Høring - Krav til sikret underhold og innføring av ny intervjuordning for å motvirke tvangsekteskap

Høringsbrev om regler i ny utlendingsforskrift og endringer i gjeldende utlendingsforskrift – Krav til sikret underhold og innføring av ny intervjuordning for å motvirke tvangsekteskap

1. Innledning
Arbeids- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag til bestemmelser om et skjerpet underholdskravet i ny utlendingsforskrift og om ny intervjuordning for å motvirke tvangsekteskap.

Forslaget om et skjerpet underholdskrav er i tråd med innstramningene som ble varslet i forbindelse med ny utlendingslov, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) s. 64-65. Den nye utlendingsloven (lov 15. mai 2008 nr. 35) med forskrifter, skal etter planen tre i kraft 1. januar 2010.

Regjeringen ønsker imidlertid at reglene om skjerpet krav til underhold skal iverksettes allerede i gjeldende regelverk før ny utlendingslov og forskrift trer i kraft. Et forslag til regler i ny forskrift på dette punkt sendes derfor på egen høring, sammen med forslag til korresponderende endringer i forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften). Endringene i gjeldende forskrift vil gjelde for søknader som innkommer etter at endringsforskriften er vedtatt.

For at det ikke skal oppstå spørsmål om hvorvidt bestemmelsen i gjeldende lov § 9 førs-te ledd tredje punktum gir tilstrekkelig hjemmel for slike skjerpede bestemmelser om underholdskravet som foreslås i høringsbrevet, opplyses det at departementet vil fremme forslag til Stortinget om en endring av gjeldende lov § 9 første ledd annet punktum, slik at denne får ny ordlyd etter mønster av bestemmelsen i ny utlendingslov § 58 første ledd .

Innstramningene av underholdskravet innebærer at det kun er inntektene til referansepersonen (den som allerede bor i Norge eller som har fått oppholdstillatelse for å bosette seg her) som skal medregnes når man vurderer om underholdskravet er oppfylt. Videre foreslås det et nytt vilkår om at referansepersonen i tillegg til inntekt fremover i tid, også skal ha hatt tilstrekkelig inntekt bakover i tid, og at dette skal dokumenteres gjennom utskrift av ligningen.

Det foreslås færre unntak fra underholdskravet enn i dag, men innføres samtidig et nytt unntak for de som er mottakere av varige trygdeytelser.

Det innføres et nytt vilkår om at referansepersonen ikke har mottatt sosialhjelp de siste 12 månedene før tillatelsen gis.

Forslaget om en ny intervjuordning for å motvirke tvangsekteskap, har sin bakgrunn i en ny lovbestemmelse som ble inntatt i gjeldende utlendingslov § 9a i 2006, jf. også den nye utlendingsloven § 56 fjerde ledd. Ordningen innebærer at personer som er under 25 år og som inngår ekteskap i utlandet, som hovedregel ikke kan få hente ektefellen til Norge før de selv har returnert hit og blitt intervjuet av utlendingsmyndighetene. Formålet er å hindre at noen blir presset til å inngå ekteskap mot sin vilje under ferieopphold eller tilsvarende i utlandet.

Liste over høringsinstansene er vedlagt. Høringsinstansene bes vurdere om forslagene også bør forelegges underordnede organer. Eventuell uttalelse til forslagene bes sendt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Innvandringsavdelingen, Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo, innen 1. desember 2008. Det bes om at eventuelle uttalelser i tillegg sendes per e-post til Cecilie Fjelberg på adressen: cef@aid.dep.no.

Spørsmål kan rettes til:
Seniorrådgiver Cecilie Fjelberg  tlf. 22 24 71 20
Seniorrådgiver Kenneth A. Baklund tlf. 22 24 71 77

2. Underholdskravet

2.1  Bakgrunn
Hovedregelen om krav til sikret underhold ved oppholdstillatelse er slått fast i ny utlen-dingslov § 58. Samtidig er det presisert et unntak for den som selv har rett til oppholdstillatelse som flyktning eller som er vernet mot utsendelse. Nærmere regler og unntak kan fastsettes i forskrift.

I Ot.prp. til ny utlendingslov ble det varslet endringer i underholdskravet, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) s. 64-65:

I forbindelse med utarbeidelsen av ny forskrift vil departementet foreslå følgende innstramninger:

• Det skal gjelde et vilkår om at det bare er de forventede inntektene til referansepersonen som skal kunne medregnes når man vurderer om  underholdskravet er oppfylt. 
• Kravet til sikret underhold for ektefelle og samboer økes. Kravet er i dag at partene er sikret inntekter tilsvarende lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ (…), jf. Rundskriv UDI 03-06 OPA. Dette vil bli foreslått økt i ny forskrift, slik at kravet til inntekt skal tilsvare lønnstrinn 8 i statens lønnsregulativ (…).
• Det skal gjelde et vilkår om at referansepersonen også i året forut for at tillatelse gis, skal ha hatt tilstrekkelig inntekt, jf. punktet over, til å oppfylle underholdskravet. Dette skal fremgå av ligningsattest.
• Det skal gjelde et vilkår om at referansepersonen i året forut for at oppholdstillatelse gis, ikke har mottatt sosialhjelp.
• Dagens ordning med at det som hovedregel gjøres unntak fra underholdskravet for ektefelle eller samboer til norsk borger over 23 år, jf. gjeldende utlendingsforskrift § 25 tredje ledd, fjernes.

Formålet med innstrammingene er:

• Øke sannsynligheten for at de vilkårene som oppstilles gir en reell sikker-het for at den som får oppholdstillatelse vil ha tilstrekkelig midler til forsørgelse og ikke trenger støtte fra det offentlige. Dette begrunner både at inntektskravet høynes og at det stilles krav til at referansepersonen kan dokumentere inntektsevne over noe tid.
• Sørge for at forholdene ligger bedre til rette for integrering. Ut fra et integreringsperspektiv er det av betydning at den som får opphold i Norge ikke er avhengig av sosialhjelp for å få midler til livsopphold, men at vedkommende er del av en familie som er selvforsørget.  
• Motvirke tvangsekteskap. Underholdskravet kan stimulere unge mennesker til å skaffe seg et fundament i livet gjennom utdanning og arbeid, slik at de er mer økonomisk uavhengige av familien og derved har bedre forutsetninger for å motsette seg eventuelt økonomisk press fra familien i ekteskapssammenheng.
• Tiltak for å møte utviklingen med økt asyltilstrømning. Norge ser i 2008 en betydelig økning i antallet asylsøkere. Hvordan norsk innvandrings- og asylpolitikk oppfattes utad, spesielt sammenlignet med nærliggende land, synes å ha stor betydning for å forklare fordelingen av asylsøkere mellom ulike europeiske land.

Departementet vurderer det slik at de foreslåtte forskriftsendringene vil virke likt i for-hold til kvinner og menn.

2.2  Gjeldende rett
Som hovedregel er det i dag et vilkår for første gangs oppholdstillatelse til familiemedlemmer at underhold er sikret, jf. gjeldende lov § 9 og forskriften § 25 første ledd. Det stilles ikke krav om sikret underhold ved fornyelse, når det ikke gjelder et slikt krav for referansepersonen.

Det er gjort flere unntak fra kravet til sikret underhold i forskriften § 25:

• Ektefelle, samboer eller barn til utlending som har fått asyl eller har kommet som overføringsflyktning, når ekteskapet er inngått før utlendingen kom til Norge.
• Ektefelle, samboer eller barn til nordisk borger som har vært bosatt i Norge de siste tre år eller til utlending som har bosettingstillatelse i Norge. Partene må ha vært gift eller samboere i minst tre år og begge må ha fylt 23.
• Gifte/samboende foreldre, enslig mor eller far, eller søsken under 18 år, til et barn som har fått asyl eller har kommet som overføringsflyktning.
• Forelder som har foreldreansvar og bor fast sammen med norsk barn, og forelder som utøver samværsrett med barn bosatt i Norge sammen med den andre av foreldrene.

Videre skal det som hovedregel gjøres unntak fra underholdskravet for familiemedlemmer til utlending med kollektiv beskyttelse.

Det er også åpnet for unntak i enkelte andre tilfeller. Dette gjelder hvor søkeren er barn til norsk borger bosatt i riket, eller søkeren er gift eller samboer med norsk borger bosatt i riket, når begge parter er fylt 23 år. Denne adgangen til å dispensere, praktiseres liberalt.

Dispensasjon fra underholdskravet kan også gis når andre ”særlig sterke menneskelige hensyn” tilsier det. Praksis er streng og et vesentlig moment vil være om det er mulig for familien å gjenforenes i et annet land.

Underholdet skal være sikret for den tid søknaden gjelder, det vil si ett, to eller tre år. Underholdet kan dekkes av søkeren selv eller av referansepersonen, eventuelt ved en kombinasjon av søkerens og referansepersonens inntekt. Dersom søkeren er ektefell eller samboer av referansepersonen, eller de skal inngå ekteskap etter innreise, og en av partene er under 23 år, må underhold sikres av referansepersonen. Unntaksvis kan det godtas at tredjemann stiller en økonomisk garanti.

