ledd og 14-14 tredje ledd. Departementet har ikke utarbeidet endringsforslag til hver enkelt bestemmelse, men vil legge fram utkast i tråd med forslaget i dette høringsnotatet, når lovproposisjonen legges fram for Stortinget.

4       Egne bestemmelser for uttak med redusert sats

4.1     Gjeldende rett

Mødre- og fedrekvoten er 10 uker. I Prop. 74 L (2017-2018) Endringer i folketrygdloven og kontantstøtteloven (innfasing av tredeling av foreldrepenger mv.), fremmet for Stortinget 10. april 2018, foreslo regjeringen å utvide kvotene til 15 uker hver, med sikte på ikrafttredelse 1. juli 2018.

Foreldrepengeperioden er 49 uker for dem som velger full sats (100 prosent lønnskompensasjon) og 59 uker for dem som velger redusert sats (80 prosent lønnskompensasjon). Mødre- og fedrekvotene er like lange uavhengig av om foreldrene velger full eller redusert sats. Foreldrepengeordningen er regulert i kapittel 14 i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). Medmor kan ta ut fedrekvoten, jf. barneloven § 4a tredje ledd.

Foreldrepengeperioden etter en fødsel eller adopsjon, er delt i tre: 10 uker er reservert hver av foreldrene (mødre- og fedrekvoten), og kan i utgangspunktet ikke overføres til den andre forelderen. De resterende ukene kan fordeles fritt mellom foreldrene dersom vilkårene er oppfylt (fellesperioden). 

Ved fødsel har mor i tillegg rett til 3 uker før termin. Videre er 6 uker reservert for mor etter fødselen. Disse 6 ukene inngår i mødrekvoten.

Det er adgang til å søke om utsettelse av uttak av kvotene dersom visse vilkår er oppfylt, for eksempel dersom den som har rett til foreldrepenger er i heltidsarbeid eller barnet er innlagt i helseinstitusjon, jf. folketrygdloven § 14-11.

4.2     Departementets vurderinger og forslag

Departementet foreslår å innføre en egen bestemmelse om uttak av foreldrepenger med redusert sats. Mors del og fars del vil da være 19 uker hver, mens fellesdelen blir 18 uker.

Da regjeringen reduserte mødre- og fedrekvotene fra 14 til 10 uker, var hovedbegrunnelsen at kvotene begrenser foreldrenes valgfrihet, jf. Prop. 1 S (2013-2014). Regjeringen håpet også at fedre ville ta ut en vesentlig del av foreldrepengeperioden, samtidig som foreldrene selv stod fritt til å velge den ordningen som passet best.

I overkant av 70 prosent av foreldrene velger å ta ut foreldrepenger med full sats. Registertall fra Arbeids- og velferdsetaten viser at fedrenes uttak i stor grad følger lengden på fedrekvoten[1]. Som hovedregel tar omkring 7 av 10 menn ut nøyaktig kvoten. Da kvoten ble redusert fra 14 til 10 uker i 2014, ble også fedrenes uttak redusert. For fedre med barn født i første halvår 2014 var kvoten 14 uker. 65 pst. tok da ut 14 uker. For fedre med barn født i andre halvår 2014, var det derimot bare 1,6 prosent som tok 14 uker, mens 62,2 prosent tok ut kvoten på 10 uker.

At kvoten er normgivende så vi også da kvoten ble utvidet fra 10 til 12 uker 1. juli 2011. Blant fedre som fikk barn i første halvår 2011, da kvoten var 10 uker, tok om lag 67 prosent ut akkurat 10 uker. Kvoten ble utvidet til 12 uker 1. juli 2011, og blant fedre som fikk barn andre halvår 2011 var det bare 0,8 prosent som tok ut 10 uker, mens 69 prosent tok ut kvoten på 12 uker.

Tallene fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at fedrenes uttak i stor grad følger kvotestørrelsen. Å dele foreldrepengeperioden i tre like deler er etter departementets syn en god avveining mellom statlig styring og valgfrihet. Ved at perioden deles i tre like deler, signaliseres det at begge foreldrene er likeverdige omsorgspersoner, og at far også har sin selvsagte plass hjemme når barna er små, samtidig som familiene beholder en viss grad av fleksibilitet.

I NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene foreslo Ellingsæter-utvalget å dele foreldrepengeperioden i to, med 20/25 uker til hver av foreldrene pluss 9 barseluker til mor. Ett av argumentene til utvalget var at det er et selvstendig poeng at stønadsperioden bør deles mest mulig likt mellom foreldrene. Dermed vil arbeidsgivere vurdere arbeidssøkere mer likt, og arbeidsgivere kan forvente at kvinnelige og mannlige søkere vil komme til å ha omtrent like langt fravær fra arbeidet som følge av foreldrepermisjoner. Et kjønnsskjevt uttak av permisjon/fravær ved fødsler fører til en uforholdsmessig stor byrde for kvinnedominerte arbeidsplasser. Dette blir forsterket i et kjønnsdelt arbeidsmarked.

Departementet ser disse argumentene, men mener at den foreslåtte todelingen blir for rigid. Flere høringsinstanser ga tilbakemelding om at det er viktig med en viss fleksibilitet, siden barnefamilier er ulike og har forskjellige behov. Departementet er enig i dette, og mener at å dele foreldrepengeperioden i tre like deler treffer en god balanse mellom å gi foreldrene fleksibilitet, og å innrette ordningen på en måte som i størst mulig grad fremmer likestilling i familielivet og i arbeidslivet. Hensynet til at kvinner og menn bør ha omtrent like langt fravær fra arbeidet ved fødsler blir også ivaretatt ved en tredeling.

Disse hensynene taler særlig for å utvide mors del og fars del også ved uttak med redusert sats, siden det der er en lengre periode som skal fordeles mellom foreldrene.

Et argument som har vært brukt mot å utvide fars del, er at det står i veien for mors mulighet til å følge de offentlige anbefalingene om amming.

Når det gjelder amming, viser vi til Helsedirektoratets faglige retningslinjer for spedbarnsernæring. Her står følgende om lengden av fullammingsperioden:

Eksklusiv amming i omkring seks måneder anbefales av de fleste offisielle organer, inkludert Den amerikanske barnelegeforeningen (AAP 2008 og 2012), Det europeiske mattrygghetsorganet (EFSA 2009), Den europeiske barnelegeforeningen (ESPGHAN 2008 og 2009), Den britiske vitenskapskomiteen for ernæring (SACN 2011) og Verdens helseorganisasjon (WHO). EFSA og ESPGHAN har imidlertid ikke funnet noen ulemper ved å starte med tilleggskost i tillegg til morsmelk, i alderen fire til seks måneder i Europa.

Videre står det i retningslinjene at når barnet er seks måneder gammelt, bør det få annen mat i tillegg til morsmelk/morsmelkerstatning. Regjeringen har allerede foreslått en utvidelse av mors og fars kvoter til 15 uker hver. Hvis mor tar ut sin del pluss hele fellesperioden på 16 uker (ved full sats), får hun minst 7 måneder hjemme med barnet, hvis familien ønsker det. Men det står også i anbefalingene fra Helsedirektoratet at råd om morsmelk og annen mat må tilpasses hvert barn og hver mor. Ved uttak med redusert sats vil mor først få 19 uker (knapt 5 måneder), og vil deretter kunne bruke av fellesperioden på 18 uker, hvis hun ønsker det.

Deling av stønadsperioden i tre like deler vil etter departementets syn ivareta hensynet til mors og barnets helse på en god måte. I tillegg kommer ordningen med ammefri, som innebærer at en mor som ammer har rett til fri fra jobb den tiden hun trenger for å amme barnet sitt.

Departementet foreslår å innføre en egen bestemmelse for uttak av foreldrepenger med redusert sats, slik at mors del blir 19 uker, fars del blir 19 uker og fellesdelen blir 18 uker.

5       Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om utvidelsen av mors del og fars del antas ikke å ha konsekvenser for utgiftene til foreldrepenger. Basert på observert uttak av foreldrepenger i perioden med 14 ukers fedrekvote fra 1. juli 2013 til 1. juli 2014, antar man at endringen av fars del vil medføre at fedre tar ut flere foreldrepengedager og mødre reduserer sitt uttak.

