Høringsnotat: Høring av utkast til endring i forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Høring | Dato: 08.10.2007 | Helse- og omsorgsdepartementet
200600242/MKL 04.10.2007
Høring av utkast til endring i forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til ny § 2-4 i forskrift av 3. april 2003 nr. 450 om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, se vedlagte utkast. Høringsbrevet er utarbeidet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet.
Forskriftsendringen foreslås hjemlet i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 1-3 femte ledd.
1. Bakgrunn
Enkelte barn som har behov for legemidler i det daglige, har også behov for bistand til å få tatt sine nødvendige legemidler. Foreldrene vil i de aller fleste tilfeller ivareta denne oppgaven store deler av døgnet i kraft av sitt foreldreansvar. I en del situasjoner vil imidlertid foreldrene i utgangspunktet ikke ha mulighet til å gi barnet den hjelpen det trenger. Dette vil i første rekke dreie seg om den tiden barnet oppholder seg i barnehage, skole eller skolefritidsordning (SFO). I mange tilfeller vil disse barna kunne være i barnehagen eller delta i ordinær undervisning, dersom de får den hjelpen de trenger.
I slike tilfeller reises spørsmålet om hvem som har det overordnede ansvaret for å sørge for at barnets behov blir dekket. Problemene oppstår når legemiddel-håndteringen er av en slik art at den ikke krever direkte helsefaglig kompetanse, og således ikke gir rett til nødvendig helsehjelp etter helselovgivningen. Dette gjelder særlig legemidler som tilsynelatende er enkle å gi og administrere, men hvor det å vurdere virkninger og bivirkninger ikke alltid er like enkelt, som for eksempel ved håndtering av insulin.
2. Gjeldende rett
”Legemiddelhåndtering” er ikke definert direkte i lov eller forskrift. I forskrift av 18. november 1987 nr. 1153 om legemiddelforsyningen m.v. i den kommunale helsetjeneste er ”legemiddelforsyning” definert som ”innkjøp, rekvirering, transport, oppbevaring, tilvirking, utdeling, tilsyn og kontroll av legemidler”, jf. § 1 annet ledd. Med ”utdeling” forstås ”uttak av legemidler fra medisinskap eller rom, istandgjøring av pasientdoser og utlevering eller administrering av legemiddeldosene til den enkelte pasient”, jf. § 8 nr. 1 (Denne forskriften er forslått opphevet og erstattet med en generell forskrift om legemiddelhåndtering i virksomheter som yter helsehjelp. I det nye forskriftsforslaget som har vært på høring fra Sosial- og helsedirektoratet, er legemiddelhåndtering definert som ”alle oppgaver som vedrører legemidler, fra det tidspunktet det er besluttet hvilket legemiddel pasienten skal ha, til pasienten har fått det”, jf. høringsutkastet § 3 nr. 2.).
Ansvaret for å sørge for hjelp til legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og SFO er i dag ikke uttrykkelig regulert verken i helselovgivningen, barnehagelovgivningen eller opplæringslovgivningen. Spørsmålet er heller ikke omtalt i forarbeidene eller i retts-praksis. Ansvarsforholdene må således bero på en tolkning av eksisterende regelverk.
Behandlende lege og rett til nødvendig helsehjelp
Behandlende lege, som ofte er barnets fastlege, alternativt en spesialist eller lege i sykehus, har ansvaret for å rekvirere riktig legemiddel og vurdere hvorvidt barnet/foreldrene er i stand til å mestre legemiddelbruken selv, jf. helselovgivningens forsvarlighetskrav. Dersom legen vurderer alvorlighetsgraden, omfanget og vanskeligheten i å gi legemidler til barnet slik at det er nødvendig med særskilt assistanse fra helsepersonell, vil barnet kunne ha rett til nødvendig helsehjelp i form av legemiddelhåndtering både fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, jf. pasientrettighetsloven av 2. juli 1999 nr. 63 § 2-1 første og annet ledd. Med helsehjelp menes ”handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som er utført av helsepersonell”, jf. pasientrettighetsloven § 1- 3 bokstav c.
Det kommunehelsetjenesten plikter å yte, er nødvendig helsehjelp. Begrepet ”nødvendig helsehjelp” er et relativt begrep, en såkalt rettslig standard. Det vil si at rammene for hva bestemmelsen omfatter kan utvikle seg over tid og at bestemmelsen knytter seg til et ressursforbehold i kommunen, begrenset nedad til en viss minste-standard (Ot.prp. nr. 66 (1981-82) s. 31). I akuttsituasjoner der det kreves rask behandling, for eksempel ved akutte anfall av epilepsi og astma, vil barnet ha rett til øyeblikkelig hjelp, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 første ledd første punktum, jf. helsepersonelloven § 7.