Størrelsen på underholdskravet er ikke regulert i forskriften, men i Utlendingsdirekto-ratets (UDI) retningslinjer (rundskriv 2008-028). Etter instruks fra departementet ble underholdskravet fra 21. juli 2008 hevet fra lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ (per 1. mai 2008 kr 198 400 pr. år) til lønnstrinn 8 (pr. 1. mai kr 215 200 pr. år), jf. rundskriv AI-48/08. Kravet gjelder gjenforening mellom referansepersonen og én søker, uavhengig av familietilknytningen. Dersom søknaden omfatter mer enn én person, beregnes et tillegg per person tilsvarende barnetrygdens satser for ett barn. Underholdskravet prøves ut fra en bruttovurdering og det foretas derfor ingen vurdering av inntekter, formue mm. opp mot de utgifter familien har, eller vil få, under oppholdet i Norge.

Underholdet kan sikres gjennom arbeidsinntekt, pensjon, egne midler eller utdanningslån/stipend, eventuelt ved en kombinasjon av arbeidsinntekt og utdanningslån/stipend. Ytelser etter folketrygdloven regnes som arbeidsinntekt og ytelser etter barnetrygdloven skal også medregnes. Dersom søkeren fyller vilkårene for arbeidstillatelse og det foreligger et konkret arbeidstilbud, tas den forventede inntekten med i vurderingen. Introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere medregnes. Stø-naden er på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp, som per 1. mai 2008 er kr 70 256 (2G utgjør kr 140 502).

Kontantstøtte medregnes ikke. Det gjør heller ikke ytelser etter sosialtjenesteloven. Dersom utlendingen har hatt tilstrekkelig inntekt, vil det på den annen side ikke være til hinder for å innvilge oppholdstillatelse til familiemedlemmene at referansepersonen mottar sosialhjelp eller forventes å ha behov for ytelser etter sosialtjenesteloven.

Lønnsinntekt dokumenteres gjennom arbeidskontrakt (arbeidstilbud) og lønnsavregning for de siste tre månedene, dersom herboende har hatt arbeid i denne perioden. Ved tvil om arbeidsforholdet er reelt skal det kreves dokumentert at arbeidsforholdet er registrert i arbeidstakerregisteret. Ytelser etter lov om folketrygd må dokumenteres med attest fra rett myndighet. Formue dokumenteres med kontoutskrift fra bank for de siste tre måneder og eventuell ligningsattest. For studenter som kan få utdanningslån/ stipend må det fremgå om saldo inkluderer utdanningslånet for inneværende semester.

2.3  Departementets forslag til underholdskrav i ny utlendingsforskrift
I den nye utlendingsforskriften vil reglene om underholdskravet inngå i kapittel 4, og forslaget til forskrifter i ny forskrift er derfor gitt nummereringen 4-1, 4-2 osv. Forslag til korresponderende endringer i gjeldende forskrift vil i det følgende bli angitt i parentes.

2.3.1 Grunnlaget for oppfyllelse av underholdskravet
Fordi nivået på inntektskravet er av sentral betydning, foreslår departementet at dette bør reguleres i forskrift. I forslaget § 4-1 første ledd (§ 25 annet ledd i gjeldende for-skrift) er det derfor fastsatt at kravet til inntekt skal tilsvare lønnstrinn 8 i statens lønnsregulativ (fra 1. mai 2008 kr 215 200 pr. år).

For at underholdskravet skal kunne virke som et tiltak mot tvangsekteskap, er det nødvendig at det er referansepersonen som oppfyller underholdskravet. Det skal ikke kunne legges vekt på søkerens forventede inntekt. Det er også gjennom å stille krav til referansepersonens nåværende og fremtidige inntekt at man får best sikkerhet for at underholdsevnen faktisk vil være oppfylt. Unntak gjelder dersom søkeren allerede er i lovlig arbeid i riket, jf. forslaget § 4-1 annet ledd (§ 25 tredje ledd i gjeldende forskrift). Situasjonen kan for eksempel være at søkeren har hatt oppholdstillatelse som student med deltidsarbeid.

På samme måte som i dag legges det opp til at det er bruttoinntekter som skal vurderes. Etter gjeldende forskrift medregnes alle ytelser etter folketrygdloven. Dette bidrar etter departementets vurdering til at man ikke får noe riktig grunnlag for vurderingen av referansepersonens framtidige underholdsevne. Utgangspunktet er at det vil være sannsynliggjort arbeidsinntekt og varige framtidige trygdeytelser, som kan gi en god dokumentasjon for søkerens framtidige underholdsevne. Etter departementets syn bør man derfor ikke regne med midlertidige ytelser som for eksempel dagpenger under arbeidsløshet, ytelser under medisinsk rehabilitering, ytelser under yrkesrettet attføring eller tidsbegrenset uførestønad. Det er heller ikke grunn til å medregne ytelser som skal gå til dekning av særskilte behov, som for eksempel stønad ved helsetjenester, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom mv. Det som bør medregnes av trygdeytelser er de varige ytelsene, uførepensjon og alderspensjon, jf. forslaget § 4-1 første ledd bokstav b (§ 25 annet ledd bokstav b i gjeldende forskrift). I forhold til personer som mottar sykepenger på tidspunktet for dokumentasjon av inntekt, bør sykepenger medregnes ettersom det er en ytelse som blir gitt for en kortvarig periode til personer som er i arbeid. Det vil heller ikke være kjent for utlendingsmyndighetene når personer blir sykmeldt.

Dersom referansepersonen mottar pensjon i medhold av private pensjonsordninger, utbetaling gjennom livsforsikringsordninger eller andre faste periodiske ytelser, skal også disse medregnes. Ytelser etter sosialtjenesteloven skal ikke medregnes. Det vises til § 4-1 første ledd bokstav c (§ 25 annet ledd bokstav c i gjeldende forskrift).

Introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere vil fortsatt være en del av inntektsgrunnlaget, jf. § 4-1 første ledd bokstav d (gjeldende forskrift § 25 annet ledd bokstav e). Stønaden er på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp, som per 1. mai 2008 er kr 70 256 (2G utgjør kr 140 502). Utlending som mottar introduksjonsstønad vil dermed etter gjeldende satser måtte ha en inntekt på kr 74 698 for å oppfylle et underholdskrav tilsvarende lønnstrinn 8. 

Utdanningslån og utdanningsstipend vil fortsatt kunne medregnes som inntekt, jf. § 4-1 første ledd bokstav e (§ 25 annet ledd bokstav e i gjeldende forskrift).

Dersom utlendingen mottar en kombinasjon av slike inntekter som kan medregnes i medhold av § 4-1 første ledd bokstav a til e, er det summen av de samlede inntekter som vil være avgjørende, jf. bokstav f (§ 25 annet ledd bokstav f i gjeldende forskrift).

Etter departementets vurdering bør adgangen til å medregne oppsparte midler og formue, oppheves. Det bør heller ikke være adgang til å benytte økonomisk garanti fra tredjemann. Ved tvangsekteskap vil kravet til underhold kunne omgås ved at slektninger setter penger inn på referansepersonens konto eller stiller økonomisk garanti.

2.3.2 Unntak fra kravet til framtidig inntekt

2.3.2.1 Referansepersonen har asyl, kollektiv beskyttelse eller er overføringsflyktning
Gjeldende unntak fra underholdskravet for ektefelle, samboer eller barn til utlending som har asyl, eller har fått asyl etter å ha blitt overført etter kvoteordningen, når ekte-skapet var inngått før referansepersonen kom til Norge, foreslås videreført, jf. forskrifts-forslaget § 4-1 tredje ledd bokstav a (§ 25 fjerde ledd bokstav a i gjeldende forskrift).

Etter gjeldende forskrift skal det som hovedregel ikke stilles krav om sikret underhold for familiemedlemmer til utlending som har kollektiv beskyttelse. Det foreslås at det i ny forskrift gis en generell regel om fritak fra underholdskravet ved familiegjenforening for denne gruppen, på lik linje med det som gjelder for familiemedlemmene til de som får opphold som flyktninger, jf. forskriftsforslaget § 4-1 tredje ledd bokstav a (§ 25 fjerde ledd bokstav a i gjeldende forskrift). Departementet foreslår at unntaket i gjeldende forskrift også gjøres gjeldende for personer som har fått arbeids- eller oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 21 første ledd, jf. utlendingsloven § 15. Vi viser til at de som i dag har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 15, vil få status som flyktninger etter ny lov.

