Høring - Forslag til ny forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsbransjen

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 10.02.2007

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sender med dette forslag til en ny forskrift med regler om identitetskort (id-kort) for bygge- og anleggsbransjen på høring. Forslaget innfører nye og strengere krav til id-kort i bygge- og anleggsbransjen med sikte på bedre kontroll med helse, miljø og sikkerhet og økt seriøsitet i bransjen.

Departementet tar sikte på å vedta forskriften med ikrafttreden i februar 2007. Bransjen vil trenge ca 6 måneder for å iverksette ordningen, og vi antar derfor at de nye id-kortene vil være utstedt for hele bransjen høsten 2007.

For at id-kortet skal bidra til å sikre seriøsitet foreslås innført krav om at nærmere angitte opplysningsplikter til offentlig registre må være oppfylt som vilkår for utstedelse av id-kort. For å sikre nødvendige kontrollmuligheter for kortutstedervirksomheten foreslås innført en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 4-1 sjette ledd som gir Arbeids- og inkluderings-departementet hjemmel til å pålegge andre offentlige myndigheter å gi kortutsteder tilgang til alle opplysninger som er nødvendige for utstedelse av id-kort.

Høringsfristen er satt til 10. februar 2007.

  • Høringsfrist: 10.02.07

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

200606313 -/HAM

20.12.06

1. Bakgrunn
Krav om id-kort i bygge- og anleggsbransjen ble vedtatt av Bondevik II-regjeringen 7. oktober 2005 i forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften), med planlagt ikrafttredelse 1. januar 2006. Reglene er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 4-1 sjette ledd og har sin bakgrunn har sin bakgrunn i Ot. prp. nr. 77 (2003-2004) om lov om endringer i arbeidsmiljøloven, ligningsloven, utlendingsloven og allmenngjøringsloven. Disse lovendringene ble fremmet på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak fra 14. mai 2004, der regjeringen skulle komme tilbake med en rekke tiltak for å hindre sosial dumping.

Stoltenberg II - Regjeringen besluttet 9. desember 2005 å utsette ikrafttredelsen for de vedtatte bestemmelsene om id-kort. Bakgrunnen for vedtaket var de sterke reaksjonene fra bransjen, representert ved prosjektet ”Seriøsitet i byggenæringen”, som mente at de vedtatte id-kortene ikke ville være et godt verktøy mot useriøsitet og sosial dumping, men tvert imot kunne komme til å bidra til å legitimere slike forhold.

Regjeringen la også frem en handlingsplan mot sosial dumping i Revidert Nasjonalbudsjett for 2006, med tiltak som skal bidra til å nå målet om ordnede lønns- og arbeidsvilkår for alle og et seriøst arbeidsmarked. Arbeidet med utredning av bedre id-kort for bygge- og anleggsbransjen er ett av tiltakene som lanseres i handlingsplanen.

I mars 2006 opprettet Arbeids- og inkluderingsdepartementet en arbeidsgruppe for å utrede om endrede krav til id-kort på bygge- og anleggsplasser kan gjøre kortene til et bedre virkemiddel mot sosial dumping. Arbeidsgruppens rapport med forslag til en ny og bedre id-kortordning ble i juli 2006 sendt på en begrenset høring til de berørte og sentrale partene på begge sider i arbeidslivet, representert ved deltakerne i referansegruppen som har fulgt arbeidsgruppens arbeid, med frist 15. september 2006.

Departementets forslag til en ny forskrift om id-kort for bygge- og anleggsbransjen tar utgangspunkt i de løsninger som er skissert i arbeidsgruppens rapport. Samtidig foreslås at gjeldende regler om id-kort i byggherreforskriften oppheves.

2. Gjeldende regler om id-kort
Regler om id-kort og føring av oversiktslister i bygge- og anleggsbransjen er inntatt i §§ 10, 14 og 16 c i forskrift 21. april 1995 nr. 377 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften). Reglene om oversiktslister er innført med virkning fra 1. januar 2006, mens bestemmelsene om innføring av id-kort, som nevnt, ikke er trådt i kraft.

3. Rapport fra arbeidsgruppen som har utredet bedre id-kort for bygge- og anleggsbransjen
Arbeidsgruppen som har utredet bedre id-kort for bygge- og anleggsbransjen har vært sammensatt av deltakere fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Direktoratet for arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Datatilsynet. Arbeidsgruppen har hatt en løpende dialog og møter med en referansegruppe der de berørte og største organisasjonene på begge sider i arbeidslivet har vært representert, herunder Landsorganisasjonen i Norge v/Fellesforbundet, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund v/Parat, Norges Ingeniør­forbund, Næringslivet Hovedorganisasjon og Maskinentreprenørenes Forbund, samt representanter fra prosjektet ”Seriøsitet i byggenæringen” og Finansdepartementet.

Arbeidsgruppen presenterte i sin rapport fra juni i år en skisse til en ny og forbedret id-kortordning som vil kunne bli et bedre virkemiddel i kampen mot useriøsitet og sosial dumping i bygg- og anleggsbransjen. Arbeidsgruppen anbefaler en statlig brukerfinansiert id-kortordning, som innebærer at myndighetene skal stå som ansvarlig for ordningen, mens selve kortutstedelsen utføres av en kortutsteder på vegne av myndighetene.

