Høring - Forslag til forskrift om arbeidstid for førere og personell i grensekryssende jernbanetrafikk - implementering av rådsdirektiv 2005/47/EF

I følge vedlagte liste
Deres ref.	Vår ref. 200501207-/EH	Dato

 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser til vedlagte utkast til forskrift om arbeidstid for førere og personell i grensekryssende jernbanetrafikk.

Det bes om at høringsinstansenes eventuelle merknader blir sendt Arbeids- og inkluderingsdepartementet innen 22. mai 2008. Vi ber om at uttalelsene også sendes på e-post til departementet i Word-format (eller tilsvarende), slik at de kan tilrettelegges for synshemmede på nett.

Direktivet har tidligere vært sendt til orientering til sentrale arbeidstakerorganisasjoner, offentlige og private arbeidsgivere og offentlige etater, jf brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet 18. mai 2005. Departementet legger til grunn at høringsinstansene formidler høringsbrevet til enkeltforbund og underliggende etater.

Med hilsen

Ragnhild Nordaas (e.f.)
avdelingsdirektør

Elisabeth Hynne
førstekonsulent

Utkast til forskrift om arbeidstid for førere og personell i
grensekryssende jernbanetrafikk – implementering av
Rådsdirektiv 2005/47/EF

 

1. Bakgrunn

Rådet vedtok den 18. juli 2005 Rådsdirektiv 2005/47/EF. Direktivet bygger på en avtale mellom Community of European Railways (CER) og European Transport Workers` Federation (ETF) vedrørende visse aspekter ved arbeidsvilkårene for mobile arbeidstakere som utfører interoperable grensekryssende tjenester. Direktivet er hjemlet i EF-traktaten artikkel 139 (2).

Implementeringsfristen er 27. juli 2008.

Jernbanesektoren er i dag omfattet av rådsdirektiv 2003/88/EF (arbeidstidsdirektivet). Rådsdirektiv 2005/47/EF går foran arbeidstidsdirektivet fordi det inneholder mer spesifikke bestemmelser, jf. arbeidstidsdirektivet artikkel 14 og denne avtalens artikkel 1. Dette direktivet kommer imidlertid kun til anvendelse for førere og personell som arbeider med grenseoverskridende tjenester. Mobile arbeidstakere innenfor jernbanesektoren som bare arbeider innenfor Norges grenser er fremdeles omfattet av arbeidstidsdirektivet. Arbeidstidsdirektivet er implementert i norsk rett ved bestemmelser i arbeidsmiljøloven kapittel 10.

2. Nærmere om direktivet

Formålet med direktivet er å iverksette avtalen som ble inngått 27. januar 2004 mellom Community of European Railways (CER) og European Transport Workers’ Federation (EFT) om visse aspekter ved arbeidsvilkårene for mobile arbeidstakere som utfører grensekryssende jernbanetrafikk. EF traktaten artikkel 139 gir arbeidslivets parter mulighet til i fellesskap å anmode Rådet for den Europeiske Union om at avtaler dem imellom inngått på fellesskapsnivå, iverksettes for hele felleskapsområdet. Direktivet er utformet slik at det i direktivteksten, i tillegg til standardbestemmelser, er tatt med en henvisning til avtalen, og denne er lagt ved som bilag til direktivet.

Avtalen som ligger til grunn for direktivet er inngått med bakgrunn i betraktninger om at jernbanetransportsektorens fremtid forutsetter en modernisering av systemet og en utvikling i den transeuropeiske jernbanetrafikken. Det er i denne sammenheng nødvendig å utvikle en sikker grensekryssende trafikk og herunder sikre helse og sikkerhet for arbeidstakere som utfører grensekryssende tjenester. I tillegg til å sikre trygge arbeidsvilkår er formålet også å unngå konkurranse kun basert på forskjeller i arbeidsvilkårene. Disse betraktninger fremkommer av fortalen til selve avtalen.

Bakgrunnen for å ha fellesregler for grenseoverskridende jernbanetrafikk er i henhold til fortalen til direktivet pkt. 11 følgende:

”Med henblik på gjennemførelsen af det indre marked i jernbanetransportsektoren og i betragtning af de konkurrencevilkår, der gælder i den pågældende sektor, kan direktivets målsætninger om at beskytte arbejdstagernes sundhed og sikkerhed ikke i tilstrækkelig grad opfyldes af medlemsstaterne, og der er derfor behov for, at Fællesskapet handler i overensstemmelse med nærhedsprincippet i traktatens atikel 5: direktivet er ikke mer vidtgående, end det er nødvendigt for at nå disse mål.”

I det følgende gis en kort oversikt over direktivets bestemmelser. En nærmere gjennomgang
av de enkelte bestemmelser gis i kapittel 3 sammen med departementets vurderinger og
forslag.

Direktivet inneholder bestemmelser om daglige hvileperioder i hjemmet, jf avtalen artikkel 3. Den daglige hvileperioden i hjemmet skal som hovedregel utgjøre minst 12 sammenhengende timer i løpet av en 24 timers periode. Det stilles krav til daglige hvileperioder utenfor hjemmet, jf avtalen artikkel 4. Den daglige hvileperioden utenfor hjemmet skal minimum være på 8 sammenhengende timer i løpet av en 24 timers periode. En hvileperiode utenfor hjemmet skal følges av en hvileperiode i hjemmet. I avtalen artikkel 5 stilles krav til pauser, som skal være på minst 30 minutter dersom arbeidstiden overstiger 6 timer, men minst 45 minutter for førere av toget dersom deres arbeidstid overstiger 8 timer. Videre stilles krav til ukentlige hvileperioder, jf avtalen artikkel 6. Den ukentlige hvilen skal være på 24 timer i tillegg til den daglige hvilen på 12 timer. På årsbasis stilles det krav til minst 24 perioder med to døgn fri hvorav halvparten av disse skal omfatte lørdag og søndag. Der er videre krav om begrensninger i kjøretidens varighet, jf avtalen artikkel 7. Den daglige kjøretiden skal begrenses til 9 timer for de førere som kjører på dagtid og 8 timer for de som kjører om natten, samtidig som den maksimale kjøretiden i løpet av en 2 ukers periode begrenses til 80 timer.

