5 Tiltak og virkemidler

5.1 Formålet med omtalen av tiltak og virkemidler

Dette kapitlet beskriver virkemidler som skal bidra til å utvikle og styrke kompetansen i det kommunale barnevernet i planperioden. Virkemidlene skal støtte opp under målene i kompetanseplanen og de prioriterte innsatsområdene. Tiltakene skal både styrke kompetansen hos den enkelte ansatte og den samlede kompetansen i tjenestene.

Omtalen av tiltak og virkemidler er overordnet. Flere av tiltakene er under utvikling. Det tas også høyde for at innretningen kan justeres underveis i planperioden på bakgrunn av ny kunnskap, erfaringer og endrede behov. Planen beskriver derfor først og fremst hvilke virkemidler og tiltak som skal prioriteres og hvilke mål de skal bidra til å nå.

De ulike tilbudene om kompetansetiltak og faglig støtte er koblet til tilskuddsordninger. Tilskudd skal bidra til å frigjøre kapasitet til kompetanse- og tjenesteutvikling, motivere til systematisk kompetanseheving og stimulere til samarbeid mellom kommuner, mellom tjenester og mellom praksisfeltet og kompetanse- og utdanningsmiljøer.

5.2 Videre- og masterutdanninger for ansatte og ledere

Barnevernsfaglige masterutdanninger og videreutdanninger er sentrale virkemidler for å styrke kompetansen hos den enkelte ansatte i barnevernet. Tilskudd skal legge til rette for at flere ansatte tilegner seg kompetanse på masternivå.

Tilbud om barnevernsfaglige videre- og masterutdanninger

Det er i regi av Bufdir etablert flere videreutdanningstilbud på masternivå som er koblet til kjernekompetansen i barnevernet, blant annet i relasjonskompetanse, minoritetskompetanse, juridisk kompetanse og vurdering av barnets beste. Det tilbys også videreutdanninger i barnevernsledelse og barnevernsfaglig veiledning. Disse videreutdanningene blir videreført i planperioden, men Bufdir vil vurdere justeringer ved behov. Flere universiteter og høyskoler tilbyr i tillegg andre relevante videreutdanninger for barnevernet, utover tilbudet Bufdir har anskaffet.

Det er etablert tilbud om barnevernsfaglige masterutdanninger ved flere høyskoler og universiteter. Tilbudet består av «Master i barnevern», som er spesielt rettet mot barnevernspedagoger, og «Master i barnevernsarbeid», som er rettet mot flere utdanningsgrupper. Utdanningene vektlegger blant annet analytiske ferdigheter, juridisk forståelse og vurderingskompetanse. Flere av masterutdanningene er organisert som deltidsutdanninger (se også punkt 5.4 om tiltak innenfor utdanningssektoren).

Tilskudd til videreutdanning og masterutdanning

Tilskudd til videreutdanning og masterutdanning skal bidra til at flere ansatte kan gjennomføre utdanning ved siden av arbeid. Ordningen bidrar til å frigjøre kapasitet og gjøre det lettere for kommunene å prioritere videreutdanning og masterutdanning for sine ansatte. Tilskuddet gis til kommunene for å dekke deler av kostnadene ved at ansatte deltar i utdanning, herunder utgifter til frikjøp, vikarer og andre kostnader. Formålet er å gi ansatte bedre muligheter til å utvikle kompetanse uten at det går på bekostning av tjenestenes evne til å ivareta sine lovpålagte oppgaver. Kommunene må i søknaden om tilskudd beskrive hvordan utdanningen inngår i den samlede kompetanseutviklingen i tjenesten og hvilke tiltak som gjøres for å beholde kompetansen i tjenesten etter endt utdanning.

Tilskuddsordningen ble styrket i 2026 for å favne flere ansatte. Den omfatter både barnevernsfaglige videreutdanninger som Bufdir har anskaffet og andre videre- og masterutdanninger som er relevante for barnevernet. Midlene forvaltes av Bufdir.

5.3 Støtte til kunnskapsbasert praksis i tjenestene

Støtte til kunnskapsbasert praksis skjer gjennom opplæringstiltak, veiledning, faglige verktøy, forskning og ulike former for samarbeid. Kompetanseutviklingen i barnevernet skal bygge på oppdatert kunnskap, erfaringer fra praksisfeltet og systematisk evaluering av tiltak og arbeidsformer. Økt kompetanse skal bidra til bedre tjenester og tiltak for barn og familier. Arbeidet skal understøttes av tilskudd.

