Se Kommunal- og regionaldepartementets høringsbrev av 29. juni 2012

 

Forslag til endringer i forskrift om byggesak (SAK10) og forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10)

Nedenfor følger forslag til endringer i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av 26. mars 2010 nr. 488 og forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) av 26. mars 2010 nr. 489.

Det er kun bestemmelser det foreslås endringer i som vises og omtales. Forslag til endringer fremkommer i kursiv.

 

Del 1 Forslag til endringer i byggesaksforskriften

 

Kapittel 9. Godkjenning av foretak

SAK10 § 9-1. Godkjenning 

Nytt femte ledd andre punktum og sjette ledd skal lyde:

Lokal godkjenning for ansvarsrett er obligatorisk for alle funksjoner for tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1. Dette gjelder likevel ikke dersom foretaket har relevant sentral godkjenning for det aktuelle tiltak, jf. pbl. § 22-3 annet ledd. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig med tildeling av ansvarsrett, jf. pbl. § 23-3 første ledd første punktum. Kommunens vurdering av om foretakets sentrale godkjenning er relevant, kan ikke påklages.

Der foretaket ikke har sentral godkjenning, skal kommunen ved behandlingen av lokal godkjenning for ansvarsrett gjenbruke tidligere innsendt dokumentasjon etter §§ 9-2, 10-2 og kapittel 11.  Ved vesentlige endringer av innholdet i dokumentasjonen som kan være av betydning for godkjenningen, har foretaket ansvar for å opplyse kommunen om dette og sende inn revidert dokumentasjon. 

           

Merknad til SAK10 § 9-1

Til femte ledd andre punktum; Forslaget er etter departementets oppfatning i realiteten en kodifisering og videreføring av praksis før plan- og bygningsloven av 2008 trådte i kraft. Endringen innebærer at dersom et foretak har sentral godkjenning, vil dette foretaket slippe den lokale forhåndskontrollen av kvalifikasjoner og system som gjennomføres i forbindelse med søknad om lokal godkjenning for ansvarsrett. Det eneste kommunen vil være forpliktet til, er å tildele ansvarsrett, som kan gjøres i forbindelse med vedtak om byggetillatelse. Anvendelse av dette særskilte unntaket forutsetter at den sentrale godkjenningen er i samsvar med det aktuelle tiltak som det ønskes ansvarsrett for.

 

Det følger av forarbeidene til loven, Ot. prp. nr. 45 (2007-2008), at departementet opprinnelig hadde som intensjon å stramme inn vurderingen som gjøres i forbindelse med behandlingen av lokal godkjenning for ansvarsrett. Bakgrunnen for dette var å øke kvaliteten på byggesaker. En konsekvens av denne innskjerpingen er at sentral godkjenning ikke automatisk kan legges til grunn ved lokal godkjenning for ansvarsrett. Kommunene må i tillegg vurdere om foretaket har tilstrekkelig kompetanse for det omsøkte ansvarsrettsområdet samt at det har et styringsssystem som er godt nok og i bruk. 

 

Departementet har etter en helhetlig vurdering kommet til at forhåndskontrollen av system og kompetanse blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom den grundige saksbehandlingen som gjøres av den sentrale godkjenningsordningen. Vi har på denne bakgrunn kommet til at det da ikke bør være nødvendig for kommunene å foreta ytterligere vurdering av foretakets kompetanse. Forslaget innebærer dermed at dersom et foretak har en relevant sentral godkjenning, vil foretaket slippe den lokale forhåndskontrollen av kvalifikasjoner og system som gjennomføres i forbindelse med søknad om lokal godkjenning for ansvarsrett. Det eneste kommunen vil være forpliktet til er å vurdere om det sentrale godkjenningsbeviset er relevant for det omsøkte ansvarsområdet, og i så fall, tildele ansvarsrett. Det er presisert i bestemmelsen at selve vurderingen av om den sentrale godkjenningen er relevant for det omsøkte ansvarsområdet, isolert sett ikke er et enkeltvedtak som kan påklages. Avslag på søknad om tildeling av ansvarsrett vil derimot være et enkeltvedtak.

