M-24/1996 - Konsesjon etter lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold. Avgjørelsesmyndighet og retningslinjer for innvilgning av husdyrkonsesjon

R-466 (17.07.1996)

Rundskriv
M-24/1996
R-466

Saksnr. 1996/4226

17.07.1996

Til alle

Fylkesmenn og kommuner, jordbruksetaten.

Konsesjon etter lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold. Avgjørelsesmyndighet og retningslinjer for innvilgning av husdyrkonsesjon

1. Innledning.

Dette rundskrivet erstatter tidligere rundskriv M-37/95 og inneholder nye bestemmelser vedrørende deltakelse i purkeringer og adgang til restaurering av anlegg for produsenter med tillatelse til produksjon ut over grense for konsesjonsfri drift (pkt. 3.2.5). Det er også gitt en del presiseringer av regelverket fastsatt i det tidligere rundskriv. Konsesjonsbehandling av deltakere (“nav” og “satellitter”) i purkeringer er behandlet i et eget punkt, 3.2.8.

Rundskrivet fastlegger saksrutiner for behandling av søknader om tillatelse etter § 2 i lov av 13. juni 1975 nr. 46 om regulering av ervervsmessig husdyrhold (husdyrkonsesjonsloven). Loven ble endret etter vedtak i Stortinget, endringene trådte i kraft 28. februar 1992. Endringene i § 2 om lovens virkeområde og § 3 om samarbeidstiltak er presiseringer av den tidligere lovtekst og innebærer at alle som driver konsesjonsregulert produksjon ut over grense for konsesjonsfri drift må ha konsesjon. § 4 i lovteksten hjemler adgang til å gi bestem­melser om beslutnings- og tilsynsmyndighet.

Vi vil også vise til rundskriv M-44/94 “Reaksjoner på brudd på lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold med tilhørende forskrift” og M-23/96 “Bruk av tvangsmidler mv ved brudd på lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold”.

2. Delegert konsesjonsmyndighet.

I medhold av Lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold, § 4, ble fylkesmannen fra 1. juli 1993, pålagt å avgjøre søknader om husdyrkonsesjon i samsvar med lovens og forskriftens bestemmelser. Fylkesmannen er også pålagt ansvar for å føre kontroll med at bestemmelsene i loven og forskriften overholdes.

Landbruksdepartementet er klageinstans og fører register (husdyrkonsesjonsregisteret) over alle som far innvilget konsesjon til anlegg og produksjon ut over grensene for konsesjonsfri drift.

Søknader om konsesjon for anlegg eller produksjon over grensene for konsesjonsfri drift skrives på skjema fastsatt av departementet og sendes vedkommende kommune. Kommunen innstiller til avgjørelse i saken og sender den til fylkesmannen, som avgjør søknaden.

Det kan bl.a. kreves følgende tilleggsinformasjon:

  • rapport om husdyrhold på fastsatt skjema,
  • plan for nybygg/utvidelse/restaurering med skisse av anlegg,
  • dokumentasjon av evt. leid spredeareal,
  • attestasjon fra veterinær om godkjenning av buranlegg for verpehøner,
  • opplysninger om arbeids- og inntektsforhold til søkeren,
  • driftsplan for bruket.

3. Behandling av søknader.

3.1 Generelt

Alle som driver eller ønsker å etablere svine- og/eller fjørfehold med større besetninger enn det som er fastsatt som grense for konsesjonsfri drift må innhente fylkesmannens tillatelse ved å søke om konsesjon. Det samme gjelder for utviding, gjenoppføring, restaurering, overtaking eller leie av anlegg for samme formål. Forholdet mellom slaktegriser og avlspurker kan endres innenfor tillatt dyretall uten at det søkes om konsesjon.

Ved kgl.res. av 27. mars 1992 og 18. november 1994 er det bestemt at drift med avlspurker og slaktegriser i konsesjonssammenheng skal betraktes som en produksjon. Dette innebærer at svineprodusenter, som har fått innvilget konsesjon ut over grensen for konsesjonsfri drift kan endre forholdet mellom slaktegriser og avlspurker innenfor tillatt antall slaktegrisenheter. Produksjonsomfanget i den del av svineholdet som økes, kan imidlertid ikke overstige den til enhver tid gjeldende grense for konsesjonsfri drift. Det er et krav at anlegget har nødvendig kapasitet for at forholdet mellom avlspurker og slaktegriser kan endres.