Opplæring og tjenestestøtte i kjerneoppgavene

Opplæringstiltak og tjenestestøtte er sentrale virkemidler for å styrke kunnskapsbasert praksis i barnevernet. Med utgangspunkt i eksisterende kompetansetiltak skal det utvikles mer fleksible og modulbaserte tilbud rettet mot sentrale kjerneoppgaver, blant annet meldingsarbeid, undersøkelser og hjelpetiltak. Formålet er å utvikle tilbud som er direkte relevante for arbeidshverdagen og som kan understøtte tjenestenes forbedringsarbeid. Bufdir skal også kartlegge og formidle informasjon om relevante opplæringstilbud fra ulike kompetansemiljøer. Det skal legges vekt på områder der barnevernstjenestene har identifisert særlige kompetansebehov, blant annet knyttet til vold, barn og familier med minoritetsbakgrunn og ungdom med sammensatte utfordringer.

Strukturer og tiltak for veiledning av ansatte

Veiledning er et sentralt virkemiddel for utvikling og bevaring av kompetanse i det kommunale barnevernet. Det skal i planperioden arbeides med tiltak som bidrar til mer systematisk veiledning og faglig støtte til ansatte, inkludert bedre oppfølging av nyansatte og nyutdannede. Bufdir arbeider med å utvikle en nasjonal modell for veiledning som kommunene kan ta i bruk lokalt. Modellen vil blant annet bygge på erfaringene fra forsøket med «veiledet førsteår» og skal gjøres tilgjengelig gjennom digitale ressurser, opplæring og faglig støtte. Arbeidet skal også gi grunnlag for å utarbeide en ny forskrift om veiledning av ansatte i kommunalt barnevern.

Det skal arbeides videre med å styrke veilederkompetansen i det kommunale barnevernet gjennom videreutdanning og andre opplæringstilbud. Tjenestene kan i tillegg benytte andre veiledningsressurser og fagmiljøer. Flere aktører kan ha relevante tiltak. Dette omfatter blant annet FOs veiledningsbank, som gir tilgang til godkjente veiledere med barnevernsfaglig og sosialfaglig kompetanse. Formålet er å styrke tilgangen på kvalifiserte veiledere.

Lederutviklingstiltak

God ledelse er en forutsetning for at kunnskap og kompetanse omsettes til bedre praksis. Lederutviklingstiltakene skal styrke ledernes evne til å sørge for et godt arbeidsmiljø, følge opp kvalitet og gjennomføre utviklings- og endringsarbeid.

Bufdir har etablert flere opplæringstilbud for ledere i barnevernet, blant annet innen internkontroll og praktisk ledelse. Tilbudene kommer i tillegg til videreutdanning i barnevernsledelse. Det er også etablert interkommunale ledernettverk som arenaer for erfaringsdeling, kollegastøtte og felles utviklingsarbeid. Disse tiltakene videreføres i planperioden og justeres ved behov.

I tillegg tilbyr flere aktører andre relevante opplærings- og utdanningstilbud for ledere som kommunene kan benytte. Dette omfatter blant annet KS sitt program for god styring og ledelse i barnevernet, som retter seg mot både kommuneledelse og barnevernsledelse. Formålet er å styrke samspillet mellom administrativ og faglig ledelse, bidra til bedre styring og kvalitetsutvikling og legge til rette for langsiktig utvikling av tjenestene.

Fagstøtte og digitale verktøy

Fagstøtte og digitale verktøy skal gjøre kunnskap, metoder og faglige anbefalinger lettere tilgjengelige for barnevernsansatte. Bufdir utvikler fagstøtte til arbeidet med barnevernstjenestens kjerneoppgaver, blant annet gjennom grunnmodell for hjelpetiltak, barnevernsrundskrivet og barnevernsfaglig kvalitetssystem (BFK). Det jobbes også med å utvikle tydeligere veiledning om barnevernstjenestenes arbeid med saker som omhandler vold. Verktøyene skal understøtte gode faglige vurderinger og kunnskapsbasert praksis.

Digitale løsninger i form av webinarer, digitale kurs og andre læringsressurser skal også bidra til mer fleksibel og tilgjengelig kunnskap. Bufdir arbeider med å utvikle digitale hjelpemidler for veiledning, ferdighetstrening og kompetanseutvikling. Dette omfatter blant annet ressurser om kunnskapsbasert hjelpetiltaksarbeid og veiledning av ansatte i barnevernet, samt en KI-basert samtalesimulator for øving på samtaler der mangfold er en del av barnet og familiens identitet.

I tillegg kan flere andre aktører ha relevante verktøy for faglige drøftinger som barnevernstjenestene kan benytte. Dette omfatter blant annet FOs dilemmaspill, som er utviklet for bruk i profesjonsfaglige utdanninger og tjenester. Verktøyet kan bidra til refleksjon over etiske dilemmaer, profesjonelle vurderinger og valg i møte med barn og familier.

