Forsiden

Høring - Gjennomføringsforordning (EU) 2020/1121 til forordning 2018/1724

Kommunal- og distriktsdepartementet sender med dette på høring Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1121 av 29. juli 2020 om innsamling og deling av brukerstatistikk og -tilbakemeldinger om den felles digitale portalen for informasjon om det indre marked i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1724.

Status: Under behandling

Høringsfrist: 13.01.2023

Vår ref.: 22/7207

Høringsfristen er 13. januar 2023. Høringen er åpen for alle. Høringsuttalelser leveres elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser.

Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Departementet ber høringsinstansene vurdere om det er behov for å forelegge utredningen for underliggende virksomheter eller andre som ikke er nevnt i høringslisten.

Ved spørsmål kan seniorrådgiver Christoffer Bjerke kontaktes på christoffer.bjerke@kdd.dep.no.

1. Innledning 

Gjennomføringsforordningen er fastsatt i EU og er under vurdering i EØS-/EFTA-statene. Departementet gjør oppmerksom på at hjemmelsforordningen (EU) 2018/1724 ennå ikke er inntatt i EØS-avtalen.

Gjennomføringsforordningen er vedlagt i dansk og uoffisiell norsk oversettelse.

Digital portal for informasjon om det indre marked: Gjennomføringsbestemmelser om innsamling og deling av informasjon

2.1. Bakgrunn

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1121 av 29. juli 2020 fastsetter nærmere bestemmelser om brukerstatistikk, brukerfeedback og innsamling av data i medhold av forordning (EU) 2018/1724 om opprettelsen av en digital portal for informasjon om det indre marked (Single Digital Gateway-forordningen eller SDG-forordningen). Samtidig gjøres det endringer i forordning (EU) 1024/2012 om forvaltningssamarbeid gjennom informasjonssystemet for det indre marked og om oppheving av kommisjonsvedtak 2008/49/EF (IMI-forordningen).

Hjemmelsforordning (EU) 2018/1724 fastsetter regler for opprettelsen av en felles digital portal som gir informasjon om lover og regler på tvers av medlemslandene, samt at brukere kan få tilgang til å gjennomføre 21 sentrale digitale prosedyrer i sammenheng med offentlige tjenester, også på tvers av landegrensene. Videre fastsetter forordning (EU) 2018/1724 bruken av engangsprinsippet ved utveksling av nødvendig informasjon og dokumentasjon.

Gjennomføringsforordningen fastsetter bestemmelser som detaljerer hjemmelsforordningens art. 24 og 25 om hhv. «brukerstatistikker» og «brukerfeedback om portalens tjenester». Det følger av art. 24 i forordning (EU) 2018/1724 at medlemsstatene og Kommisjonen skal sikre at det samles inn statistikk over brukernes besøk på den digitale portalen og på nettsidene som portalen linker til. Videre følger det av art. 25 i forordning (EU) 2018/1724 at Kommisjonen skal stille et brukervennlig tilbakemeldingsverktøy til rådighet som gjør at brukerne av portalen og lenkede nettsider skal kunne gi anonyme tilbakemeldinger på sidenes funksjonalitet.

Gjennomføringsforordningen kombinerer metodene og reglene for innsamling og utveksling av brukerstatistikk og -feedback i én enkelt gjennomførelsesrettsakt.

2.2 Sammendrag av innhold

Gjennomføringsforordningen har fire kapitler med følgende tema: I – Alminnelige bestemmelser (art. 1-2), II – Statistikk (art. 3-5), III – Brukerfeedback (art. 6-12), IV – Avsluttende bestemmelser (art. 13-14).

De sentrale bestemmelsene angir konkret hvilken brukerstatistikk og -feedback som skal samles inn, hvordan disse skal innrapporteres og hvilke kontekstdata som skal følge med ved oversendelse til Kommisjonen.

Når det gjelder innsamling av brukerfeedback, skilles det mellom det felles brukerfeedbackverktøyet og det alternative brukerfeedbackverktøyet. Det felles brukerfeedbackverktøyet opprettes og stilles til rådighet av Kommisjonen, mens tjenestetilbyderne selv kan opprette egne alternative verktøy – det stilles imidlertid særskilte krav til funksjonaliteten i verktøyene. Kommisjonen har utviklet en egen API (programmeringsgrensesnitt) som tjenestetilbyderne skal bruke for å innrapportere statistikk og feedback.