Direktivet foreskriver i artikkel 4 at det skal sørges for at det innføres sanksjoner som skal være effektive og stå i rimelig forhold til overtredelsen og virke forebyggende.

Norge er gjennom EØS avtalen forpliktet til å implementere direktivet i norsk rett. Der direktivet har strengere regulering må det sørges for at det norske regelverket endres i tråd med de minimumskrav direktivet stiller. Direktivet nødvendiggjør særlige tilpasninger i forhold til arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven for denne gruppe arbeidstakere. Direktivet gir på noen områder disse arbeidstakerne et bedre vern enn arbeidsmiljøloven oppstiller. Blant annet inneholder ikke dagens lov krav om kjøretid, regler om hvileperioder utenfor hjemmet eller om at arbeidstakerne har krav på to sammenhengende døgn fri flere ganger i året.

3. Departementets vurderinger og forslag

3.1.Innledning

Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser gjelder også for arbeidstakere i grensekryssende jernbanetrafikk. Direktivet fastsetter særregler på noen områder som gjør det nødvendig med visse tillegg eller særskilte bestemmelser, for de arbeidstakere som arbeider i grensekryssende jernbanetrafikk.

Etter departementets vurdering anses det mest hensiktsmessig å fastsette i forskrift de særregler som anses nødvendig som følge av direktivet. Dette fordi det er tale om bestemmelser rettet mot en avgrenset aktivitet og ikke er tale om gjennomgående/generelle bestemmelser som gjelder alle. Dessuten er det ikke bare arbeids- og hviletid som reguleres men også regler om kjøretid. Dette innebærer at den samlede arbeidstidsregulering for arbeidstakere i grensekryssende jernbanetrafikk dels femkommer av arbeidsmiljøloven dels av forskrift. Dette er i tråd med arbeidstid, kjøre- og hviletidsregulering for øvrig i transportsektoren.

3.2.Virkeområde

Direktivet omhandler arbeid i grensekryssende jernbanetrafikk, jf avtalen artikkel 1. Grensekryssende jernbanetrafikk er i avtalens artikkel 2 definert som grensekryssende trafikk hvor jernbanevirksomhetene må inneha to sikkerhetssertifikater som fastsatt i direktiv
2001/14/ EF ”om tildeling af jernbaneinfrastrukturkapacitet og opkræving af afgifter for brug af jernbaneinfrastruktur samt sikkerhedscertificering” jf artikkel 32. Dette er sikkerhetssertifikater som hvert medlemsland utarbeider på bakgrunn av fellesskapsregler for å ivareta sikker jernbanedrift på de berørte strekninger, og gjelder all jernbanedrift, både nasjonal og grensekryssende.

Direktivet gjelder for arbeidstakere som arbeider mer enn en time daglig i grensekryssende jernbanetrafikk.

I de tilfeller lokal eller regional transport er begrenset til 15 km fra grensen, eller der transporten foregår mellom nærmere bestemte offisielle grensestasjoner, står det enkelte medlemsland fritt til å la direktivet komme til anvendelse. Tilsvarende gjelder der transport starter og slutter fra samme lands jernbanenett, men hvor transporten krysser grensen og benytter et annet lands infrastruktur, men uten å stoppe underveis. Departementet ønsker høringsinstansenes syn på hvorvidt denne type transport primært må betraktes som nasjonal transport og således følge arbeidsmiljølovens bestemmelser eller om den er mest sammenlignbar med den grensekryssende jernbanetrafikk.

I forbindelse med at direktivet ble sendt partene i arbeidslivet til orientering med mulighet for innspill, ble det blant annet fra LO (Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund) pekt på at en liberalisering av godstransporten i forbindelse med at det fra 1. januar 2007 ble åpnet for konkurranse for all nasjonal og internasjonal godstransport i hele EU/EØS-området, ikke må føre til at kravene til helse, miljø og sikkerhet svekkes for de arbeidstakere som skal utføre arbeid på det norske nasjonale jernbanenettet. Det ble videre ytret ønske om å la direktivets bestemmelser samt enkelte bestemmelser fra gjeldende norske tariffavtaler på området, gjelde på det nasjonale jernbanenettet. Det vises til at arbeidsmiljøloven i seg selv er for generell og ikke tilpasset de spesielle behovene for jernbanedrift, spesielt for å ivareta sikkerhetsmessige forhold ved fremføringen av tog, og at dette nødvendiggjør et mer detaljert regelverk for arbeidstid særskilt tilpasset jernbanesektoren. Ved å la direktivet gjelde på det nasjonale jernbanenett (i tillegg til i den grensekryssende trafikk) vil de fleste av disse hensynene være ivaretatt, og ved å la tariffavtalenes bestemmelser gjelde i tillegg, vil sektoren ha det vern forbundene mener er nødvendig for å ivareta behovene for sikker jernbanedrift.

Forbundene viser videre til at jernbanesektoren i Norge har hatt omfattende tariffavtaler om arbeidstid som har supplert arbeidsmiljølovens bestemmelser. I tillegg til direktivets bestemmelser foreslår forbundene at det fra tariffavtalene med hensyn til grensekryssende jernbanetrafikk for det første tas inn et forbud mot å arbeide mer enn to netter i strekk. Videre foreslår forbundene en mer detaljert regulering av pauser med krav til deling av pausen, krav til godkjent pauserom og begrensninger i maksimal kjøring/arbeidstid mellom pausene.

Departementet ønsker å understreke at Regjeringen er opptatt av forhold knyttet til sosial dumping og derfor har satt i gang betydelige tiltak for å motarbeide dette, i tråd med handlingsplanen mot sosial dumping lansert 1. mai 2006. Her nevnes blant annet:

• endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (innleie, påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte mv.)