Innholdet i kommunens ansvar for å yte ”nødvendig helsehjelp” må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Kommunen har ulike virkemidler for å oppfylle sine plikter etter helselovgivningen, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-3. Det tilligger således kommunehelsetjenesten å finne de løsninger som ivaretar barnets behov, samt avgjøre hvilken deltjeneste som skal bistå barnet med legemiddelhåndteringen, enten barnet befinner seg i hjemmet, barnehagen, skolen eller SFO.
Dersom medisinering vil være forsvarlig uten assistanse fra helsepersonell, vil barnet ikke ha rett til nødvendig helsehjelp i form av legemiddelhåndtering. I slike tilfeller påhviler ansvaret for å ivareta oppgaven med barnets legemiddelhåndtering i utgangspunktet barnets foreldre i kraft av foreldreansvaret etter barneloven av 8. april 1981 nr. 7 § 30. Dette forutsetter at behandlende lege gir foreldrene den informasjon og opplæring som er nødvendig for å kunne håndtere legemidlene forsvarlig.
Når barnet er i barnehage, skole eller SFO og har behov for hjelp til å få tatt sine legemidler i løpet av dagen, vil foreldrene som hovedregel ikke ha mulighet til å gi barnet den hjelpen det trenger. Dette reiser spørsmål om hvilket ansvar kommunen som sådan har med hensyn til å sørge for barnets legemiddelhåndtering, når barnet oppholder seg i disse institusjonene.
Legemiddelhåndtering i barnehagen
Kommunen har det overordnede ansvaret for barnehagetilbudet i kommunen og er forpliktet til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder, jf. barnehageloven av 17. juni 2005 nr. 64 § 8 annet ledd.
Barnehageloven gir i dag ingen individuell rett til barnehageplass for det enkelte barn. Å gå i barnehage er, i motsetning til grunnskoleopplæring, et frivillig tilbud som det må betales en egenandel for.
I dag er legemiddelhåndtering i barnehagen ikke direkte regulert verken i lov eller forskrift. For barnehagebarn som har behov for legemidler, kan det ikke innfortolkes et generelt ansvar for kommunen eller barnehageeier å tilrettelegge for dette. Hvis et barn har behov for legemidler mens det oppholder seg i barnehagen, må foreldrene avtale med styrer og personalet om barnehagen kan bistå med legemiddelhåndteringen i hvert enkelt tilfelle. Foreldrene kan ikke pålegge barnehagen å gi barnet medisiner.
Legemiddelhåndtering i offentlig grunnskole
Opplæringsloven av 17. juli 1998 nr. 61 med tilhørende forskrifter regulerer offentlig opplæring. Barn og unge har i dag plikt til grunnskoleopplæring og rett til offentlig grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven § 2-1. Kommunen har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, jf. § 13-1 første ledd. Dette innebærer at kommunen må legge til rette for at elevene i den offentlige grunnskolen skal kunne motta den opplæringen de har krav på, og tilføre skolene de ressursene som er nødvendig for å oppfylle kravene etter regelverket, jf. opplæringsloven § 13-10.
For at retten og plikten til grunnskoleopplæring skal være reell for alle barn, vil det kunne innfortolkes som en del av kommunens overordnede ansvar å sørge for at elever med behov for assistert legemiddelhåndtering, får den hjelpen de trenger for å kunne fungere i skolehverdagen.
Legemiddelhåndtering i privat grunnskole
Plikten til grunnskoleopplæring kan oppfylles ved at eleven går i godkjent privat skole, jf. opplæringsloven § 2-1 første ledd annet punktum. Private grunnskoler kan godkjennes etter privatskoleloven av 4. juli 2003 nr. 84 eller etter opplæringsloven § 2-12.
Ifølge privatskoleloven § 5-2 er det skolens styre som har ansvaret for at skolen drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. For private skoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12, vil eierne ha et tilsvarende ansvar. Opplæringen i privat grunnskole skal tilsvare den opplæringen som gis i offentlig grunnskole, jf. privatskoleloven § 2-3 første ledd og opplæringsloven § 2-12. Elever i private skoler har således tilsvarende rett til å få oppfylt sin rett til grunnskoleopplæring og få utbytte av opplæringen på lik linje med elever i den offentlige skolen.
