2 Åpenhet om eksport av forsvarsmateriell
Den første meldingen til Stortinget om eksport av forsvarsmateriell ble fremlagt i 1996. Meldingen som nå legges frem markerer den 25. gangen Regjeringen redegjør for sin politikk på eksportkontrollområdet, samt om omfanget av den faktiske eksporten av forsvarsmateriell, til Stortinget. Norge var blant de første landene som utviste åpenhet på dette området, og ligger stadig i det internasjonale tetsjiktet når det gjelder å gi innsyn, både i Regjeringens politikk og om den faktiske eksporten. Utenriksdepartementet jobber kontinuerlig med å fremme viktigheten av åpenhet på dette området også i andre land gjennom det multilaterale samarbeidet.
Fremstillingen av eksporten og informasjonen om avslag på lisenssøknader i de enkelte årene bidrar til åpenhet om Utenriksdepartementets praktisering av retningslinjene for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell og tilhørende teknologi, samt for tjenester for militære formål. Meldingens kapittel 9 om omfanget av selve eksporten følger samme format som i meldingene de siste årene. Den faktiske eksporten som har funnet sted fremstilles i 15 tabeller og figurer.
Det statistiske materialet bygger på bedriftenes rapporter om utførsel basert på innvilgede lisenser. Bedriftene rapporterer gjennom E-lisens. Det kreves en betydelig kvalitetssikring av materialet, og det er avgjørende at E-lisens kan behandle den økende mengden data og krav til sikkerhet fremover.
De årlige meldingene behandles i Stortinget. Dette sikrer ytterligere offentlig og parlamentarisk innsyn i praktiseringen av Stortingets vedtak og vurderingskriteriene som fremgår i Utenriksdepartementets retningslinjer. Dersom det i en enkeltsak vurderes å foreligge særskilte omstendigheter, konsulteres Stortingets organer særskilt. Regjeringen vil videreføre denne praksisen.
Norges rapportering til FNs våpenhandelsavtale (ATT) vil i likhet med i 2019 offentliggjøres. I tillegg publiseres et engelsk sammendrag av stortingsmeldingen også i år, som et konkret bidrag til å fremme større internasjonal åpenhet om våpeneksport. I 2020 gjennomførte departementet et møte med en rekke diplomatiske representasjoner i Norge, samt et møte med sivilsamfunnet for å informere om norsk eksportkontroll. Denne type dialog har vært viktig for å fremme åpenhet om norsk eksportkontroll.
Det er Regjeringens ønske å gi størst mulig åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell fra Norge. Samtidig må innsyn skje innenfor rammen av de begrensninger taushetsplikten i eksportkontrolloven setter. Loven pålegger enhver å gi Utenriksdepartementet den bistand som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i loven og forskriftene blir fulgt. En slik plikt gjelder alle opplysninger som Utenriksdepartementet anser nødvendige for å kunne behandle lisenssøknader. I en avgjørelse i Høyesterett 13. mai 2019 (HR-2019–900–A) om rekkevidden av informasjonsplikten, ble det slått fast at en eksportør også har ansvar for å korrigere eventuelle feil eller gi informasjon om eventuelle nye forhold knyttet til en lisenssøknad som er til behandling i Utenriksdepartementet. Den vide retten til innhenting av bedriftssensitiv informasjon balanseres opp mot strenge taushetsbestemmelser i eksportkontrolloven § 2 fjerde ledd, hvor det fremgår at enhver har taushetsplikt om det de får kunnskap om etter loven.