Følgende kriterier legges til grunn for innvilgning av konsesjon:

a. Produksjonen skal ha tilknytning til jordbruk.

b. Lagringskapasitet og spredeareal for husdyrgjødsel må oppfylle krav gitt i Retningslinjer om lagring og spredning av husdyrgjødsel, gitt av Landbruks­departementet 1. mars 1989 med endringer av 11. oktober 1991. Behovet for spredeareal skal i utgangspunktet dekkes på eget bruk. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, skal resten i størst mulig grad lokaliseres nær bruket. Leid spredeareal som dokumenteres ved minst 5-årig avtale, kan godtas som grunnlag for konsesjon. Det samme gjelder dersom annen form for omsetning av husdyrgjødsel, f.eks. tørking for salg, kan dokumenteres.

c. Fare for forurensing må tillegges betydelig vekt i vurderingen av søknader om konsesjon. Varsomhet må utvises når det gjelder anlegg i tettbygde strøk, nær vassdrag eller vannkilder o.l.

d. Når det gjelder søknader om å overta, gjenoppføre eller restaurere anlegg, skal det også tas hensyn til anleggets alder og tilstand samt betydning for søkerens arbeids- og inntektssituasjon.

Det kan knyttes betingelser til en konsesjonsrett, fl eks. at den gjelder en spesialproduksjon (eksempelvis rugeeggproduksjon) eller at konsesjonen er tidsavgrenset til f.eks en 5- eller 10-års periode.

Konsesjonsplikt er knyttet både til produksjonen, dvs. besetning, og til disposisjoner over det fysiske anlegget. Brev til søkerne om konsesjonsrettigheter skal derfor inneholde opplysninger om anlegget (navnet på bruket med hovednummer), anleggets størrelse (m 2> dyrerom), kapasitet (dyreplasser) og høyeste lovlige dyretall (avlspurker og verpehøner) eller høyeste antall innsatte dyr pr. år (slaktedyr).

3.2 Konsesjon ved konsesjonspliktige disponeringer av anlegget/produksjonen.

3.2.1 Generelt

Forutsetningen for å gi konsesjon er at kriteriene i lovens § 3 oppfylles. I tillegg gjelder følgende generelle retningslinjer:

Det skal ikke gis større konsesjon enn det som svarer til full kapasitetsutnytting av anlegget, beregnet etter de normer som departementet legger til grunn.

I anlegg for svine- og fjørfehold skal kapasitetsberegningen bygge på alminnelige normer for plassbehov for dyra.

Den må dessuten være i samsvar med lov av 20.12.74 nr. 73 om dyrevern med tilhørende forskrifter: forskrift om hold av verpehøner i bur og forskrift for hold av produksjonsdyr med retningslinjer for utforming av nærmiljø for storfe og svin. I henhold til sistnevnte forskrift, § 19 om godkjenning mm., skal eier/bruker melde fra til distriktsveterinæren før igangsetting av nybygging eller ominnredning. Distriktsveterinæren skal godkjenne byggeplanene før arbeidet startes opp, og det skal ikke settes dyr inn i et nytt eller ominnredet dyrerom før distriktsveterinæren har gitt godkjenning.