For at id-kortet skal bidra til å sikre seriøsitet anbefaler arbeidsgruppen at det skal være et vilkår for utstedelse av kortet at lovpålaget krav om at rapporterings/opplysningsplikt til relevante offentlige registre er oppfylt. Arbeidsgruppen mener at det må stilles krav om en sikker id-kortløsning for å hindre forfalskning av kortet. Arbeidsgruppen foreslår at det innføres et enhetlig kort, og anbefaler at det utarbeides en bransjestandard som stiller nærmere krav til utforming og kvalitet på kortet.

4. Forslag til ny forskrift om id-kort for bygge- og anleggsbransjen
Departementets forslag tar utgangspunkt i skissen fra arbeidsgruppen som nevnt under punkt 2, og de innspill som er kommet i forbindelse med høringen av rapporten. Det vises til at partene på begge sider i arbeidslivet i hovedsak har uttalt seg positivt til forslaget om en ny og forbedret id-kortordning i arbeidsgruppens rapport.

Departementet foreslår at det vedtas en egen forskrift for id-kort med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 4-1 sjette ledd. Hjemmelsbestemmelsen åpner for at departementet kan gi forskrift som pålegger bruk av id-kort for arbeidstakere for å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet.

Det foreslås i denne omgang kun å fastsette forskrifter om krav til bruk av id-kort for bygge- og anleggsbransjen. Det vises til at bygge- og anleggsbransjen er en virksomhetssektor hvor arbeidstakerne utsettes for et høyt risikonivå. Bransjen kjennetegnes ved at det er mange kontraktsledd, stramme tidsfrister, små marginer og stor kostnadsbevissthet. Samtidig har dette vært en bransje der skade- og ulykkestallene har vært høye. Departementet legger til grunn at en ordning med id-kort i kombinasjon med føring av oversiktslister vil bidra til å gi god oversikt over og kontroll med hvem som til enhver tid befinner seg på bygge- og anleggsplassen og deres tilknytning til det aktuelle prosjekt. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det på et senere tidspunkt kan være behov for å utvide ordningen til andre bransjer.

Videre innebærer forslaget en løsning der myndighetene representert ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet står som ansvarlig for id-kortordningen, mens selve kortutstedelsen utføres av en kortprodusent, som etter offentlig anbudskonkurranse vil få kontrakt med departementet om å utføre denne oppgaven.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil parallelt med høringen av forskriften gjennomføre en anbudskonkurranse for å ta stilling til hvem som skal få tildelt kontrakten med produksjon og utstedelse av id-kort.

Departementet foreslår at det innføres en statlig brukerfinansiert id-kortordning for bygge- og anleggsbransjen, som innebærer at arbeidsgiver skal utstyre alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplassene med id-kort.

Departementet legger til grunn at ny id-kortordning er i samsvar med personopplysningslovens krav, jf. lov av 14. april 2000 nr. 31.

Høringsforslaget innebærer at krav om bruk av id-kort skal gjelde for alle virksomheter som opererer i bygge- og anleggsbransjen, både norske og utenlandske virksomheter, og vil i utgangspunktet omfatte mer enn 300.000 arbeidstakere. Innføring av en slik id-kortordning kan reise et EØS-rettslig spørsmål i forhold til prinsippet om fri bevegelighet av tjenester over landegrensene. Departementet legger imidlertid til grunn at en slik ordning kan utformes i samsvar med de muligheter som ligger innenfor de EU/EØS-rettslige skranker. Det vises til at høringsforslaget innebærer en ordning med forankring i arbeidsmiljøloven og som vil bidra til å effektivisere kontrollen med HMS på byggeanleggsplassene og som tar sikre på å ivareta hensynet til alle arbeidstakere og arbeidsgivere og like konkurransevilkår.

For å sikre at kortet skal bidra til økt seriøsitet foreslår departementet at det skal være et vilkår for utstedelse av kort at lovpålagte krav om rapportering/opplysningsplikt til relevante offentlige registre (i annet regelverk) er oppfylt. Sikkerheten og kontrollen i ordningen ligger i at kortutsteder skal kontrollere virksomheten opp mot relevante registre og utstede id-kort til arbeidstakeren bare der de får bekreftet at virksomheten har registrert de nødvendige opplysninger. Id-kortet vil ha en forebyggende effekt ved at virksomhetene må sende inn opplysninger til en kortutsteder i visshet om at de ikke får kort dersom de ikke har registrert på korrekt måte i relevant register. Id-kort vil på denne måten kunne medføre at flere virksomheter enn i dag oppfyller lovpålagte registrerings­krav slik at det blir mer ordnede forhold at id-kort kan utstedes. Dette vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av kravspesifikasjon og kontrakt med kortutsteder, og vil inngå i anbudsgrunn­laget som departementet tar sikte på å legge ut i markedet parallelt med høringen av forskriften. Offentlige registre som kan være relevante i denne sammenheng er Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU), Merverdiavgiftsmanntallet, Arbeidsgiver-/Arbeidstakeregisteret (A/A-registeret), Enhetsregisteret og Foretaksregisteret i Brønnøysundsregistrene.

For å sike kortutsteder tilgang til opplysninger i taushetsbelagte opplysninger som rapporteres til offentlige registre foreslås en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 4-1 sjette ledd som gir departementet hjemmel til å pålegge andre offentlige myndigheter å gi kortutsteder tilgang til alle opplysninger i relevante offentlige registre som er nødvendige for utstedelse av id-kort, jf. punkt 5.