• styrkingen av Petroleumstilsynets og Arbeidstilsynets sanksjonsmidler - med virkning fra 1. desember 2006 fikk Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet adgang til å bruke pålegg, tvangsmulkt og stansing ved tilsyn etter allmenngjøringsloven og utlendingsloven

• økte ressurser til Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet

• arbeid med å forbedre ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler

• gjennomføringen av ILO-konvensjon nr. 94 som gjør at det stilles krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anbudsprosesser

• etablering av kontaktnettverk for arbeidet med arbeidsinnvandring og sosial dumping med deltakelse fra en rekke berørte departementer. Kontaktnettverket har som formål å innhente og utveksle informasjon, blant annet om samarbeidet som skjer mellom de underliggende etatene og mellom etatene og arbeidslivets parter når det gjelder arbeidet mot sosial dumping

• styrking av samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet

Departementet anser mye av dette arbeidet for å være både hensiktsmessig og viktig også for å motarbeide sosial dumping i jernbanesektoren. Blant annet vil Arbeidstilsynet på grunn av økte ressurser i større grad kunne bidra til kontroll for eksempel av arbeidstidsbestemmelser også i denne sektoren, og departementet har gjort tilsynet særskilt oppmerksom på denne problemstillingen i forbindelse med forberedelsen av denne høringen. Et viktig virkemiddel i blant annet byggebransjen er allmenngjøring av tariffavtaler. Det vil som kjent være opp til partene å vurdere om det er grunnlag for å fremme forslag om allmenngjøring av tariffavtalene for Tariffnemnden.

Arbeid om bord i tog i Norge er omfattet av Arbeidsmiljøloven. Utenlandske selskap som ønsker å operere på det norske jernbanenettet er underlagt arbeidsmiljølovens bestemmelser, slik at vern av arbeidstakernes helse og arbeidsmiljø, og hensynet til deres sikkerhet er ivaretatt på lik linje med arbeidstakere i norske selskaper.

Arbeidsmiljøloven er utformet med tanke på at den skal ivareta helse, miljø og sikkerhet i alle typer virksomhet. Også bestemmelsene i lovens kapittel 10 om arbeidstid, er utformet med dette for øyet. Bestemmelsene om arbeidstid angir hvilke rammer arbeidsgiver må holde seg innenfor ved utforming av arbeidstidsordninger. I tillegg inneholder loven et krav om at alle arbeidstidsordninger skal være forsvarlige og ikke utsette arbeidstakerne for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og gjøre det mulig for arbeidstakerne å ivareta sikkerhetshensyn.

Formålet med dette direktivet er å fastsette noen særskilte bestemmelser når arbeidet foregår over landegrensene, jf direktivets artikkel 1. Riktig nok fremkommer det av direktivets artikkel 2 at medlemsstatene kan opprettholde eller innføre bestemmelser som er gunstigere enn det som fremgår av direktivet. Dette innebærer at det nasjonalt kan fastsettes bedre betingelser, men da primært for den målgruppe og innenfor det virkeområde direktivet retter seg mot. Etter departementets syn anses det mest hensiktsmessig at vedlagte forslag til forskrift retter seg mot grensekryssende jernbanetrafikk. Dette er i overensstemmelse med direktivets virkeområde og formål. Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser må generelt anses som tilfredsstillende regulering for øvrig.

Som følge av direktivet foreslår departementet i forskriftsutkastet at det for grensekryssende jernbanetransport fastlegges mer presise krav til pauser enn det som gjelder i arbeidsmiljøloven for annen virksomhet, herunder nasjonal jernbanetransport, se nærmere i punkt 3.7. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er imidlertid enig i at det kan være behov for å se på reguleringen av pauser også i forhold til nasjonal jernbanetransport, og imøteser høringsinstansenes synspunkter på dette. Videre imøteses høringsinstansenes synspunkter på arbeidstidsreguleringen og behovet for særskilte kjøre- og hviletidsbestemmelser i denne sektoren. I denne forbindelse kan det nevnes at i enkelte deler av transportsektoren er ”regimet” slik at det i tillegg til arbeidsmiljølovens bestemmelser gjelder særskilte kjøre- og hviletidsbestemmelser, for eksempel for yrkessjåfører. Det kan videre nevnes at behovet for særskilte kjøre- og hviletidsbestemmelser i jernbanesektoren er planlagt utredet av Jernbanetilsynet.

Når det gjelder forbundenes innspill om begrensninger i adgangen til nattarbeid, vil departementet peke på at forskning viser at det ikke er mulig å konstatere særskilte helseplager ved kortvarig nattarbeid eller hvor nattevaktene ikke overstiger 8 timer. Tvert om tyder undersøkelser på at hyppige skifter mellom ulike vaktordninger er forbundet med større plager enn å arbeide samme type vakt flere dager på rad. Departementet ser således ikke behov for endringer i adgangen til nattarbeid.

3.3 Begreper

Direktivet gjelder for ”mobile arbeidstakere” i grensekryssende jernbanetrafikk, jf avtalen, artikkel 1. Dette er et samlebegrep for førere av lokomotivet og et hvert annet medlem av personellet som har sitt arbeid om bord på toget. Departementet har vurdert om dette begrepet også skal benyttes i det norske regelverket. Begrepet synes ikke å være i bruk innen sektoren i dag. Direktivet i dansk oversettelse benytter ”togpersonalet” for å definere hva mobile arbeidstakere er, i den svenske benyttes ”tågpersonalen” og den engelske ”member of a train crew”. I jernbanelovgivningen benyttes generelt ”personell” for å beskrive forskjellige typer arbeidstakere. Gjeldende tariffavtale på området benytter mange forskjellige begreper, blant annet konduktørpersonalet, salgspersonalet, ombordpersonalet og servicemedarbeidere. Departementet foreslår at der det ikke er behov for å skille mellom førere og det øvrige personellet benyttes begrepet arbeidstaker, i tråd med arbeidsmiljølovgivningen. Der det er behov for å skille mellom fører av toget og annet personell foreslår departementet at begrepene ”fører” og ”personell” benyttes. Disse to begrepene benyttes i dag i jernbanelovgivningen og er således kjente begreper.

3.4 Definisjoner

Direktivet har en lang liste av definisjoner hvorav noen tilsvarer de begrep som benyttes i
arbeidsmiljøloven, jf avtalens artikkel 2. Departementet foreslår at det i forskriften kun tas med de definisjoner som er spesielle for forskriften og hvor en definisjon anses nødvendig for forståelsen av reglene. I enkelte tilfeller hvor definisjonen kun relaterer seg til en enkelt bestemmelse, foreslår departementet at det istedenfor egne definisjonsbestemmelser tas inn en forklaring i kommentarene til den aktuelle bestemmelsen. Som eksempel kan nevnes at det i direktivet er egne definisjoner for ”grensekryssende jernbanetrafikk” og ”mobile arbeidstakere”. Departementet finner det mest hensiktsmessig å lage kortere bestemmelser, og heller ta beskrivelser inn i kommentarene, i tråd med regelverksteknikken på arbeidsmiljø- og arbeidsrettsområdet. Dette gir etter departementets vurdering en mer oversiktlig og lesevennlig forskrift.