I forbindelse med behandling av søknad om konsesjon for svineproduksjon, har det oppstått tvil om en skal bruke norm for liggeplass for slaktegris i «Svineproduksjon - Norm for fastsetting av kapasitet i smågris-/slaktegrisanlegg i forbindelse med registrering av ervervsmessig husdyrhold» fastsatt av Landbruksdepartementet januar 1989 eller om en kan gå ut fra «Retningslinjer for utforming av nærmiljø for storfe og svin» gitt i tilknytning til forskrift om hold av produksjonsdyr. Departementet kan se at «Retningslinjer for utforming av nærmiljø for storfe og svin» kan gi en noe bedre plassutnyttelse i slaktegrisproduksjon enn den norm som blir lagt til grunn ved behandling av søknader om konsesjon etter husdyrkonsesjonsloven. Av hensyn til likebehandling er departementet imidlertid av den oppfatning at den norm som tidligere har vært lagt til grunn, og som framgår av «Svineproduksjon - Norm for fastsetting av kapasitet i smågris-/slaktegrisanlegg i forbindelse med registrering av ervervsmessig husdyrhold» fastsatt av Landbruksdepartementet januar 1989, fortsatt skal legges til grunn ved behandling av søknader om produksjon ut over grense for konsesjonsfri drift. Men i saker hvor kapasitetsfastsettingen etter «Retningslinjer for utforming av nærmiljø for storfe og svin» gir en lavere kapasitet enn norm-grunnlaget fra 1989, skal førstnevnte bestemmelser legges til grunn.

For fjørfe har departementet lagt følgende normer til grunn:

Verpehøner i bur:

I samsvar med forskrift om hold av verpehøner i bur

Verpehøner i løsdrift:

11 høner pr. m 2 >bingeareal.

Slaktekyllinger:

23 innsatte kyllinger pr. m bingeareal og en årsproduksjon på 138 innsatte kyllinger pr. m bingeareal.

Kalkuner:

6 innsatte kalkuner pr. in 2 >bingeareal og en årsproduksjon på inntil 18 innsatte kalkuner pr. m 2 >bingeareal.

· For anlegg/produksjon som er tilknyttet bruk med mindre enn 10 daa dyrka jord, skal det ikke gis konsesjon til etablering eller utvidelse. Det skal normalt heller ikke gis konsesjon til slike anlegg ved overtaking, leie, gjenoppbygging eller restaurering. Det skal i slike tilfeller likevel tas hensyn til anleggets alder og tilstand, og anleggets betydning for søkerens arbeids- og inntektssituasjon j. lovens § 3, annet ledd.

3.2.2 Etablering av anlegg og produksjon.

Nybygg av anlegg eller økning av produksjonen i eksisterende mindre anlegg, til over grensen for konsesjonsfri drift, er i denne sammenheng definert som etablering.

Det kan gis konsesjon for produksjonen ut over grense for konsesjonsfri drift på følgende grunnlag:

a. Ledig kapasitet i eksisterende husdyrrom i anlegg for svine- og fjørfehold, for å fa en bedre utnyttelse av anleggskapasiteten. Med eksisterende husdyrrom menes rom nyttet til husdyrproduksjon pr. mai 1995.

b. Ombygging av eksisterende husdyrrom for andre dyr enn svin og fjørfe. Med eksisterende husdyrrom menes rom nyttet til husdyrproduksjon pr. mai 1995.

c. For slaktegrisproduksjon kan det i tillegg gis konsesjon basert på inntil 3,5 innsett pr. år.

Det er et vilkår at produksjonsomfanget i svine- og fjørfeholdet etter utvidelsen, ikke overstiger familiebruksrammen på to faktiske årsverk vurdert ut fra brukets arbeidsbehov sett i relasjon til brukets driftsapparat. Kapasitet som er oppnådd i strid med husdyrkonsesjonsbestemmelsene, gir ikke rett til konsesjon for produksjonsomfang ut over grense for konsesjonsfri drift. Adgangen til å gi konsesjon etter pkt. a og b ovenfor gjelder kun husdyrrom i anlegg på eget bruk pr. rundskrivets dato.

Hovedgrunnen for å gi adgang til konsesjon for ledig lovlig kapasitet er at en ønsker en bedre utnyttelse av kapasiteten i bygninger som er oppført før mai 1995. I tillegg til eksisterende husdyrrom kan til en viss grad også ta i bruk tilgrensede rom eller deler av disse (forlager, gangareal osv.). Slike begrensede arealer kan kun tas i bruk når det er hensiktsmessig for å få en funksjonell enhet med mer rasjonell drift enn det man ellers ville oppnådd ved kun å bruke eksisterende husdyrrom. Bruk av slike tilgrensende rom til konsesjonsregulert husdyrhold skal ikke føre til noen vesentlig økning av dyretallet. Med dette forstås en økning av dyretallet på inntil 5 %.