For å gi de nye id-kortene nødvendig integritet og hindre misbruk og forfalsking, vil departementet utarbeide en bransjestandard som sikrer at id-kortet visuelt vil fremstå som et enhetlig kort for hele landet. Parallelt med høringen vil departementet i samarbeid med bransjen utarbeide en kravspesifikasjon som fastsetter de nærmere krav til kortets egenskaper/form, krav til utsteder, utstedelsessystemet og sikkerheten. Den endelige kravspesifikasjonen vil inngå som en sentral del av den kontrakt som vil bli inngått mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og kortutstederen etter endt anbudsrunde.

Forskriften § 1 – Formålet
Formålsbestemmelsen i § 1 er ny i forhold til gjeldende forskriftsbestemmelser om id-kort, og bidrar til å klargjøre hva som er det sentrale siktemålet bak forskriftens bestemmelser.

Det sentrale formålet med plikten til å ha id-kort er å sikre at arbeidstakerne blir vernet mot farer, ved å bidra til bedre oversikt over og kontroll med helse-, miljø- og sikkerhets- (HMS) forholdene på bygge- og anleggsplassene.

Gjennom kravet til dokumentasjon av at arbeidsgiver og arbeidstaker er registrert i relevante lovpålagte offentlige registre, vil id-kortet også kunne dokumentere at innehaveren er lovlig registrert og arbeider i en virksomhet som er lovlig registrert. På denne måten blir det lettere å kunne skille seriøse virksomheter fra de useriøse i tilknytning til alle typer oppdrag i bygge- og anleggsbransjen. De fleste virksomheter og arbeidstakere er seriøse og søker etter beste evne å drive innenfor regelverket. Man tar med ordningen sikte på å ramme de som bevisst driver i gråsonen eller utenfor det norske regelverket, uten at det blir en ytterligere byrde for de lovlydige aktørene i bransjen.

Departementet legger til grunn at et slikt forbedret system for id-kort vil gi større oversiktlighet og mer ordnede forhold på byggeplassen, og kan bidra til å forsterke virksomhetenes helse, miljø og sikkerhetsarbeid på bygge- og anleggsplassene.

EØS-utvidelsen 1. mai 2004 har ført til et økt antall utenlandske aktører i næringen. Arbeidstilsynet rapporterer at mange aktører fra ulike land har ført til økte utfordringer og vanskeligheter med å samordne HMS-arbeidet på den enkelte bygge- og anleggsplass. Sammen med oversiktslister vil id-kort bidra til at samordningen og dermed virksomhetenes HMS-arbeid på bygge- og anleggsplassene blir styrket. Tilsynsmyndighetene (Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet) vil få lettere tilgang til informasjon om aktørene på bygge- og anleggsplassen, noe som vil kunne lette tilsynsmyndighetenes arbeid. Ordningen vil også kunne understøtte samarbeidet med andre tilsynsmyndigheter. En bedre oversikt på bygge- og anleggsplassene, gjennom at arbeidstakerne bærer id-kort, vil blant annet kunne medføre at det blir enklere å oppdage virksomheter som benytter seg av ulovlig arbeidskraft.

Det understrekes for øvrig at virksomhetene selv kan velge å benytte kortet til andre formål enn det som ligger til grunn for ordningen. Departementet antar at flere virksomheter vil ha ønske om også å benytte kortet eksempelvis til adgangskontroll, tidsregistrering mv. Det legges derfor opp til å etablere fleksible løsninger ved utforming av tekniske krav til kortet som åpner for slik bruk.

Forskriften § 2 - Virkeområde
Forslaget innebærer at alle virksomheter og enkeltpersonforetak som skal utføre virksomhet på midlertidige eller mobile/skiftende bygge- og anleggsarbeid skal være omfattet av plikten til å utstyre arbeidstaker med id-kort. Forskrift om id-kort er gitt tilsvarende virkeområde som byggherreforskriften 1Forskrift 21. april 1995 nr. 377 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggplasser, jf. § 2 bokstav b). Byggherreforskriftens definisjon av bygge- og anleggsvirksomhet er basert på tilsvarende definisjon i Rådsdirektiv 92/57/EØF og hoved­gruppene i inndeling i næringsgrupper som brukes av Statistisk Sentralbyrå. Eksempler på arbeid som regnes som bygge- og anleggsvirksomhet etter byggherreforskriften er arbeid med oppføring av bygninger, innrednings- og installasjonsarbeid, riving, ombygging, sanering, vedlikehold og alminnelig anleggsvirksomhet. Forslaget innebærer også at private personer som bygger eller utbedrer hus eller hytter (forbrukere) vil være omfattet av plikten til å ha id-kort.

Departementet anser det ikke som hensiktsmessig å skille mellom type oppdrag eller deres størrelse og/eller varighet. Etter departementets vurdering vil ikke behovet for id-kort avhenge verken av størrelsen på virksomheten eller størrelsen på bygge- og anleggsplassen. Det vises til at hovedinnretningen med ordningen er å bedre HMS-kontrollen og skille seriøse virksomheter fra de useriøse.

Departementet har vurdert om kravet til id-kort fortsatt skal være avgrenset til å gjelde arbeid som utføres innenfor fagene bygge- og anleggsarbeid, eller om også andre funksjoner/-støtte­funksjoner som utføres på byggeplassen bør omfattes. Slike støttefunksjoner kan blant annet være renhold, kantinedrift, transport eller drift av velferdstilbud osv. som ikke er en del av bygge- og anleggsvirksomheten, men som er fast etablert innenfor anleggets område.

