1 Innledning

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk som berører samene i Norge, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Hvert fagdepartement har et ansvar for å følge opp statlig politikk overfor samene innenfor sin sektor. Det er statens ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ, og som en del av lokaldemokratiet, også følger opp forpliktelsene sine overfor de samiske innbyggerne. Sametinget er samenes folkevalgte organ og regjeringens viktigste premissleverandør og dialogpartner i samepolitiske spørsmål.

Da ny budsjettordning for Sametinget ble innført i 2019 ble det samtidig etablert en ordning med framoverskuende årlige meldinger til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Siden ordningen ble etablert er det blitt lagt fram tre slike årlige stortingsmeldinger – juni 2019, august 2020 og juni 2021. Temaene for meldingene varierer fra år til år, men har likevel det til felles at Sametingets årsrapport er fast vedlegg, og at Sametingets vurderinger kommer fram i selve meldingsteksten. I denne meldingen gis en sammenstilling av regjeringens ambisjoner og mål for samepolitikken. Meldingen inneholder også en kort redegjørelse av Sametingets politiske mål.

Regjeringen har besluttet at neste års melding til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha kompetanse og rekruttering som tema, avgrenset til barnehage, grunnopplæringen, videregående skole og høyere utdanning, jf. omtale under kapittel 2.6.

1.1 Overordnede rammer for regjeringens samepolitikk

Samene er anerkjent som urfolk i Norge. I tråd med Grunnloven § 108 har regjeringen som mål å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Norge har også folkerettslige forpliktelser som legger føringer for samepolitikken, blant annet ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Norge er derfor forpliktet til å ivareta det materielle grunnlaget for den samiske kulturutøvelsen, og sikre reindriften og andre samiske næringer. FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP) er ikke folkerettslig bindende, men gir tilsvarende politiske forpliktelser overfor samene som urfolk. Sametinget og andre representanter for samiske interesser skal sikres deltakelse og innflytelse i behandlingen av saker som angår denne kulturutøvelsen.

Urfolks rett til å bli konsultert i spørsmål som kan få direkte betydning for dem, følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge ratifiserte i 1990. FNs menneskerettskomité har også innfortolket en konsultasjonsplikt i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Et forslag om å lovfeste regler om konsultasjoner i sameloven, jamfør Prop. 86 L (2020–2021) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner), ble vedtatt av Stortinget 7. juni 2021 og trådte i kraft 1. juli 2021. De nye lovbestemmelsene skal legge til rette for mer effektive og bedre konsultasjoner mellom offentlige myndigheter og Sametinget, eller andre samiske interesser. Loven forankrer konsultasjonsplikten for alle forvaltningsnivåer, også kommuner og fylkeskommuner.

Samtidig med at loven trådte i kraft ga daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut en veileder for kommuner og fylkeskommuner.1 Veilederen ligger på departementets hjemmeside og gir nyttige avklaringer, samt råd for gjennomføring av konsultasjoner. Departementet er i gang med å lage mer detaljerte regler og veiledning overfor statlige myndigheter.

I tråd med intensjonen i sameloven, har Sametinget siden etableringen i 1989 gradvis fått økt innflytelse i saker som angår den samiske befolkningen. Det meste av bevilgningene som tidligere ble tildelt Sametinget over ulike departementers budsjetter, ble i 2019 samlet under kap. 560, post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv. I 2022 forvalter Sametinget totalt 576,7 mill. kroner. Sametingets fordeling av midlene framkommer av Sametingets budsjettvedtak.2 Gjennom sine virkemidler rettet blant annet mot kultur, språk, næringer og opplæring, bidrar Sametinget til vekst og utvikling i ulike lokalsamfunn.

Sametingets merknad

Sametinget er enig i beskrivelsen av at Sametingets virkemidler fungerer godt. Samtidig som Sametingets arbeidsmengde øker, har imidlertid ikke Sametingets budsjettutvikling fulgt den samme kurven. For at Sametinget skal kunne utfylle sin oppgave, er det nødvendig å gjennomføre en betydelig styrking av Sametingets kapasitet og virkemiddelapparat.

1.2 FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Det er til sammen 17 bærekraftsmål med underliggende delmål innenfor en rekke områder. Et sentralt prinsipp i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates. 2030-agendaen med bærekraftsmålene utgjør den politiske overbygningen for regjeringens arbeid nasjonalt og internasjonalt.

Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030 viser at nesten alle samfunnsmessige utfordringer i Norge berører flere sektorer og krever samarbeid på tvers. I samepolitikken vil flere av bærekraftsmålene være relevante. Arbeidet med å følge opp bærekraftsmålene krever felles innsats av statlige, kommunale og regionale myndigheter og Sametinget.

Sametinget er i ferd med å utarbeide en samisk bærekraftsportal. Målet med denne portalen er å framskaffe og formidle kunnskap og informasjon om FNs bærekraftsmål ut ifra et samisk ståsted. Sametinget mener at det bør vurderes å opprette en grenseoverskridende tankesmie om klimaendringer og rettferdig utvikling i Sápmi.3 Etter Sametingets syn har FNs erklæring om urfolks rettigheter (urfolkserklæringen) og FNs bærekraftsmål mange sammenfallende målsettinger, og de understøtter hverandre gjensidig.