Klage på avslag på søknad om tilskudd fra Norsk kulturminnefond. Prosjekt: 150307 Rødgård, Hagane, Risør, Aust-Agder

Klima- og miljødepartementet viser til klage, mottatt av Norsk kulturminnefond 14. april 2015, på Norsk kulturminnefonds vedtak av 27. mars 2015 om avslag på søknad om tilskudd til reparasjon/utskiftning av tømmer samt reparasjon/restaurering av grunnmur og kjeller i en arbeiderbolig. Bygningen er opprinnelig fra slutten av 1700-tallet og ble flyttet og gjenreist på nåværende tomt i 1918. 

Klagen ble behandlet i styremøte i Norsk kulturminnefond 26. november 2015. Norsk kulturminnefond opprettholdt sitt vedtak om å avslå søknaden om tilskudd, og klagen ble med brev av 18. januar 2016 oversendt Klima- og miljødepartementet til behandling.

Klager fikk med brev av 18. januar 2016 frist på tre uker til å komme med eventuelle kommentarer til oversendelsen. Klager har ikke kommentert Norsk kulturminnefonds oversendelsesbrev.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41. Departementet har heller ingen merknader til Kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 27. mars 2015.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Rødgård var opprinnelig en arbeiderbolig på Egeland Verk, oppført på slutten av 1700-tallet. Bygningen ble i 1918 flyttet til Hagane, Sønderled, som bolig for arbeiderne på sliperiet.

Omsøkte tiltak omfatter reparasjon/utskiftning av tømmer samt reparasjon/restaurering av grunnmur og kjeller i arbeiderboligen. Ifølge søknaden skulle bygningen tas ned for å oppføres igjen, med bruk av gamle og nye stokker. Det ble regnet med ca 40% utskifting. Ifølge søknaden er planen "å få huset tilbake i dens opprinnelige stand, men til en beboelig standard".

Det manglet detaljert tilstandsvurdering og tilstandsbeskrivelse, og deler av prosjektet var startet opp før vedtakstidspunktet. Ved behandlingen etterspurte Norsk kulturminnefond i januar 2015 framdriftsplan, detaljert tiltaksbeskrivelse samt redegjørelse for allerede utførte tiltak.

Det ble også bedt om ny finansieringsplan da budsjettet ikke var i balanse. Totalkostnaden var beregnet til 1.450.000 kroner, mens det ikke var angitt noen søknadssum.

Kulturminnefondet avslo søknaden med følgende begrunnelse: "I søknaden er det ikke fremkommet hvordan tiltakene skal utføres. Dette er noe som er etterspurt. Det er dog ikke innkommet noen kompletterende opplysninger i saken. Det er i søknaden ikke tilstrekkelig dokumentert at det er behov for de planlagte utskiftningene, og Kulturminnefondet vurderer at de planlagte tiltakene vil svekke bygningens kulturminneverdier. Kulturminnefondet har en stor søkermasse og begrensede økonomiske midler og skal fordele midlene med hensyn til geografi, type kulturminner og ulike målgrupper, samt de planlagte tiltakenes virkning på kulturminnet. Etter en samlet vurdering gis ikke søknaden høyere prioritet og anbefales avslått."

Klagers anførsler, udatert, mottatt 14. april 2015

Klager beskriver de arbeidene som er utført og de tiltakene de er i gang med. Det pekes på at uten det gjennomførte tiltaket ville huset aldri ha blitt beboelig. Klager ber om en befaring på restaureringsprosjektet.

Norsk kulturminnefonds vurderinger og vedtak i klagesaken

Norsk kulturminnefonds saksbehandling forutsetter at søkerne vedlegger dokumentasjon som gjør det mulig å vurdere prosjektet. Etter utløp av søknadsfristen er det mange søknader som skal behandles i løpet av meget kort tid, det må således settes krav om at søkerne ganske detaljert redegjør for objektets tilstand og hvilke tiltak som planlegges. Informasjon om utfylling av søknaden ligger lett tilgjengelig på Kulturminnefondets nettside.

Etter gjennomgang av saken ble søkeren bedt om å oversende ytterligere informasjon. Mottatt beskrivelse gjorde det ikke mulig å vurdere hvordan omsøkte tiltak ville påvirke bygningen. Det kom heller ikke klart nok fram hvor mye av eksisterende materialer som var skadet, eller redegjørelse for hvordan arbeidet skulle utføres.

Kulturminnefondet savnet også en drøftelse av tiltakenes virkning på bygningens kulturminneverdi, noe en mer nøyaktig beskrivelse av løsninger og omfang av utskiftning ville ha kunnet danne grunnlag for. I tillegg mente Kulturminnefondet at søknaden ikke drøftet behovet for utskiftning av materialer i tilstrekkelig grad.

Søknaden manglet også en framstilling med konkrete tiltak og en oversikt over totalfinansieringen, med søknadssum og med budsjett i balanse.

Kulturminnefondet mottok ikke ytterligere dokumentasjon på sin etterspørsel knyttet til disse forholdene.

Bygningen er bygningshistorisk interessant og innenfor fondets virkeområde. Prosjektet er imidlertid ikke tilfredsstillende beskrevet og finansiert. Fondet har begrensede økonomiske midler og finner at det ikke er grunnlag for å prioritere søknaden.

Etter en ny og konkret vurdering av alle sider av saken fant styret i Norsk kulturminnefond ikke grunnlag for å endre avgjørelsen. Det er ikke grunnlag for å prioritere søknaden, og klagen ble ikke tatt til følge.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse iht. revidert forskrift gjeldende fra 1.oktober 2013.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter klager fremmer.

Klima- og miljødepartementet viser til begrunnelsen for avslaget, jf. vedtaket og oversendelsesbrevet av 18. januar 2016.

I følge Kulturminnefondet er bygningen bygningshistorisk interessant og innenfor fondets virkeområde. Prosjektet var imidlertid ikke tilfredsstillende beskrevet og finansiert. Det er en forutsetning for Kulturminnefondets saksbehandling at det omsøkte prosjektet er tilfredsstillende beskrevet med spesifiserte kostnadsoverslag. Det ligger videre innenfor Kulturminnefondets myndighet å ikke prioritere, og dermed avslå, en søknad når dokumentasjonen vurderes som mangelfull.

Søkere er henvist til å sette seg inn i regelverk og veiledninger med vilkår for søknadsbehandling, slik materialet er gjort tilgjengelig Kulturminnefondets nettsider. Med den søknadsmengden som foreligger hvert år må fondet kunne bygge på at søkerne har satt seg inn i dette materialet. Der det ikke kan forventes at en privat tiltakshaver forstår hva som skal til uten nærmere veiledning, og derfor leverer mangelfull dokumentasjon, skal fondet be om å få den utfyllende informasjonen som fondet mener mangler jf. forvaltningsloven § 17. De etterspurte kompletterende opplysningene for prosjektet Rødgård ble ikke sendt inn.

Departementet har ingen merknader til Norsk kulturminnefonds skjønnsutøvelse i saken. 

Klima- og miljødepartementet kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Tonte Hegard
seniorrådgiver

Kopi:
Norsk kulturminnefond, Bergmannsgata 17, 7374 Røros