Etter departementets vurdering er det ikke på dette tidspunkt grunnlag for å utvide plikten til å ha id-kort til å gjelde også for andre fagområder eller til andre bransjer enn for de som tradisjonelt er omfattet av definisjonen bygg- og anleggsvirksomhet, jf. byggherreforskriften. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det på et senere tidspunkt kan være behov for å utvide ordningen med id-kort også til andre fagområder/bransjer. I tillegg kan det presiseres at virksomheter som ikke er omfattet av bestemmelsene selv kan velge å anskaffe id-kort til sine ansatte. Det samme kan virksomheter som er omfattet men som ønsker å utstyre alle sine ansatte med et slikt kort (for eksempel ansatte i servicefunksjoner som utfører arbeid på en bygge- og anleggsplass). Det må samtidig nevnes at kortutstedervirksomheten også ved slik frivilling anskaffelse av id-kort, vil måtte foreta den samme kontroll av at nødvendige opplysninger er registrert/oppgitt til relevante registre for de det gjelder.

Departementet har også vurdert om ansatte i virksomheter eller selvstendige oppdragstakere som kun transporterer varer til bygge- og anleggsplassen skal være omfattet av et krav om id-kort. I den grad disse personene ikke regelmessig arbeider eller utfører tjenester på arbeidsplassen, men kun tilfeldig/sporadisk besøker arbeidsplassen, finner departementet det ikke hensiktmessig å kreve id-kort for disse. Departementet legger imidlertid til grunn at også disse virksomhetene på frivillig basis skal kunne benytte seg av id-kortordningen, og bestille kort på lik linje med de lovpålagte brukerne, dersom de ønsker det for på den måten å få et ”seriøsitetsstempel” på virksomheten.

Forskriften § 3 – Arbeidsgivers plikt til å utstyre arbeidstakerne med id-kort
§ 3 første ledd
Arbeidsgiver skal sørge for at det utstedes id-kort i henhold til forskriftens krav. Kravet gjelder også for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere (enkeltpersonsforetak). Alle i virksomheten som utfører bygge- og anleggsarbeid skal utstyres med id-kort når de oppholder seg på en midlertidig bygge- eller anleggsplass, jf. forskriftsutkastet § 2.

Selve kortutstedelsen skal foretas av en kortutsteder som er utpekt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Forslaget innebærer at virksomhetene må sende inn opplysninger om de personene de ønsker utstyrt med id-kort til en kortutsteder som utfører oppdraget. Utvelgelse av id-kortprodusent skal foretas på grunnlag av offentlig anbudskonkurranse. Departementet vil igangsette anbudsprosessen parallelt med høringen av forskriften.

Etter departementets vurdering bør oppdraget med å utstede id-kort kun gis til en virksomhet for en tidsbegrenset periode, og 5 år anses som en hensiktsmessig kontraktsperiode.

Departementet vil utarbeide en kravspesifikasjon som vil inneholde et sett med standardiserte krav til produksjon av id-kortet, herunder krav til kortets utforming og kvalitet, krav til kortutsteder, utstedelsessystem og krav til sikkerhet (”bransje­standard”). Denne kravspesifikasjonen vil bli drøftet med den referansegruppen som ble etablert i forbindelse med arbeidsgruppens utredning.

Det vil bli stilt som vilkår at kortet skal produseres slik at det vanskelig lar seg forfalske, kopiere eller på annen måte manipulere, og for øvrig er tilfredsstillende for bygge- og anleggsbransjen. Videre krav om at kortet skal ha en enhetlig og hensiktmessig design, og produseres i et materiale som tåler den litt røffe behandlingen som vil kunne oppstå i bygge- og anleggsarbeid. Når det gjelder logo, legger departementet til grunn at det vil være hensiktsmessig å utstyre id-kortet med en enhetlig statlig logo.

Det skal lages rutiner for bestilling og registrering av id-kort, og overføring og kontroll av informasjon skal underlegges godkjente sikkerhetsrutiner. Samlet sett legger departementet opp til en løsning som innebærer at id-kortet for bygge- og anleggsbransjen skal ha en pålitelighet og sikkerhet omtrent på nivå med EØS-førerkort.

§3 andre ledd
Forslaget innefører som vilkår for utstedelse av id-kort at virksomheten (arbeidsgiver eller enkeltpersonsforetaket) har foretatt nødvendige registreringer/innmeldinger av lovpålagte opplysninger i relevante offentlige registre.

Sikkerheten og kontrollen i systemet ligger med andre ord i at kortutsteder kontrollerer virksomheten opp mot relevante offentlige registre og utsteder id-kort til arbeidstakeren, bare der det fås bekreftelse på at virksomheten har registrert de nødvendige opplysninger i relevant register.

Det er opp til departementet å bestemme hvilke rapporteringsplikter til offentlige registre som må være oppfylt i henhold til forskriften. De registre som det er aktuelt å vurdere i denne sammenheng er Skattekontoret for utenlandssaker (SFU), Arbeidstaker-/Arbeidsgiverregisteret (AA-registeret), Merverdiavgiftsmantallet, Foretaksregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene.

Enhver norsk eller utenlandsk næringsdrivende og ethvert offentlig organ som gir et utenlandsk firma/person et oppdrag i riket eller på norsk kontinentalsokkel, er pålagt å gi opplysninger til SFU om oppdraget, oppdragstakere og underoppdragstakere. Opplysningsplikten omfatter arbeidstakerens navn, fødselsdata og eventuelt personnummer, adresse, nasjonalitet, sivilstand, tidspunkt for arbeidets begynnelse og antatte avslutning, samt arbeidsgivers navn og arbeidsgivernummer (organisasjonsnummer). Dette vil være relevante kontrollpunkter ved utstedelse av id-kort.