Forenkling av arbeidsprosesser

Det skal i løpet av planperioden settes i gang arbeid med å vurdere hvordan lovkrav til planer, frister og andre prosesskrav påvirker kvalitet, tidsbruk, prioriteringer og kunnskapsbasert praksis i det kommunale barnevernet og om det er grunnlag for å forenkle enkelte krav for å kunne utnytte ressursene bedre. Bufdir jobber også med å utvikle bedre digitale løsninger som blant annet skal gjøre kommunikasjonen mellom kommunene og Bufetat enklere og mindre tidkrevende.

Tilskudd til kompetanse- og tjenesteutvikling

Tilskudd til kompetanse- og tjenesteutvikling skal gi kommunene bedre muligheter til å prioritere kompetanseheving, utvikle kunnskapsbasert praksis og forbedre tjenester og tiltak til barn og familier. Kommunene kan blant annet benytte midlene til utvikling og implementering av hjelpetiltak, deltakelse i opplæring og etterutdanning, lederutviklingstiltak, tverretatlige utviklingsprosjekter og andre tiltak som styrker kvaliteten i barnevernstjenesten. Det skal legges vekt på tiltak som bidrar til varig praksisendring og sterkere fagmiljøer.

Ordningen bygger på og utvider dagens tilskudd til utviklingsprosjekter i kommunale læringsnettverk. Samarbeid mellom kommuner videreføres som et viktig virkemiddel, men vil ikke være et krav. Det åpnes også for utviklingsarbeid i samarbeid med andre tjenester. Ordningen skal videre stimulere til samarbeid mellom barnevernstjenesten og universiteter, høyskoler og andre relevante kompetansemiljøer. Ordningen etableres fra 2027 og forvaltes av statsforvalterne. Ved tildeling av midler vil det blant annet legges vekt på kommunenes utviklingsbehov. Barnevernstjenester som statsforvalteren vurderer har størst behov for støtte vil bli prioritert.

5.4 Tiltak innenfor utdanningssektoren

Høy kvalitet i grunnutdanningene som kvalifiserer for arbeid i barnevernet er avgjørende for å kunne rekruttere kompetente ansatte i barnevernstjenestene. Universiteter og høyskoler skal også bidra til forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling. Tiltakene i kompetanseplanen bygger på ambisjonene i Meld. St. 19 (2023–2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet, som legger vekt på mer praksisnære profesjonsutdanninger, erfaringsbasert kunnskap i utdanningene og tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet.

RETHOS og utvikling av utdanningene

De barnevernsfaglige utdanningene omfattes av det nasjonale styringssystemet for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS), som skal bidra til at utdanningene er relevante, framtidsrettede og i tråd med tjenestenes og brukernes behov. Hver utdanning som omfattes av RETHOS har en programgruppe, bestående av representanter fra både utdanningene og praksisfeltet, som har ansvaret for å utarbeide nasjonale retningslinjer om læringsutbytte i utdanningen. Programgruppene skal også vurdere behov for revidering av retningslinjene, blant annet i lys av utviklingen i tjenestenes kompetansebehov. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har sekretariatsfunksjon for styringssystemet.

Fleksibilitet i barnevernsfaglige masterutdanninger

HK-dir har, med utgangspunkt i endrede kompetansekrav i det kommunale barnevernet, fått i oppdrag å utrede om institusjonene som i dag tilbyr de barnevernsfaglige masterutdanningene kan utvikle og tilby mer fleksible studietilbud på masternivå. Dette innebærer blant annet å vurdere om utdanningsinstitusjonene, med utgangspunkt i dagens masterutdanninger, kan tilby kortere studietilbud, samt vurdere om utdanningene kan kobles tettere til praksis. Målet er å kartlegge om det finnes potensiale for mer fleksibilitet i organiseringen av utdanningene. Kortere studietilbud skal ikke erstatte, men komme i tillegg til, de helhetlige masterutdanningene som allerede tilbys.

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet er viktig for å sikre relevante utdanninger og en sterkere kobling mellom forskning, utdanning og praksis. Kunnskapsdepartementet forventer at universitetene og høyskolene samarbeider tett med barnevernstjenestene om utdanningene, kompetanseutvikling, tjenesteutvikling og forskning. Dette kan gjøres gjennom tettere og mer langsiktig samarbeid som bidrar til forskning og kunnskapsutvikling som både tjenestene og utdanningsstedene kan dra nytte av.

Universitetene, høyskolene og barnevernstjenestene må selv vurdere hvilke samarbeidsformer som er hensiktsmessige. Partnerskap, praksisnære utviklingsprosjekter og kombinerte stillinger er mulige samarbeidsformer. Tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet kan også skje gjennom Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF), som er et nasjonalt samarbeid i regi av KS. Formålet med KSF er å bidra til at forskning og innovasjon tar utgangspunkt i kommunenes kunnskapsbehov og understøtter utviklingen av bedre tjenester.