Fedre har fortsatt et noe høyere opptjeningsgrunnlag enn mødre, og vil derfor i gjennomsnitt få utbetalt mer i foreldrepenger. Det innebærer isolert sett at utgiftene til foreldrepenger vil øke. Basert på tidligere observert uttaksmønster antas det at en økning i fars del vil medføre at det totale antallet foreldrepengedager som tas ut vil reduseres, noe som vil føre til en reduksjon av utgiftene. Dette skyldes at en andel fedre ikke tar ut kvoten, og at andre bare tar ut deler av den. Foreldrepengedagene i fellesperioden tas derimot ut tilnærmet i sin helhet. Arbeids- og velferdsdirektoratet antar at de to ovennevnte effektene vil oppveie for hverandre, og at en økning i kvotene derfor ikke vil ha budsjettvirkning over tid.

Dersom omleggingen fører til at uttaket av foreldrepengedager skyves ut i tid, vil en kunne få en reduksjon i utbetalingene av foreldrepenger i 2019. Basert på erfaringstall legger Arbeids- og velferdsdirektoratet til grunn at en ikke vil få en slik effekt.

Forslaget i dette høringsnotatet innebærer at det innføres egne bestemmelser for uttak av foreldrepenger med redusert sats. Mors del og fars del vil da være 19 uker hver, mens mors del og fars del for dem som velger full sats vil være 15 uker. Arbeids- og velferdsdirektoratet har vurdert om dette kan medføre en endring i andelen foreldre som velger foreldrepenger med henholdsvis 80 prosent og 100 prosent lønnskompensasjon. En slik endring vil påvirke de totale kostnadene til foreldrepenger. Foreldre som velger 100 prosent lønnskompensasjon får en større totalutbetaling av foreldrepenger enn foreldre som velger 80 prosent, gitt samme opptjeningsgrunnlag.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har vurdert denne problemstillingen og understreker usikkerheten rundt hvordan foreldre vil tilpasse seg de nye reglene. Etter en samlet vurdering finner direktoratet at det ikke er grunnlag for å forvente at dette vil påvirke utgiftene til foreldrepenger vesentlig.   

Forslaget om å endre kvotebegrepet innebærer ikke endringer i uttaksreglene, og får dermed ikke konsekvenser for stønadsbudsjettet.

Utvidelsen av mors del og fars del og endringen av kvotebegrepet vil kreve administrative tilpasninger og endringer i IKT-systemene i Arbeids- og velferdsetaten. Det er
lagt til grunn at de administrative merkostnadene kan håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer.

6       Forslag til lovendringer

Departementet foreslår at det i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

 

§ 14-9 femte ledd skal lyde

Stønadsperioden kan deles mellom foreldrene når begge fyller vilkårene for rett til foreldrepenger etter § 14-6. Unntatt fra deling er de siste 15 stønadsdagene (3 ukene) før og de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen, som er den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren ved fødsel. Ved full sats:Unntatt fra deling er også 15 uker som er forbeholdt faren (fars del) og 15uker som er forbeholdt moren (mors del). Ved redusert sats:Unntatt fra deling er også 19 uker som er forbeholdt faren (fars del) og 19 uker som er forbeholdt moren (mors del), se § 14-12.De første 6 ukene etter fødsel som er forbeholdt moren, inngår i mors del. Mors del kan ikke tas ut før fødsel.

 

Kvotebegrepet brukes flere steder i kapittel 14 i folketrygdloven: I §§ 14-5 tredje ledd, 14-9 femte ledd, 14-10 sjette ledd, 14-12, 14-13 sjette ledd og 14-14 tredje ledd. Departementet har ikke utarbeidet endringsforslag til hver enkelt bestemmelse, men vil legge fram utkast i tråd med forslaget i dette høringsnotatet når lovproposisjonen legges fram for Stortinget.