Alle arbeidstakere i fastlands-Norge skal i utgangspunktet meldes inn i A/A-registeret, jf. forskrift av 4. juli 1991 nr. 454. For utenlandsk arbeidskraft ansatt av arbeidsgiver innen bygg- og anleggsbransjen skal det etter gjeldende forskrift ikke sendes melding til A/A-registeret, og av den grunn vil SFU være mer nærliggende å kontrollere. Det pågår et arbeid med revisjon av forskriften om A/A-registeret som på sikt kan gjøre det relevant også i forhold til utenlandsk arbeidskraft.

Både norske og utenlandske virksomheter som har avgiftspliktig omsetning over 50 000 kr i en periode på 12 måneder, skal registreres i Merverdiavgiftsmanntallet. Oppføring og vedlikehold av bygg er eksempler på avgiftspliktige aktiviteter. Hvorvidt en næringsdrivende er registrert i Merverdiavgiftsmanntallet kan undersøkes ved oppslag i Brønnøysundregistrene. Dette vil være relevant som kontrollpunkt ved utstedelse av id-kort.

Oppfyllelse av lovpålagt registreringsplikt i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene vil også være aktuelle kontrollpunkter ved utstedelse av id-kort. Det vises til at Enhetsregisteret inneholder grunndata om virksomheter som ar registreringsplikt i ulike offentlige registre, herunder A/A-registeret, Merverdiavgiftsmanntallet, Foretaksregisteret, SSB’s bedriftsregister osv.

Departementet legger til grunn at det i utgangspunktet er både ønskelig og hensiktsmessig å stille krav om korrekt registrering i alle ovennevnte registre som vilkår for utstedelse av id-kort.

En forutsetning for at id-kortordningen skal fungere på en tilfredsstillende måte er at de nødvendige opplysninger i de aktuelle offentlige registrene kan behandles og gjøres tilgjengelig for kortutsteder, dvs. at de har systemer som er gode nok til å gjennomføre id-kortordningen. Det vil være en viktig forutsetning at det ikke tar for lang tid å få produsert og utstedt kort, da vil ordningen tape noe av sin hensikt.

Det er satt i gang et arbeid med det formål å integrere den foreslåtte løsningen/id-kortordningen opp mot de relevante offentlige registrene. Inntil SFU er oppkoblet vil det i mellomtiden kun stilles krav om registrering i Merverdiavgiftsmanntallet,Enhetsregisteret ogForetaksregisteret i Brønnøysundregistrene som kontrollpunkter for utstedelse av id-kort.

Departementet legger stor vekt på å kunne innføre en id-kortordning for bygge- og anleggsbransjen uten noen flere utsettelser, og denne løsningen vil sikre framdriften mens skattemyndighetene utreder SFU som kontrollpunkt. En ny id-kortordning vil med dette kunne være på plass i henhold til varslet tidsplan, slik at id-kortene kan produseres og utstedes for hele bransjen høsten 2007.

Samtidig kan nevnes at departementet parallelt med at SFU utredes, vil vurdere hvorvidt det bør gjeninnføres en alminnelig meldeplikt av alle virksomheter (både norske og utenlandske) til Arbeidstilsynet. En slik meldeplikt vil eventuelt kunne erstatte de ovennevnte kontrollpunktene for utstedelse av id-kort.

Departementet legger til grunn at det vil være hensiktsmessig å sette en frist for levering av id-kort fra kortprodusenten. Dette vil være blant de punkter som det er aktuelt å regulere i kontrakten mellom departementet og kortutstederen i form av krav til minimum produksjons/leveringstid. Departementet anser det ikke nødvendig å innføre regler om krav til midlertidige kort for den perioden kortet er under produksjon. Det bør heller legges opp til en løsning der det er mulig for arbeidsgiver å skrive ut en enkel papirkvittering som bevis på at kortet er bestilt Det innebærer at folk kan arbeide, men at de ved eventuell kontroll må finne seg i å bli sjekket nærmere fordi de ikke har id-kort.

Det vil etter departementets vurdering ikke være aktuelt at kortutsteder selv skal gjøre skjønnsmessige vurderinger av om kort skal utstedes, men bare reagere på et ja eller nei fra det offentlige register om virksomheten/vedkommende er registrert. Kort kan utstedes hvis kortutsteder får ja fra registeret, kort utstedes ikke hvis kortutsteder får nei. Grunnlaget for et eventuelt avslag må den enkelte drøfte direkte med det relevante registeret og ikke med kortselskapet. Departementet presiserer at det ikke legges ikke opp til at kortutstedervirksom­heten skal være forvaltningsvirksomhet. Avslag/Nekting av utstedelse vil ikke være et forvaltnings­vedtak, og vil ikke kunne påklages til noen ”overordnet myndighet”. Virksomheten det gjelder vil på vanlig måte måtte forholde seg direkte til de aktuelle registre, som er forvaltnings­virksomheter og driver i henhold til forvaltningsloven

§ 3 tredje ledd
Arbeidsgiver pålegges å sørge for nødvendig identitetskontroll av arbeidstaker før bestilling av id-kort. Dette innebærer at arbeidstaker må legge frem godkjent identifikasjonsdokument, som for eksempel førerkort, bankkort, pass eller annet reisedokument ved bestilling av id-kortet. Departementet legger til grunn at det vil være naturlig å stille krav om at kopi av identifikasjonsdokumentet skal vedlegges bestillingen av kort hos kortutsteder.