Departementet har på denne bakgrunn vurdert det slik at det (kun) er nødvendig å definere begrepene ”kjøretid”, jf avtalens artikkel 2 nr 9 og ”daglig arbeidsfri utenfor hjemmet”, jf avtalens artikkel 2 nr 7.

Direktivet skiller mellom arbeidstid og kjøretid. Det er satt snevrere rammer for kjøretid enn for arbeidstid for øvrig. Direktivets bestemmelse om kjøretid gjelder bare førere, og omhandler den tiden føreren har ansvar for lokomotivet. Planlagte avbrudd, hvor føreren fortsatt har ansvar for lokomotivet, regnes som kjøretid. Oppstart og stans av lokomotivets motorer er ikke kjøretid, men skal regnes med i den alminnelig arbeidstiden. Departementet foreslår en ordlyd i tråd med dette, jf forslag til forskrift § 2 (1). Dette tilsvarende direktivets definisjon (jf avtalen artikkel 2 nr 9).

Direktivet definerer daglig arbeidsfri utenfor hjemmet som arbeidsfri som avholdes utenfor arbeidstakers faste bosted. Denne definisjonen er tatt med fordi dette ikke har sin motsats i arbeidsmiljøloven. Departementet foreslår at en ordlyd tilsvarende direktivets definisjon (jf avtalen artikkel 2 nr 7) tas inn i forskriften, jf forslag til forskrift § 2 (2).

3.5 Organisering av arbeidstiden

Direktivet har ikke egne bestemmelser om den alminnelige arbeidstidens lengde pr dag og uke, og på disse områder gjelder arbeidstidsdirektivet. Som nevnt over er arbeidstidsdirektivet gjennomført i norsk rett i arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel. Dette betyr at den alminnelige daglige og ukentlige arbeidstid for arbeidstakere i grensekryssende jernbanetrafikk følger av arbeidsmiljøloven, jf § 10-4.

Direktivet setter imidlertid begrensninger for kjøretiden for førerne. Denne må ikke overstige
9 timer for kjøring om dagen, eller 8 timer for kjøring om natten. I tillegg må ikke kjøretiden
overstige 80 timer i løpet av en to ukers periode, jf avtalen artikkel 7.

Arbeidsmiljøloven åpner på visse vilkår for gjennomsnittberegning av arbeidstiden. Slik
gjennomsnittberegning kan føre til at arbeidstiden i et enkelt døgn overstige 9 timer, og at den
overstiger 80 timer i løpet av to uker (mot tilsvarende reduksjon på et senere tidspunkt). For å
sikre at kjøretiden for førere ikke overstiger 9/8 timer i et enkelt døgn eller 80 timer pr to uker foreslår departementet at det innføres en bestemmelse i forskriften som presiserer kjøretidens lengde, i tråd med direktivet.

3.6 Daglig og ukentlig arbeidsfri

Direktivets bestemmelser om daglig arbeidsfri skiller mellom arbeidsfri hvor arbeidstaker kan
være hjemme på sitt faste bosted, jf avtalens artikkel 3, og arbeidsfri som avvikles utenfor
hjemmet, jf avtalens artikkel 4.

Direktivet krever at arbeidstakerne får en sammenhengende arbeidsfri periode mellom to arbeidsperioder på minst 12 timer ved opphold i hjemmet. Den arbeidsfrie perioden kan
reduseres til 9 timer en gang pr 7 dagers periode. I så fall skal timene som svarer til forskjellen mellom den nedsatte hviletid og 12 timer, tillegges den etterfølgende daglige hvileperiode i hjemmet. Direktivet presiserer at en betydelig reduksjon av den daglige friperiode ikke kan legges mellom to arbeidsfri perioder utenfor hjemmet. Årsaken til dette er at direktivet (avtalen artikkel 4) åpner for at den daglige arbeidsfrie perioden utenfor hjemmet kan reduseres til 8 timer, og dermed medføre at arbeidstaker ikke får fullverdig daglig hvile flere dager i trekk. Direktivet gir ingen nærmere anvisning på hva en betydelig reduksjon innebærer.

Som nevnt inneholder avtalens artikkel 4 en bestemmelse om at daglig arbeidsfri kan utgjøre
8 timer ved hvile utenfor hjemmet. Direktivet oppstiller ingen nærmere regler for i hvilke tilfeller hvile utenfor hjemmet er aktuelt. I utgangspunktet må direktivet forstås slik at dette vil være opp til arbeidsgiver å fastsette som ledd i organiseringen av arbeidet, men sa selvsagt
i dialog med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte etter alminnelige prosedyrer for dialog om og drøfting av forlegging av arbeidstiden. Det er heller ikke stilt vilkår om at en forkortet arbeidsfriperiode utenfor hjemmet skal kompenseres på noen måte, utover at en arbeidsfri periode utenfor hjemmet skal følges av en arbeidsfri periode i hjemmet.

Den ukentlige arbeidsfrie perioden skal være på 24 timer, i tillegg til den daglige arbeidsfrie
perioden på 12 timer. På årsbasis stilles det i tillegg krav til minst 24 perioder med sammenhengende to og et halvt døgn fri (48 timer +12 timer), hvorav halvparten av disse skal omfatte lørdag og søndag, jf avtalen artikkel 6.

Arbeidsmiljøloven § 10-8 har krav til 11 timer daglig og 35 timer ukentlig arbeidsfri. Arbeidstakere i grensekryssende jernbanetrafikk har således krav på en time mer arbeidsfri pr døgn og pr uke.

Departementet foreslår på denne bakgrunn en bestemmelse i utkast til forskrift § 4 om daglig
arbeidsfri i og utenfor hjemmet og ukentlig arbeidsfri på hhv 11 og 36 timer, men med de unntak og presiseringer som følger av direktivet.

