2 Prinsipper og rammer for kompetansearbeidet

Kompetanseutviklingen i det kommunale barnevernet skal være kunnskapsbasert, langsiktig og bidra til varige forbedringer. Prinsippene nedenfor legger rammene for hvordan kompetansearbeidet bør innrettes og gjennomføres.

Barnets beste i sentrum

Kunnskapsmodellen Barnets behov i sentrum (BBIS) er et faglig rammeverk som støtter barnevernets arbeid med å identifisere og følge opp barns behov. Modellen er delt inn i 11 områder og gir en enhetlig og kunnskapsbasert struktur for å analysere og vurdere beskyttelses- og risikofaktorer i barnets liv. Kunnskapsmodellen vil ligge til grunn ved utvikling av kompetansetiltak, og kompetansehevingen skal styrke de ansattes evne til å anvende modellens kunnskapsgrunnlag i vurderinger, beslutninger og oppfølging av barn og familier.

Figur 2.1
Kunnskapsmodellen Barnets behov i sentrum er illustrert som en trekant med barnet i sentrum. Modellen viser tre hovedområder for å kunne analysere og vurdere barnets omsorgssituasjon og behov: barnets utvikling, foreldrenes omsorg og familie og miljø. Hvert område består av flere underområder som samlet gir grunnlag for å vurdere viktige beskyttelses- og risikofaktorer i barnets liv.
Kunnskapsmodellen Barnets behov i sentrum

Forsvarlighetskravet som ramme for kompetanseutvikling

Kompetanseutvikling skal støtte opp under kommunens ansvar for å yte forsvarlige tjenester og tiltak i tråd med barnevernsloven. Ansatte og ledere må ha kompetanse til å ivareta barns rettigheter, gjennomføre faglige vurderinger, fatte rettssikre beslutninger og sørge for forsvarlig hjelp til det enkelte barnets beste.

Lokalt handlingsrom

De nasjonale målene for kompetanse og kompetanseutvikling i det kommunale barnevernet er veiledende. Gjennomføringen av kompetansearbeidet vil i stor grad skje lokalt. Det er et grunnleggende premiss at kompetansearbeidet må ta utgangspunkt i lokale forutsetninger, utfordringer og prioriteringer. Kommunene skal ha frihet og handlingsrom til å vurdere egen kompetansesituasjon, identifisere kompetansebehov og velge relevante virkemidler og tiltak som kan sikre forsvarlige tjenester.

Tid til å utvikle og anvende kompetanse

Den nye kompetansemodellen for det kommunale barnevernet legger større vekt på kompetanseutvikling etter ansettelse. Det må derfor legges til rette for at barnevernstjenestene har tilstrekkelig tid og ressurser til å utvikle og anvende kompetanse. Dette innebærer at ansatte får reelle muligheter til kompetanseheving uten at det går utover kvaliteten i tjenestene.

Likeverdige muligheter

Det skal legges til rette for at barnevernstjenester i hele landet har likeverdige muligheter til å utvikle og anvende kompetanse. Tiltak og virkemidler skal så langt det er mulig utformes og tilpasses slik at de er tilgjengelige for alle. Dette forutsetter at ansatte i små fagmiljøer og i distriktskommuner får bedre tilgang på relevante kompetansetiltak, og at geografiske forskjeller i mindre grad påvirker kvaliteten på tjenestene.

Tett kobling mellom forskning og kompetanse- og tjenesteutvikling

Kompetanseutviklingen skal bidra til kunnskapsbasert tiltaksutvikling. Målet er at mer kunnskap og kompetanse fører til bedre tjenester og tilbud til barn og familier. Det skal legges til rette for at ansatte kan anvende ny kunnskap og nye ferdigheter i det praktiske arbeidet og at barnevernstjenestene arbeider systematisk med læring, refleksjon og kvalitetsutvikling. Dette fordrer samarbeid med universiteter, høyskoler og andre kompetansemiljøer om forskning, evaluering og utdanning.

Praksisnære og fleksible kompetanse- og utdanningstilbud

Det er gjennomgående gode erfaringer med flere av kompetansetiltakene som er etablert de siste årene. Det skal derfor bygges videre på eksisterende tiltak og ordninger for å opprettholde kontinuitet og retning. Det skal samtidig jobbes med å omstille og videreutvikle tilbudene slik at de blir mer fleksible, tilgjengelige og tilpasset kompetansebehovene i tjenestene. Det skal bli enklere å kombinere kompetanseheving med jobb, og det skal legges vekt på å utvikle ferdigheter og kunnskap som er direkte relevante for arbeidsoppgavene.

Brukermedvirkning som grunnlag for kompetanseutvikling

Barn og familiers erfaringer er en sentral kilde til kunnskap i kompetansearbeidet, både nasjonalt og lokalt. Dialog med brukere og deres representanter er viktig for å identifisere kompetansebehov, og erfaringer fra barn og familier som har vært i kontakt med barnevernet gir verdifull kunnskap om hvor tjenestene fungerer godt og hvor det er behov for forbedringer. Brukermedvirkning bidrar derfor til at kompetanse- og tjenesteutvikling rettes inn mot de områdene som har størst betydning for kvaliteten.

Involvering av partene i kompetansearbeidet

Kompetanseutviklingen må planlegges og gjennomføres i samarbeid mellom arbeidsgiver og ansatte. Et godt partssamarbeid, både lokalt og nasjonalt, bidrar til at kompetanseutviklingen tar utgangspunkt i reelle behov og tilpasses de ansattes arbeidshverdag. Partssamarbeidet er viktig for å prioritere kompetanse- og tjenesteutvikling, sikre god gjennomføring og sørge for at det settes av nødvendig tid og ressurser. På nasjonalt nivå skal kompetanseplanen følges opp i dialog med partene i arbeidslivet og andre sentrale aktører i sektoren.