Forskriften § 4 – Krav til opplysninger på id-kortet
Departementet foreslår i utgangspunktet å videreføre gjeldende krav til opplysninger som skal fremgå av id-kortet. I tillegg foreslår departementet innført krav til enkelte andre opplysninger (fødselsdato, kjønn, kortinnehavers signatur, kortnummer og adresse til utsteder av kortet), som anses hensiktsmessig ut fra tilsynsmyndighetenes behov knyttet til tilsyn og kontroll med helse, miljø og sikkerhetskrav.

Departementet mener at fødselsdato (ikke personnummer) bør opplyses i kortet. Dersom fødselsdato står oppført på kortet vil dette raskt kunne sikre tilfredsstillende identifikasjon, og det vil være klart formålstjenlig under kontroller på bygge- og anleggsplasser. Det vises til at fødselsdato ikke regnes som personlige forhold, jf. forvaltningsloven § 13 om taushetsplikt. Fødselsdato er heller ikke ansett som sensitiv opplysning etter personopplysningsloven § 2 nr. 8.

Kravet om at navn på arbeidsgiver skal oppgis, foreslås videreført. Id-kortets hovedformål tilsier at reell arbeidsgiver angis på kortet. Enhver kontroll av kortinnehaver vil slik også innebære en kontroll av kortinnehaverens arbeidsgiver. I forhold til innleide arbeidstakere innebærer dette at det er utleievirksomheten som skal oppgis på kortet, som i denne sammenheng er den reelle arbeidsgiver.

Departementet vurderer opplysninger om kortinnehavers kjønn, kortinnehavers signatur og kortnummer som relevante å kreve på kortet. Adresse til utsteder av kortet er en praktisk opplysning blant annet i forbindelse med retur til kortinnehaver ved funn av tapt kort osv.

På denne bakgrunn foreslås at id-kortet skal inneholde følgende opplysninger; navn på kortinnehaveren, fotografi av kortinnehaveren, fødselsdato og kjønn, kortinnehaverens signatur, gyldighetsperiode, kortnummer, navn på arbeidsgiver eller enkeltpersons­foretak, organisasjonsnummer for registreringspliktige virksomheter, navn og adresse til utsteder av kortet. Forskriften stiller krav om at kortet skal være tospråklig, både på norsk og engelsk.

Forskriften § 5 – Gyldighetsperiode
§ 5 første ledd
Departementet forslår at det innføres en maksimum gyldighetsperiode, som det skal opplyses om i kortet. Hvor lang gyldighetstid kortene skal ha, må vurderes blant annet i forhold til hvilke offentlige registre en beslutter å kontrollere opp mot. Departementet foreslår at id-kortet skal utstedes for en periode tilsvarende ansettelsesforholdets lengde, dog maksimum to år.

§ 5 andre ledd
Arbeidsgiver pålegges å sørge for at arbeidstaker innleverer id-kortet ved opphør av arbeidsforholdet og eventuelt ved utløpet av kortets gyldighetsperiode. Arbeidsgiver skal sende kortet til kortutsteder for makulering. For å hindre misbruk bør det etter departementets mening stilles krav om at kortutsteder har rutiner som innebærer at kortets ”status” blir registrert i systemet.

Forskriften § 6 – Kortinnehavers ansvar
Det presiseres i forskriften at id-kortet er personlig og ikke skal overdras til andre.

Id-kortet skal bæres godt synlig all den tid kortinnehaver oppholder seg på bygge- og anleggsplassen. Kortinnehaver skal på oppfordring vise id-kortet til koordinator for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, verneombud, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

Forskriften § 7 - Tap av id-kort
Tapt eller stjålet kort skal umiddelbart meldes til arbeidsgiver, som umiddelbart skal melde fra til kortutsteder slik at kortet gjøres ugyldig og nytt kort utstedes.

Dersom tapt kort kommer til rette skal det sendes kortutsteder for makulering.

Forskriften § 8 – Straff
Unnlatelse av å utstyre arbeidstakerne med id-kort vil være straffbart. Det innebærer at arbeidsgiver/oppdragsgiver som forsettlig eller uaktsomt unnlater å utstyre arbeidstakerne med id-kort ilegges bøter, eventuelt fengsel i 3 måneder.

Manglende id-kort vil imidlertid ikke ha som konsekvens at virksomheten/arbeidstaker ikke kan påbegynne arbeidet. Dersom Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet kommer over arbeidstakere som ikke har id-kort vil de kunne gi pålegg og treffe de enkeltvedtak som er nødvendig for gjennomføring av reglene.

Forfalskning, forandring, overføring og annet misbruk av id-kortet, eller forsøk på dette, er også straffbart etter straffelovens kapittel 18.

Forskriften § 9 Ikrafttredelse
Departementet tar sikte på å vedta forskriften med planlagt ikrafttredelse i februar 2007. Det legges til grunn at bransjen vil trenge omkring et halvt år for å iverksette ordningen, og det betyr at kortene kan tas i bruk høsten 2007.

Det legges samtidig opp til at gjeldende regler om id-kort i § 10 og § 16c i forskrift 21. april 1995 nr. 377 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften) blir opphevet fra samme tid.