Departementet vil for ordens skyld minne om at foretaket må være oppmerksom på at det ved å søke om ansvarsrett påtar seg en resultatforpliktelse, det vil si at det påtar seg ansvar for at sluttresultatet er i samsvar med plan- og bygningslovgivningen og at dette kan dokumenteres. Bruk av riktig og nødvendig kompetanse til rett tid er viktig, og det er foretakets ansvar å sørge for at dette ivaretas. Dersom kommunen er i tvil om kompetansen som benyttes i tiltaket er tilstrekkelig, kan kommunen i forbindelse med tilsyn kreve å få fremlagt organisasjonsplanen, se byggesaksforskriften § 1-2 bokstav e, som viser hvilken kompetanse som benyttes i tiltaket.

 

Administrative og økonomiske konsekvenser av forslaget

Etter departementets vurdering vil ovennevnte forslag kunne spare både næringen og kommunene for arbeid. Forslaget vil innebære forenklinger for kommunene ved at de slipper å forhåndsvurdere foretak som allerede har sentral godkjenning. Økt bruk av sentral godkjenning vil dermed bidra til å redusere kommunenes arbeidsbyrde.

 

For næringen vil forslaget innebære en viss reduksjon i omfanget av dokumenter som skal innsendes. Viktigst er at sentral godkjenning med dette forslaget vil føre til større forutsigbarhet for foretakene ved at de vil kunne stole på at kommunene i sin saksbehandling legger den sentrale godkjenning til grunn. Som følge av at kommunen etter forslaget kun skal tildele ansvarsrett, vil dette også gi utslag i at kommunen ikke kan ta saksbehandlingsgebyr for behandling av søknad om lokal godkjenning for ansvarsrett. Forslaget antas dermed å være økonomisk gunstig for foretakene. 

Til sjette ledd; Ikke alle foretak ser det som nødvendig å ha sentral godkjenning, bl.a. fordi foretaket stort sett arbeider lokalt, i en eller to kommuner. I slike tilfeller kan det fremstå som unødvendig byrdefullt både for foretaket og kommunen at foretaket for hver gang det søker om lokal godkjenning må sende inn samme dokumentasjon, dvs opplysninger om system, kompetanse mv.

Etter det departementet er kjent med praktiserer allerede flere kommuner, og i særlig grad mindre kommuner, gjenbruk av tidligere innsendte dokumenter. Departementet mener likevel at det er en fordel at det innføres en bestemmelse om gjenbruk for å sikre lik praksis i alle kommuner og dermed også sikre forutsigbarhet og likebehandling for foretakene. Departementet foreslår derfor at kommunen skal være forpliktet til å gjenbruke tidligere innsendte opplysninger. På den måten slipper foretaket å sende inn samme informasjon hver gang det søker om lokal godkjenning i samme kommune. Det vil da være tilstrekkelig med en henvisning til saksnummer eller annen referanse for tidligere innvilget lokal godkjenning. Har det skjedd vesentlige endringer i foretaket ift innholdet i dokumentasjonen som kan ha betydning for godkjenningen, må foretaket opplyse om dette ved søknad om ny godkjenning

Vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser av forslaget

Endringen innebærer at kommunen forutsettes å ha et saksbehandlingssystem som kan ivareta innsendte dokumenter og at disse er lett gjenfinnbare. For kommunen vil forslaget innebære en besparelse i og med at det blir færre dokumenter å behandle og arkivere. Forslaget om gjenbruk av tidligere innsendt informasjon, vil heller ikke kreve endringer i ByggSøk eller de eksisterende byggesaksblankettene. Departementet antar derfor at forslaget vil ha positive økonomiske og administrative konsekvenser for både kommunene eller næringen.

Kapittel 10.  Krav til foretakenes system

 

SAK10 § 10-2. Dokumentasjon for oppfyllelse av systemkrav

  Bestemmelsens andre ledd foreslås sløyfet.  