Det kan også gis konsesjon til etablering av nødvendig husdyrhold til forsknings- og undervis­ningsformål.

3.2.3 Utvidelse av anlegg og produksjon.

Økning av kapasiteten gjennom tilbygg, ombygging eller montering av ny innredning regnes som utvidelse av anlegg. økning av besetningen, f.eks. ved økt antall innsatte slaktedyr pr. år, regnes som utvidelse av produksjonen. I begge tilfeller gjelder det for anlegg/produksjon som fra før var over grensen for konsesjonsfri drift.

Det kan gis konsesjon til utvidelse av produksjonen på følgende grunnlag:

a. Ledig kapasitet i eksisterende husdyrrom i anlegg for svine- og fjørfehold, for å fa en bedre utnyttelse av anleggskapasiteten. Med eksisterende husdyrrom menes rom nyttet til husdyrproduksjon pr. mai 1995.

b. Ombygging av eksisterende husdyrrom for andre dyr enn svin og fjørfe. Med eksisterende husdyrrom menes rom nyttet til husdyrproduksjon pr. mai 1995.

c. For slaktegrisproduksjon kan det i tillegg gis konsesjon basert på inntil 3,5 innsett pr. år.

Det er et vilkår at produksjonsomfanget i svine- og fjørfeholdet etter utvidelsen, ikke overstiger familiebruksrammen på to faktiske årsverk vurdert ut fra brukets arbeidsbehov sett i relasjon til brukets driftsapparat. Kapasitet som er oppnådd i strid med husdyrkon­sesjonsbestemmelsene, gir ikke rett til konsesjon for produksjonsomfang ut over grense for konsesjonsfri drift. Adgangen til å gi konsesjon etter pkt. a og b ovenfor gjelder kun husdyrrom i anlegg på eget bruk pr. rundskrivets dato.

Det vises til pkt. 3.2.2 når det gjelder bruk av tilgrensende rom til eksisterende husdyrrom.

Det kan også gis konsesjon til slaktegrisprodusenter som hadde steriliseringsanlegg for matavfall før 1. september 1990 og forer med minimum 80 fe. pr. slaktegris av dette matavfallet. Slike produsenter kan fa konsesjon til utvidelse av produksjonen opp til maksimal utnyttelse av kapasiteten i eksisterende anlegg for svinehold ved montering av ny innredning eller omlegging av driften i anlegget.

Som matavfall regnes innsamlet husholdningsavfall. Avfall fra næringsmiddelindustri, bakerier mm. gir derfor ikke grunnlag for konsesjon som nevnt over.

Det skal generelt ikke gis tillatelse til å føre opp nybygg I tilbygg for svine- og fjørfehold når samlet produksjonsomfang etter oppføringen vil overstige grense for konsesjonsfri drift. En utvidelse av anlegg kan imidlertid aksepteres dersom det fører til bedring av dyremiljøet, f.eks. for avlspurker og verpehøner. innvilgelse av konsesjon på dette grunnlag må skje innenfor visse vilkår. Produsentene må bl.a. rette seg etter krav til plass pr. dyr for den aktuelle dyreart og for den driftsform produsentene velger. Konsesjon bør innvilges uten at dyretallet reduseres.

3.2.4 Gjenoppbygging etter brann eller naturskade.

Når det gjelder tidsmessige anlegg som var i god stand før skaden, kan det legges til grunn en liberal vurdering av søknad om konsesjon til gjenoppbygging.

Dette gjelder særlig dersom anlegget hadde stor betydning for søkerens arbeids og inntektssituasjon (jfr. husdyrkonsesjonsloven, § 3).

Det skal ikke gis konsesjon til gjenoppbygging av eldre som var nedslitte, uhensiktsmessige og ute av drift i 5 år eller mer før brannen eller skaden.