Utlendinger som blir overført til Norge etter kvoteordningen, jf. gjeldende utlendingslov § 22 og ny utlendingslov § 35, får i de fleste tilfeller opphold som flyktninger. I noen tilfeller er det imidlertid ikke grunnlag for at utlendingen kan få status som flyktning, og i så fall gis det i stedet oppholdstillatelse etter bestemmelsen om sterke menneskelige hensyn (§ 8 annet ledd i gjeldende lov og § 38 i ny lov). Etter departementets vurdering bør det ikke gjelde noen større rett til unntak fra underholdskravet for utlendinger som får opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn etter å ha blitt tatt ut på kvote, enn utlendinger som får opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn utenfor kvoteordningen. Unntaket i forskriftsforslaget § 4-1 tredje ledd bokstav a, gjelder derfor bare personer som har fått asyl. Den innstrammingen som med dette foreslås, er imidlertid av liten praktisk betydning. De tre siste årene er det så godt som ingen som har blitt tatt ut på kvote uten å ha fått flyktningstatus, med unntak av de som fikk tillatelse i henhold til midlertidig lov om arbeids- og oppholdstillatelse for vietnamesere med opphold på Filippinene med nære slektninger i Norge.

Departementet mener videre at det bør være en forutsetning for unntak fra underholdskravet for de med asyl eller kollektiv beskyttelse at søknad om familiegjenforening blir fremmet i løpet av relativt kort tid etter at referansepersonen fikk opphold. Dersom familien har valgt å leve atskilt etter at referansepersonen fikk opphold i Norge uten å fremme søknad om familiegjenforening, er det ingen grunn til at det bør gjelde noen lempeligere regler enn ved etablering av nytt familieliv. Departementet mener således at dersom søknaden ikke er fremmet innen ett år etter at referansepersonen fikk opphold, bør det ikke gjøres unntak fra kravet til sikret underhold. Unntak bør imidlertid gjelde dersom søkeren har vært forhindret fra å fremme søknad på et tidligere tidspunkt på grunn av forhold som ligger utenfor søkerens kontroll. Situasjonen kan for eksempel være at referansepersonen og søkeren ikke har hatt kontakt fordi de ikke har kjent hverandres oppholdssted og lignende, eller at søkeren har vært faktisk for-hindret fra å reise til norsk utenriksstasjon for å fremme søknad. Det vises til forslaget § 4-1 fjerde ledd (§ 25 sjette ledd i gjeldende forskrift). Dersom det først er tilfelle at søkeren har vært forhindret fra å fremme søknad innen tidsfristen, vil retten til unntak fra underholdskravet fortsatt kunne gjelde også etter at referansepersonen har fått permanent oppholdstillatelse. 

2.3.2.2 Referansepersonen er norsk borger, nordisk borger eller utlending med bosettingstillatelse
I samsvar med det som ble fastsatt i ot.prp. om ny utlendingslov, foreslås dispensasjonsadgangen fra underholdskravet for familiemedlemmer til norske borgere i gjeldende forskrift § 25 tredje ledd, fjernet. Som en naturlig konsekvens av dette foreslås også fjernet gjeldende unntak for ektefelle, samboer eller barn ved gjenforening med nordisk borger bosatt i Norge de siste tre år eller med utlending med permanent oppholdstillatelse (jf. gjeldende forskrift § 25 fjerde ledd bokstav c).

Familiemedlemmene til nordiske borgere som er omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, kan ha rett til opphold etter de særskilte reglene i gjeldende utlendingslov kapittel 8 og ny utlendingslov kapittel 13. Kravet til sikret underhold er mindre strengt i disse sakene.

2.3.2.3 Referansepersonen er barn
Departementet foreslår å innføre et generelt unntak fra underholdskravet i saker om familiegjenforening hvor referansepersonen i Norge er et barn under 18 år, jf. forslaget § 4-1 tredje ledd bokstav c. I dag er det fastsatt særskilte regler om unntak fra under-holdskravet knyttet til hver av de situasjonene hvor det gjelder en rett til gjenforening med barn i Norge, jf. gjeldende forskrift § 25 fjerde ledd bokstav b, jf. § 23 første ledd bokstav g, h, i og j. At det i stedet foreslås en generell unntaksbestemmelse, innebærer derfor ikke i seg selv noen realitetsendring, men er kun en rettsteknisk forenkling. Det bemerkes imidlertid at som følge av at retten til familiegjenforening for samværsforeldre er noe utvidet i den nye loven i forhold til i dag (det gis rett til opphold på grunnlag av samvær med norsk barn, utøvet i utlandet), vil også en generell regel om unntak fra underholdskravet favne noe videre enn dagens unntaksbestemmelser når den nye utlendingsloven trer i kraft.

I forslaget til endringer i gjeldende forskrift er det ikke foreslått et generelt unntak, men en tilføyelse i § 25 fjerde ledd bokstav b, om at det i tillegg til tilfellene i § 23 første ledd bokstav g, h, i og j, også skal gjelde et unntak fra underholdskravet når forelderen er gitt gjenforening med barn i medhold av § 24 annet ledd (sterke menneskelige hensyn). Bestemmelsen favner derved de samme tilfellene som den generelle unntaksregelen i ny forskrift.

Når det gjelder enslige mindreårige som har fått oppholdstillatelse etter lovens bestemmelse om sterke menneskelige hensyn (§ 8 annet ledd i gjeldende lov og § 38 i ny lov), vil det som utgangspunkt ikke gjelde noen rett til familiegjenforening for foreldrene – gjenforeningen forutsettes i disse tilfellene å kunne skje i hjemlandet.

2.3.2.4 Søker er barn
Etter dagens regelverk gjelder det et unntak fra underholdskravet dersom søkeren er barn, og forelderen i Norge er
- norsk borger
- utlending som har opphold som flyktning eller har blitt overført til Norge etter kvoteordningen
- utlending med kollektiv beskyttelse
- nordisk borger som har vært bosatt i Norge i tre år
- utlending med bosettingstillatelse 

Departementet foreslår å fjerne unntaket fra underholdskravet der søkeren er barn av en forelder i Norge som er norsk borger, nordisk borger bosatt i riket i tre år, eller utlending med permanent oppholdstillatelse. Det vises til at det ikke lenger vil gjelde noe unntak fra underholdskravet for ektefeller i denne situasjonen. Barn som har norsk forelder vil i de fleste tilfeller selv være norsk statsborger, jf. statsborgerloven § 4 og § 17. Barn som søker gjenforening med forelder som er flyktning eller har kollektiv beskyttelse, vil omfattes av unntaket i forskriftsforslaget § 4-1 tredje ledd bokstav a.

I utgangspunktet kan kravet til underhold også få betydning dersom barna er alene igjen i hjemlandet, men i slike saker vil det ofte bli gjort unntak etter den generelle unntaksbestemmelsen om ”særlig sterke menneskelige hensyn”. Hvorvidt barnet har omsorgspersoner i hjemlandet/oppholdslandet vil være et moment i denne vurderingen.

2.3.2.5 Referansepersonen er mottaker av varige trygdeytelser
Med bakgrunn i de innstramningsforslag som er foreslått, mener departementet at det er nødvendig å innføre en ny unntaksbestemmelse for de som er mottakere av varige trygdeytelser, uten at ytelsene er tilstrekkelig høye til å oppfylle underholdskravet, jf. forslaget § 4-1 tredje ledd bokstav d (§ 25 fjerde ledd bokstav d i gjeldende forskrift). 

Det bør gjelde unntak for de som mottar alderspensjon eller uførepensjon. Alderspensjon og uførepensjon er ytelser fra folketrygden som ikke er tidsbegrenset med en utløpsdato eller hvor fortsatt ytelse er betinget av en revurdering. Det avgrenses her mot tidsbegrenset uførestønad, som kan gis i en periode på ett til fire år, og som skal revurderes før periodens utløp. Videre stilles det krav om at alderspensjonen eller uførepensjonen minst må tilsvare minstepensjon.

Uførepensjon kan graderes ned til 50 prosent og den som tar ut alderspensjon tidlig, vil få vesentlig mindre i årlig ytelse enn om vedkommende hadde stått lengre i arbeid. I prinsippet kunne man derfor tenke seg at det ikke burde gjelde et (fullt) unntak for alle som mottar uførepensjon eller alderspensjon. Departementet mener imidlertid at hensynet til å unngå et unødig komplisert regelverk, tilsier at man bør operere med et generelt unntak som er uavhengig av uføregrad eller tidspunkt for når alderspensjon tas ut.

Departementet anser ikke at personer som mottar stønad etter ordningen med supple-rende stønad for eldre personer med liten eller ingen pensjon fra folketrygden på grunn av kort botid i Norge, bør omfattes av unntaket fra kravet til inntekt fremover i tid. Stønaden er behovsprøvd og gis for 12 måneder av gangen. Stønadsretten faller bort ved opphold utenfor Norge i mer enn 90 dager. Supplerende stønad er et substitutt for sosialhjelp. Det synes ikke heldig at personer som i realiteten er sosialhjelpsmottakere, skal kunne ta sine familiemedlemmer til Norge på dette grunnlaget. Sannsynligheten for at disse familiemedlemmene i sin tur vil motta økonomisk sosialhjelp/supplerende stønad, er meget stor.