   Foretak eller andre skal ved søknad om godkjenning for ansvarsrett skriftlig, og på en oversiktlig måte, synliggjøre at det oppfyller krav til system og rutiner som angitt i § 10-1. Dokumentasjonen kan kreves fremlagt i en nærmere angitt form som viser hvordan kravene er ivaretatt, jf. § 5-1 tredje ledd.

            Der foretaket har sentral godkjenning for ansvarsrett, skal kommunen normalt legge denne til grunn som dokumentasjon etter første ledd ved behandling av søknad om lokal godkjenning for ansvarsrett.

 

            Ved søknad om lokal godkjenning for ansvarsrett skal foretaket redegjøre for at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å løse de oppgavene det påtar seg i tiltaket. I tillegg må foretaket redegjøre for at kvalitetssikringen er tilpasset det aktuelle tiltaket

 

Merknad til SAK10 § 10-2 andre ledd

Bestemmelsens andre ledd foreslås sløyfet da dette allerede fremgår av plan- og bygningsloven § 22-3 andre ledd og byggesaksforskriften § 9-1 femte ledd. Bestemmelsens tredje ledd blir etter dette andre ledd.

 

Vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser av forslaget

Den foreslåtte endringen antas ikke å medføre administrative eller økonomiske konsekvenser.

Kapittel 11.  Krav til utdanning og praksis

SAK10 § 11-1.  Kvalifikasjonskrav

Det foreslås følgende endring i bestemmelsens andre ledd:

I søknad om lokal godkjenning for ansvarsrett skal foretaket vise at det i tiltaket benyttes nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner for å gjennomføre det aktuelle tiltaket på en forsvarlig måte slik at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven ivaretas, jf. § 10-2 annet ledd.

 

Merknad til SAK10 § 11-1 andre ledd

Som følge av at § 10-2 andre ledd foreslås sløyfet og bestemmelsens tredje ledd blir andre ledd, er det nødvendig å foreta en mindre endring i § 11-1 for å sikre rett henvisning. Se for øvrig merknad til § 10-2.

 

Vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser av forslaget

Endringen antas ikke å medføre administrative eller økonomiske konsekvenser.

 

Kapittel 12. Ansvar

SAK10 § 12-3. Ansvarlig prosjekterendes ansvar

Ny bokstav j) skal lyde:

j) Å lukke avvik ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon for samsvar med tekniske krav, samt gi melding til ansvarlig kontrollerende om hvordan avvik er lukket.

 

Merknad til § 12-3

Til ny bokstav j); Forslaget er en presisering av ansvarlig prosjekterendes ansvar. Det har bakgrunn i diskusjon om forholdet mellom ansvaret til ansvarlig kontrollerende på den ene siden, og hhv. ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende på den andre. Bestemmelsen fastslår at det er fagansvarlig, her prosjekterende, som er ansvarlig for at valgte løsninger er i samsvar med regelverket. Ansvarlig prosjekterende kan lukke avvik enten ved å

-          omprosjektere eller

-          dersom prosjekterende mener at valgte løsning/utførelse er i samsvar med regelverket, skal fagansvarlig fremlegge en verifikasjon/faglig begrunnelse som underbygger at valgte løsning oppfyller regelverket.

 

Ansvarlig prosjekterende pålegges å melde tilbake til kontrollerende hva som er gjort for å lukke avviket. Dersom prosjekterende ikke anvender ett av de ovennevnte alternativ, foreligger det et åpent avvik som ansvarlig kontrollerende har plikt til å melde fra om for å bli ansvarsfri.

 

Departementet viser for øvrig også til merknad til § 14-6.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Endringen er en presisering av ansvaret til ansvarlig prosjekterende, og antas ellers ikke å ha administrative eller økonomiske konsekvenser.