Ettersom skolens styre har ansvaret for at private skoler som mottar statsstøtte etter privatskoleloven drives i samsvar med godkjenningen, vil det kunne innfortolkes som en del av styrets ansvar å sørge for at elever med behov for assistert legemiddel-håndtering, får den hjelpen de trenger for å kunne fungere i skolehverdagen. For private skoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12, vil skolens eiere ha tilsvarende ansvar.
Legemiddelhåndtering i SFO
Etter opplæringsloven § 13-7 plikter kommunen å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever fra 1.-4. årstrinn og for barn med særskilte behov fra 1.- 7. årstrinn. Elevene har imidlertid ingen individuell rett til plass i skolefritidsordningen. Private skoler kan drive skolefritidsordning som er knyttet til skolen, jf. privatskole-loven § 2-2 første ledd.
Kommunen kan kreve alle sine utgifter til skolefritidsordningen dekket av foreldrene. I praksis finansierer kommunen en vesentlig del av tilbudet og stiller til rådighet andre ressurser.
I opplæringsloven stilles det visse krav til innholdet i skolefritidsordningen. Blant annet skal skolefritidsordningen gi barna ”omsorg og tilsyn”, jf. § 13-7 annet ledd. For at et barn som har behov for assistert legemiddelhåndtering, skal kunne benytte seg av tilbudet, vil det kunne innfortolkes som en del av kommunens overordnede ansvar for skolefritidsordningen å sørge for slik hjelp når barnet oppholder seg i SFO. Et tilsvarende ansvar kan ikke legges til styret ved private skoler som har tilbud om skolefritidsordning. Private skoler plikter ikke å ha et skolefritidstilbud til sine elever og mottar ikke offentlig støtte til drift av SFO.
Krav til forsvarlig legemiddelhåndtering
Når helsepersonell har som oppgave å håndtere legemidler, er det stilt krav til hvordan legemiddelhåndteringen skal gjennomføres, jf. forskrift om legemiddelforsyningen m.v. i den kommunale helsetjeneste og forskrift av 18. desember 2001 nr. 1576 om legemiddelforsyningen m.v. i sykehus og andre helseinstitusjoner. Selve avgjørelsen om eventuell behandling omfattes ikke av dette regelverket. (I forslaget til ny forskrift om legemiddelhåndtering i virksomheter som yter helsehjelp er det presisert at forskriften ikke vil gjelde for pasienter som selv har ansvaret for legemiddelhåndteringen, og heller ikke for barnehager, skoler eller lignende utdanningsinstitusjoner)
I tillegg til helsepersonell plikter alle andre som har legemidler i sin besittelse, å oppbevare disse forsvarlig, jf. legemiddelloven av 4. desember 1992 nr. 1 § 29.
3. Oppsummering
I tilfeller når barnet har rett til nødvendig helsehjelp i form av legemiddelhåndtering, plikter kommunehelsetjenesten å yte slik hjelp.
Dersom barnet ikke har rett til nødvendig helsehjelp, vil i utgangspunktet foreldrene ha ansvaret for å ivareta legemiddelhåndteringen i kraft av foreldreansvaret.
Det er ingen eksplisitte bestemmelser verken i barnehagelovgivningen, opplærings-lovgivningen eller helselovgivningen som forankrer ansvaret for å sørge for barnets legemiddelhåndtering den tiden barnet er i barnehage, skole eller SFO. Et overordnet ansvar for kommunen kan ikke innfortolkes i barnehageloven. Det kan imidlertid innfortolkes i opplæringsloven et ansvar for kommunen å sørge for at barnet mottar hjelp til legemiddelhåndtering den tid barnet oppholder seg i offentlig grunnskole og SFO. Tilsvarende ansvar kan innfortolkes i privatskoleloven for styret ved private grunnskoler.
Når kommunen har det overordnede ansvaret, tilligger dette i utgangspunktet kommunestyret som øverste organ. Kommunestyret fastlegger gjennom sin organisasjonsform og ledelse samt delegasjon hvor det nærmere ansvaret skal ligge. Det er således opp til kommunen selv å bestemme hvem som skal assistere barnet med legemiddelhåndteringen i offentlig grunnskole og SFO og hvordan dette skal gjennomføres.