3.2.5 Restaurering.

Produsenter med tillatelse til driftsomfang ut over grense for konsesjonsfri drift kan fa konsesjon til oppføring av ny anleggskapasitet mot tilsvarende varig reduksjon av eksisterende kapasitet. Adgangen til slik konsesjon er uavhengig av hvor mange driftsbygninger som inngår i det lovlige produksjonsomfang. Det vil derfor også eksempelvis være tillatt å oppføre ett nytt bygg til erstatning for flere nåværende driftsbygninger. Fordi en slik konsesjon vil være knyttet til tilsvarende reduksjon av tidligere kapasitet, regnes dette ikke som etablering I utvidelse. Det er en forutsetning at de til enhver tid gjeldende krav til lager og spredeareal for husdyrgjødsel er oppfylt. Det presiseres også at det i denne sammen­heng kun åpnes for å gi konsesjon vedrørende anleggskapasiteten, det er ikke adgang til å innvilge konsesjon for økt dyretall.

Det skal normalt ikke gis konsesjon når anlegget må gjennomgå omfattende restaurering og har vært ute av drift i 5 år eller mer. For mindre restaureringsarbeid og konsesjonsplikt, se forskriftens § 4.6 med kommentarer.

3.2.6 Overtaking (eierskifte) av anlegg.

Et anlegg skal anses overtatt når ett av følgende forhold foreligger:

· når framtidig eier farer selvstendig næringsoppgave over driften

· når framtidig eier søker om produksjonstillegg for produksjonen

· når skjøte er tinglyst

For eldre og urasjonelle anlegg og for anlegg som er ute av drift skal bestemmelsene i avsnitt 3.2.4 og 3.2.5 legges til grunn.

Ved eierskifte innen familien legges det generelt til grunn en liberal vurdering av søknad om konsesjon. Eierskifte mellom ektefeller eller registrerte partnere er ikke konsesjonspliktig. Skal konsesjonsinnehaver endres til den andre ektefelle, må fylkesmannen sende melding om dette til departementet med opplysning om navn, fødselsnummer og hovednummer for registrering i husdyrkonsesjonsregisteret. Dette unntaket fra konsesjonsplikten er likevel ikke til hinder for at ektefeller kan søke konsesjon i fellesskap.

Utgangspunktet for vurdering av slike søknader skal være det konsesjonsomfang den tidligere eier hadde.

Det kan være grunnlag for å tillate en økning av produksjonsomfanget etter de samme vurderinger som nevnt under pkt. 3.2.2 og pkt. 3.2.3.

3.2.7 Leie av anlegg.

Ved langtidsleie eller leie som innledning til eierskifte skal de samme vurderinger legges til grunn som nevnt under pkt. 3.2.6. Dette under forutsetning av at leieforholdet også omfatter leie avjordbruksarealet på eiendommen. Leie av kun anlegg for husdyrproduksjon regnes som etablering eller utvidelse av anlegg.

Ved leie av anlegg når eier midlertidig er forhindret fra å drive anlegget, kan det legges til grunn en mer liberal vurdering ved søknad om konsesjon. Driver Leietaker annen konsesjonsregulert produksjon skal det legges en streng vurdering til grunn for konsesjon.

3.2.8 Purkeringer.

Purkeringer er et driftsopplegg der en produsent med en større besetning av purker (“navet”) leier ut høydrektige purker til flere mindre produsenter (“satellitter) for smågris- og/eller slaktegrisproduksjon. Produsentene som driver “satellittene” eier smågrisene som blir født, mens purkene etter avvenning går tilbake til “navet” og blir bedekt på nytt. Den enkelte deltaker i purkeringen har et selvstendig ansvar for sitt økonomiske resultat fra svineholdet, og bl.a. dette skiller denne driftsformen fra såkalt samdrift.

Den enkelte deltaker i en purkering, nav eller satelitt, er selv ansvarlig for å søke om konsesjon for egen drift når det tas sikte på produksjonsomfang ut over grensene for konsesjonsfri drift. Ved behandling av søknader om konsesjon fra deltakere i purkeringer, skal en i tillegg til kriteriene nevnt nedenfor også legge til grunn de generelle retningslinjene under pkt. 3.1 og 3.2.1. Det forutsettes her bl.a. at det er tilstrekkelig lagerkapasitet og spredeareal for husdyrgjødsel i henhold til de enhver tid gjeldende krav. Ved behandling av konsesjonssøknader fra deltakere i purkeringer skal også legge til grunn retningslinjene for de ulike konsesjonspliktige disposisjoner i pkt. 3.2.2 - 3.2.7.

