3 Kjernekompetansen i det kommunale barnevernet

Det er presisert i barnevernslovens § 15-3 at barnevernstjenesten har ansvar for å gi hjelp, omsorg og beskyttelse når det er nødvendig på grunn av barnets omsorgssituasjon, eller når et barn utsetter sin utvikling for fare. Bestemmelsen viser også til eksempler på det kommunale barnevernets kjerneoppgaver. Dette omfatter arbeid med å vurdere bekymringsmeldinger, gjennomføre undersøkelser, treffe vedtak om tiltak, forberede saker for behandling i barneverns- og helsenemnda og iverksette og følge opp tiltak. Disse oppgavene utføres særlig av ansatte i barnevernstjenestene som har saksansvar eller som jobber som kontaktperson for barn og familier.

Oppgavene stiller høye faglige krav til de ansatte. Barnevernstjenestens arbeid utføres ofte i situasjoner der det er usikkerhet om det faktiske grunnlaget og hvilke undersøkelser eller tiltak som bør iverksettes. I tillegg vil det i en barnevernssak ofte være motstridende hensyn, og arbeidet må utføres på måter som ivaretar rettssikkerheten til barn og foreldre og barnets rett til medvirkning.

Dette forutsetter både bred kompetanse og spisskompetanse, som kombinerer faglig kunnskap, ferdigheter og evne til refleksjon over egen praksis. Kommunene må, i tråd med forsvarlighetskravet i barnevernsloven § 1-7, sørge for at barnevernstjenesten har ansatte med kompetanse og faglig vurderingsevne som er nødvendig for at barnevernstjenesten kan ivareta sitt ansvar og sine oppgaver.

Formålet med dette kapitlet er å klargjøre hva som inngår i den barnevernsfaglige kjernekompetansen. Kompetanseområdene som fremheves bygger på innspill og vurderinger fra de aktørene og organisasjonene som har deltatt i arbeidet med planen. Beskrivelsene er ment å danne en felles referanseramme for hvilken kompetanse som forventes for å kunne utføre kjerneoppgavene i det kommunale barnevernet. Forståelse og anvendelse av kunnskapsmodellen Barnets behov i sentrum (BBIS) understøtter kompetanseområdene.

Relasjonskompetanse

Relasjonskompetanse forstås i denne sammenhengen som evnen til å etablere, utvikle og opprettholde tillitsfulle og profesjonelle relasjoner til barn, unge og deres familier, også i situasjoner preget av konflikt og asymmetriske maktforhold. Dette krever ferdigheter i kommunikasjon og samtaler med barn og foreldre om vanskelige temaer, samt evne til å tilpasse tilnærming til barnets alder, modenhet og livssituasjon. Kompetansen bygger på et ressurs- og nettverksperspektiv, der barnets, familiens og nettverkets styrker og ressurser identifiseres, anerkjennes og mobiliseres for å fremme utvikling. Relasjonskompetanse forutsetter evne til å skape trygghet og forutsigbarhet i relasjoner over tid. Det forutsetter også forståelse for hvordan kultur, identitet, levekår og livserfaringer påvirker barn og foreldre, samt evne til å reflektere over egen rolle, makt og praksis og håndtere emosjonelle belastninger og konfliktfylte situasjoner.

Utrednings- og beslutningskompetanse

Utrednings- og beslutningskompetanse forstås i denne sammenhengen som evnen til å systematisk innhente, strukturere, analysere og vurdere informasjon om barns omsorgssituasjon og behov, samt kunne fatte godt begrunnede beslutninger basert på faglige vurderinger og tilgjengelig informasjon. Kompetansen forutsetter kunnskap om omsorgssvikt og evne til å vurdere barnets utvikling, ressurser, familieforhold, levekår og kulturelle kontekst, samt kunne identifisere og vurdere beskyttelses- og risikoforhold. Kompetansen innebærer også evne til å vurdere terskler og vilkår for ulike former for tiltak. Dette innebærer å kunne vurdere når hjelpetiltak er tilstrekkelig, når tiltak bør endres og når mer inngripende tiltak er nødvendig, inkludert om det er behov for akutte tiltak. Utrednings- og beslutningskompetanse forutsetter dessuten evnen til å håndtere usikkerhet, kritisk vurdere beslutningsgrunnlag og informasjonskilder, vurdere konsekvenser av ulike handlingsalternativer og ivareta barn og foreldres rett til informasjon og medvirkning. Kompetansen må også kunne anvendes i akutte situasjoner der beslutninger må treffes under tidspress og på et begrenset informasjonsgrunnlag.

Forvaltningskompetanse

Forvaltningskompetanse forstås i denne sammenheng som den kompetansen som kreves for å utøve offentlig myndighet i tråd med barnevernsloven og annet lovverk, grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper og barn og foreldres rettigheter. Dette forutsetter kunnskap om sentrale rettskilder, forvaltningsprinsipper og regelverk, inkludert spørsmål knyttet til taushetsplikt, innsyn og personvern. Kompetansen omfatter ivaretakelse av barns rett til beskyttelse og medvirkning og evnen til å vurdere barnets beste som et grunnleggende prinsipp i alle faser av saksbehandlingen, samt kunne forstå grensene for barnevernstjenestens myndighetsutøvelse og vekte ulike interesser innenfor lovens rammer. Forvaltningskompetanse omfatter også evnen til å arbeide målrettet og systematisk og kunne dokumentere og begrunne beslutninger på en tydelig, balansert og etterprøvbar måte.

Kompetanse i miljøterapi og endringsarbeid

Kompetanseområdet forstås i denne sammenhengen som evnen til å planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak som skal bidra til utvikling, mestring og endring hos barn, unge og familier. Dette inkluderer kunnskap om miljøterapeutiske og familie- og kunnskapsbaserte metoder, samt kunne anvende disse i praksis. Kompetansen omfatter også ferdigheter i veiledning og oppfølging av foreldre, fosterforeldre og barn. Tiltak må tilpasses til den enkelte situasjon og kunne justeres basert på en evaluering av virkning og behov. Arbeidet skal være kunnskapsbasert og forankret i barnets beste.

Tverrfaglig samarbeid og systemforståelse

Tverrfaglig samarbeid og systemforståelse forstås i denne sammenhengen som kompetanse i å sikre helhetlige og samordnede tjenester til barn og familier. Dette forutsetter kunnskap om barnevernstjenestens rolle i velferdssystemet og kjennskap til og forståelse for andre tjenesters mandat og rammer. Kompetansen omfatter også evne til å initiere, delta i og koordinere samarbeid med relevante aktører. Dette krever tydelig rolleforståelse og evne til god kommunikasjon av faglige vurderinger og til å håndtere komplekse samhandlingssituasjoner. Kunnskap om taushetsplikt og adgangen til samarbeid inngår som en del av kompetansen.

Kunnskap om sentrale målgrupper og sakstyper

Dette kompetanseområdet forstås i denne sammenhengen som kunnskap om typiske utfordringer og problemstillinger i barnevernet. Dette omfatter områder som vold og overgrep, rus, psykiske plager, kriminalitet, levekårsutfordringer og sosial ulikhet. Kompetansen innebærer å kunne identifisere og avdekke slike forhold, samt forstå hvordan ulike belastninger påvirker barns utvikling og omsorgssituasjon og hvordan de ofte opptrer samlet og gjensidig forsterker hverandre. Kompetansen omfatter også kunnskap om mangfold, kultur og identitet, samt evne til å anvende kunnskapen i vurderinger og utforming av tiltak tilpasset den enkelte situasjon.

Dekorativ illustrasjon som viser en familie med to voksne og to barn. I bakgrunnen er et hjerte.