Høring - Knutepunktoppdrag

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 10.09.2007

Høyringa er oppsummert i St.meld. nr. 10 (2007-2008) Knutepunkt
Kapittel 3 i Knutepunktmeldinga handlar om høyringa, og del 3.3 er samandrag av høyringsfråsegna.

Departementet fekk inn 25 høyringsfråsegner frå ti festivalar og femten kommunar og fylkeskommunar.


Høyringsinstansane er generelt positive til ei klargjering av kriterium som institusjonane skal oppfylle for å ha knutepunktstatus, og meiner slike kriterium er nyttige. Det er vidare gjennomgåande tilslutning til at knutepunkta skal ha regional og lokal tilknyting i tillegg til internasjonalt retta verksemd som gjer dei synlege i utlandet.

Enkelte høyringsinstansar har foreslått å tildele nye knutepunktoppdrag til namngjevne festivalar. Slike forslag blir ikkje drøfta i denne meldinga.
Ein av høyringsinstansane har teke til orde for at knutepunkta blir definerte som nasjonale institusjonar. Meldinga legg ikkje opp til å endre finansieringsansvaret for knutepunkta.

Fylkeskommunane Nordland, Hedmark, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, saman med Førde kommune gav si tilslutning til høyringsutkastet slik det låg føre.

 

Vår ref.:

 

Deres ref

Vår ref

Dato

 

2007/02842 KU/KU1 MHA:est

22.06.2007

Knutepunktoppdrag – notat til høringsuttalelse

1. Bakgrunn

I St.meld. nr 61. (1991-92) ”Kultur i tiden” ble det foreslått en ny funksjonsdeling innenfor kultursektoren med nasjonale institusjoner, regional-/landsdelsinstitusjoner og knutepunktinstitusjoner. Endelig struktur ble lagt gjennom flere stortingsdokumenter, jf. Innst. S. nr. 115 (1992-1993), St.prp. nr. 1 (1994-1995), Innst. S. nr. 1 (1994-1995).

Knutepunktinstitusjonene var tiltenkt ansvar ut over egen virksomhet ved at utvikling av ideer, tilbud og kompetanse skulle kunne komme hele regionen til gode. Institusjonene skulle knyttes til et nettverk både av andre institusjoner og statlige/regionale myndigheter. For å ivareta slike fellesfunksjoner og egen kvalitet, skulle de sikres forutsigbare økonomiske rammer.

I praksis har imidlertid knutepunktstatus innenfor kulturområdet fungert som en finansieringsordning for store, veletablerte festivaler og festspill, museer samt enkelte regionale institusjoner innen billedkunst og film.

Knutepunktfinansiering forutsetter avtale om finansiering mellom staten på den ene siden og regionale og lokale myndigheter på den annen side i forholdet 60 pst. på staten og 40 pst. på region/lokale myndigheter i Sør-Norge og i forholdet 70/30 pst. i de tre nordligste fylkene. Som en av forutsetningene for statstilskuddet setter staten krav om årlig rapportering i henhold til fastsatte mål- og resultatkrav som omfatter aktivitet, kunstnerisk utvikling og drift.  

På bakgrunn av St.meld. nr. 22 (2006-2007) ”Kjelder til kunnskap og oppleving” om arkiv, bibliotek og museum, og Stortingets behandling av denne, skal framtidig finansieringsordning for museer med knutepunktstatus bli vurdert i forbindelse med den pågående konsolideringsprosessen innenfor museumssektoren. Innenfor filmområdet legges det i St.meld. nr. 22 (2006-2007) ”Veiviseren. For det norske filmløftet” til grunn at staten ikke lenger skal gi tilskudd til drift av regionale filmsentra.

2. Knutepunktoppdrag

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) heter det at ”Departementet vil understreke at virksomheter som har status som knutepunktinstitusjoner, skal kunne påta seg et nasjonalt kulturansvar innenfor sin sjanger og samtidig ha en klar regional og lokal forankring. Å være knutepunkt er slik sett like mye et oppdrag som et spørsmål om finansiering. Departementet vil i 2007 foreta en gjennomgang av hvordan knutepunktoppdragene gjennomføres og vurderes.”

Departementet har foretatt en slik vurdering og vil legge fram for Stortinget forslag til presisering av kriteriene for institusjoner med knutepunktoppdrag og hvordan resultatene av deres virksomhet skal bli dokumentert og vurdert. Vi legger ikke opp til å vurdere finansieringsordningen.

3. Høringsfrist

Med dette høringsbrevet ønsker departementet å involvere de aktuelle knutepunktinstitusjonene og offentlige tilskuddsparter før de presiserte kriteriene legges fram for Stortinget. Departementet ber derfor om konkret tilbakemelding på de ulike elementene i notatet som følger vedlagt. Vi ber om at høringssvar er Kultur- og kirkedepartementet i hende senest 10. september 2007.

Med hilsen

Torunn Willadssen e.f.
avdelingsdirektør

Mette Hagen
seniorrådgiver

Vedlegg:    Forslag til presisering av kriterier for knutepunktoppdrag
                Høringsinstanser
Kopi:         Norsk teater- og orkesterforening

Kultur- og kirkedepartementet

Forslag til presisering av kriterier for knutepunktoppdrag

Virksomheter som har status som knutepunktinstitusjoner skal ha en klar regional og lokal forankring og samtidig kunne påta seg et nasjonalt kulturansvar innenfor sin sjanger.