2.3.2.6 Referansepersonen er under utdanning
Når det gjelder de som tar utdanning, mener departementet at det fortsatt må være et utgangspunkt at kravet til sikret underhold skal være oppfylt. Det bør ikke være slik at det gjelder en rett til opphold for ektefelle eller samboer som må forsørges av det offentlige, utelukkende fordi referansepersonen tar utdanning. Departementet foreslår imidlertid at det bør gjelde en adgang til å medregne søkerens forventede inntekt når referansepersonen er inne i et lengre utdanningsløp, dersom partene er over 23 år. 23-årskravet fastholdes av hensyn til å motvirke tvangsekteskap, jf. forslaget § 4-1 tredje ledd bokstav e (§ 25 fjerde ledd bokstav e i gjeldende forskrift). 

Når det gjelder spørsmålet om hvilke utdanninger unntaksordningen bør gjelde for, bør det som utgangspunkt gjelde et krav om at det gjelder høyere utdanning (høyskole eller universitet) eller fagskoleutdanning, og at referansepersonen har opptjent minst 60 studiepoeng, noe som tilsvarer ett års normerte studier. Det kan også være grunnlag for å godkjenne blant annet enkelte typer kortere yrkesrettede utdanninger mv. Nærmere retningslinjer på dette punkt må gis av UDI.

2.3.2.7 Særlig sterke menneskelige hensyn
Etter gjeldende forskrift gjelder det en generell regel om at det kan gjøres unntak fra underholdskravet når det foreligger ”særlig sterke menneskelige hensyn”. Det følger av UDIs retningslinjer (rundskriv 2008-028) at det blant annet ikke bør dispenseres over-for søkere som har hatt ulovlig opphold i Norge på vielsestidspunktet, søkere som er i Norge i påvente av at asylsøknaden skal bli ferdigbehandlet, eller søkere som befinner seg på besøk i Norge. Videre fastsetter rundskrivet at det ikke bør dispenseres der det er grunn til å tvile på søkerens identitet eller dersom det er mistanke om proforma-ekteskap.

Departementet mener det er nødvendig å videreføre en bestemmelse om unntak fra inntektskravet på grunn av ”særlig sterke menneskelige hensyn”, og mener at det er grunn til å fastholde den praksis som er beskrevet ovenfor. Det vises til forslaget § 4-4 (§ 25 c i gjeldende forskrift). På samme måte som i dag, skal vurderingen være restriktiv.

Barnekonvensjonen fastsetter ingen eksplisitte rettigheter relatert til spørsmålet om familiegjenforening. Det er overlatt til statene å foreta en nærmere avveining i de situasjoner hvor hensynet til barnets beste må veies mot andre samfunnsinteresser.

I en uttalelse fra Lovavdelingen av 5. juli 2004 om forholdet mellom krav til sikret underhold og retten til familieliv etter blant annet EMK art. 8 (vedlagt), konkluderer Lovavdelingen med følgende:

Det må imidlertid (…) være mulighet for å dispensere fra kravet i visse tilfeller. Menneskerettighetskonvensjonene legger opp til en meget konkret vurdering basert på fakta i den enkelte sak. Spørsmålet er om det finnes en vesentlig hindring for at familielivet kan utøves i et annet land. Forhold som særlig kan gjøre at opphold må tillates til tross for manglende underhold, er fare for forfølgelse av et eller flere familiemedlemmer i det landet det evt. kan være aktuelt å utøve familielivet i dersom et familiemedlem returnerer, eller at utøvelse av familielivet et annet sted innebærer at barn som er etablert i Norge må flytte. Relevante forhold er ellers bl.a. livssituasjonen til et evt. barn i utlandet som søker om gjenforening med familie i Norge, om familiesplittelsen var frivillig og, som nevnt tidligere, hvor sterk tilknytning den herboende har til riket.

Saksforholdet i en avgjørelse fra EMD, Sen mot Nederland (dom 1. desember 2001), illustrerer et tilfelle hvor livssituasjonen til et barn i utlandet og referansepersonens og vedkommendes families tilknytning til oppholdslandet, ga grunnlag for å konstatere at det forelå en rett til familiegjenforening (selv om temaet i den konkrete saken ikke var kravet til sikret underhold):

Faren, som var tyrkisk, hadde bodd i Nederland siden han var 12 år, og hadde bosettingstillatelse. Han giftet seg med en tyrkisk kvinne som ble boende i Tyrkia de første årene av ekteskapet, og fikk en sønn med henne. Da sønnen var tre år, flyttet moren også til Nederland mens sønnen ble værende igjen hos sin tante. Foreldrene fikk to barn i Nederland. Sønnen søkte gjenforening med foreldrene da han var ni år. Nederlandske myndigheter avslo søknaden. EMD fant at avslaget utgjorde en krenkelse av EMK artikkel 8. Domstolen mente at det her forelå en vesentlig hindring for utøvelse av familielivet i Tyrkia: Paret var etablert i Nederland, og deres to yngste barn hadde alltid bodd der. Domstolen fant derfor at gjenforening med sønnen i Nederland var det mest adekvate middel for å sette familien i stand til å utøve sin rett til familieliv.

Et ytterligere eksempel hvor departementet mener det bør dispenseres fra underholdskravet vil være:

A er gift med norsk borger og har med seg sitt særkullsbarn fra hjemlandet. Etter kort tids ekteskap flytter A fra ektefellen pga mishandling. A får selvstendig tillatelse og barnet søker gjenforening med A, som ikke oppfyller underholdskravet.

Det vises også til situasjonen hvor barn er alene i hjemlandet uten omsorgspersoner, jf. kapittel 2.3.2.4 ovenfor.

2.3.3 Krav om at det ikke er gitt økonomisk stønad eller kvalifiseringsstønad
Det foreslås et nytt vilkår om at referansepersonen ikke skal ha mottatt sosialhjelp i året forut for at tillatelse gis, dvs. de siste 12 månedene, jf. § 4-3 (§ 25b i gjeldende forskrift). Dersom referansepersonen har mottatt sosialhjelp er dette et forhold som er egnet til å skape tvil om hvorvidt forsørgelse vil være sikret.

Økonomisk stønad gis i medhold av sosialtjenesteloven kapittel 5. Det er uten betydning hva som har vært grunnlaget for utbetaling av den økonomiske stønaden, og hvilken størrelse stønaden har hatt.

Det bemerkes for øvrig at departementet vil fremme forslag for Stortinget om at bestemmelsen i ny utlendingslov § 84 annet ledd, om at det uten hinder av taushetsplikten i sosialtjenesteloven § 8-8 kan gis opplysninger til utlendingsmyndighetene om at referansepersonen har mottatt økonomisk stønad, også skal gjennomføres i gjeldende utlendingslov § 45. Gjeldende utlendingslov § 45 første ledd ny bokstav i, vil i så fall bli lydende:

i) at offentlig myndighet etter anmodning skal gi utlendingsmyndighetene opplysninger om referansepersonen i en sak om familiegjenforening etter loven her har mottatt økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven det siste året før opplysningene avgis. Opplysningene gis uten hinder av taushetsplikt i sosialtjenesteloven § 8-8.

Videre vil lovens § 45 annet ledd bli foreslått å lyde:

”Kongen kan gi nærmere regler om hvilke opplysninger fortegnelsene skal inneholde og om innholdet av opplysningsplikten etter denne paragrafen.”

Som følge av dette fremmes det forslag til nytt annet ledd i gjeldende forskrift § 157 om slik informasjonsutveksling som forslagene til lovendringer vil åpne for. En tilsvarende bestemmelse vil senere bli foreslått i ny forskrift.
 
Departementet har for øvrig vurdert hvorvidt deltagelse i kvalifiseringsprogrammet etter sosialtjenesteloven kapittel 5A bør være et hinder for å hente familiemedlemmer til Norge. Formålet med kvalifiseringsprogrammet er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Ettersom deltagelse i programmet ikke gir noen bekreftelse for at vedkommende har hatt inntektsevne over tid, mener departementet at kvalifiseringsstønad bør likestilles med annen økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven.

2.3.4 Krav om dokumentert forutgående inntekt

2.3.4.1 Utgangspunkter
I proposisjonen er det gitt uttrykk for at referansepersonen også forut for at tillatelse gis, skal ha hatt tilstrekkelig inntekt til å oppfylle underholdskravet (inntekt tilsvarende lønnstrinn 8). Dokumentert forutgående inntekt vil vise om referansepersonen har tilstrekkelig inntektsevne over tid og at det ikke er tale om et fiktivt arbeidsforhold. Det vises til forskriftsforslaget § 4-2 (§ 25 a i gjeldende forskrift).

For en mest mulig effektiv saksbehandling og sikker dokumentasjon av forutgående inntekt, skal det fremlegges utskrift av ligningsgrunnlaget for siste ligning. Denne vil vise referansepersonens bruttoinntekter.

Det er også et vilkår at utlendingen har beholdt inntekt på tilstrekkelig nivå i perioden etter siste registrerte ligningsår, men det forutsettes ikke at utlendingsforvaltningen foretar noen reell kontroll av de opplysninger som gis om dette annet enn i de tilfeller hvor det er særskilt grunn for slik kontroll. Grunnlag for kontroll vil det blant annet kunne være dersom en del av inntektsgrunnlaget var en introduksjonsstønad som det nå er klart at er bortfalt.