Departementet ønsker videre høringsinstansenes syn på om det anses hensiktsmessig med nærmere kriterier for arbeidsfri utenfor hjemmet og om det er forhold som tilsier regulering av kompensasjon for forkortet arbeidsfri utenfor hjemmet. Det vises i denne forbindelse til fotnoten til avtalens artikkel 4 der partene har gitt uttrykk for enkelte forhold i tilknytning til spørsmålet om kompensasjon for hvileperioder utenfor hjemmet.

Direktivet har videre en bestemmelse om at ”Det anbefales at sørge for bekvemmelige indkvarteringsforhold for mobile arbejdstagere i forbindelse med hvileperioder uden for hjemmet.” Arbeidsmiljøloven § 4-4 (4) har en bestemmelse om at innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet for arbeidstaker skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. Gjeldende tariffavtaler på området stiller krav til hotellstandard. Etter departementets vurdering vil arbeidsmiljøloven § 4-4 (4) ivareta hensynet til bekvemmelig innkvartering. Det bemerkes at direktivet ikke stiller dette som et krav, men anbefaler at slik innkvartering stilles til disposisjon.

3.7 Pauser

Direktivet har detaljerte regler om pauser i arbeidstiden, jf avtalen artikkel 5. Direktivet skiller her mellom arbeidstakergruppene, slik at det stilles strammere krav til pause for førere enn til
personell for øvrig. For førere stilles krav om pause på til sammen minst 45 minutter hvis arbeidstiden overtiger åtte timer. Er arbeidstiden mellom seks og åtte timer, skal pausen for førere være på minst en halv time. Det stilles krav om at pausene skal tilrettelegges slik at det gir mulighet for reell hvile, og at en del av pausen skal legges mellom den tredje og sjette arbeidstimen. Innenfor disse rammene kan pausene tilpasses forsinkelser i løpet av arbeidsdagen. Det gjøres unntak fra disse bestemmelsene hvis det er to førere, krav til pauser bestemmes i så fall nasjonalt. For personell for øvrig er det krav om en halv times pause når arbeidstiden overstiger seks timer.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om pauser i arbeidstiden stiller krav om pause dersom arbeidstiden overstiger fem og en halv time, uten å angi hvor lang denne skal være. Dersom
arbeidstiden er minst åtte timer, skal pausen være på til sammen minst en halv time. I tillegg stilles krav om at arbeidstaker skal kunne forlate arbeidsplassen i pausen og at det skal være tilfredsstillende pauserom. Hvis dette ikke er mulig skal pausen regnes som arbeidstid. Selv om forholdene er slike at pausen skal regnes som arbeidstid, betyr ikke dette at arbeidstaker ikke har krav på pause. Selv om arbeidstaker ikke kan forlate arbeidsstedet, har arbeidstaker krav på pause hvor vedkommende er fritatt for den aktsomhetsplikt som arbeidet medfører.

Direktivet stiller til dels strengere krav enn arbeidsmiljøloven når det gjelder lengde og plassering av pauser. Departementet foreslår at der direktivet inneholder strengere vilkår, benyttes direktivets ordlyd i forskriften. Dette betyr at det for førere foreslås bestemmelser om 45 minutters pause når arbeidstiden overstiger åtte timer og 30 minutters pause når arbeidstiden er mellom seks og åtte timer. For personell for øvrig foreslås en bestemmelse om rett til 30 minutters pause dersom arbeidstiden overstiger seks timer.

Videre foreslås at en del av pausen skal legges mellom den tredje og den sjette timen. Dette er i tråd med direktivet. Departementet antar at en slik presisering vil bidra til at fører gis mulighet til å avvikle pausen på et rimelig tidspunkt slik at formålet med pausen oppnås, samtidig som bestemmelsen gir en viss fleksibilitet ved at pausen kan tilpasses etter eventuelle forsinkelser i trafikken.

3.8 Sanksjonsbestemmelser

Direktivets artikkel 4 stiller krav om at det enkelte medlemsland fastsetter sanksjoner i tilfelle overtredelse av direktivet. Sanksjonen skal være effektive, stå i rimelig forhold til overtredelsen og ha en preventiv virkning.

Ved å hjemle forskriften i arbeidsmiljøloven vil de forvaltningstiltak og sanksjonsmuligheter
som står til rådighet for Arbeidstilsynet i henhold til kapittel 18 i loven, også gjelde for overtredelser av forskriften. Dette er etter departementets vurdering tilstrekkelig til å oppfylle direktivets krav.

 

4. Forslag til forskrift om arbeidstid mv for arbeidstakere i grensekryssende jernbanetrafikk

§ 1 Virkeområdet:

(1) Denne forskriften gjelder for arbeidstakere i grensekryssende jernbanetrafikk.

(2) Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid gjelder med de presiseringer og unntak som følger av denne forskrift.

§ 2 Definisjoner

(1) Kjøretid: Den tid føreren i henhold til planmessig aktivitet har ansvaret for kjøring av lokomotivet. Planmessige avbrudd hvor føreren fortsatt har ansvaret for lokomotivet regnes som kjøretid. Planmessig tid til igangsetting og stans av lokomotivet er ikke kjøretid.

(2) Daglig arbeidsfri utenfor hjemmet: Daglig arbeidsfri som avholdes utenfor arbeidstakers faste bosted.

§ 3 Kjøretid

Kjøretiden må ikke overstige 9 timer mellom to arbeidsfrie perioder. For arbeid om
natten må kjøretiden ikke overstige 8 timer. Kjøretiden må ikke overstige 80 timer i
løpet av en 2 ukers periode.

§ 4 Daglig arbeidsfri

(1) Arbeidstaker skal ha minst 12 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Den daglige arbeidsfrie perioden kan reduseres til 9 timer en gang i løpet av en 7 dagers periode, men slik at den påfølgende daglige arbeidsfrie perioden økes med samme antall timer. En betydelig redusert daglige arbeidsfri periode kan ikke legges mellom to arbeidsfrie perioder utenfor hjemmet.

(2) Ved daglig arbeidsfri utenfor hjemmet, kan den arbeidsfri perioden reduseres til 8 timer.

(3) En daglig arbeidsfri periode utenfor hjemmet skal følges av en daglig arbeidsfri periode i hjemmet.

