6 Kunnskapsbasert forvaltning av kyst og havområdene
God forvaltning av havets ressurser skaper ny aktivitet og nye jobber langs kysten. Potensialet for ytterligere vekst i havbaserte næringer og kystbasert reiseliv er stort. Både land- og sjøarealene langs kysten er derfor attraktive for næringsutvikling. Samtidig er det utfordringer med mange, og til dels motstridende, interesser og hensyn mellom næringsvirksomhet, transport, forsvar, klima og beredskapstiltak, rekreasjon, friluftsliv, naturmangfold, landskap og kulturmiljø. Regjeringen legger vekt på gode planprosesser og konsekvensutredninger for å sikre at kommunale og regionale planer er tilstrekkelig treffsikre, og at de har legitimitet i befolkningen og hos myndighetene.
Kommunene er den viktigste planmyndigheten og skal være pådriver for samfunns- og næringsutviklingen. Regionale planer og kommuneplanens samfunnsdel brukes for å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, og for å gjøre planleggingen mer forutsigbar. Kommunenes arealstrategi gir langsiktig retning til areal- og ressursforvaltningen lokalt. Konsekvensutredningene skal sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak, og når det tas stilling til om og på hvilke vilkår planer eller tiltak kan gjennomføres.
Sameksistens og bærekraft i det blå
Hvordan kan havnæringene sameksistere i framtiden? SINTEF Ocean og Menon Economics har på oppdrag for Senter for hav og Arktis kartlagt status for sameksistens blant havnæringene, presentert framtidsscenarier, og skissert hvordan bedre sameksistens og flere synergier kan oppnås. Et av funnene er at sameksistens ikke bare handler om areal, men at tillit og kommunikasjon mellom aktører også er svært viktig. Rapportene foreslår derfor etablering av dialogfora på tvers av havnæringene. Videre peker de på samlokalisering av industriaktivitet til havs gjennom marine næringsparker som en løsning for bedre sameksistens.
Kilde: Senter for hav og Arktis. www.havarktis.no
6.1 Nye retningslinjer for planlegging i strandsonen
Arealene langs kysten er attraktive for friluftsliv, rekreasjon og naturopplevelser – både for fastboende og tilreisende. I utgangspunktet er det byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. Samtidig er strandsonen viktig for bosetting og næringsliv i store deler av landet.
Regjeringen har vedtatt nye reviderte statlige planretningslinjer for strandsonen. For å bidra til en bærekraftig forvaltning av strandsonen legger regjeringen opp til fortsatt strenge regler i områdene med stort press på strandsonen. I distriktskommuner med mindre utbyggingspress ønsker regjeringen å gi kommunene noe økt lokal handlefrihet til å utvikle ressursene som ligger langs kysten, og skape vekst og utvikling. Samtidig skal rekreasjonsmuligheter i strandsonen og kultur- og naturverdier ivaretas.
6.2 Helhetlig planlegging og forvaltning for bedre utnyttelse av havets ressurser
Naturens tålegrense må sette rammer for samfunnsutviklingen. God samfunns- og arealplanlegging legger til rette for bærekraftig utvikling av ressursbasert næringsliv og reiseliv.
Plan- og bygningsloven gjelder til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. Tilgang på sjøareal er sentralt for utviklingen av bl.a norsk havbruksnæring. Næringen trenger ikke bare mer areal hvis den skal vokse, men den trenger også bedre areal. Arealbehovet er helt avhengig av hvilken teknologi som tas i bruk. I dag er havbruksnæringen på vei «utaskjærs», samtidig som mer lukkede systemer og nye driftsformer tilsier økt interesse for arealer lengre inn i fjordene og på land. Nye arter skaper også etterspørsel etter nye og andre typer arealer.
Selv om kunnskapsgrunnlaget, planprosessene og kvaliteten på planene blir stadig bedre, er det utfordrende både for myndigheter og næringslivet at vedtatte planer ikke er tilpasset nye behov. Styringsverktøy som systemet for kapasitetsjustering i laks- og regnbueørrettoppdrett og kvalitetsnorm for villaks, er nye faktorer som krever en god samordning og øker behovet for å ha oppdaterte planer i sjøområdene. Regjeringen støtter opp om veiledning om planlegging og har gitt ut et rundskriv om lovgrunnlaget og en veileder om planlegging i sjøområdene. Veilederen gir råd om forvaltningen av kystnære sjøområder ved bruk av plan- og bygningsloven, og tar også opp forhold knyttet til landarealene med strandsonen.
Regjeringen utreder også om det er behov for statlige planretningslinjer for helhetlig planlegging i kystnære sjøområder. Utredningen sees i lys av arbeidet med evalueringen av plan- og bygningsloven og samordning mellom plan- og bygningsloven og flere sektorlover.
Arealforvaltning til havs
Havnæringene har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og havet er en viktig næringsvei for mange norske kystsamfunn. Norske havområder rommer rike olje- og gassressurser som har betydd mye for utviklingen av Norge. Samtidig er havet grunnlaget for en stor og bærekraftig sjømatnæring, og en stor maritim næring. Noen av landets mest innovative bedrifter, arbeidsplasser og kunnskapsmiljøer har sitt utspring i bosettingen langs kysten og bruk av havet. Havet vil i overskuelig fremtid være en av Norges viktigste kilder til arbeidsplasser, verdiskaping og velferd i hele landet.
Som beskrevet i Meld. St. 20 (2019-2020) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene, er forvaltningsplanene et verktøy for arealbasert forvaltning av havområdene. I forvaltningsplanene gjøres det helhetlige avveininger om bruk og bevaring basert på kunnskap om økologiske funksjoner, verdi og sårbarhet sammen med kunnskap om nåværende og fremtidig verdiskaping. For petroleumsvirksomheten fastsettes områdespesifikke rammer som inkluderer områder som ikke gjøres tilgjengelig for petroleumsvirksomhet av hensyn til miljø eller fiskeri, områder med tidsbegrensninger for leteboring, samt andre fiskeri- og miljøvilkår. Disse rammene innebærer dermed en arealdisponering med særlig hensyn til miljøverdier og fiskeriinteresser. Rammene blir satt i verk gjennom gjeldende sektorregelverk, og det er sektorregelverket som ligger til grunn for regulering av aktivitet i forvaltningsplanområdene. Regjeringen vil videreutvikle forvaltningsplanene for de norske havområdene fram mot neste oppdatering i 2024. I lys av forventet vekst i nye næringer til havs, vil regjeringen vurdere om det kan være enkelte havområder hvor mange kryssende hensyn gjør seg gjeldende. Regjeringen vil legge til rette for gode beslutninger om sameksistens og samordning av arealbruk til havs, ved å utrede konsekvenser herunder de samfunnsøkonomiske virkningene av ulike alternativer for utnyttelse av havarealer, og vil som en politisk oppgave avveie kryssende hensyn i enkeltsaker.
Bærekraftig besøksforvaltning og levende lokalsamfunn
Nordland fylkeskommune startet i 2018 et pilotprosjekt for besøksforvaltning i Nordland, som omfatter reiselivsregion Lofoten, reisemål Vega og besøkspunkt Svartisen/Meløy. Prosjektet er et eksempel på hvordan fylkeskommunene og kommunene kan samarbeide om å utvikle felles strategier for besøksforvalting. Besøksforvaltning er et nytt fagfelt, og det er mangel på gode utdanningstilbud. Med støtte fra Diku, har Nordland fylkeskommune i samarbeid med NMBU utviklet kurset Bærekraftig besøksforvaltning og levende lokalsamfunn. Norges nasjonalparkkommuner og Norske parker er med i referansegruppen for utviklingen av kurset. Målet er å øke kompetansen om besøksforvaltning hos kommunale planleggere og andre aktører i offentlig og privat virksomhet. Prosjektoppgavene vil gi mange gode eksempler på besøksforvaltning med høy grad av medvirkning fra lokalsamfunnene.
Fra Reinefjorden. Kurs i besøksforvaltning: Hvordan kan reiselivet bidra til å skape det samfunnet vi vil ha? Foto: Hanne Lykkja
Samarbeid og økt kompetanse styrker planlegging i kystsonen
Næringsinteressene, naturressursene og ulike miljøhensyn i kystsonen er uavhengig av kommunale grenser. Etablering av en virksomhet i en kommune vil lett påvirke arealbruken i nabokommunen. En mulighet er at planlegging om tiltak i sjø kan skje i samarbeid med nabokommunene. Interkommunalt plansamarbeid har gitt grunnlag for bedre planer der kommunene samarbeider både om kunnskapsgrunnlaget, konsekvensutredninger og felles framstilling av plankartene.
Regjeringen mener at fylkeskommunene bør ta en aktiv rolle i planleggingen av kystsonen, både gjennom regional planlegging og ved å støtte kommunene i kommunale planprosesser.
Smart kyst -Virtuelt kystlaboratorium i Nord
Smart Kyst gir 3D-modellene «liv» ved hjelp av sanntidsdata, en digital tvilling kalt et virtuelt kystlaboratorium. Ambisjonen i det pågående arbeidet er å utvikle en digital tvilling i form av et virtuelt kystlaboratorium som skal omfatte hele Troms og Finnmark innen 2030. Kystlaboratoriet gir mulighet for å simulere kombinasjoner av bruk og vern av kysten, og sikre et bedre samspill mellom sjø og land. Dette er et innovativt planverktøy til de interkommunale planprosjektene i Troms og Finnmark. Prosjektet har fått internasjonal oppmerksomhet, og er en del av EUs Mission på hav og klima, og kandidat som pilot i FNs havsatsing.
Eirik Eilertsen Skotnes (25 år) fra Harstad er en del av teamet i Smart kyst talent. Han startet i Kunnskapstrening IT, og noen måneder etter tok han universitetseksamen i 3D-emnet miljøer på hav og digital teknologi. Foto: Eirik Eilertsen Skotnes
Regjeringen ser et behov for å styrke den offentlige plankompetansen og for flere planleggere. Kystsoneplanlegging krever i tillegg til plankompetanse, kunnskap om marine og maritime næringer og det marine miljø. Større kommuner eller interkommunale planarbeid kan bidra til at kommunene får bedre plankapasitet og kompetanse.
Det er få konkrete opplæringstilbud om helhetlig planlegging i kystsonen i dag. Regjeringen vil derfor bidra til at det utvikles flere kurstilbud innen kystsoneplanlegging, herunder etter- og videreutdanningskurs.
Planlegging i sjø er av nyere dato enn planlegging på land, og det skjer en rask utvikling av kunnskapsgrunnlag og metodikk. Flere fylkeskommuner har uttrykt ønske om et faglig nettverk for kystsoneplanlegging for erfaringsutveksling og løpende faglig oppdatering. Det framgår av handlingsplan for Oslofjorden at det skal etableres et kystsonenettverk. Det er også behov for et slikt nettverk i øvrige deler av landet. Regjeringen vil bidra til etablering av et faglig nettverk for kystsoneplanlegging som omfatter resten av landet.
Interkommunale plankontorer kan være en måte å styrke kompetanse og kapasitet i mindre kommuner. Et interkommunalt plankontor løser i hovedsak faglige og administrative oppgaver for den enkelte kommune og forbereder saker som behandles i kommunestyrene og andre folkevalgte organer i kommunene. Dette vil kunne redusere behovet for konsulentbruk og kan gjøre det enklere å rekruttere planleggere, fordi det skapes mer attraktive og robuste fagmiljøer. Det er også klare stordriftsfordeler ved at kommunene kan dele på erfaringer, utstyr og teknologi. Statsforvalteren kan veilede og bistå i utviklingen av interkommunalt samarbeid.
Regjeringen legger vekt på at det skjer en samordning mellom myndigheter og lovverk gjennom planarbeidet. Aktiv bruk av regionalt planforum i planprosesser og tett dialog mellom regionale myndigheter for å finne rett nivå på faglige innspill og avveininger, er avgjørende for å få mer effektive planprosesser. Kunnskapsbehovet er stort, og regjeringen mener at kunnskapsdeling gjennom planarbeidet er viktig.
6.3 Større involvering av lokalsamfunn og næringsliv i beslutninger om bruk av kyst- og havområder
En bærekraftig utvikling langs kysten krever innsats fra en rekke aktører med ulike roller innen samfunns- og næringsutvikling. Den nasjonale kystpolitikken skapes i samarbeid mellom statlige, regionale og lokale myndigheter, kunnskapsmiljøer og næringsliv. Regjeringen vil legge til rette for at lokale, regionale og nasjonale strategier for jobb- og verdiskaping langs kysten sees bedre i sammenheng.
Formålsparagrafen til plan- og bygningsloven er tydelig på at planlegging skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.
Planprosessen er også en arena for innbyggermedvirkning og allmenn debatt om kommunens utfordringer og hvordan disse kan løses. Næringsliv, innbyggere, interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner bør inviteres til dialog, samarbeid og medvirkning.
Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om marint vern som legger viktige premisser for det videre arbeidet med vern og annen bevaring av marine områder. Verneverdiene og verneformålet vil være styrende for hva slags aktivitet som kan foregå i verneområdet. Vanlig friluftsliv og ferdsel, samt vanlig fiske, vil være tillatt. Hovedregelen er også at vernereglene for det enkelte området legger til rette for at aktivitet som foregår på vernetidspunktet, kan fortsette. Området vil være beskyttet mot framtidige inngrep, men forvaltningsmyndigheten kan etter en konkret vurdering gi dispensasjon dersom inngrepet vurderes å ikke påvirke verneverdiene nevneverdig.
Regjeringen legger vekt på god involvering av kommuner, lokale interesser, sektormyndigheter, og fylkeskommuner, i arbeidet med etablering av marine verneområder. Et godt samspill mellom lokale og sentrale aktører og myndigheter er viktig for å avklare hvordan lokale aktører ser for seg framtidig bruk av et område. Gjennom samspill og involvering av lokalsamfunn er det også mulig å bedre vurdere effekter på framtidige arbeidsplasser lokalt.
Plikten til å konsultere Sametinget og andre berørte samiske interesser
Regjeringen har som mål at vekst og verdiskaping skal eksistere side om side med de samiske tradisjonelle næringer, herunder fiske. Regjeringen er opptatt av at man finner løsninger som bidrar til å redusere interessekonflikter og eventuelle etterfølgende rettsprosesser. Plan- og bygningsloven og konsekvensutredningsforskriften inneholder flere bestemmelser som skal bidra til å sikre at også samiske interesser ivaretas, og sørge for at vesentlige virkninger for samisk natur- og kulturgrunnlag blir utredet. Regjeringen legger vekt på at tiltak og planlagte arealinngrep, både på land og i sjø, skal bygge på gode utredninger som blant annet redegjør for hvordan samiske interesser vil kunne bli påvirket. Det er derfor viktig at ansvarlige utredere, både i konsekvensutredningsprosesser (KU) og konseptvalgutredninger (KVU) som berører samiske interesser, har kompetanse om samiske næringer.
6.4 Regjeringen vil
- legge til rette for at distriktskommuner med lavt utbyggingspress får økt handlingsrom og muligheter for utvikling av næringsliv og bosetting i strandsonen gjennom revideringen av Statlige planretningslinjer for strandsonen
- legge til rette for fleksible, desentraliserte og skreddersydde etter- og videreutdanningstilbud rettet mot planlegging i kystkommunene
- oppfordre kommuner som ikke slår seg sammen til å samarbeide på tvers av kommunegrenser om planlegging og nærings-, samfunns- og tjenesteutvikling
- oppfordre kommuner som ikke slår seg sammen til å samarbeide gjennom interkommunale plankontorer og andre former for interkommunalt plansamarbeid for å styrke kapasiteten og kompetansen til å drive samfunnsutvikling
- tydeliggjøre i retningslinjene for bruk av statforvalterens skjønnsmidler at det er mulig å gi støtte til interkommunale samarbeid om fornyings- og innovasjonsprosjekter
- etablere et faglig nettverk for kystsoneplanlegging
- vurdere behovet for statlige planretningslinjer for helhetlig planlegging i kystnære sjøområder
- videreutvikle forvaltningsplanene for de norske havområdene fram mot neste oppdatering i 2024
- arbeide for bedre kvalitet i planer etter plan- og bygningsloven og bedre samordning med andre sektorlover for avklaring av arealspørsmål
- effektivisere planprosessene og styrke kunnskapsgrunnlaget ved å videreføre arbeidet med å digitalisere planprosesser
- involvere sektormyndigheter, kommuner, andre lokale interesser og fylkeskommuner, på en god måte i arbeidet med etablering av marine verneområder