Legemiddelhåndtering i barnehage, skole eller SFO kan involvere flere ulike aktører, herunder barnets foreldre, pedagogisk personell, helsepersonell og annet personell eller hjelpere avhengig av ansvarsforholdene. Gjeldende regelverk legger ikke ansvaret for legemiddelhåndtering til en konkret tjeneste, som for eksempel helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
4. Forslag til endring i forskrift om kommunens helsefremmende og
forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
For å oppnå en forsvarlig legemiddelhåndtering uavhengig av ansvarsforholdene vil det kunne være behov for å utarbeide konkrete rutiner og samarbeidsordninger. Etter departementets vurdering er det naturlig at helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en rolle i dette, når behovene tilsier det.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er i dag et tilbud til barn og unge fra 0 til 20 år, jf. forskrift av 3. april 2003 nr. 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal blant annet fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Dette gjøres gjennom tilbud om helseundersøkelser, rådgivning, veiledning, opplysningsvirksomhet og miljøarbeid.
Det foreslås således følgende ny § 2-4 i forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten:
§ 2-4: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordninger.
Helsestasjons- og skolehelsetjenestens rolle skal etter forslaget gå ut på å bidra til at det etableres rutiner for legemiddelhåndteringen når denne skal finne sted i barnehagen, skolen eller SFO. Slike rutiner kan blant annet innebære at det legges til rette for god kommunikasjon og samarbeid mellom barnets foreldre, barnehagen, skolen eller SFO og det personellet som skal bistå barnet med legemiddelhåndteringen, samt råd og veiledning knyttet til legemiddelhåndteringen. Dette forutsetter at barnehagen og skolens ledelse ved behov initierer kontakt med helsestasjonen og skolehelsetjenesten med forespørsel om bistand til å etablere rutiner for gjennomføring av legemiddelhånd-teringen. Endringsforslaget tar ikke sikte på å regulere det overordnede ansvaret for legemiddelhåndteringen.
Med legemiddelhåndtering forstås enhver legemiddelrelatert oppgave, herunder administrering og utdeling av legemiddelet til foreskrevet barn. Samtykke til legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO for det enkelte barn må gis av foreldrene.
Hva slags personell som skal bistå barnet med legemiddelhåndteringen, vil bero på en konkret vurdering i henhold til ansvarsforholdene. Dette vil for eksempel kunne være helsepersonell, ansatte i barnehager, skoler og SFO eller andre. Hvilket omfang hjelpen skal ha, vil også måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det samme gjelder behovet for samarbeid mellom barnehage, skole, SFO, foreldre og helsetjenesten. Legemiddelhåndtering som krever særskilt assistanse fra helsepersonell, må ses i sammenheng med barnets rett til nødvendig helsehjelp.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har gjennom sine øvrige oppgaver et utstrakt samarbeid med en rekke ulike aktører, og er ifølge forskriften § 2-1 tredje ledd pålagt å ha rutiner for samarbeid med fastlegene, andre kommunale tjenester, tannhelse-tjenesten, fylkeskommunen og spesialisthelsetjenesten. I tillegg har helsestasjons- og skolehelsetjenesten et ansvar for å bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan ha innvirkning på denne, jf. forskriften § 2-2. Departementet anser dette som et godt utgangspunkt for å gi råd om gjennomføring og etablering av rutiner for legemiddelhåndtering i kommunen med hensyn til barn som har behov for assistert legemiddelhåndtering i barnehagen, skolen eller SFO.
Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet ser imidlertid behovet for en tydeligere forankring i regelverket av ansvaret for barns legemiddelhåndtering i de pedagogiske institusjonene. Departementene vil derfor etter høringen av forskrifts-endringen sette i gang et arbeid med tanke på å hjemle ansvaret for legemiddel-håndtering.
5. Administrative og økonomiske konsekvenser
Den foreslåtte endringen i forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil ikke i seg selv bidra til økte utgifter eller få administrative konsekvenser av betydning for kommunene. Oppgaven med å bidra til at det etableres rutiner for legemiddelhåndtering vil inngå som en del av tjenestens ansvar for rådgivning og veiledning. Tjenesten er allerede pålagt å ha rutiner for samarbeid med fastlegene og andre kommunale tjenester. Videre går det frem av dagens forskrift at tjenesten skal etablere samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever, og gi bistand og undervisning i den utstrekning skolen ønsker det.
6. Høringsfrist
Høringsuttalelser sendes Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. desember 2007.
Dersom det er aktuelle høringsinstanser som ikke er oppført på adresselisten, ber departementet om å få beskjed om dette slik at høringsbrevet kan ettersendes. Spørsmål om høringen kan rettes til: Mona Keiko Løken, tlf. 22 24 84 98, mkl@hod.dep.no eller Marit Lie, tlf. 22 24 86 47 mal@hod.dep.no.
Det tas sikte på å fastsette forskriftsendringen slik at den kan tre i kraft 1. januar 2008. I tilknytning til forskriftsendringen vil det bli utarbeidet en veileder.
Med vennlig hilsen
Jon-Olav Aspås e.f.
ekspedisjonssjef
Marit Lie
underdirektør
Vedlegg:
Høringsliste
Utkast til forskriftsendring med merknader
Forskrift fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet av xx.xx. 2007 om endring i forskrift 3. april 2003 nr 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
I
I forskrift 3. april 2003 nr 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ny § 2-4 lyde:
§ 2-4 Legemiddelhåndtering i barnehage, skole og skolefritidsordning
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordninger.
II
Forskriften trer i kraft xx.xx. 2008
Merknad til § 2-4:
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til at det utarbeides rutiner og etableres ordninger for forsvarlig legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordning (SFO) når barn, som har behov for legemidler, også har behov for assistert legemiddelhåndtering mens de oppholder seg i de pedagogiske institusjonene. Slike rutiner kan blant annet innebære at det legges til rette for god kommunikasjon og samarbeid mellom barnets foreldre, barnehagen, skolen eller SFO og det personellet som skal bistå barnet med legemiddelhåndteringen, samt råd og veiledning knyttet til legemiddelhåndteringen. Dette forutsetter at barnehagen og skolens ledelse ved behov initierer kontakt med helsestasjonen og skolehelsetjenesten med forespørsel om bistand til å etablere rutiner for gjennomføring av legemiddelhåndteringen.
Med legemiddelhåndtering forstås enhver legemiddelrelatert oppgave, herunder administrering og utdeling av legemidlet til foreskrevet barn.
Samtykke til legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO for det enkelte barn må gis av foreldrene.
Hva slags personell som skal bistå barnet med legemiddelhåndteringen, vil bero på en konkret vurdering i henhold til ansvarsforholdene. Dette vil for eksempel kunne være helsepersonell, ansatte i barnehager, skoler og SFO eller andre. Hvilket omfang hjelpen skal ha, vil også måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det samme gjelder behovet for samarbeid mellom barnehage, skole, SFO, barnets foreldre og helsetjenesten.
Høringsinstanser:
Aktive Foreldre
Akademikerne
Apotekerforeningen
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidstilsynet
Barnehagebygg AS
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Den norske jordmorforening
Den norske lægeforening
Den norske tannlegeforening
Departementene
Elevorganisasjonen
Fagforbundet
Farmasiforbundet
Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere
Forbrukerrådet
Foreldreutvalget for grunnskolen
Forum for utvikling og miljø
Framtiden i våre hender
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Fylkesmennene
Fylkeskommunene
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
Helse- og sosialfaglige høyskoler
Helsetilsynet i fylket
HERO/Senter for helseadministrasjon
IKO – Kirkelig pedagogisk senter
Kanvas
Kirkens arbeidsgiverorganisasjon
Kliniske ernæringsfysiologers forening
Kommunene
Kommunenes Sentralforbund (KS)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Lederne
Legemiddelindustriforeningen
Longyearbyen Lokalstyre
Læringssenteret
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Norges Astma og Allergiforbund
Norges forskningsråd
Norges Handikapforbund
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Forum for Bedre innemiljø for Barn
Norsk helse- og sosialsjeflag
Norsk institutt for by- og regionforskning
Norsk kiropraktor Forening
Norsk Luthersk Misjonssamband
Norsk Montessoriforbund
Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner
Norsk Pasientforening
Norsk Pasientskadeforening
Norsk Psykiatrisk Forening
Norsk Psykologforening
Norsk Studentunion
Norsk Sykepleierforbund
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Offentlige legers landsforening
Organisasjonen for private barnehager i Larvik
Pasientombudene
Private barnehagers landsforbund
Redd Barna
Regionale helseforetak
Rådet for psykisk helse
Samediggi/Sametinget
Samskipnadsrådet c/o Studentsamskipnaden i Oslo
Sosial- og helsedirektoratet
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Statens helsetilsyn
Statens legemiddelverk
Statens utdanningskontorer
Steinerbarnehagene i Norge
Stiftelsen Husmødrenes Barnehager, Bergen
Studentenes Landsforbund
Sysselmannen på Svalbard
Universitetene
Utdanningsdirektoratet
Utdanningsforbundet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund