1 Oversikt over aktørene
Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for ulike deler av tjenestene som skal motvirke utenforskap og bidra til læring og kvalifisering som kan gi et godt fotfeste i arbeidsliv og samfunn.
På nivået under departementene er ansvaret delt mellom Utdanningsdirektoratet, Vox (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk), IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), Arbeids- og velferdsdirektoratet og NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).
Utdanningsdirektoratet forvalter opplæringsloven og gir veiledning til kommuner og fylker. Fylkesmannen fører tilsyn med opplæringsloven og introduksjonsloven.
Vox har ansvar for BKA- programmet, tilskudd til studieforbund, og utvikler ressurser for voksnes læring med særlig vekt på opplæring i grunnleggende ferdigheter. Vox har også ansvar for faglig og pedagogisk utvikling av opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Nasjonal enhet for karriereveiledning som utvikler og koordinerer karriereveiledningsfeltet ligger i Vox.
IMDi skal bidra til å gjennomføre integreringspolitikken. IMDi har blant annet forvaltningsansvar for tilskudd til opplæringen og nasjonalt introduksjonsregister og for veiledning av kommuner om regelverket på området.
Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomfører arbeidsmarkedspolitikken.
NOKUT har ansvar for å godkjenne og vurdere enkeltpersoners utenlandske høyere utdanning, mens 15 godkjenningsinstanser for lovregulerte yrker skal sikre at personell som autoriseres har nødvendig kompetanse for å utøve yrket de skal virke i.
På det lokale nivået er kommunene, fylkeskommunen og NAV-kontorene aktørene som driver størstedelen av det offentlige tilbudet.
Kommunen er ansvarlig for grunnskoleopplæring organisert for voksne, herunder opplæring i grunnleggende ferdigheter og for å gjennomføre realkompetansevurdering på grunnskolens område. Kommunene har ansvar for introduksjonsordningen og for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Lokalt i kommunene er ofte voksenopplæringssentre ansvarlige for grunnskoleopplæring og norskopplæring, mens flyktningetjenesten eller NAV-kontoret har ansvar for introduksjonsordningen.
Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring for voksne og for oppfølgingstjenesten for unge. Fylkeskommunen skal også gjennomføre realkompetansevurdering innenfor videregående opplæring. Fylkeskommunene har ofte ansvar for karrieresentre i samarbeid med andre partnere. Fylkeskommunen har ansvaret for å godkjenne lærebedrifter. Lærebedriftene og opplæringskontorene har i samarbeid med fylkeskommunale opplæringsmyndigheter ansvaret for opplæring av lærlinger.
Kommunen og fylkeskommunen kan benytte studieforbund, godkjente nettskoler og andre som gir tilbud om grunnskoleopplæring og videregående opplæring for å oppfylle plikten til å gi opplæring til voksne.
Fylkesmannen fører tilsyn med at skoleeierne driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.
Det finnes også en rekke private aktører som spiller viktige roller for voksnes læring.
Voksne kan få opplæring i frittstående videregående skoler.
Partene i arbeidslivet har en sentral rolle i utviklingen av de nasjonale rammebetingelsene gjennom sin deltakelse i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring og de faglige rådene (SRY).
SRY skal hjelpe Kunnskapsdepartementet med råd og ta initiativ for å fremme fag- og yrkesopplæringen. Rådet oppnevnes av Kunnskapsdepartementet og er et felles samarbeidsråd for partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. SRY skal bidra til samarbeid mellom aktuelle aktører for fag- og yrkesopplæringen nasjonalt, regionalt og lokalt samt mellom bransjer og sektorer. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene skal til sammen utgjøre flertallet i organet.
Studieforbund er ideelle organisasjoner som har voksenopplæring som hovedformål, og som består av to eller flere medlemsorganisasjoner. Det finnes i Norge 15 godkjente studieforbund med rundt 500 medlemsorganisasjoner. Studieforbundene har i hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener, men forbundene kan også gi formell kompetansegivende utdanning som tillegg og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Studieforbundene er også forhåndsgodkjente tilbydere av opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Det finnes også en godkjenningsordning for private tilbydere av opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.