5. Forslag til ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven om opplysningsplikt
Forslaget til ny id-kortordning forutsetter at kortutsteder skal kontrollere virksomheten opp mot relevante offentlige registre og utstede id-kort til arbeidstaker bare der det fås bekreftelse på at virksomheten har registrert de nødvendige opplysninger i relevant register. Dette forutsetter at kortutsteder gis tilgang til nødvendige opplysninger i de relevante offentlige registrene.

Opplysninger om en virksomhet registrert i M erverdiavgiftsmanntallet er ikke omfattet av ligningsmyndighetenes taushetsplikt. Et vilkår om at arbeidsgiver er registrert i Merverdiavgifts­manntallet før det kan utstedes id-kort til arbeidstakerne, vil ikke kreve unntak fra taushetsplikt. Det legges til grunn at personopplysningsloven ikke kommer til anvendelse på opplysninger om en virksomhet er registrert i merverdiavgifts­manntallet eller ikke.

Når det gjelder opplysningene som ligger i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er disse allerede offentlig tilgjengelige, og utsteder av id-kort vil kunne gis gebyrfri tilgang til nødvendige opplysninger i forbindelse med utstedelse av id-kort.

Opplysningene i A/A-registeret er taushetsbelagte, men Rikstrygdeverket kan dispensere fra denne overfor offentlige myndigheter som trenger opplysninger fra registeret i sin oppgave­behandling. Departementet legger til grunn at en privat kortutsteder som får i oppdrag av departementet å foreta den praktiske kontrollen av registreringen før kortutstedelse innenfor den løsning som foreslås i forskriften, vil kunne få tilgang til registeropplysninger. Samtidig vises til at det i et forslag til ny forskrift om A/A-registeret er foreslått en oppmykning av tilgangen til registeropplysninger ved at utlevering skal kunne skje også til private når allmenne samfunnsinteresser tilsier det.

Når det gjelder opplysningene i SFU har Sentralskattekontoret taushetsplikt om opplysninger om formues- og inntektsforhold, samt andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold, jf. ligningsloven § 3-13 nr. 1. Videre må behandling av personopplysninger foregå i samsvar med reglene i lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysnings­loven). Dersom kortutsteder i fremtiden skal gis tilgang til opplysninger om en arbeidsgiver som er rapportert til SFU vil dette kreve en lovbestemmelse om dette, jf. ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav g.

I samsvar med dette foreslår departementet en bestemmelse som gir offentlige myndigheter en plikt til å gi utsteder av id-kort alle opplysninger som er nødvendige for utstedelse av id-kort.

Departementet legger til grunn at det er hensiktsmessig å plassere en slik bestemmelse om opplysningsplikt i hjemmelsbestemmelsen for id-kort i arbeidsmiljøloven. Departementet foreslår på denne bakgrunn følgende nytt annet punktum i arbeidsmiljøloven § 4-1 sjette ledd.

”Etter pålegg fra departementet plikter offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikt å gi utsteder av identitetskort alle opplysninger fra offentlige registre som er nødvendige for utstedelse av identitetskort.”

Formålet med forslaget er å sikre nødvendige kontrollmuligheter ved den foreslåtte id-kortordningen. Det legges opp til at departementet skal vurdere å gi pålegg om hvilke registre som skal ha plikt til å kortutsteder alle nødvendige opplysninger uten hensyn til den taushetsplikt som ellers gjelder. Dette innebærer at kortutsteder vil få rett til innsyn i alle relevante opplysninger/dokumenter. Kortutsteder plikter naturligvis å bevare taushet utad.

6. Økonomiske og administrative konsekvenser
Den foreslåtte forskriften vil medføre noen flere lovpålagte oppgaver for bygge- og anleggsnæringen og økonomiske konsekvenser, ved at det må anskaffes id-kort for de som utfører arbeid på bygge- og anleggsplass.

Det er vanskelig å vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av den skisserte løsningen i punkt 4 i form av et bestemt beløp i kroner og øre, men gjennomføringen av en ordning med strengere krav til id-kort vil kunne virke i positiv retning på HMS-arbeidet og kontrollen med HMS-krav i bygg- og anleggsbransjen og derigjennom kunne ha en effekt på skade og ulykkestallene. Videre vil en id-kortordning som foreslått være et viktig bidrag i arbeidet mot sosial dumping og useriøsitet i bransjen. Dette vil også ha en positiv effekt på konkurransesituasjonen mellom virksomhetene i byggenæringen for de virksomheter som følger bestemmelsene.

Den nye id-kortordningen, som foreslås brukerfinansiert, vil innebære kostnader for næringslivet på omkring 100-120 kroner pr id-kort. Det er anslagsvis 320 000 arbeidstakere i bygg- og anleggsnæringen som må utstyres med id-kort. Samlet vil dette innebære økte utgifter for næringslivet på om lag 32-40 mill. kroner i 2007. Kortene vil også ha en begrenset gyldighetstid slik at det blir snakk om vedlikeholdskostnader i de påfølgende år.

7. Høringsfrist
Det bes om kommentarer til forslaget til ny forskrift om id-kort for bygg- og anleggsnæringen og forslaget til nytt annet punktum i arbeidsmiljøloven § 4-1 sjette ledd innen 10. februar 2007. Kommentarene bes sendt per post og postmottak i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, postmottak@aid.dep.no.

Det bes om at de enkelte departementer og institusjoner/organisasjoner formidler høringen videre til relevante underliggende etater, forbund, institusjoner mv. Høringsbrevet er også lagt ut på Arbeids- og inkluderingsdepartementets hjemmeside på Odin: http://odin.dep.no/aid/norsk/dok/hoeringer/paa_hoering/bn.html.

