2 Norsk maritim næring
Norge har lange maritime tradisjoner og har i over 150 år vært en betydelig skipsfartsnasjon med global tilstedeværelse. Norsk maritim næring er i dag en av verdens mest komplette maritime miljøer, bestående av virksomheter i alle deler av verdikjeden og med sterke posisjoner innenfor spesialiserte segmenter. Den norske maritime næringen består av rederier, verft, utstyrsleverandører og spesialiserte tjenesteleverandører. I 2020 hadde maritim næring en verdiskaping på om lag 57 mrd. kroner og sysselsatte om lag 60 500 personer.7
Norsk maritim nærings konkurransefortrinn bygger på evnen til å omstille seg i møte med endringer i markedet og samfunnet. Maritim næring står nå i en av de største omstillingene i moderne tid. Samtidig som markedet endrer seg og etterspør nye typer maritime produkter og tjenester, skal skipsfarten dekarboniseres og digitaliseres. Innovasjonsevnen blant norske maritime bedrifter har bidratt til at de har inntatt en ledende posisjon innenfor nye og fremvoksende markedssegmenter og innenfor teknologier for grønn skipsfart og digitalisering.
Norsk nærings- og arbeidsliv kjennetegnes av et høyt produktivitets- og inntektsnivå, sammenlignet med andre land.8 I maritim næring konkurrerer norske bedrifter fortrinnsvis innenfor spesialiserte segmenter og i deler av verdikjeden med et høyt kunnskapsinnhold, hvor avansert teknologi og høy kompetanse kan veie opp for deler av kostnadsnivået. Deler av næringen benytter imidlertid også utenlandsk arbeidskraft med et lavere kostnadsnivå i deler av sin produksjon og tjenesteyting, herunder både i deler av maritim industri og i skipsfarten. I takt med resten av næringslivet kan det forventes at konkurransen i maritim næring i årene fremover vil formes av stadig raskere teknologiutvikling og behov for fortsatt høy grad av innovasjon og kompetanse.
Næringens tilgang på kompetanse
Maritim næring rekrutterer og er avhengig av kompetanse fra en rekke fagområder, og fra ulike utdanningsnivåer. Tilgangen på kompetent arbeidskraft har stor betydning for konkurranseevnen til norsk flåte og øvrig maritim næring. Mangel på kompetanse regnes som en av de største barrierene for videre vekst i næringen. Tilgangen på digital kompetanse vurderer næringen selv som spesielt viktig i tiden fremover, som følge av den raske utviklingen og bruk av ny digital teknologi.9 Maritim næring bærer også preg av arbeidsstyrkens mobilitet mellom ulike segmenter og mellom sjø og land. Praktisk og operasjonell erfaring fra sjøen regnes som viktig kompetanse for landbasert maritim næring.10 Kompetanseoverføringen mellom ulike segmenter har derfor betydning for næringens konkurranseevne.
I Norge tilbys maritime utdanninger på flere nivåer. Maritime utdanningsløp på videregående- og fagskolenivå, i tillegg til utvalgte maritime utdanninger på universitet- og høyskolenivå, utgjør sertifikatgivende utdanning.
Maritim næring er avhengig av å rekruttere og holde på dyktige fagarbeidere. Kilde: Arild Danielsen
Det norske sertifikatsystemet er basert på krav som er fastsatt i internasjonale konvensjoner som Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW). I flere fylker tilbys det opplæringsløp i den videregående opplæringen som kombinerer yrkes- og studiekompetanse, som yrkes- og studieforberedende kompetanse (YSK) og tekniske og allmenne fag (TAF). Gjennom YSK og TAF kan studenter få både fagbrev og studiekompetanse i løpet av fire år. Slike kombinerte studieløp tilbys innen maritime fag ved flere videregående skoler. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for videregående opplæring.
I tillegg til kompetanse om operasjon av selve fartøyet har maritim næring et bredt kompetansebehov knyttet til annen maritim virksomhet og rekrutterer fra en rekke fagområder og utdanningsnivåer. Kompetansebehovet i de tjenesteytende delene av næringen og landorganisasjonene til rederiene omfatter blant annet teknologi- og ingeniørfag, informatikk og økonomi og administrasjon. Fagarbeidere og ingeniører er avgjørende for utstyrs- og verftnæringen. Næringen har også behov for arbeidstakere med spesialisert maritim utdanning, som studieprogrammer i skipsfart, logistikk, sjørett og skipsdesign.
Maritim næring har tradisjonelt vært mannsdominert. Andelen kvinner i de maritime utdanningsløpene er noe høyere enn blant arbeidsstyrken i maritim næring, men også her utgjør menn en betydelig majoritet. Det betyr at det vil fortsette å være en overvekt av menn blant de nyutdannede med maritim kompetanse fra sertifikatgivende utdanning de neste årene. Næringen rekrutterer arbeidskraft fra store deler av verden. Selv om norsk maritim næring i hovedsak benytter norsk arbeidskraft har nesten en fjerdedel av arbeidsstyrken annen nasjonalitet.
Det finnes en rekke ulike jobbmuligheter i maritim næring Kilde: Torvald Klaveness
Boks 2.1 MARKOM
Prosjektet MARKOM2020 ble etablert i 2011 for å styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner med maritime utdanningstilbud. I prosjektperioden 2011-2020 har MARKOM2020 resultert i styrket samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, kunnskapsdeling og felles pensumutvikling. Prosjektet, som er finansiert av Kunnskapsdepartementet, ble i 2021 overført til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Den videreførte satsningen har fått navnet MARKOM II og skal fokusere særlig på digitalisering og grønn skipsfart.
Boks 2.2 Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse
Rederier i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk betaler et månedlig beløp per tilskuddsberettigede arbeidstaker til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Stiftelsen forvalter de innbetalte midlene, og har som formål å arbeide for kompetanseheving- og rekrutteringstiltak for norske sjøfolk. Midlene benyttes til å finansiere opplæringsstillinger, til å fremme rekruttering til næringen og til andre prosjekter i tråd med stiftelsen formål.
Regelverk
Arbeidsforholdene i landbasert maritim næring reguleres av arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Arbeidsmiljøloven gjelder imidlertid ikke for «sjøfart, fangst og fiske». Arbeidsforholdene til sjøs reguleres av skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven med forskrifter. Hovedtrekkene i den generelle arbeidsmiljølovgivningen og sjøfartslovgivningen er de samme. Sistnevnte hensyntar særegne forhold som gjør seg gjeldende ved arbeid om bord på skip og reflekterer særskilte krav som følger av internasjonalt regelverk.
I mange tilfeller kan arbeid på skip beskrives som et «24-timerssamfunn», hvor arbeidstakere både har arbeid og fritid på samme sted over en lengre periode. På denne bakgrunn har arbeidstakere etter skipsarbeidsloven visse særrettigheter som ikke er å gjenfinne i arbeidsmiljøloven. Det motsatte er imidlertid også tilfellet. Eksempelvis gir ikke skipsarbeidsloven rett til ammefri, men arbeidstaker har andre rettigheter som rett til full lønn i inntil 12 måneder ved arbeidsuførhet som skyldes sykdom eller skade.
I arbeidslivet er det forbud mot diskriminering. Forbud mot diskriminering på bakgrunn av kjønn, graviditet, permisjon i forbindelse med fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er regulert i likestillings- og diskrimineringsloven. I henhold til kapittel 4 i likestillings- og diskrimineringsloven har alle arbeidsgivere en plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å skape likestilling og hindre diskriminering på arbeidsplassen. Dette er kjent som aktivitets- og redegjørelsesplikten.
Internasjonalt regelverk
Maritim næring er en global næring, og med grunnlag i Havrettskonvensjonen fastsettes rammene i all hovedsak internasjonalt gjennom myndighetsorganisasjoner som Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.
IMO
IMO er den globale regelverksutvikleren for skipsfarten. Organisasjonens overordnede mål er å arbeide for en sikker, effektiv, miljøvennlig og bærekraftig skipsfart. Norge har siden opprettelsen vært en aktiv deltager i IMOs organer. Ved å delta der beslutningene tas kan Norge være med på å legge premisser for nytt og bedre internasjonalt regelverk.
En sentral konvensjon vedtatt i IMO er Den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW). Konvensjonen setter kvalifiseringskrav for skipsførere, offiserer og annet vaktgående personell på handelsfartøy, og ligger til grunn for norske sertifikatgivende maritime utdanninger. På møte nr. 105 (april 2022) i IMOs sjøsikkerhetskomité (MSC), instruerte MSC underkomiteen «Human Element, Training and Watchkeeping» om å utarbeide og ferdigstille utkast til endring i opplæringskrav i STCW-konvensjonen rettet mot trakassering og mobbing, herunder seksuell trakassering som en prioritert oppgave.
ILO
ILO utvikler, overvåker og håndhever internasjonale arbeidsstandarder gjennom konvensjoner og anbefalinger. Organisasjonens overordnende mål er å sikre anstendig arbeid for alle, herunder produktivt arbeid der sosial beskyttelse, dialog mellom partene i arbeidslivet og rettigheter på arbeidsplasser er ivaretatt. Norge deltar fast i ILOs styrende organer. ILOs medlemsstater er delt inn i ulike regionale grupper. Norge er medlem av regjeringsgruppen for vestlige industriland (IMEC), og gjennom denne gruppen kan norske posisjoner fremmes. Norge samarbeider også godt med de andre nordiske landene og med EU, og slutter seg ofte til EUs posisjoner. ILO har vedtatt 190 konvensjoner og 206 rekommandasjoner. Norge har ratifisert 111 konvensjoner, hvorav 74 har trådt i kraft. ILOs 187 medlemsstater må årlig rapportere på både ratifiserte og ikke-ratifiserte konvensjoner.
ILO har en sentral rolle også når det gjelder arbeids- og levevilkår for ansatte på skip. Gjennom ILO bidrar Norge aktivt i arbeidet med å utvikle gode arbeidsvilkår om bord på skip i form av internasjonale sosiale standarder for skipsfarten. ILO-konvensjon nr. 186 om sjøfolks arbeids- og levevilkår (MLC) dekker alle vesentlige sider ved arbeids- og levevilkår på skip. Dette omfatter blant annet minstealder, helsekrav, arbeidsformidling, ansettelsesavtale, lønnsutbetaling, arbeids- og hviletid, rederiets ansvar ved sykdom og personskade, lugarer og fritidsområder ombord, krav til arbeidsmiljø og vern mot arbeidsulykker. I Norge er MLC gjennomført i skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven, og Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn. MLC inngår også i kontrollgrunnlaget ved havnestatskontroll. ILO-konvensjon nr. 188 skal sikre arbeids- og levevilkårene for alle fiskere som har sitt arbeid om bord i fiskefartøy. Konvensjonen er gjennomført i norsk rett, og Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn.