8 Forsvarsindustrien i Norge og internasjonalt samarbeid

De økte krav til forsvarsmateriell har bidratt til en sterk utvikling av ny teknologi og produkter fra forsvarsindustrien i Norge, og flere norske bedrifter er konkurransedyktige på det internasjonale markedet

Det er en trend at forsvarsbudsjettene øker i land utenfor EU, mens de blir kraftig redusert innenfor EU. Reduksjonen av forsvarsbudsjettene blant Norges allierte og partnerland kan føre til at de prioriterer oppdateringer og moderniseringer av eksisterende systemer, fremfor investeringer i helt nye. Dette kan gi nye muligheter for underleverandører og produsenter av delsystemer, på bekostning av produsenter av komplette systemer. I tillegg har den teknologiske utviklingen medført at det er blitt stadig dyrere å utvikle moderne forsvarsmateriell. Dette har igjen ført til at bedriftene i økende grad har måttet tilpasse seg ved å inngå samarbeid om utvikling og produksjon av nytt militært materiell, både nasjonalt og internasjonalt. Dette bidrar også til at de vestlige forsvarsindustriselskapene i økende grad kjøper seg opp i hverandres eierstrukturer.

En rekke norske forsvarsindustribedrifter besitter nisjekompetanse som muliggjør tett samarbeid med store internasjonale partnere. Dette har muliggjort et bredt engasjement av norske bedrifter som underleverandører til produsenten av Norges neste kampfly F-35. Disse bedriftene er valgt på grunn av sin evne til å levere kvalitet i et konkurranseutsatt marked.

Forsvarsdepartementet arbeider aktivt for at norsk forsvarsindustri skal komme i betraktning som underleverandør ved større materiellkjøp fra utlandet. Gjennom slikt industrisamarbeid har norske og utenlandske bedrifter i fellesskap bidratt til ny teknologiutvikling, produksjon og viktig verdiskapning.

Etter innføring av EUs nye forsvarsdirektiv (2009/81/EC) er det forventet at avtaler om industrielt samarbeid blir redusert i omfang for handel innenfor EØS-området. Direktivet har som målsetning å åpne EUs marked for forsvarsmateriell for konkurranse på like og ikke-diskriminerende vilkår. Direktivet sikter med andre ord mot å redusere EU-landenes tradisjonelle nasjonale preferanse for egen industri. Dersom direktivet reelt fører til en mer åpen og likeverdig konkurransesituasjon for forsvarsmateriell i Europa, vil dette kunne gi norsk forsvarsindustri økte muligheter på det europeiske markedet.