 

SAK10 § 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

Ny bokstav l) skal lyde:

l) Å lukke avvik ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon for samsvar med tekniske krav, samt gi melding til ansvarlig kontrollerende om hvordan avvik er lukket.

 

 

Merknad til § 12-4

Til ny bokstav l); Det vises her til merknad under § 12-3 ny bokstav j). Se for øvrig også til merknad til § 14-6.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Endringen er en presisering av ansvaret til ansvarlig utførende, og antas ellers ikke å ha administrative eller økonomiske konsekvenser.

 

SAK10 § 12-5. Ansvarlig kontrollerendes ansvar

Nytt andre ledd skal lyde:

Ansvarlig kontrollerendes ansvar omfatter ikke ansvar for retting eller lukking av avvik.

 

Merknad til § 12-5

Til nytt andre ledd; Bestemmelsen er i utgangspunktet en presisering av  gjeldende rett, og har bakgrunn i diskusjon om ansvarsforholdet mellom ansvarlig kontrollerende på den ene siden, og hhv. ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende på den andre, jf. merknaden til § 12.3 bokstav j). Med bestemmelsen ønsker departementet å tydeliggjøre omfanget av ansvaret til kontrollerende ved å forskriftsfeste at kontrollerende ikke kan pålegges å rette feil eller unnlatelser ved selve tiltaket. Det at det er foretatt kontroll innebærer ikke at ansvarlig prosjekterende eller utførende blir ansvarsfri med hensyn til feil. Dersom det er gjort feil er det den som har påtatt seg ansvar for det aktuelle arbeidet som står ansvarlig overfor myndighetene. Mao. det er den fagansvarlige som har ansvaret for at valgte løsninger/utførelse er i samsvar med regelverket og at dette kan dokumenteres, og som vil være mottaker for eventuelle pålegg om retting fra kommunen. Ansvarlig kontrollerende har likevel ansvar for sluttkontroll, å påse at avvik blir lukket, og å melde fra dersom avvik ikke blir lukket, jf. § 12-5 bokstav c) og d), og § 14-8. Forslaget til nytt andre ledd i § 12-5 slår bare fast at ansvarlig kontrollerende ikke har ansvar for at retting eller lukking av avvik faktisk blir gjort.

 

Administrative og økonomiske konsekvenser

Endringen er en presisering/avgrensning av ansvaret til ansvarlig kontrollerende og vil ikke medføre negative administrative eller økonomiske konsekvenser.

 

Kapittel 14. Kontroll av tiltak

SAK10 § 14-6. Gjennomføring av uavhengig kontroll etter § 14-2 første ledd og annen uavhengig kontroll i tiltaksklasse 1

 

Ny bokstav c) i andre ledd og nytt tredje ledd skal lyde:

 

Ansvarlig kontrollerende skal kontrollere:

c) at avvik lukkes, enten ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon for samsvar med krav. Der avvik ikke lukkes skal det gis melding om dette, jf. § 12-5 bokstav d.

Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med relevant anerkjent bransjestandard eller norm, begrenses kontrollkravet til kontroll av at bransjestandardens eller normens anvisninger er fulgt.

 

Merknad til § 14-6

Til andre ledd bokstav c); Forslaget er en presisering av ansvaret til ansvarlig kontrollerende, jf. merknad til § 12-5 nytt andre ledd. Ansvarlig kontrollerende skal kontrollere at avvik lukkes, men det er fagansvarlig, dvs prosjekterende og utførende, som er ansvarlig for at valgte løsninger/utførelse er i samsvar med regelverket. I bestemmelsen angis to alternative metoder for å lukke avvik (jf. merknaden til § 12-3 bokstav j),

-          enten etterkommes kontrollerendes merknad ved at fagansvarlig omprosjekterer/retter eller

-          dersom fagansvarlig mener at valgte løsning/utførelse er i samsvar med regelverket, skal fagansvarlig fremlegge en verifikasjon/faglig begrunnelse som underbygger at valgte løsning/utførelse oppfyller regelverket.