Det er angitt særskilte frister for hvor ofte statistikk og brukerfeedback skal sendes/innrapporteres til Kommisjonen. Videre er det angitt at innsamlet statistikk og feedback fra brukerne skal lagres i et felles dataregister i tre år. I tillegg til Kommisjonen, skal både nasjonale koordinatorer og tjenestetilbydere på visse vilkår ha innsyn i lagrede data. Det er tjenestetilbyderne/nettadministratorene som er ansvarlige for at statistikk som aggregeres og sendes det felles dataregisteret ikke inneholder personopplysninger.

Gjennomføringsforordningen har tre anneks som angir de tekniske standardene/krav og standard formuleringer som skal brukes: Anneks I – Indikatorer for datamerker, Anneks II – Tekniske krav, Anneks III – Brukerfeedbackspørsmål i det felles brukerfeedbackverktøyet.
Dato for ikrafttredelse for gjennomføringsforordningen i EU var 12. desember 2020.

2.3 Rettslige merknader

Gjennomføringsforordningen medfører plikter både for medlemsstatene og for den enkelte tjenestetilbyder og nettadministrator. Pliktene for medlemsstatene fremgår primært av hjemmelsforordningen, og gjennomføringsforordningen angir plikter for de myndigheter som medlemsstatene har utpekt, jf. forordning (EU) 2018/1724 art. 24 – 25 og art. 3 (4).

Gjennomføringsforordningen regulerer utformingen av de tekniske løsningene for innsamling og rapportering av brukerstatistikk og tilbakemeldinger fra brukerne på den enkelte løsning. Samtidig er det en del av bestemmelsene som fastsetter særskilte rapporteringsplikter med angitte frister for tjenestetilbydere, samt rett og plikt til innsyn i og bruk av lagrede statistiske data for nasjonale koordinatorer, Kommisjonen og tjenestetilbyderne.

Gjennomføring av gjennomføringsforordningen i norsk rett ved inkorporasjon medfører behov for endring i nasjonal gjennomføring av hjemmelsforordningen, ved at gjennomføringsforordningen tas inn som et tillegg eller som en forskrift til hjemmelsforordningen.

2.4. Økonomiske og administrative konsekvenser

Norge pålegges å delta i samarbeidsorganer for gjennomføringen av forordningen. Det er også behov for koordinering av norske aktører som får nye og flere oppgaver som følge av forordningen. Deriblant medfører SDG økte forvaltningsoppgaver for Digitaliseringsdirektoratet.

Videre forpliktes medlemslandene til å utveksle nødvendige data («bevis») for at innbyggerne kan få tilgang til og benytte overnevnte tjenester i et annet land. Det skal etableres en egen infrastruktur for utveksling av bevisene («OOTS», jf. gjennomføringsforordning 2022/1463). Nasjonale komponenter i denne infrastrukturen må etableres og forvaltes i Norge. Blant annet må digitale fellesløsninger for identitetshåndtering, meldingsutveksling og datakataloger etableres eller videreutvikles.

Sentrale komponenter i OOTS bygger videre på europeiske byggeklosser som helt eller delvis er tatt i bruk i Norge (for eksempel eID gjennom eIDAS-forordningen, og e-Delivery gjennom eFormidling). Videreutvikling av disse løsningene er nødvendig for å understøtte OOTS. Et eksempel er arbeidet med å løse utfordringen «identitetsmatching»; For å gi en person tilgang til en tjeneste i et annet land, bør en kunne koble personens identitet fra hjemlandet med identiteten i landet tjenesten skal ytes.

Departementet mener at gjennomføringsforordningen ikke vil medføre noen ytterligere økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning utover det som følger av hjemmelsforordningen; pliktene til innsamling og utveksling av brukerstatistikk fremgår allerede av hjemmelsforordningen, og gjennomføringsforordningen angir kun metodene og reglene for dette.


Med hilsen


Katarina de Brisis (e.f.)
avdelingsdirektør

Christoffer Bjerke
seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Vedlegg

Gjennomføringsforordningen på dansk (PDF)

Gjennomføringsforordningen i uoffisiell norsk oversettelse (PDF)

Høringsliste

Departementene

Brønnøysundregistrene
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for byggkvalitet
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Finanstilsynet
Helsedirektoratet
Justervesenet
Mattilsynet
Miljødirektoratet

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Regelrådet

Sjøfartsdirektoratet
Statens jernbanetilsyn
Statens vegvesen Vegdirektoratet
NOKUT
Lånekassen

Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bedriftsforbundet
Europabevegelsen

Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio)
Hovedorganisasjonen Virke
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Nei til EU

Norges Juristforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)