§ 5 Ukentlig arbeidsfri

(1) Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 36 timer (24 timer pluss daglig arbeidsfri 12 timer) i løpet av 7 dager.

(2) Arbeidstaker har hvert år krav på 104 arbeidsfrie perioder på 24 timer, inkludert  24 timers periodene som nevnt i første ledd. De arbeidsfrie periodene skal organiseres
slik at det inngår:

a) 12 arbeidsfrie perioder som omfatter 60 timer (48 timer pluss daglig arbeidsfri 12 timer) og som skal legges til lørdag og søndag.
b) 12 arbeidsfrie perioder som omfatter 60 timer (48 timer pluss daglig arbeidsfri 12 timer) men som ikke gir krav på fri lørdag og søndag.

§ 6 Pauser

(1) Dersom arbeidstiden overstiger 8 timer har fører krav på pause på til sammen minst 45 minutter. Er arbeidstiden mellom 6 og 8 timer, skal pausen være på til sammen minst 30 minutter.

(2) En del av pausen skal legges mellom den tredje og den sjette arbeidstimen.

(3) Pauser kan tilpasses eventuelle forsinkelser i tografikken.

(4) Dersom arbeidstiden overstiger 6 timer har personell for øvrig krav på pause på til
sammen minst 30 minutter.

§ 7 Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft xx 2008.

 

6 Merknader til forskriftsteksten

Merknadene er til dels preget av at departementet ikke har tatt endelig stilling til forskriftstekst, men ønsker høringsinstansenes tilbakemelding som vist til over. På bakgrunn av tilbakemeldinger i høringsrunden vil merknadene bli endelig utarbeidet. Videre ønskes høringsinstansenes innspill på praktiske tolkningsspørsmål som av erfaring viser seg å dukke opp, og som eventuelt bør omtales i merknadene.

Til § 1 Virkeområde

Grensekryssende jernbanetrafikk er definert som grensekryssende trafikk hvor jernbanevirksomhetene må inneha to sikkerhetssertifikater som fastsatt i direktiv  2001/14/ EF ”om tildeling af jernbaneinfrastrukturkapacitet og opkræving af afgifter for brug af jernbaneinfrastruktur samt sikkerhedscertificering” artikkel 32. Dette er sikkerhetssertifikater som hvert medlemsland utarbeider på bakgrunn av fellesskapsregler for å ivareta sikker jernbanedrift på de berørte strekninger, og gjelder all jernbanedrift, både nasjonal og grensekryssende. I Norge er dette nedfelt i forskrift 2005-12-1 - nr 1490: om lisens, sikkerhetssertifikat og om å trafikkere det nasjonale jernbanenettet, samt om sikkerhetsgodkjenning for å drive infrastruktur.

Forskriften omfatter personell som har sitt arbeids ombord i tog, både førere og annet
personell, og som arbeider i grensekryssende jernbanetrafikk mer enn en time pr. dag, jf avtalen artikkel 2 nr 2.

Forskriften fastsetter bare unntak fra enkelte av lovens bestemmelser om arbeidstid. De øvrige bestemmelsene i loven kommer fullt ut til anvendelse. Blant annet vil kravet til forsvarlige arbeidstidsordninger i arbeidsmiljøloven § 1-2 (1) og § 10-2 (2) om arbeidstakers rett under visse vilkår til fritak fra gjeldende arbeidstidsordninger fortsatt
sette grenser for arbeidsgivers rett til å organisere arbeidstiden.

Til § 2 Definisjoner

Forskriften skiller mellom arbeidstid og kjøretid. Det er satt ytre rammer for kjøretidens lengde, se § 3. Forskriftens bestemmelse om kjøretid gjelder bare førere, og omhandler den tiden føreren har ansvar for lokomotivet. Planlagte avbrudd, hvor føreren fortsatt har ansvar for lokomotivet, regnes som kjøretid. Oppstart og stans av lokomotivets motorer er ikke kjøretid, men skal regnes med i den alminnelig arbeidstiden.

Til § 3 Kjøretid

Den daglige kjøretiden skal begrenses til 9 timer for førere som kjører på dagtid og 8 timer for de som kjører om natten. Den maksimale kjøretiden skal i løpet av en 2 ukers
periode begrenses til 80 timer. Innenfor rammene for arbeidstidens lengde i arbeidsmiljøloven § 10-4 kan førere i tillegg utføre annet arbeid, som planmessig igangsetting og stans av lokomotivet.

Dette kan innebære en begrensning i arbeidsgivers mulighet til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for førere i virksomheter som er bundet av tariffavtale, jf arbeidsmiljøloven § 10-5 (2). Innenfor rammene for arbeidstidens lengde kan førere i tillegg utføre annet arbeid, som planmessig igangsetting og stans av lokomotivet.

Til § 4 Daglig arbeidsfri

Forskriftens bestemmelser om daglig arbeidsfri skiller mellom arbeidsfri hvor arbeidstaker kan være hjemme på sitt faste bosted og arbeidsfri når arbeidet medfører at den daglige arbeidsfri perioden ikke kan avvikles på arbeidstakers faste bosted. Arbeidstakerne skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode mellom to arbeidsperioder på minst 12 timer ved opphold i hjemmet. Hvileperioden kan reduseres til 9 timer en gang pr 7 dagers periode. I så fall skal timene som svarer til forskjellen mellom den nedsatte hviletid og 12 timer, tillegges den etterfølgende daglige hvileperiode i hjemmet. Forskriften presiserer at en betydelig redusering av den daglige friperiode kan ikke legges mellom to arbeidsfri perioder utenfor hjemmet.

Til § 5 Ukentlig arbeidsfri

Forskriften gir arbeidstakerne krav på ukentlig fritid ut over kravene i arbeidsmiljøloven. Arbeidstakerne har krav på 24 timer fri 104 ganger i løpet av et år. Dette innebærer at arbeidstakerne i gjennomsnitt har krav på 48 timer fri hver uke i løpet av året. Ukentlig arbeidsfri kan fordeles på en annen måte, forutsatt at det tas hensyn til følgende: arbeidstakerne skal ha minst 36 timers arbeidsfri hver uke. 12 ukentlige hvileperioder skal organiseres slik at de gir sammenhengende 60 timer fri som omfatter lørdag og søndag, og 12 ukentlige hvileperioder skal organiseres slik at de gir sammenhengende 60 timer fri, men hvor det ikke er krav til fri på lørdag eller søndag. Innenfor disse rammene vil det være opp til arbeidsgiver i dialog med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte etter alminnelige prosedyrer for dialog om og drøfting av forlegging av arbeidstiden, å fastsette den ukentlige fritid.

Til § 6 Pauser

Arbeidsmiljølovens pausebegrep skal legges til grunn, selv om forskriften har andre krav til pausen lengde og plassering. I dette ligger blant annet at pausene skal tilrettelegges slik at det gir mulighet for reell hvile. Forskriften skiller mellom arbeidstakergruppene, slik at det stilles strengere krav til pause for førere, enn til personellet for øvrig. For førere stilles krav om pause på til sammen minst 45 minutter hvis arbeidstiden overtiger åtte timer. Er arbeidstiden mellom seks og åtte timer, skal pausen være på minst en halv time. En del av pausen skal legges mellom den tredje og den sjette arbeidstimen. Innenfor disse rammene kan pausene tilpasses forsinkelser i løpet av arbeidsdagen. For annet personell skal det være pause på minst 30 minutter dersom arbeidstiden overstiger 6 timer. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om pauser i arbeidstiden stiller krav om at arbeidstaker skal kunne forlate arbeidsplassen i pausen og at det skal være tilfredsstillende pauserom. Hvis dette ikke er mulig skal pausen regnes som arbeidstid. Selv om forholdene er slike at pausen skal regnes som arbeidstid, betyr ikke dette at arbeidstaker ikke har krav på pause. Selv om arbeidstaker ikke kan forlate arbeidsstedet, har arbeidstaker krav på pause.

7. ”Lovspeil”

Direktivet (avtalen) (dansk)	Forslag til forskrift
Artikel 1 Anvendelsesområde                                 Denne aftale finder anvendelse på mobile arbejdstagere i jernbanesektoren, som er beskæftiget med interoperable grænseoverskridende tjenester, der udføres af jernbanevirksomheder.   For så vidt angår lokal og regional grænseoverskridende passagerbefordring, grænseoverskridende godstransport på højst 15 km fra grænsen samt trafik mellem de officielle grænsestationer, som fremgår af listen i bilaget, er anvendelsen af denne aftale frivillig.   Aftalen er ligeledes frivillig for togtrafik over grænserne, som udgår fra og ender på den samme medlemsstats infrastruktur og blot anvender en anden medlemsstats infrastruktur uden stop (hvilket derfor kan betragtes som nationalt transportarbejde).   For så vidt angår mobile arbejdstagere, der udfører interoperable grænseoverskridende tjenester, finder direktiv 93/140/EF ikke anvendelse på de aspekter, hvor andet er aftalt specifikt i denne aftale.	§ 1 Virkeområde   (1) Denne forskriften gjelder for arbeidstakere i grensekryssende jernbanetrafikk   (2) Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid gjelder de presiseringer og unntak som følger av denne forskrift.
Artikel 2   Definitioner   I denne aftale forstås der ved:   1) "interoperable grænseoverskridende tjenester": grænseoverskridende tjenesteydelser, for hvilke der af jernbanevirksomhederne kræves to sikkerhedscertifikater, som defineret i direktiv 2001/14/EF   2) "mobil arbejdstager, der udfører interoperable grænseoverskridende tjenester": ethvert medlem af togpersonalet, der er beskæftiget med interoperable grænseoverskridende tjenester i mere end en time på daglig basis   3) "arbejdstid": det tidsrum, hvori arbejdstageren er på arbejde og står til rådighed for arbejdsgiveren under udførelsen af sin beskæftigelse eller sine opgaver i overensstemmelse med national lovgivning og/eller praksis   4) "hvileperiode": ethvert tidsrum, der ikke er arbejdstid   5) "natperiode": et tidsrum på mindst 7 timer, som fastsat ved national lovgivning, der under alle omstændigheder omfatter tidsrummet mellem 24.00 og 05.00   6) "natarbejde": ethvert arbejde på mindst 3 timer, der udføres i natperioden     7) "hvileperiode uden for hjemmet": daglig hviletid, der Daglig arbeidsfri utenfor hjemmet: Daglig arbeidsfri ikke tilbringes på den mobile arbejdstagers sædvanlige bopæl 8) "fører": enhver arbejdstager, der fører et lokomotiv 9) "køretid": tidsrummet for en planmæssig aktivitet, hvorunder føreren er ansvarlig for at køre et lokomotiv; hertil medregnes ikke den planmæssige tid til opstart og standsning af lokomotivets motor(er). Køretiden omfatter dog de planmæssige afbrydelser, hvor føreren stadig er ansvarlig for lokomotivet.	§2 (2) Daglig arbeidsfri utenfor hjemmet: Daglig arbeidsfri som avholdes utenfor arbeidstakers faste bosted.           § 2(1) Kjøretid: Den tid føreren i henhold til planmessig aktivitet har ansvaret for kjøring av lokomotivet. Planmessige avbrudd hvor føreren fortsatt har ansvaret for lokomotivet regnes som kjøretid. Planmessig tid til igangsetting og stans av lokomotivet er ikke kjøretid.
Artikel 3 Daglig hvileperiode i Hjemmet   Den daglige hvileperiode i hjemmet udgør mindst 12 sammenhængende timer pr. 24- timers-periode.   Hviletiden kan nedbringes til 9 sammenhængende timer én gang pr. 7-dages-periode. I så tilfælde skal de timer, der svarer til forskellen mellem den nedsatte hviletid og de 12 timer, lægges til den efterfølgende daglige hvileperiode i hjemmet.   Der må ikke foretages en betydelig nedsættelse af en daglig hvileperiode mellem to daglige hvileperioder uden for hjemmet.	§ 4 Daglig arbeidsfri   (1) Arbeidstaker skal ha minst 12 timer sammenhengende fri i løpet av 24 timer. Den daglige arbeidsfrie perioden kan forkortes til 9 timer en gang i løpet av en 7 dagers periode, men slik at den påfølgende daglige arbeidsfrie perioden økes med samme antall timer.           En betydelig redusert daglig arbeidsfri periode kan ikke legges mellom to arbeidsfriperioder utenfor hjemmet.
Artikel 4 Daglig hvileperiode uden for hjemmet   Hvileperioden uden for hjemmet udgør mindst 8 sammenhængende timer pr. 24-timers-periode.   En hvileperiode uden for hjemmet skal følges af en daglig hvileperiode i hjemmet [1].         Det anbefales at sørge for bekvemmelige indkvarteringsforhold for mobile arbejdstagere i forbindelse med hvileperioder uden for hjemmet.	(2)Ved daglig arbeidsfri utenfor hjemmet, kan den arbeidsfri perioden reduseres til 8 timer.     (3) En daglig arbeidsfri periode utenfor hjemmet skal følges av en daglig arbeidsfri periode i hjemmet.   (4) Tredje ledd kan fravikes ved tariffavtale.
Art 5 Pauser   a) Førere   Hvis en førers arbejdstid overstiger 8 timer, skal den pågældende kunne holde en pause på mindst 45 minutter i løbet af arbejdsdagen. Hvis arbeidstiden er på mellem 6 og 8 timer, skal vedkommende kunne holde en pause på mindst 30 minutter i løbet af arbejdsdagen. Tidspunktet på dagen og pausens varighet skal være tilrettelagt således, at arbejdstageren reelt kan hvile.   Pauserne kan tilpasses i løbet av arbejdsdagen i tilfælde af forsinkelser.   En del af pausen skal holdes mellem den tredje og sjette arbejdstimen.     Artikel 5 a) finder ikke anvendelse, hvis der er to førere. I så fald fastsættes bestemmelserne om pauser nationalt.   b) Togpersonale   Togpersonale skal kunne holde en pause på 30 minutter, hvis arbejdstiden overstiger 6 timer.	§ 6 Pauser   (1) Dersom arbeidstiden overstiger 8 timer har førere krav på pauser på til sammen minst 45 minutter.       Er arbeidstiden mellom 6 og 8 timer, skal pausen være på til sammen minst en halv time.           (3) Pauser kan tilpasses eventuelle forsinkelser i tografikken.   (2)En del av pausen skal legges mellom den tredje og den sjette arbeidstimen.                     (3) For personellet forøvrig skal pausen være minst en halv time hvis arbeidstiden overstiger 6 timer.
Artikel 6 Ugentlig hvileperiode   Enhver arbejdstager, der udfører interoperable grænseoverskridende tjenester, har for hver syv-dages-periode ret til en sammenhængende minimumshvileperiode på 24 timer ud over de 12 timers daglig hviletid, jf. artikel 3.   Mobile arbejdstagere har ret til 104 hvileperioder årligt af 24 timer inkl. 24-timers-perioderne i de 52 ugentlige hvileperioder.       Dette omfatter:   - 12 dobbelte hvileperioder (på 48 timer plus den daglige hvileperiode på 12 timer), der omfatter lørdag og søndag og   - 12 dobbelte hvileperioder (på 48 timer plus den daglige hvileperiode på 12 timer) uden garanti for, at dette omfatter en lørdag eller en søndag.	§ 5 Ukentlig arbeidsfri   (1) Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 36 timer (24 timer pluss daglig arbeidsfri 12 timer) i løpet av 7 dager.         (2) Arbeidstaker har hvert år krav på 104 arbeidsfrie perioder på 24 timer, inkludert 24 timers periodene i første ledd.   De arbeidsfrie periodene skal organiseres slik at det inngår:   a) 12 arbeidsfrie perioder som omfatter 60 timer (48 timer pluss daglig arbeidsfri 12 timer) og som skal legges til lørdag og søndag.   b) 12 arbeidsfrie perioder som omfatter 60 timer (48 timer pluss daglig arbeidsfri 12 timer) men som ikke gir krav på fri lørdag og søndag.
Artikel 7 Køretid   Køretidens varighed, jf. artikel 2, er begrænset til 9 timer for dagarbejde og 8 timer for natarbejde mellem to daglige hvileperioder.     Den maksimale varighed af køretiden pr. to-ugers-periode er begrænset til 80 timer.	§ 3 Kjøretid   Kjøretiden, jf § 2, må ikke overstige 9 timer. For arbeid om natten mellom to arbeidsfri perioder må kjøretiden ikke overstige 8 timer.   Kjøretiden må ikke overstige 80 timer i løpet av en 2 ukers periode.
Artikel 8 Kontrol Der skal føres en fortegnelse over de daglige arbejds- og hvileperioder for det mobile personale for at sikre, at bestemmelserne i denne aftale overholdes. Oplysningerne om det reelle antal arbejdstimer skal være tilgængelige. Fortegnelsen opbevares i virksomheden i mindst et år.
Artikel 9 Garanti mod forringelser Gennemførelsen af denne aftale kan under ingen omstændigheder begrunde forringelser af det generelle beskyttelsesniveau for mobile arbejdstagere, der udfører interoperable grænseoverskridende tjenester.
Artikel 10 Opfølgning af aftalen De underskrivende parter følger gennemførelsen og anvendelsen af aftalen inden for rammerne af sektordialogudvalget for jernbanesektoren, som er oprettet i henhold til Kommissionens afgørelse 98/500/EF.
Artikel 11 Evaluering   Parterne foretager en evaluering af aftalens bestemmelser to år efter aftalens undertegnelse på baggrund af de første erfaringer med udvikling af interoperabel grænseoverskridende transport.
Artikel 12 Ændring Parterne tager de ovenstående bestemmelser op til revision to år efter afslutningen af den gennemførelsesperiode, der fastsættes i Rådets afgørelse om indgåelse af denne aftale.

Høringsinstanser

 

Samferdselsdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Direktoratet for arbeidstilsynet
Petroleumstilsynet
Statens jernbanetilsyn
Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane
Malmtrafikk AS
NSB BA
Flytoget AS
Connex Tog AS
Ofotbanen AS
Green Cargo AB
Tågåkeriet i Bergslagen AB, Sverige
Hector Rail AB, Sverige
Transportbrukernes Fellesorganisasjon
LO
Akademikerne
YS
Unio
NHO
NITO
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Maskinentreprenørens Forbund
Arbeidsgiverforeningen Spekter