 

Der regelverket selv angir konkrete krav, som for eksempel krav til avstand i pbl. § 29-4, vil fagansvarlig ikke kunne lukke avviket gjennom verifikasjon/faglig begrunnelse. I slike tilfeller vil det eneste alternativet for å lukke avviket være å omprosjektere/rette, alternativt søke om dispensasjon.

 

Hvis fagansvarlig ikke etterkommer ett av de ovennevnte alternativ, foreligger det et åpent avvik som kontrollerende skal melde fra om.

 

Til tredje ledd: Den foreslåtte bestemmelsen i tredje ledd er ment å tydeliggjøre at man ved å følge relevant bransjestandard eller norm, kan forenkle kontrollen.  Dette kan være særlig aktuelt for kontroll av våtrom, hvor man har våtromsnormen. Bestemmelsen er parallell til § 14-2 siste ledd, som fastslår samme fremgangsmåte når relevant Norsk Standard er brukt. Departementet vil imidlertid presisere at bestemmelsen ikke er til hinder for å akseptere andre lands bransjenormer, som for eksempel Det Svenske Byggkeramikrådets bransjeregler for våtrom.

Bestemmelsen vil også kunne være aktuell for kontroll av lufttetthet, hvor for eksempel Byggforskseriens anvisninger for ”Måling av bygningers lufttetthet. Trykkmetoden” kan være relevant.

Dersom prosjekterende og utførende kan vise til at de har anvendt anerkjente normer eller bransjestandarder, vil den kontrollerendes oppgaver kunne reduseres til en ren kontroll av om normens eller bransjestandardens anvisninger er fulgt.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Endringene i andre ledd bokstav c) er en presisering/avgrensning av ansvaret til ansvarlig kontrollerende og antas ikke å medføre negative administrative eller økonomiske konsekvenser.

 

Når det gjelder tredje ledd antar departementet at bestemmelsen vil medføre forenklinger både for fagansvarlige og kontrollerende, og således være positivt for aktørene. Bestemmelsen vil også kunne medføre større samsvar mellom bransjenormer og det offentligrettslige kravet om kontroll. Det må antas at forenklet kontroll vil ha innvirkning på prisen som kontrollerende tar for arbeidet, og at denne bestemmelsen dermed også vil kunne få positiv effekt for tiltakshaver. 

 

SAK10 § 14-7. Gjennomføring av uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2 og 3

 

Ny bokstav e) i tredje ledd og ny bokstav e) i fjerde ledd skal lyde:

 

Ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen skal kontrollere

e) at avvik lukkes ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon for samsvar med tekniske krav. Der avvik ikke lukkes skal det gis melding om dette, jf. § 12-5 bokstav d.

Ansvarlig kontrollerende for utførelsen skal kontrollere

e) at avvik lukkes ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon for samsvar med tekniske krav. Der avvik ikke lukkes skal det gis melding om dette, jf. § 12-5 bokstav d.

Merknad til § 14-7

Til tredje ledd bokstav e); Det vises til merknad under § 14-6 ovenfor.

 

Til fjerde ledd bokstav e); Det vises til merknad under § 14-6 ovenfor.

 

Administrative og økonomiske konsekvenser

De foreslåtte endringene er kun presiseringer/avgrensninger av ansvaret til fagansvarlige, og departementet kan ikke se at endringene vil medføre negative administrative eller økonomiske konsekvenser for de berørte aktører.

 

SAK10 § 14-9 Unntak for krav om kontroll i unntakstilfeller (ny)

For tiltak der det er krav om bruk av uavhengig kontroll og kommunen ikke har ansett kontroll som unødvendig, jf § 14-5, kan kommunen frem til 1. januar 2014 helt eller delvis unnta fra kravet til bruk av uavhengig kontrollerende i særlige unntakstilfeller så fremt et slikt unntak ikke vil medføre økt fare for helse, miljø og sikkerhet.