A. Mål- og resultatkriterier

Knutepunktinstitusjonene vil bli vurdert i henhold til de generelle målene for kulturområdet om:

Kunstnerisk aktivitet og publikumsutvikling

  1. Utvikling av kunstnerisk kvalitet og egenart
  2. Ressursutnyttelse.

I tillegg vil det for knutepunktinstitusjoner settes krav om å være:

  • kunstnerisk ledende innenfor sin sjanger
  • kompetansesenter for regionalt kulturliv samt små/mindre etablerte festivaler innen egen sjanger

    og å ha:
  • regional og lokal tilknytning gjennom finansiering og annen medvirkning
  • internasjonalt rettet virksomhet og synlighet ut fra festivalens egenart
  • publikumsrettede tiltak gjennom året, eventuelt i samarbeid med andre aktører.  

Oppdraget skal være langsiktig, men basert på evaluering hvert femte år. God geografisk spredning av knutepunktoppdragene tillegges noe vekt.   

B. Vurdering av gjennomføringen av knutepunktoppdrag

Eksisterende knutepunktinstitusjoner skal gis rimelig tid til å omstille seg. Første evaluering bør derfor først gjennomføres et par år etter at reviderte krav er fastsatt.

Den konkrete vurderingen av knutepunktoppdrag tenkes gjennomført i tre ledd:

  1. Et første ledd der vurderingskriteriene er gjeldende mål- og resultatkriterier for knutepunktvirksomhetene og oppnådde resultater - for eksempel de siste tre årene ihht. målene 1. Kunstnerisk aktivitet og publikumsutvikling og 3. Ressursutnyttelse, jf. pkt. A over.
  2. Som et neste ledd i en slik kartlegging kan det legges inn en vurdering av om/hvordan den enkelte institusjon ivaretar noen av de funksjonene som ligger i knutepunktoppdraget i form av kompetansesenter, internasjonal profil, helårig drift mv., jf. pkt. A ovenfor.
  3. Et tredje ledd kan være en analyse av oppnådde resultater ihht. mål 3) Kunstnerisk kvalitet og egenart, herunder programmets bredde og kvalitet, evne til nyskapning, profil og særegenhet, jf. pkt. A over. I tillegg kan det være av interesse å få en vurdering av institusjonenes omdømme i media. Dette kan foretas ved en gjennomgang og analyse av institusjonenes programmer (de siste tre årene) og på bakgrunn av anmeldelser og annen omtale i media. 

Del 1 og 2 gjennomføres på bakgrunn av institusjonenes årlige rapportering med tillegg av utfyllende opplysninger fra institusjonene. Kunstfaglig kompetanse er nødvendig for deler av vurderingen.

C. Prosess

Gjennomgangen skal foretas i åpenhet overfor de institusjonene som omfattes av opplegget. Den enkelte institusjon må bidra med opplysninger til gjennomgangen og må bli invitert til en dialog sammen med de regionale bidragsyterne om resultatene og departementets forslag til oppfølging. 

Departementet vil ved starten av en gjennomgang gi klare signaler om mulige konsekvenser av gjennomgangen med hensyn til budsjettmessig status og finansieringsordning. Det vil imidlertid være klart urimelig på kort sikt å endre status og finansiering for festivaler/festspill som har god måloppnåelse med hensyn til de etablerte mål- og resultatkravene, men ikke oppfyller de nye kravene i knutepunktbegrepet ved første gangs evaluering.  Som nevnt ovenfor bør derfor første evaluering gjennomføres et par år etter at de nye kravene er besluttet.

Institusjoner som har mangelfull måloppnåelse og/eller ikke har utviklet knutepunktfunksjoner bør få mulighet til omstilling innenfor en tilmålt tid på 2 år. Mangelfull omstilling bør medføre en forutsigbar nedtrapping av det statlige tilskuddet, f. eks. over to år. Festivalen vil etter dette kunne søke festivalstøtte.

Festspillene i Bergen
Hordaland fylkeskommune
Bergen kommune

Festspillene i Nord-Norge
Nordland fylkeskommune
Troms fylkeskommune
Finmark fylkeskommune
Harstad kommune

Olavsfestdagene i Trondheim
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Trondheim kommune

Molde Int. Jazzfestival
Møre og Romsdal fylkeskommune
Molde kommune

Førde Internasjonale Folkemusikkfestival
Sogn og Fjordane Fylkeskommune
Førde kommune

Ultima Contemporary Music Festival
Oslo kommune

Festspillene i Elverum
Hedmark Fylkeskommune
Elverum kommune

Nordnorsk kunstnersenter/Lofoten Int. Kunstfestival
Troms fylkeskommune
Finnmark fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Vågan kommune

Norsk litteraturfestival
Maihaugen
Oppland fylkeskommune
Lillehammer kommune

Kortfilmfestivalen i Grimstad
Aust-Agder fylkekommune
Grimstad kommune

Til toppen