2.3.4.2 Unntak fra kravet om forutgående inntekt
Kravet til forutgående inntekt innebærer at referansepersonen må dokumentere en viss stabilitet i underholdsevnen. Samtidig skal underholdskravet stimulere unge til økonomisk uavhengighet fra familien, og derigjennom motvirke tvangsekteskap. I visse tilfeller er det imidlertid et behov for å kunne gjøre unntak fra kravet til forutgående inntekt. Unntakene er regulert i forslaget til § 4-2 annet ledd (§ 25 a annet ledd i gjeldende forskrift).

I enkelte tilfeller vil situasjonen være at referansepersonen har truffet sin utenlandske ektefelle under utenlandsopphold og ønsker å flytte tilbake til Norge med ektefellen (og eventuelle barn). Dersom man åpner for et generelt unntak i disse tilfellene vil det medføre en risiko for at tiltaket blir mindre effektivt mot tvangsekteskap. På den annen side vil det virke urimelig å operere med en regel som innebærer at referansepersonen må ta opphold i Norge alene i en lang periode før vedkommende kan dokumentere tilstrekkelig lønn gjennom ligningsattest.

 
Departementet foreslår på denne bakgrunn at det skal kunne gjøres unntak dersom referansepersonen:
a) har vært i arbeid i utlandet, og kan dokumentere at vedkommende har hatt en inntekt tilsvarende ltr. 8 i Norge, jf. § 4-2 annet ledd bokstav a, eller
b) har tatt høyere utdanning (høyskole eller universitet) i utlandet og har opptjent minst 60 studiepoeng, jf. § 4-2 annet ledd bokstav   b. For øvrig må det overlates til UDI å fastsette nærmere retningslinjer for typer av utdanning som skal gi grunnlag for fritak. 

Departementet foreslår videre et unntak for personer som tar høyere utdanning eller fag-skoleutdanning i Norge jf. § 4-2 annet ledd bokstav b. Det å ta utdanning må generelt regnes som en god investering for den fremtidige forsørgelsesevnen, og bør etter de-partementets mening derfor telle likt som forutgående arbeid i forhold til å underbygge stabilitet i underholdsevnen. Det stilles krav om at referansepersonen har opptjent minst 60 studiepoeng (tilsvarer ett studieår). For øvrig må det overlates til UDI å fastsette nærmere retningslinjer for typer av utdanning som skal gi grunnlag for fritak.

Tilsvarende må det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt dersom referansepersonen har avtjent militær verneplikt eller pliktig siviltjeneste, jf. § 4-2 annet ledd bokstav c.

På samme måte som når det gjelder kravet til framtidig inntekt, må det være mulig å gjøre unntak fra kravet til tidligere inntekt dersom særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det, jf. § 4-4. Det er således ikke mulig å forutse alle situasjoner som kan forekomme i praksis, og forvaltningen må alltid vurdere hver enkelt sak konkret, i forhold til behovet for å gjøre unntak.

I Stortingsmelding nr. 18 (2007-2008) om arbeidsinnvandring, påpekte regjeringen at det er viktig å legge til rette for at faglærte/spesialister kan få med seg familien til Norge så snart som mulig etter at tillatelse er gitt, og varslet at man vil se på tiltak for raskere behandling av søknader om familiegjenforening for arbeidsinnvandrere. Når det gjelder underholdskravet, vil departementet med bakgrunn i dette foreslå at det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt for familiegjenforening med personer som har fått opphold som høyt kvalifiserte spesialister og nøkkelpersonell. Fordi det foreløpig ikke er klart hvordan de ulike kategoriene arbeidsinnvandrere skal defineres i den nye utlendingsforskriften, og fordi de skjerpede reglene om underholdskravet skal settes i kraft allerede i gjeldende forskrift, foreslås det at forskriften gir en åpen hjemmel for at UDI gjennom retningslinjer kan gjøre unntak fra kravet til tidligere inntekt overfor arbeidsinnvandrere. Det forutsettes da at UDI utformer sine retningslinjer i samsvar med det man etter hvert kommer frem til som definisjoner av ulike kategorier arbeidsinnvandrere. Det vises til forslaget § 4-2 tredje ledd (gjeldende forskrift ny § 25 a tredje ledd). 

 
2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
I 2007 fikk ca. 18 000 personer familieinnvandringstillatelse til Norge. Ca 5000 av disse søkerne kom fra EU/EØS-land og omfattes av EØS-regelverket, mens ca 1000 personer fikk familieinnvandringstillatelse med referanseperson med flyktningstatus.

Enkelte av forslagene vil innebære en forenkling av saksbehandlingen, da det ikke lenger skal legges vekt på søkerens forventede inntekt og heller ikke gis adgang til å benytte økonomisk garanti fra tredjemann. Videre vil et unntak fra underholdskravet der referansepersonen mottar alderspensjon eller uførepensjon innebære en forenkling i forhold til dagens regelverk, som vil gjøre det enklere og mindre ressurskrevende å vurdere disse sakene.

Forslagene innebærer innstramninger i forhold til gjeldende regler og det antas at det vil bli fremmet noen færre søknader om familieinnvandring, fordi søkerne anser det som vanskelig å få innvilget tillatelse dersom underholdskravet ikke er oppfylt. Det forutsetter imidlertid at regelverket er godt kjent, forstått og langt på vei akseptert av søkerne. Det er grunn til å tro at det vil gå en viss tid før en slik tilpasning har skjedd.

Endringene vil medføre at flere søknader om familieinnvandring blir avslått og det vil komme inn flere klagesaker som må organiseres og behandles. Ettersom flere søkere ikke vil oppfylle de fastsatte vilkårene om underhold, vil flere søknader måtte vurderes subsidiært i forhold til om det skal dispenseres fra underholdskravet på grunn av ”særlig sterke menneskelige hensyn”. Videre vil det kreve en del ressurser å få klarhet i om vilkåret om at det ikke er gitt sosialhjelp, er oppfylt.

Om lag halvparten av alle tillatelser om familieinnvandring innvilges i dag av politiet, og ca. halvparten innvilges av UDI. Politiet forbereder videre de fleste av de sakene som behandles av UDI.

Med bakgrunn i det som er beskrevet ovenfor, legges det til grunn at de foreslåtte endringene vil føre til noe økt ressursbruk både i politiet, UDI og i UNE. Det er ikke mulig å gi noe sikkert kostnadsoverslag.

3. Intervjuordning

3.1 Bakgrunn
Ved en lovendring 6. januar 2006, ble det vedtatt ny § 9 a i utlendingsloven om at den som søker arbeids- eller oppholdstillatelse som ektefelle eller samboer til en som var bosatt i Norge da ekteskapet ble inngått eller samboerforholdet etablert, ikke kan få innvilget arbeids- eller oppholdstillatelse før den som er bosatt i Norge, har returnert hit og har blitt intervjuet av utlendingsmyndighetene. Bestemmelsen lyder som følger:

Dersom arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse søkes etter utlendingsloven § 9 med grunn-lag i et ekteskap eller samboerforhold som er etablert i utlandet etter at referansepersonen har vært bosatt i Norge, kan tillatelse ikke innvilges før referansepersonen har vendt tilbake til Norge og har vært til intervju hos utlendingsmyndighetene, med mindre
a) referansepersonen var til intervju i Norge i anledning saken før ekteskapet ble inngått, eller
b) søkeren har rett til innreise uten visum.
 Kongen kan fastsette unntak fra første ledd i forskrift. Kongen kan også gi nærmere regler i forskrift om fremgangsmåten ved fremsettelse av søknad og om gjennomføringen av slikt intervju som nevnt i første ledd.

En tilsvarende bestemmelse er inntatt i den nye utlendingsloven § 56 fjerde og femte ledd.

Bestemmelsen har sin bakgrunn i et forslag fra Utlendingslovutvalget (NOU 2004: 20 Ny utlendingslov) og har som formål å hindre at noen blir presset til å inngå ekteskap mot sin vilje under ferieopphold eller tilsvarende i utlandet. Mange av de mer ekstreme utslag av tvangsekteskap synes å forekomme nettopp i situasjoner hvor den som er bosatt i Norge (referansepersonen) blir lokket til foreldrenes hjemland ”på ferie”, mens realiteten er at foreldrene har planlagt at vedkommende skal inngå ekteskap. Den som har blitt tatt med tilbake til opprinnelseslandet risikerer – særlig hvis vedkommende er en ung kvinne – å bli holdt tilbake der inntil ektefellen er innvilget opphold og partene kan returnere sammen. Forslaget til intervjuordning vil motvirke slike tilfeller. Departementet bemerket i Ot.prp. nr. 109 (2004-2005) at intervjuordningen vil ha betydning som et nyttig tiltak selv om det eventuelt viser seg at det er få som varsler om at de har vært utsatt for tvang etter at de har møtt til intervju i Norge:

• Foreldre som planlegger å gifte bort sin sønn eller datter under en ”ferietur” til opprinnelseslandet, vil måtte ta i betraktning muligheten for at sønnen eller datteren vil forklare seg om tvangen til norske myndigheter når vedkommende møter til intervju i Norge, og at ektefellen dermed aldri vil få opphold. Dette vil kunne føre til at antallet tilfeller hvor unge mennesker giftes bort under press mens de er i opprinnelseslandet, reduseres. Med bakgrunn i hvor alvorlig overgrep et tvangsekteskap er, mener departementet at det ikke er nødvendig å være sikker på at man fanger opp alle tilfeller for at forslaget om en intervjuordning skal være et tiltak som bør gjennomføres.
• Det forhold at det ikke lenger vil være mulig for foreldre som har tvangsgiftet sin sønn eller datter i opprinnelseslandet å holde vedkommende tilbake inntil ektefellen har fått innvilget opphold, vil være en virkning av den foreslåtte intervjuordningen som i seg selv er viktig.

