1 Kyststrategien forener politikkområder
Kyststrategien skal være et bidrag til at flere jobber skapes fra ressursene i havet og langs kysten. Samtidig skal bærekraftig utnytting av naturressurser gi positive ringvirkninger i lokalsamfunnene.
Mye ligger til rette for vekst og utvikling langs kysten, vi har i generasjoner forvaltet hav- og kystområdene godt. Og vi har verdensledende aktører innen kyst- og havbasert næringsliv og forskning.
Målet for kyststrategien er økt bærekraftig verdiskaping ved å fremme lønnsomme arbeidsplasser, konkurransekraft og digitalisering i eksisterende og nye næringer langs hele kysten. Kyststrategien forener på denne måten regjeringens havsatsing, distrikts- og digitaliseringspolitikk. Meld. St. 5 (2019-2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden, Meld. St. 9 (2020-2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord og regjeringens oppdaterte havstrategi Blå muligheter bygges videre på i denne strategien. Oppnådde resultater og gode eksempler fra regjeringens havsatsing så langt kan leses i regjeringens havrapport Blått hav, grønn fremtid.
Statsminister Erna Solberg leder Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi som har utarbeidet en global handlingsplan for havet og havøkonomien. Denne strategien er en del av regjeringens oppfølging. Flere av tiltakene som påvirker kystområdene presenteres i denne strategien. Havpanelet oppfordrer blant annet til å anerkjenne og respektere kystsamfunnenes interesser. Regjeringen mener at kystsamfunnenes interesser skal bli hørt og tatt hensyn til i utformingen av den nasjonale kystpolitikken. Derfor vil vi etablere et Havdialogforum for å sikre tettere dialog mellom kystkommuner, næringsliv, kunnskapsmiljøer og beslutningstakere i hav- og kystspørsmål. Unge stemmer inviteres inn i forumet. Dialogen vil legge grunnlag for økt tillit og samhandling mellom forvaltningsnivåer på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og Sametinget. Formålet med forumet er å legge til rette for dialog, og det skal ikke ta beslutninger. Forumets medlemmer skal i fellesskap komme fram til temaer til diskusjon, bygget på innsatsområder som berører arealprosesser, verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i kystsamfunnene.
Havpanelet og deres hovedanbefalinger
Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet) ble etablert av statsministeren i 2018 og består av 14 stats- og regjeringssjefer. Havpanelets konklusjoner ble lagt frem i desember 2020. Panellandene har forpliktet seg bl.a til en planmessig, bærekraftig forvaltning av 100 prosent av sine hav- og kystområder innen 2025. Dette betyr at 40 prosent av verdens kystlinjer og 30 prosent av verdens eksklusive økonomiske soner skal være underlagt helhetlige forvaltningsplaner innen fem år.
Panellandene skal også jobbe for «havet som bærekraftig matfat», «bærekraftig havenergi og næringsvirksomhet til havs», «grønn skipsfart», «redusert havforurensning», og «økt havforståelse og rettferd».
Norge og Havpanelet vil jobbe for en bredest mulig tilslutning til handlingsplanen.
Kilde: www.oceanpanel.org
Kyststrategien svarer også ut en rekke forslag og problemstillinger fra Distriktsnæringsutvalget, Demografiutvalget og Ungdommens distriktspanel. Øvrige stortingsmeldinger og strategier som danner naturlige rammer for denne strategien omtales underveis.
1.1 Strategien skal bidra til bærekraftig utvikling
Regjeringen har bestemt at bærekraftsmålene utgjør det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største nasjonale og globale utfordringer. Arbeidet må skje langs alle de tre dimensjonene av bærekraft – sosial, miljømessig og økonomisk. Sommeren 2021 legger regjeringen fram en stortingsmelding om Norges oppfølging av bærekraftsmålene. For å nå målene må vi bruke mulighetene havet og kysten gir på en måte som gir høy og trygg avkastning over tid. Havpanelet har også vist hvor viktig hav- og kystområder er for å oppnå disse.
Grønn og rettferdig omstilling er høyt prioritert i regjeringens oppfølging av bærekraftsmålene. Det grønne skiftet er i gang, både i Norge og i resten av Europa, og markedet for miljøvennlige løsninger skaper store muligheter for vårt eksportrettede næringsliv langs kysten.
FN legger stor vekt på rollen til regionale og lokale myndigheter, og anslår at to tredjedeler av de 169 delmålene kun kan nås gjennom lokal innsats. Regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger bærekraftsmålene til grunn for samfunns- og arealplanleggingen. Samtidig skal staten ta sin del av ansvaret. Skal Norge lykkes i å nå målene må innsatsen være koordinert mellom forvaltningsnivåene. Bærekraftsmål 17 «samarbeid for å nå målene» står derfor sentralt, herunder delmål 17.17 om å stimulere og fremme partnerskap i det offentlige og mellom det offentlige og det private.
Mål 8 om arbeid og inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst står sentralt. Delmål 8.2 - øke produktivitet gjennom diversifisering, teknologisk framgang og innovasjon, og 8.3 - fremme en utviklingsrettet politikk som støtter entreprenørskap, kreativitet og innovasjon er særlig relevante.
Mål 14 handler om livet i havet. Gjennom god forvaltning skal vi bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. En rekke delmål dreier seg om å forhindre og redusere forurensning (14.1 og 14.3), forvalte økosystemer på en bærekraftig måte (14.2, 14.c) og utøve effektiv fiskeriforvaltning (14.6 og 14.b). Bærekraftige systemer for matproduksjon bidrar også til mål 2 om å utrydde sult, og havet bidrar til mål 7 om ren energi.
Særlig mål 11 står sentralt, om bærekraftige byer og lokalsamfunn, med vekt på 11.3 om deltakende samfunnsplanlegging, 11.2 om bærekraftige transportsystem og mål 11.a om økonomiske, sosiale og miljømessige forbindelser mellom byområder, omland og spredtbygde områder. Mål 3 «God helse» og mål 4 «God utdanning» med vekt på delmål 4.3 lik tilgang til opplæring og høyere utdanning er relevante. Det samme gjelder mål 9 «innovasjon og infrastruktur», herunder delmål 9.1 om regional og grensekryssende infrastruktur, 9.4 om omstilling av næringslivet til mer effektiv ressursbruk og miljøvennlig teknologi og 9.c økt tilgang til IKT. Mål 12 «ansvarlig forbruk og produksjon», med vekt på delmål 12.7 fremme bærekraftige ordninger for offentlige innkjøp, og mål 13 «stoppe klimaendringene». I tillegg er det en rekke andre delmål som er relevante.
1.2 Prioriterte innsatsområder
Norge er i omstilling, og det skaper muligheter for næringslivet langs kysten. Samfunns- og næringslivet står overfor to store endringsprosesser - den grønne og den digitale. Næringslivet må satse grønnere, smartere og mer nyskapende for å gi vekst, arbeidsplasser og skatteinntekter. Datadrevet innovasjon vil være en av de viktigste kildene for økonomisk vekst framover.
Vi må satse nå. Næringslivet langs kysten kan utvikles ved å bygge videre på eksisterende styrker. Forutsetningene er der. Vi har rene og produktive hav, og våre rike naturressurser ligger spredt langs kysten.
Men det trengs også en politikk som legger til rette for – ikke begrenser – økonomisk vekst. Regjeringen prioriterer en vekstfremmende skattepolitikk for å legge til rette for etablering av framtidens arbeidsplasser. En aktiv utenriks- og handelspolitikk og EØS-avtalen sørger for tilgang til markeder for distriktsnæringer som sjømat, energi og reiseliv. Samtidig videreføres ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Det kommer særlig bedrifter i distriktene til gode.
Regjeringen legger til rette for videre utvikling av teknologi og digitalisering, forskning og innovasjon gjennom tilgang til kapital og virkemidler som styrker samarbeid mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer. Det investeres tungt i infrastruktur, både fysisk og digital, som er viktig for innbyggere og næringsliv langs hele kysten.
Men Norges viktigste ressurs vil alltid være mennesker. Derfor satser regjeringen på gode utdanningsmuligheter gjennom hele livet.
For å nå målet om økt bærekraftig verdiskaping ved å fremme lønnsomme arbeidsplasser, digitalisering og konkurransekraft i eksisterende og nye næringer langs hele kysten, prioriterer regjeringen følgende innsatsområder framover:
- Verdiskaping fra havet og kystens ressurser
- Digitalisering og nyskaping
- Rekruttering av arbeidskrafttil kystnæringene
- Infrastruktur for verdiskaping og bosetting
- Kunnskapsbasert forvaltning av kyst- og havområder
- Internasjonalt samarbeid og markedsadgang
- Trygge og attraktive kystsamfunn