Med hilsen

Harald André Ryen
avdelingsdirektør

Hanne Margrethe Meldal
seniorrådgiver

Vedlegg: Forskrift om identitetskort på bygge- og anleggsplasser

Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet …………… med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. § 4-1 sjette ledd


§ 1 Formål

Forskriftens formål er å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser.


§ 2 Virkeområde

Forskriften gjelder for virksomhet som utfører midlertidig eller skiftende bygge- og anleggsarbeid.


§3 Arbeidsgivers plikt til å utstyre arbeidstaker med identitetskort
( id-kort)

Arbeidsgiver og enkeltpersonforetak skal sørge for at alle som utfører bygge- og anleggsarbeid skal ha id-kort utstedt av en kortutsteder utpekt av departementet.

Det er et vilkår for utstedelse av id-kort at nærmere angitte opplysningsplikter til offentlige registre er oppfylt. Departementet bestemmer hvilke registreringsplikter som må være oppfylt før id-kort kan utstedes.

Arbeidsgiver plikter å sørge for nødvendig identitetskontroll av arbeidstaker før bestilling av id-kort.


§4 Krav til opplysninger på id-kortet

  • Id-kortet skal inneholde følgende opplysninger på norsk og engelsk:
    1. navn på kortinnehaveren
    2. bilde av kortinnehaveren
    3. fødselsdato og kjønn
    4. kortinnehaverens signatur
    5. gyldighetsperiode
    6. kortnummer
    7. navn på arbeidsgiver eller enkeltpersonforetak
    8. organisasjonsnummer for registreringspliktige virksomheter
    9. navn og adresse til utsteder av kortet


§ 5 Gyldighetsperiode

Id-kortet skal utstedes for en periode tilsvarende ansettelsesforholdets lengde, men ikke i noe tilfelle for mer enn to år.
Arbeidsgiver/enkeltpersonforetak skal sørge for at id-kortet innleveres ved opphør av arbeidsforholdet/virksomheten eller utløpet av kortets gyldighetsperiode og at kortet sendes til kortutsteder for makulering.


§ 6 Kortinnehavers ansvar

Id-kortet er personlig og skal ikke overdras til andre.

Ved opphold på bygge- og anleggsplassen skal id-kortet bæres godt synlig, og skal på oppfordring vises til tilsynsmyndighetene, koordinator for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, og verneombud.


§ 7 Tap av id-kort

Ved tapt eller stjålet id-kort skal det umiddelbart gis melding til arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal umiddelbart melde fra til kortutsteder slik at kortet gjøres ugyldig og nytt kort utstedes. Tilsvarende gjelder for enkeltpersonforetak.

Dersom tapt id-kort kommer til rette skal det sendes kortutsteder for makulering.


§ 8 Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift eller vedtak gitt i medhold av denne, eller medvirkning til dette, er straffbart i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 19.


§ 9 Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft xxxxxxx.

Det foreligger ingen notater i denne høringen.

Sentralforvaltningen

  • Statsministerens kontor
  • Barne- og likestillingsdepartementet
  • Finansdepartementet
  • Fiskeri- og kystdepartementet
  • Fornyings- og administrasjonsdepartementet
  • Forsvarsdepartementet
  • Helse- og omsorgsdepartementet
  • Justis- og politidepartementet
  • Kommunal- og regionaldepartementet
  • Kultur- og kirkedepartementet
  • Kunnskapsdepartementet
  • Landbruks- og matdepartementet
  • Miljøverndepartementet
  • Nærings- og handelsdepartementet
  • Olje- og energidepartementet
  • Samferdselsdepartementet
  • Statens forvaltningstjeneste
  • Utenriksdepartementet

Arbeidslivsorganisasjoner

  • Akademikerne
  • Arbeidsgiverforeningen NAVO
  • Arkitektbedriftene i Norge
  • Bedriftsforbundet
  • Finansnæringens arbeidsgiverforening
  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
  • KS
  • Landbrukets Arbeidsgiverforening
  • Landsorganisasjonen i Norge
  • Lederne
  • Maskinentreprenørenes Forbund
  • NITO
  • Norges Rederiforbund
  • Norsk Industri
  • Norske Arkitekters Landsforbund
  • Næringslivets Hovedorganisasjon
  • Rådgivende Ingeniørers Forening
  • Samvirkeforetakenes Forhandlingsorganisasjon (SamFo)
  • Tekna
  • Transportbrukernes Fellesorganisasjon
  • Unio
  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Offentlige etater

  • Datatilsynet
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
  • Forbrukerrådet
  • Forsvarsbygg
  • Jernbaneverket
  • Kystdirektoratet
  • NTNU – Institutt for bygg, anlegg og transport
  • NTNU – Institutt for geologi og bergteknikk
  • Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon
  • SINTEF Byggforsk
  • Sjøfartsdirektoratet
  • Statens bygningstekniske etat
  • Statens forurensningstilsyn
  • Statens vegvesen Vegdirektoratet
  • Statsbygg
  • ØKOKRIM

Andre

  • Det Norske Veritas Certification
  • Nemko Certification AS
  • Norges Bygg- og Eiendomsforening
  • Norsk Petroleumsinstitutt
  • Norske Boligbyggelags landsforbund A/L
  • Standard Norge
  • Styringsgruppen for seriøsitet i byggenæringen v/adm.dir. Sverre A. Larssen, BNL
  • Teknologisk institutt AS
Til toppen