“Satellitter”

Det er innført en særskilt grense for konsesjonsfri drift for svineproduksjon i “satellitter” innen purkeringer: Anlegg med plass til og begrenset til en besetning på inntil 35 avlspurker, eller med maksimal plass 450 slaktegriser, begrenset til en besetning på inntil 1.400 innsatte slaktegriser pr. år. 1 avlspurke i en purkering (satellitt og nav) utgjør 40 slaktegrisenheter.

Det presiseres at retningslinjene under pkt. 3.2.2 Etablering av anlegg og produksjon samt pkt. 3.2.3 Utvidelse av anlegg og produksjon vedrørende adgang til konsesjon med grunnlag i ledig lovlig kapasitet i husdyrrom også gjelder for “satellitter”. Det er et vilkår at produksjonsomfanget i svineholdet etter utvidelsen, ikke overstiger familiebruksrammen på to faktiske årsverk vurdert ut fra brukets arbeidsbehov sett i relasjon til brukets driftsapparat.

Alle satellitt-besetninger skal føres inn i et nytt register over medlemmer i purkeringer uavhengig av størrelsen på produksjonsomfanget. Dette for å kunne gjennomføre en tilfredsstillende kontroll etter husdyrkonsesjonsregelverket fordi 1 avlspurke utgjør et ulikt antall slaktegrisenheter i en purkering jamført med tradisjonelt driftsopplegg.

"Nav"
Grunnet det store dyretallet vil anleggskapasitet og driftsomfang ved “navene” være konsesjonspliktig. Det er ikke fastsatt noen generell grense for konsesjonsfri drift for “nav”, fordi disse kan ha ulik størrelse avhengig av antall deltakere i purkeringene.

Forøvrig må konsesjonsbehandlingen følge § 3 i lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold som omhandler forhold det skal legges særlig vekt på ved avgjørelse av søknader om konsesjon samt oppfylle de kriterier som er nevnt i pkt. 3.1 i dette rundskriv.

Ved tildeling av konsesjon for drift av “navn må følgende forhold må tas inn i meldingen til søkeren:

  • Det kan ikke påregnes innvilgelse av konsesjon for “navet” dersom purkeringen opphører. (Produsenter som planlegger etablering av “nav”, bør derfor ta denne bestemmelsen med i vurderingen av planlagt driftsomfang i anlegget.)
  • Det skal ikke foregå grising ved “navet”, og det vil derfor ikke være egen rekruttering av livdyr ved anlegget. Det skal ikke drives produksjon av slaktegriser i anlegget ut over det som normalt regnes som nødvendig antall dyr til rekruttering ut fra tillatt driftsomfang i anlegget.
  • “Navet” plikter å innrapportere til fylkesmannen hvilke besetninger som inngår som “satellitter” i purkeringen. Dette gjelder både ved etablering av purkeringen samt eventuelle senere endringer i hvilke besetninger som deltar i driftsopplegget. Rapporteringsplikten omfatter også “satellitter” som har driftsomfang under grense for konsesjonsfri drift.

Departementet vil føre et sentralt register over deltakere i purkeringer. Fylkesmannen må derfor innrapportere til departementet hvilke besetninger som deltar i et slikt driftsopplegg.

4. Rapportering til departementet.

Melding om nye konsesjoner eller endringer i konsesjonsrettigheter må sendes departementet samtidig med melding til søkeren.

Meldingen til departementet skal inneholde kopier av følgende:

· Brevet til søkeren

· Søknadsskjema

Vi vil minne om muligheten til å føre opp 2 personer pr. konsesjonsrettighet i Husdyrkonsesjonsregisteret. Det er et krav at de to personene enten er ektefeller eller registrerte partnere. Vi viser forøvrig til departementets brev av 10.11.95 til alle fylkesmenn om saken.

Med hilsen

Almar Sagelvmo

   
   

Torgeir Gjølberg