Nasjonal deleksamen som virkemiddel

Nasjonal deleksamen i rettsanvendelse i barnevernet er innført som et virkemiddel for å heve og samordne den juridiske kompetansen i de barnevernsfaglige masterutdanningene. Ordningen styres av Kunnskapsdepartementet og administreres av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Ordningen med nasjonal deleksamen brukes også i lærer- og sykepleierutdanningene. Nasjonal deleksamen som virkemiddel er under evaluering. Dette skal gi Kunnskapsdepartementet grunnlag for å vurdere eventuelle justeringer i ordningen.

Økt mangfold og rekrutteringsgrunnlag

Utdanningsinstitusjonene har mulighet til å søke om innføring av kvoter for kjønn for grunnutdanninger med skjev kjønnsbalanse. Dette kan være aktuelt for barnevernsfaglige og sosialfaglige utdanninger, der menn er klart underrepresentert. Kjønnskvoter kan bidra til økt mangfold blant studentene og på sikt til større mangfold i barnevernstjenestene. Det skal i planperioden også vurderes andre tiltak som kan bidra til at flere orienterer seg mot og kvalifiseres for arbeid i barnevernet, og som på sikt, kan styrke rekrutteringsgrunnlaget for kommunene.

Tilskudd til praksisstudier i barnevernet

Tilskudd til praksisstudier i barnevernet skal understøtte samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonene og bidra til flere og bedre praksisstudier i barnevernet. Bufdir forvalter tilskuddet og tildeler det til bachelorutdanningene i barnevern og sosialt arbeid. Formålet er å kompensere kommuner og barnevernsinstitusjoner for oppgaven med å tilby veiledet praksis i samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Ordningen skal i tillegg bidra til godt og langsiktig samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet, og til at flere studenter får praksisstudier av høy kvalitet i barnevernet. Tilskuddsordningen er evaluert for å vurdere måloppnåelse og i hvilken grad den har styrket kvaliteten i praksisstudiene og studentenes læringsutbytte. Evalueringen gir grunnlag for å vurdere hvordan ordningen kan videreutvikles i planperioden.

Tilskudd til mentorordningen Nattergalen

Mentorordningen Nattergalen innebærer at studenter i barnevern og sosialt arbeid jobber som mentor for barn med minoritetsbakgrunn gjennom et skoleår. Bufdir forvalter tilskuddet og tildeler det til universiteter og høyskoler som tilbyr ordningen. Evaluering har vist at Nattergalen blant annet bidrar til økt kultursensivitet og flerkulturell forståelse hos studentene. Evalueringen gir også grunnlag for å vurdere hvordan ordningen kan videreutvikles.

5.5 Kompetansestøtte og oppfølging

Det skal etableres gode strukturer for kompetansestøtte og oppfølging som gjør kommunene bedre i stand til å planlegge, gjennomføre og følge opp kompetanse- og tjenesteutvikling. Målet er at kommunene får god bistand i kompetansearbeidet.

Oppfølging fra statsforvalteren

Statsforvalterne vil ha en sentral rolle i å støtte kommunenes arbeid med kompetanse- og tjenesteutvikling. Dette omfatter blant annet dialog med kommunene om kompetanse- og forbedringsbehov, støtte til planlegging av kompetansearbeidet og forvaltning av tilskudd. Statsforvalterne styrkes fra 2027 for å få bedre kapasitet til å følge opp kompetanse- og utviklingsarbeidet i kommunene.

Statsforvalterne skal også støtte kommunene i å ta i bruk ny kunnskap og nye arbeidsformer i tjenestene. I tillegg skal de gjennomføre dialogmøter med kommunens og barnevernstjenestens ledelse for å styrke oppmerksomheten om styring, kapasitet og kompetanse i tjenestene. Oppfølgingen skal bygge på statsforvalterens vurdering av risiko og sårbarhet i den enkelte tjeneste.

Særskilt oppfølging av enkeltkommuner

Veiledningsteam er et toårig tilbud til kommuner med utfordringer i barnevernet. Tilbudet innebærer at to eksterne veiledere bistår kommune- og barnevernsledelsen med å styrke ledelseskompetansen og få på plass systemer og arbeidsformer som møter tjenestens utfordringer. Bufdir utreder innretting av en ny oppfølgingsordning overfor kommuner med vedvarende utfordringer på barnevernsområdet. Dagens ordning vil vare ut 2027.

Tilgang på faglig bistand i enkeltsaker

Barnevernstjenestene skal ha tilgang til faglig støtte når det oppstår behov for særskilt kompetanse eller bistand i krevende saker. Bufetat har etablert kompetansestøtteteam på fosterhjemsområdet som kan veilede og bistå kommunene i oppfølging av fosterhjem. Bufdir skal i tillegg kartlegge og informere om relevante kompetansemiljøer og veiledningsressurser som kan bistå tjenestene med veiledning, samt utrede behovet for andre ordninger som på sikt kan gi bedre tilgang til faglig bistand i komplekse saker.