Tiltakshaver må fremlegge skriftlig dokumentasjon som viser at:

-       det som følge av kapasitetshensyn ikke har vært mulig å få tak i  kontrollforetak,

-      et absolutt krav om at uavhengig kontroll skal gjennomføres av et ansvarlig kontrollforetak, vil føre til betydelig forsinkelse av tiltaket,

-      kostnadene ved en slik forsinkelse vil bli uforholdsmessig høye og

-      kvaliteten i tiltaket vil bli oppfylt.  

 

Kommunen kan ved anvendelsen av bestemmelsen kreve fremlagt den dokumentasjon som er nødvendig for å ta stilling til om unntak kan gis. Tiltakshaver har det endelige ansvaret for at kvaliteten i tiltaket er oppfylt, jf pbl.

 § 23-1 andre ledd andre punktum.

 

Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse på kontroll av brannsikkerhet.

 

Merknad til § 14-9

Bestemmelsen er ny og er utformet som en ”solnedgangsbestemmelse” ved at den kun gis varighet i ett år – fra 1. januar 2013 til 1. januar 2014.

Forslaget til bestemmelse gir kommunene anledning til å unnta for kontroll i særlige unntakstilfeller. Hensikten med bestemmelsen er å gi tiltakshavere og kommunene rom for en viss fleksibilitet slik at byggetiltak ikke stopper opp og påfører tiltakshaver unødvendige økonomiske ekstrakostnader.

Forslaget oppstiller imidlertid strenge vilkår for å komme til anvendelse. Dette er gjort bevisst for å hindre at bestemmelsen ikke søkes praktisert som en hovedregel.

Departementet antar at bestemmelsen i første rekke vil kunne være mest aktuell for tiltak i tiltaksklasse 1, ettersom disse utgjør den største andelen av byggeprosjekter.

Bestemmelsen er en ”kan”-regel. Dersom kommunen etter en helhetlig vurdering av bestemmelsen og den dokumentasjon som er fremlagt, kommer til at det foreligger betydelig usikkerhet til om unntak fra kontroll vil føre til økt fare for helse, miljø og sikkerhet, kan kommunen gi avslag. Dette vil være underlagt kommunens frie skjønn.  

Til første ledd; Innledningsvis gjøres det oppmerksom på at bestemmelsen må holdes atskilt fra § 14-5 som også åpner for å unnta fra kontroll der dette etter kommunens vurdering anses som unødvendig. Unntaket etter § 14-9 retter seg mot tiltak hvor det etter loven er ansett som nødvendig med kontroll, men hvor det likevel, dersom vilkårene er oppfylt, kan gis unntak.

Det fremgår av bestemmelsen at unntak ikke kan gis dersom det kan føre til økt fare for helse, miljø og sikkerhet.

Til andre ledd; Det listes opp 4 kumulative vilkår som retter seg mot tiltakshaver. Dette er gjort for å understreke tiltakshavers ansvar, og understreke at bestemmelsen ikke kan tas til inntekt for å påføre ansvarlig søker, prosjekterende eller utførende nye og utvidede oppgaver.

Til tredje ledd; Bestemmelsen fastslår at kommunen kan kreve fremlagt den dokumentasjon som den finner nødvendig for å ta stilling til om det vil være forsvarlig å gi unntak fra kravet om kontroll.  

 

Eksempelvis, dersom det av reguleringsplan eller søknad om tillatelse fremgår at det foreligger forhold som gjelder fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, kan kommunen kreve at tiltakshaver sørger for å innhente en kvalifisert vurdering som kan legges til grunn, dersom det ikke er mulig å få tak i en kontrollerende innen geoteknikk. Bestemmelsen understreker videre at det er tiltakshaver, herunder også de ansvarlige foretak som tiltakshaver har kontrahert, som sitter med det endelige ansvaret for tiltaket.

 

Til fjerde ledd; Det er her presisert at unntaksbestemmelsen ikke vil komme til anvendelse på kontroll av brannsikkerhet da departementet anser dette området for å være særskilt viktig og av størst samfunnsmessig betydning.

 

Administrative og økonomiske konsekvenser

Den foreslåtte bestemmelsen vil gi kommunene en ny oppgave i og med at den vil få ansvar for å vurdere om det er grunnlag for å unnta fra kontroll. Bestemmelsen er imidlertid av kort varighet, ett år, og departementet er således av den oppfatning at de positive effektene av forslaget overstiger de administrative utfordringene forslaget måtte medføre. Forslaget antas ellers å ha positive økonomiske og administrative konsekvenser for aktørene.

 

SAK10 § 14-10 Forlengelse av sentral godkjenning for kontroll (ny)

 

            Der det etter denne forskrift § 19-2 andre ledd andre og tredje punktum er gitt sentral godkjenning for ansvarlig kontrollerende, kan godkjenningen søkes forlenget med varighet frem til 1. januar 2014.

 

Merknad til § 14-10

Bestemmelsen åpner for at den sentrale godkjenningsordningen kan forlenge godkjenningen til allerede godkjente foretak på bakgrunn av de regler som gjaldt da foretaket fikk sentral godkjenning. Noe av hensikten med bestemmelsen er å sikre at et tilstrekkelig antall kvalifiserte foretak er godkjent når reglene trer i kraft.

 

Administrative og økonomiske konsekvenser

Etter departementets oppfatning vil ikke bestemmelsen ha negative administrative eller økonomiske konsekvenser.

 

Kapittel 19 Ikrafttreden og overgangsbestemmelser

SAK10 § 19-2 Overgangsbestemmelser

Nytt tredje ledd skal lyde:

            Reglene om uavhengig kontroll får kun virkning for de saker som kommer inn til kommunen og er klare til behandling etter ikrafttreden 1. januar 2013.

 

Merknad til § 19-2

Til tredje ledd; Bestemmelsen angir skjæringstidspunktet for hvilke saker reglene om kontroll skal behandles etter. Bestemmelsen fastslår at reglene om uavhengig kontroll først kommer til anvendelse ved fullstendige søknader innkommet etter 1. januar 2013.   

 

Administrative og økonomiske konsekvenser

Bestemmelsen antas ikke å ha negative administrative eller økonomiske konsekvenser.

 

 

Del 2 Forslag til endringer i byggteknisk forskrift (TEK10)

 

TEK10 § 3-14 Tilsyn med produkter til byggverk

Nytt andre og tredje punktum i § 3-14 (3) skal lyde:

 

(3) Ved begrunnet mistanke om at det markedsføres, omsettes eller brukes produkt med mangel etter forskriften, skal bygningsmyndighet og annen offentlig myndighet som behandler tiltak etter sektorlovgivning som omfattes av plan- og bygningsloven § 29-7, melde forholdet til tilsynsmyndigheten. Tilsynsmyndigheten kan etter en konkret vurdering unnlate å iverksette markedstilsyn. Beslutning om dette er ikke et enkeltvedtak.

 

Merknad til TEK10 § 3-14 (3) andre og tredje ledd

Etter plan- og bygningsloven § 29-7 tredje ledd har myndigheten for tilsyn med byggevarer (Direktoratet for Byggkvalitet) i utgangspunktet plikt til å iverksette tilsyn når det foreligger begrunnet mistanke om at det omsettes et produkt som ikke oppfyller kravene til dokumentasjon og produktet er tiltenkt brukt i byggverk. Begrunnet mistanke vil foreligge hvis det fremkommer melding fra for eksempel andre produsenter eller fra et omsetningsledd om at et produkt ikke tilfredsstiller de krav det er merket etter. Bestemmelsen er nærmere presisert i TEK10 § 3-14.

Departementet foreslår å klargjøre at en beslutning om å avstå fra å iverksette markedstilsyn, ikke er et enkeltvedtak. Dette innebærer at Direktoratets avgjørelse etter annet og tredje ledd ikke kan påklages, verken av private parter eller av andre offentlige organer, og at det heller ikke er noen plikt til begrunnelse.

 

Administrative og økonomiske konsekvenser

Forslaget er en kodifisering av forvaltningspraksis og vil ikke medføre negative administrative eller økonomiske konsekvenser.

Kapittel 12. Planløsning og bygningsdeler i byggverk

 

TEK 10 § 12-18. Rampe

Det er foreslått en mindre endring i § 12-18 (4):

(4) Rampens begynnelse skal være markert i hele rampens bredde med luminanskontrast på minimum 0,8 mellom markering og bakgrunn. Tilsvarende gjelder for rullebånd og rullende fortau.

 

Merknad til § 12-18

Det er rettet opp en skrivefeil i fjerde ledd. Det er kommet med en ekstra m i forskriftsteksten. Denne må strykes siden luminanskontrast ikke angis i meter.

 

Administrative og økonomiske konsekvenser

Endringen vil ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser.

TEK10 § 12-20. Vinduer og andre glassfelt

Det foreslås å føye til inngangsparti i ny bokstav c og nytt annet ledd for å tydeliggjøre at inngangsparti skal omfattes av bestemmelsen. Videre foreslås det mindre språklige presiseringer i teksten. Gjeldende § 12-20 annet ledd foreslås lagt inn under første ledd, og vil innebære at tidligere fjerde og femte ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.

 

§ 12-20. Vindu og andre glassfelt

(1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal sikres mot sammenstøt og fall. Sikring kan utføres ved brystning med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt, personsikkerhetsrute eller på annen måte. For øvrig gjelder følgende:

a)               I bygning med boenhet skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med tredje etasje være sikret. Dette gjelder ikke for vindu og glassfelt mot balkong o.l.

b)                I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med første etasje være sikret.

c)                I inngangsparti og kommunikasjonsvei skal glassfelt være sikret der det er fare for sammenstøt og fall.

 (2) Glassfelt i inngangsparti og kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt, skal være kontrastmerket med glassmarkør synlig fra begge sider i to høyder med senter 0,9 m og 1,5 m over ferdig gulv. Mønster i glassmarkør i dør skal være forskjellig fra glassmarkør i nærliggende glassfelt.

(3) Vindu i byggverk der barn kan oppholde seg skal ha barnesikring fra og med andre etasje.

(4) Renhold og vedlikehold av vindu og andre glassfelt skal kunne utføres uten fare.

 

Merknad til § 12-20

Gjeldende forskriftstekst har fått et utilsiktet sikkerhetsnivå. Bestemmelsens første ledd omfatter i dag alle byggverk og krever sikring av vinduer og glassfelt i yttervegg uansett type bygning. Det har ikke vært intensjonen med bestemmelsen at dette skulle gjelde for alle etasjer i boligbygg. I boligbygg har det heller ikke vært intensjonen å kreve sikring av dør og glassfelt mot balkong o.l.

Bestemmelsen om sikring av glass i kommunikasjonsvei er i dag for generelt formulert og krever sikring av alle glassfelt og -dører. Det er ikke rom for å differensiere sikkerhetsnivået i ulike bygningstyper. Endringsforslaget innebærer en lemping og åpner for en risikovurdering av fare for sammenstøt og fall, det vil si en vurdering av sikringsbehovet. Det bør blant annet være mer omfattende sikring av kommunikasjonsvei i skolebygg og barnehager enn i kontorbygninger. Likeledes vil det være større behov for sikring av glassfelt i hovedferdselsretning i kommunikasjonsvei. Veiledningen vil utdype dette nærmere.

Forslaget innebærer en hovedregel om sikring av vindu og glassfelt som ved knusing kan volde skade, samt en nærmere presisering av sikkerhetsnivået for glass i yttervegger og kommunikasjonsveier.

 

Administrative og økonomiske konsekvenser

Endringen innebærer en lemping av kravsnivået for boligbygg og i kommunikasjonsvei. Dette medfører en reduksjon i byggekostnader. Forslaget medfører ingen administrative konsekvenser.

 

 

KRD/juni 2012