De vedtatte lovbestemmelsene fastsetter to alternative unntak fra vilkåret om at referansepersonen må returnere til Norge for å bli intervjuet. Det er der hvor referansepersonen var til intervju i anledning saken før ekteskapet ble inngått, og der hvor søkeren har rett til innreise uten visum. I de situasjoner hvor et intervju er gjennomført i forkant av ekteskapsinngåelsen, har man sikkerhet for at referansepersonen ikke har blitt overrumplet av familiens ekteskapsplaner i utlandet. Begrunnelsen for å gjøre unntak for visumfrie utlendinger, er at man uansett ikke kan hindre en visumfri utlending i å reise inn i riket sammen med ektefellen før en tillatelse er gitt.

Lovbestemmelsene definerer anvendelsesområdet for intervjuordningen til å gjelde saker om oppholdstillatelse som har grunnlag i ekteskap eller samboerforhold. Bestemmelsene gjelder ikke for familiemedlemmene til utlendinger som er omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen.

Høringsbrevet inneholder forslag til forskrifter om unntak fra intervjuordningen, både i ny utlendingsforskrift, og i gjeldende forskrift. I ny utlendingsforskrift vil bestemmelsen bli plassert i kapittel 9 om familieinnvandring og paragrafen er derfor i dette høringsbrevet foreløpig nummerert som § 9-1.

3.2 Forslag til unntak fra intervjuordningen
Som departementet har gitt uttrykk for i proposisjonen, bør ikke kravet til intervju praktiseres i større utstrekning enn formålet tilsier.

I tillegg til de unntakstilfeller som ble foreslått i selve lovbestemmelsen, bemerket departementet at kravet til intervjuordningen bare burde gjøres gjeldende for personer i den aldersgruppen som er særlig utsatt for ekteskapspress. UDI uttalte i sin høringsuttalelse av 4. april 2005, at det mest hensiktsmessige kunne være å operere med en aldersavgrensning på 25 år.

Tall som er innhentet fra SSB viser at det i 2007 ble inngått 813 ekteskap mellom en person bosatt i Norge som er under 25 år og en person fra et visumpliktig land. De fem største nasjonalitetsgruppene (søkerens landbakgrunn og kjønn) var som følger :

Pakistan             72 (31 kvinner – 41 menn)
Tyrkia                  62 (20 kvinner – 42 menn)
Irak                      36 (22 kvinner – 14 menn)
Serbia                  31 (8 kvinner – 23 menn)
Afghanistan       19 (12 kvinner – 7 menn)

Statistikken viser ikke hvor stor andel av ekteparene som henholdsvis giftet seg i utlandet og i Norge. Ut fra hvilke nasjonalitetsgrupper de fleste av de utenlandske ektefellene tilhører (Pakistan, Tyrkia, Irak, Serbia og Afghanistan), er det imidlertid grunn til å anta at de fleste av ekteskapene gjaldt arrangerte ekteskap i utlandet med en referanseperson som var bosatt i Norge.

Ved vurderingen av hvilken aldersavgrensning som er mest hensiktsmessig anser de-partementet at det må legges stor vekt på at partene i arrangerte ekteskap ofte er unge og har begrenset mulighet og evne til å hevde sine egne interesser når disse kommer i konflikt med familiens og slektens ønsker. Det finnes imidlertid ingen sikre opplysninger om hvor omfattende problematikken knyttet til tvang eller alvorlig press er i praksis, og i hvilke aldersgrupper det er mest utbredt. Tilknytning og integrering i Norge vil imidlertid ha stor betydning, og gjennom utdanning og arbeid vil referansepersonen gjøres mer uavhengig av familien i økonomisk og praktisk henseende, noe som igjen vil medføre bedre forutsetninger for å hevde sin egen vilje og motsette seg press og tvang fra familien.

I Ot.prp. nr. 109 (2004-2005), jf. Ot.prp. nr. 19 (2005-2006), signaliserte departementet at man tenkte seg at intervjuordningen bare burde iverksettes i forhold til personer som er under 23 år. Etter en fornyet vurdering har departementet kommet til at man i stedet ønsker å operere med en grense på 25 år, jf. forslaget § 9-1 og § 25d første ledd bokstav c. Departementet viser blant annet til rapporten ”Tvangsekteskapssaker i hjelpeapparatet. Omfang og utfordringer” skrevet av Anja Bredal og Lill Salole Skjerven ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. I rapporten fremgår det at i 67 til 90 prosent av sakene i perioden 2005-2006, var personene mellom 15 og 25 år.
 
Et spørsmål som ikke ble drøftet i proposisjonen er om man bør ha et unntak for de tilfeller hvor referansepersonen er arbeidsinnvandrer. I praksis vil det i all hovedsak være familiemedlemmene til utlendinger som har fått arbeidstillatelse som faglært som søker om oppholdstillatelse. Arbeidsinnvandrere vil gjerne være godt beskyttet i forhold til ekteskapspress fordi de har en uavhengig økonomisk situasjon og normalt lever i et annet land enn familien. Det konkrete formål med bestemmelsen (å hindre at noen blir tatt med tilbake til hjemlandet i forbindelse med et ”feriekupp” eller liknende for å giftes bort mot sin vilje og holdes i hjemlandet inntil ektefellen har fått opphold), må kunne sies å ha liten relevans for arbeidsinnvandrere. Sett mot bakgrunn av at det ikke er ønskelig med regelendringer som fører til nye praktiske hindringer for arbeidsinn-vandring, foreslår departementet et unntak fra ordningen for dem som har fått opphold som arbeidsinnvandrere, jf. forslaget § 9-1 første ledd bokstav d (§ 25d første ledd bokstav d i gjeldende forskrift).

Departementet har også vurdert om det bør gjøres unntak hvor referansepersonen er student, men har kommet til at dette ikke bør gjøres. Vedkommende vil i slike tilfeller som regel ikke ha den samme selvstendige posisjonen i forhold til familien som den som har kommet til Norge og etablert seg her som arbeidsinnvandrer.

Fordi formålet med ordningen er å motvirke grove tvangstilfeller må man også ta i betraktning faren for at eventuelle unntaksordninger kan utnyttes. For eksempel anser departementet at det ikke kan være aktuelt å gjøre et generelt unntak fra ordningen fordi søkerne har felles barn. Et slikt unntak vil kunne innebære en risiko for at kvinnen blir presset inn i et ufrivillig svangerskap. Tilsvarende vil et unntak for de tilfeller hvor partene har bodd sammen i lengre tid kunne skape en risiko for at referansepersonen blir holdt tilbake i opprinnelseslandet mot sin vilje.

I saker hvor partene har levd sammen i et etablert samliv i Norge mens begge har hatt arbeids- eller oppholdstillatelse, mener imidlertid departementet at det er grunn til å gjøre unntak, jf. forslaget § 9-1 første ledd bokstav e (§ 25d annet ledd bokstav e i gjel-dende forskrift). Forholdet kan for eksempel være at en utlending som har hatt opphold her som student, og som har blitt samboer med en norsk borger eller utlending med oppholdstillatelse, senere gifter seg med referansepersonen i hjemlandet. At studietillatelsen eventuelt er utløpt, bør ikke være til hinder for at søknaden kan behandles mens partene oppholder seg i søkerens hjemland. Departementet antar at unntaket vil få liten praktisk betydning. Kravet til at partene har levd i et etablert samliv, må normalt anses oppfylt dersom partene kan dokumentere at de har vært folkeregistrert på samme adresse i en viss periode.

I tillegg til at det er et behov for å fastsette spesifikke unntaksbestemmelser for bestemte typer situasjoner, er det nødvendig å ha en generell adgang til å gjøre unntak fra intervjuordningen ut fra en skjønnsmessig vurdering, jf. forslaget § 9-1 annet ledd (§ 25d annet ledd i gjeldende forskrift). Blant annet må det tas høyde for at det kan forekomme saker hvor det ut fra omstendighetene fremstår som klart unødvendig med et krav til intervju i Norge.

Det kan også forekomme tilfeller hvor tungtveiende rimelighetshensyn tilsier at man bør frafalle intervjukravet. Det forutsettes at unntaksbestemmelsen skal praktiseres restriktivt og være en sikkerhetsventil for slike ekstraordinære situasjoner som det er vanskelig å forutse.  