 

 

 

 



[1] Arbeid og velferd nr. 3, 2017 "Fedrekvoten – uttak og holdninger"

Adopsjonsforum
Akademikerne
Aleneforeldreforeningen
Amnesty International Norge
ANSA - Association of Norwegian students abroad
Arbeids- og sosialdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeidstilsynet
Barne-,ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
BarneVakten
Bedriftsforbundet
Caritas Norge
Den Norske Advokatforening
Den norske dommerforening
Den norske jordmorforening
Direktoratet for økonomistyring
Domstoladministrasjonen
Elevorganisasjonen
Ensliges Landsforbund
Espir
Fafo - Institutt for arbeidslivs- og velferdsforsk
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen
Finans Norge
Finansdepartementet
Foreldreutvalget for barnehager
Foreldreutvalget for grunnopplæringen
Foreningen 2 Foreldre
Foreningen for kvinne- og kjønnsforskning i Norge
Forsvarsdepartementet
Forum for barnekonvensjonen
Forum for menn og omsorg - FMO
FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
Frivillighet Norge
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
FUS-barnehagene
Helse- og omsorgsdepartementet
Helsedirektoratet
Hovedorganisasjonen Virke
Human Rights Service
Human-Etisk forbund
Husbanken
IKO - Kirkelig pedagogisk senter
Innvandrernes landsorganisasjon
InorAdopt
Institutt for samfunnsforskning
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Internasjonal Helse og Sosialgruppe
Juridisk rådgivning for kvinner
Juss-Buss - Juss-studentenes rettsinformasjon
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Justis- og beredskapsdepartementet
Kanvas
Kidsa barnehager
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunesektorens organisasjon
Kompetanse Norge
Kristne friskolers forbund
Kulturdepartementet
KUN Senter for kunnskap og likestilling
Kunnskapsdepartementet
Kvinnefronten
Kvinnegruppa Ottar
Landbruks- og matdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge
Leieboerforeningen
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillingssenteret
(Likestilling,Integrering, Mangfold) LIM
(Likestilling , inkludering og nettverk) LIN
LNU - Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Læringsverkstedet
Lånekassen
Mannsforum
Minotenk MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk
Nasjonal kompetansetjeneste for amming
Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)
Negotia
Nettverket! for SFO
NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon
Nord universitet
Norges blindeforbund
Norges bygdekvinnelag
Norges forskningsråd
Norges Handelshøyskole
Norges Handikapforbund
Norges Hindu Kultur Senter
Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund
Norges kristne råd
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges kvinnelobby
Norges Røde Kors
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norlandia Barnehagene
Norsk Attføringsforum
Norsk Folkehjelp
Norsk Forbund for utviklingshemmede
Norsk Innvandrerforum
Norsk kvinnesaksforening
Norsk Montessoriforbund
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk Psykologforening
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk Studentorganisasjon
Norsk sykepleierforbund
Norsk Tjenestemannslag
Norsk Øko-Forum
Norske kvinners sanitetsforening
Norske samers riksforbund
NUBU - Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge AS
Nærings- og fiskeridepartementet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Olje- og energidepartementet
Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Oslo katolske bispedømme
Private barnehagers landsforbund
Redd Barna
Reform - Ressurssenter for menn
Regjeringsadvokaten
Riksrevisjonen
Rådet for psykisk helse
Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)
Sametinget
Samferdselsdepartementet
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Senter for velferds- og arbeidslivsforskning
Sivilombudsmannen
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Statens helsetilsyn
Statistisk sentralbyrå
Statped - Statlig spesialpedagogisk tjeneste
Steinerbarnehageforbundet
Steinerskoleforbundet
Stiftelsen Barnas rettigheter
Stiftelsen Kirkens familievern
Stiftelsen Rettferd for taperne
Stine Sofies Stiftelse
Sysselmannen på Svalbard
Trygge Barnehager
Tvillingforeldreforeningen
Uføres Landsorganisasjon
UiT Norges arktiske universitet
Unge funksjonshemmede
UNICEF Norge
UNIO - Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Utdanningsdirektoratet
Utdanningsforbundet
Utenriksdepartementet
Utlendingsdirektoratet
Velferdsalliansen
Verdens barn
Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning (OMEP)
Voksne for barn
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund


Til toppen