3.3 Om intervjuordningen i saker etter § 8 annet ledd etter gjeldende lov
Bestemmelsen om ny intervjuordning gjeldende lov, står i § 9a. Dersom det skulle være tilfeller hvor det er aktuelt å vurdere oppholdstillatelse for ektefeller med hjemmel i lovens § 8 annet ledd, er det imidlertid ingen grunn til at ikke intervjuordningen også bør gjelde i slike tilfeller. Forskriftshjemmelen i § 8 annet ledd annet punktum gir i så fall nødvendig hjemmel for forskriftsregulering. I utkastet til forskriftsbestemmelse er det derfor inntatt en generell formulering om at intervjuordningen gjelder for utlending som søker arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter lovens §§ 8 eller 9 med grunnlag i ekteskap eller samboerforhold.

3.4 Om gjennomføring av intervjuordningen mv.
Departementet har vurdert om man med hjemmel i lovbestemmelsene skal gi nærmere forskriftsregler om gjennomføring av intervjuer mv., men har kommet til at dette er spørsmål som egner seg best for regulering i retningslinjer som bør utarbeides av UDI i samråd med politiet.

Det er således nødvendig å ha retningslinjer som avklarer hvor tidlig referanseperso-nen må rette henvendelse til politiet om et eventuelt forhåndsintervju, og om hvordan intervjuet skal gjennomføres mv. Det må legges opp til at det normalt ikke skal være nødvendig med et nytt etterfølgende intervju etter at søknad er fremmet dersom det er gjennomført et forhåndsintervju. Intervjuet bør således ikke bare ha som formål å avklare spørsmål om det forestående ekteskapets frivillighet, men også gå inn på andre forhold som er relevante, herunder realiteten i ekteskapet, underholdskravet mv.

Videre er det viktig at det i retningslinjene tas høyde for at en referanseperson som har gitt til kjenne at vedkommende har blitt tvangsgiftet kan komme i en utsatt og farlig situasjon. Det er derfor viktig med opplæring og gode rutiner for å håndtere slike tilfeller, blant annet slik at kontakt med hjelpeapparatet blir formidlet på en god måte.

Selv om intervjuordningen innebærer et nytt vilkår knyttet til saksbehandlingen, vil ordningen gi søker og referanseperson mulighet til å få en sak forberedt på et tidligere tidspunkt enn i dag gjennom muligheten for forhåndsintervju, og forholdene kan således ligge til rette for en raskere saksbehandling etter at ekteskap er inngått og søknad innlevert.

3.5 Økonomiske og administrative konsekvenser
Som påpekt i Ot.prp. nr. 109 (2004-2005), legger departementet til grunn at intervjuordningen ikke vil medføre noe behov for et ekstra intervju i alle saker som omfattes av ordningen. Allerede i dag er det slik at mange av dem som omfattes av ordningen returnerer til Norge før søknaden er behandlet, og de fleste blir innkalt til intervju hos politiet som ledd i saksbehandlingen. Som nevnt under pkt. 3.4 over, må det legges opp til at det normalt ikke blir nødvendig med et slikt etterfølgende intervju i de saker hvor referansepersonen eventuelt melder seg for et forhåndsintervju før utreisen.

Når det gjelder de referansepersoner som oppholder seg i utlandet inntil søknaden blir ferdigbehandlet, foretas det i dag normalt et intervju ved utenriksstasjonen. Dette vil ikke lenger være nødvendig dersom referansepersonen uansett må returnere til Norge for intervju hos politiet.

Dersom man tar utgangspunkt i en antakelse om at ca. 600 av sakene hvor det ble gitt tillatelse til ektefeller eller samboere i 2007, gjaldt forhold etablert etter at referanseper-sonen ble bosatt i Norge, og at politiet i dag foretar intervju av referansepersonen i ca. halvparten av disse sakene (mens den andre halvparten intervjues ved utenriksstasjon), vil forslaget til ny intervjuordning innebære at politiet må gjennomføre ca. 300 nye intervjuer pr. år fordelt på landets politidistrikter. I forhold til mange av sakene, forventes det at intervjuene vil være lite tidkrevende. Det totale ressursbehovet hos politiet vil neppe omfatte mer enn et halvt til ett årsverk, som det i proposisjonen ble lagt til grunn kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Tilsvarende vil besparelsen for utenriksstasjonene neppe overstige et halvt årsverk fordelt på de aktuelle utenriksstasjonene. 
 
FORSLAG TIL BESTEMMELSER I NY UTLENDINGSFORSKRIFT, MED HJEMMEL I LOVENS § 56 FEMTE LEDD OG § 58 TREDJE LEDD
§ 4-1 Krav til framtidig inntekt
Det er et vilkår for oppholdstillatelse i medhold av lovens kapittel 6 (familieinnvand-ring) at referansepersonen kan sannsynliggjøre å være sikret midler tilsvarende ltr. 8 i statens lønnsregulativ, gjennom
a) arbeidsinntekt,
b) sykepenger, uførepensjon eller alderspensjon etter folketrygdloven,
c) pensjon eller andre faste periodiske ytelser med unntak av ytelser etter sosialtjenesteloven,
d) stønad etter introduksjonsloven,
e) utdanningslån eller utdanningsstipend, eller
f) en kombinasjon av slike midler som nevnt i bokstav a til e ovenfor.
      Dersom søkeren er i lovlig arbeid i riket skal også søkerens inntekt medregnes.
Det gjøres unntak fra kravet til framtidig inntekt i første ledd i følgende tilfeller:
a) Referansepersonen har oppholdstillatelse etter lovens § 28 (flyktning) eller § 34 (kollektiv beskyttelse). Dersom søkeren er referansepersonens ektefelle er det et vilkår at ekteskapet ble inngått før referansepersonen reiste inn i Norge.
b) Referansepersonen har fått permanent oppholdstillatelse etter å ha hatt slikt for-utgående oppholdsgrunnlag som nevnt i bokstav a. Dersom søkeren er referansepersonens ektefelle er det et vilkår at ekteskapet ble inngått før referansepersonen reiste inn i Norge.
c) Referansepersonen er barn under 18 år, jf. lovens § 50.
d) Referansepersonen mottar alderspensjon eller uførepensjon, som til sammen minst svarer til minstepensjon.
e) Søkeren og referansepersonen samlet har tilstrekkelige midler i henhold til første ledd og referansepersonen tar høyere utdanning (høyskole eller universitet) eller fagskoleutdanning og har opptjent minst 60 studiepoeng eller tilsvarende. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
      For å få unntak fra kravet til framtidig inntekt etter tredje ledd bokstav a og b er det et vilkår at søknaden er fremmet innen ett år etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse, med mindre søkeren har vært forhindret fra å fremme søknad på et tidligere tidspunkt på grunn av forhold som ligger utenfor søkerens kontroll.

§ 4-2 Krav til tidligere inntekt
En referanseperson som må oppfylle krav til framtidig inntekt etter § 4-1, må doku-mentere at vedkommende i henhold til siste ligningsoppgjør, hadde en registrert inn-tekt tilsvarende ltr. 8 i statens lønnsregulativ.
Det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt etter første ledd i følgende tilfeller:
a) Referansepersonen er norsk borger, nordisk borger eller utlending med permanent oppholdstillatelse som har vært i arbeid i utlandet og som kan dokumentere at vedkommende har hatt en inntekt tilsvarende ltr. 8 i statens lønnsregulativ.
b) Referansepersonen er norsk borger, nordisk borger eller utlending med perma-nent oppholdstillatelse, som har tatt høyere utdanning (høyskole eller universitet) eller fagskoleutdanning i Norge eller utlandet, og som har opptjent minst 60 studiepoeng eller tilsvarende. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retnings-linjer.
c) Referansepersonen har avtjent militær verneplikt eller har gjort pliktig siviltje-neste.
      Etter nærmere retningslinjer fra Utlendingsdirektoratet kan det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt for arbeidsinnvandrere.

§ 4-3 Vilkår om at referansepersonen ikke må ha mottatt økonomisk stønad eller kvalifise-ringsstønad etter sosialtjenesteloven
For en referanseperson som må oppfylle krav til framtidig inntekt etter § 4-1, er det et vilkår at vedkommende ikke har mottatt økonomisk stønad eller kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester siste 12 måneder før tillatelse gis.

§ 4-4 Unntak fra underholdskravet på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn
      Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i §§ 4-1 til 4-3 ovenfor dersom særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det. 

§ 9-1 Krav til intervju av referansepersonen i Norge
Utlending som søker oppholdstillatelse som ektefelle etter lovens § 40 eller som samboer etter lovens § 41, i et ekteskap eller samboerforhold som er etablert i utlandet etter at referansepersonen har vært bosatt i Norge, kan ikke innvilges tillatelse før referansepersonen har vendt tilbake til Norge og har vært til intervju hos utlendingsmyndighetene, jf. loven § 56 fjerde ledd, med mindre
a) referansepersonen var til intervju i Norge i anledning saken før ekteskapet ble inngått,
b) søkeren har rett til innreise uten visum,
c) referansepersonen har fylt 25 år,
d) referansepersonen har fått arbeidstillatelse som faglært, jf. lovens § 23, eller
e)  partene har levd i et etablert samliv i Norge mens begge har hatt arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse.

 Utlendingsdirektoratet kan gjøre unntak fra kravet til intervju av referansepersonen i Norge når særlige grunner tilsier det.

 
FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT 21. DESEMBER 1990 NR. 1028 OM UTLENDINGERS ADGANG TIL RIKET OG DERES OPPHOLD HER (UT-LENDINGSFORSKRIFTEN)

I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opp-hold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 19 femte ledd skal lyde:
       Underhold kan unntaksvis anses å være sikret ved at tredjemann stiller økonomisk garanti.

§ 25 skal lyde:
§ 25. Underholdskravet etter bestemmelsene i § 22 og § 24.
       Når tillatelse søkes etter bestemmelsene i § 22 eller § 24, må underholdet være sikret for den tid søknaden gjelder, med de unntak som følger av fjerde ledd.
       Underholdet anses å være sikret når referansepersonen kan sannsynliggjøre å være sikret midler tilsvarende ltr. 8 i statens lønnsregulativ, gjennom
a) arbeidsinntekt,
b) sykepenger, uførepensjon eller alderspensjon etter folketrygdloven,
c) pensjon eller andre faste periodiske ytelser med unntak av ytelser etter sosialtjenesteloven,
d) stønad etter introduksjonsloven,
e) utdanningslån eller utdanningsstipend, eller
f) en kombinasjon av bokstav a til f ovenfor.
Dersom søkeren er i lovlig arbeid i riket skal også søkerens inntekt medregnes.
       Når tillatelse søkes etter bestemmelsene i § 22, jfr. § 23, stilles det ikke krav om sikret underhold når 
a) søkeren er ektefelle, samboer eller barn, jf. § 23 første ledd bokstav a, b, c og e, av referanseperson som har fått innvilget asyl eller som har fått innvilget oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 21 første ledd. Det er en forutsetning at ekteskapet er inngått før referansepersonen reiste inn i riket,
b) søkeren faller inn under § 23 første ledd bokstav g, h, i eller j, eller er gitt gjenforening med barn i medhold av § 24 annet ledd,
c) referansepersonen har fått bosettingstillatelse etter å ha hatt asyl. Dersom søkeren er referansepersonens ektefelle er det et vilkår at ekteskapet ble inngått før referanse-personen reiste inn i Norge,
d) referansepersonen mottar alderspensjon eller uførepensjon, som til sammen minst svarer til minstepensjon, eller
e) søkeren og referansepersonen samlet har tilstrekkelige midler i henhold til annet ledd og referansepersonen tar høyere utdanning (høyskole eller universitet) eller fagskoleutdanning og har opptjent minst 60 studiepoeng eller tilsvarende. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
     Når tillatelse søkes etter bestemmelsene i § 22 annet ledd, jfr. § 23, stilles det som hovedregel ikke krav om sikret underhold.
    For å få unntak fra kravet til framtidig inntekt etter fjerde ledd bokstav a og c og etter femte ledd er det et vilkår at søknaden er fremmet innen ett år etter at referansepersonen fikk arbeids eller oppholdstillatelse, med mindre søkeren har vært forhindret fra å fremme søknad på et tidligere tidspunkt på grunn av forhold som ligger utenfor søkerens kontroll.

Ny §§ 25 a til 25 c skal lyde:

§ 25 a Krav til tidligere inntekt
En referanseperson som må oppfylle krav til framtidig inntekt etter § 25, må dokumentere at vedkommende i henhold til siste ligningsoppgjør, hadde en registrert inntekt tilsvarende ltr. 8 i statens lønnsregulativ.
Det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt etter første ledd i følgende tilfeller:
a) Referansepersonen er norsk borger, nordisk borger eller utlending med bosettingstil-latelse som har vært i arbeid i utlandet og som kan dokumentere at vedkommende har hatt en inntekt tilsvarende ltr. 8 i statens lønnsregulativ.
b) Referansepersonen er norsk borger, nordisk borger eller utlending med bosettingstil-latelse, som har tatt høyere utdanning (høyskole eller universitet)eller fagskoleut-danning i Norge eller utlandet, og som har opptjent minst 60 studiepoeng eller tilsvarende. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
c) Referansepersonen har avtjent militær verneplikt eller har gjort pliktig siviltjeneste
Etter nærmere retningslinjer fra Utlendingsdirektoratet, kan det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt for arbeidsinnvandrere.

§ 25 b Vilkår om at referansepersonen ikke må ha mottatt økonomisk stønad eller kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven
For en referanseperson som må oppfylle krav til framtidig inntekt etter § 25, er det et vilkår at vedkommende ikke har mottatt økonomisk stønad eller kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester siste 12 måneder før tillatelse gis.

§ 25 c Unntak fra underholdskravet på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn
     Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i §§ 25 til 25 b ovenfor, dersom særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det. 

§ 25 d Krav til intervju av referansepersonen i Norge
Utlending som søker arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter lovens §§ 8 eller 9 med grunnlag i et ekteskap eller samboerforhold som er etablert i utlandet etter at referansepersonen har vært bosatt i Norge, kan ikke innvilges tillatelse før referansepersonen har vendt tilbake til Norge og har vært til intervju hos utlendingsmyndighetene, jf. loven § 9 a, med mindre
a) referansepersonen var til intervju i Norge i anledning saken før ekteskapet ble inngått,
b) søkeren har rett til innreise uten visum,
c) referansepersonen har fylt 25 år,
d) partene har levd i et etablert samliv i Norge mens begge har hatt arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, eller
e) referansepersonen har fått arbeidstillatelse i medhold av § 3 annet ledd.

 Utlendingsdirektoratet kan gjøre unntak fra kravet til intervju av referansepersonen i Norge når særlige grunner tilsier det.

§ 33 første ledd skal lyde:
         Ved søknad om fornyet arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse anvendes be-stemmelsene om underhold i §§ 19 og 25 på samme måte som ved første gangs tillatelse, jfr. lovens § 11 første ledd. Dette gjelder likevel ikke bestemmelsen i § 19 femte ledd.

§ 33 fjerde ledd skal lyde:
         Er kravet til underhold etter bestemmelsene i § 25 ikke oppfylt ved fornyelse, kan tillatelse likevel gis på de vilkår som følger av § 25 c.

§ 157 nytt annet ledd skal lyde:
    Offentlig myndighet skal etter anmodning gi utlendingsmyndighetene opplysninger om referansepersonen i en sak om familiegjenforening etter loven her har mottatt økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven det siste året før opplysningene avgis. Opplysningene gis uten hinder av taushetsplikt i sosialtjenesteloven § 8-8.

 

Med hilsen

 

Thor Arne Aass (e.f.)
ekspedisjonssjef
                                                                            Birgitte Ege
                                                                            avdelingsdirektør

 

 

Vedlegg

Den europeiske menneskerettskonvensjon art. 8

Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
    
2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

 

Fagforeninger

• Advokatforeningen
• Akademikerne
• Arbeidsgiverforeningen NAVO
• Den norske dommerforening
  Fagforbundet
• Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
• Kommunenes Sentralforbund (KS)
• Landsorganisasjonen i Norge (LO)
• Norges Juristforbund
• Norsk Tjenestemannslag
• Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
• Politiets Fellesforbund
• Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon
• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

  

Innvandrerorganisasjoner/ fagorganisasjoner om innvandring

• African Youth in Norway (AYIN)
• Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
• Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
• KIM – kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene
• MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
• NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere
• Norsk Innvandrerforum
• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

 

Menigheter/religiøse organisasjoner

• Den norske kirke
• Islamsk Råd
• Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)
• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

  

NGOer og interesseorganisasjoner

• Amnesty International Norge
• Flyktninghjelpen
• Helsingforskomitéen
• Human Rights Service (HRS)
• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
• NORAD
• Norsk Folkehjelp
• OMOD – Organisasjonen mot offentlig diskriminering
• Redd Barna
• Røde Kors
• SOS Rasisme
• UNHCR Stockholm

 

Offentlige institusjoner

• Barneombudet
• Datatilsynet
• Departementene
• Domstolsadministrasjonen
• Helsedirektoratet
• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
• Likestillings- og diskrimineringsombudet
• NAV
• Regjeringsadvokaten
• Riksadvokaten
• Stortingets ombudsmann for forvaltningen
• Utlendingsdirektoratet (UDI)
• Utlendingsnemnda (UNE)

 

Politiske partier

• Arbeiderpartiet
• Det liberale folkepartiet
• Demokratene
• Fremskrittspartiet
• Høyre
• Kristelig Folkeparti
• Kystpartiet
• Miljøpartiet De grønne
• Norges Kommunistiske Parti
• Pensjonistpartiet
• Rødt
• Senterpartiet
• Sosialistisk Venstreparti
• Venstre

 

Juridiske organisasjoner/jussformidling

• Antirasistisk Senter
• Juridisk Rådgivning for kvinner
• Juss-Buss
• Jussformidlingen
• Kontoret for fri rettshjelp
• Rettspolitisk forening
• Norsk senter for menneskerettigheter