Meld. St. 25 (2019–2020)

Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2019, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

Til innholdsfortegnelse

5 Kontroll med immateriell teknologi- og kunnskapsoverføring

Spredningsfaren forbundet med immateriell teknologi- og kunnskapsoverføring står høyt på dagsordenen innenfor det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet. Både PST og Etterretningstjenesten har i sine årlige vurderinger i de senere år vist til at utenlandske aktører målrettet forsøker å anskaffe sensitiv kunnskap fra Norge til militær bruk, i strid med våre sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser. Norge vurderes særlig utsatt for sensitiv kunnskapsoverføring i strid med eksportkontrollregelverket fordi høyere utdanning er gratis, forskerstillinger er godt lønnet og fordi norske utdannings- og forskningsinstitutter holder et høyt internasjonalt nivå innen fagområder som er relevante for eksportkontroll. De siste årene er flere forsøk på ulovlig kunnskapsoverføring fra Norge avdekket og hindret.

Det norske eksportkontrollregelverket gir bl.a. hjemmel til å kontrollere kunnskap tilknyttet varer og teknologi som kan benyttes i alle typer MØV, leveringsmidler for MØV og konvensjonelle våpen. Teknologi defineres i eksportkontrollforskriften som «spesifikk informasjon nødvendig for utvikling, produksjon og bruk av varer». Det presiseres at denne informasjonen kan bestå i «teknisk bistand» og kan være i form av «instruksjoner, ferdigheter, opplæring, arbeidskunnskap og konsulenttjenester». Forskriftens fang-alt bestemmelse kan også komme til anvendelse når det foreligger en uakseptabel risiko for at kunnskapsoverføringen vil bli brukt til et militært formål.

Myndighetenes muligheter til å kontrollere slik kunnskaps-eksport møter på nye og andre utfordringer enn ved kontrollen med eksport av fysiske varer. I praksis er en målrettet, forebyggende kontroll det mest effektive tiltaket, både for å etterleve våre internasjonale eksportkontrollforpliktelser og ivareta norske sikkerhetsinteresser. Regjeringen vil derfor styrke det forebyggende arbeidet rettet mot å hindre sensitiv kunnskapsoverføring fra Norge. Utenriksdepartementet har allerede intensivert informasjonsarbeidet opp mot akademia gjennom deltagelse på møter og seminarer om tematikken. PST har også jevnlige forebyggende møter med norske teknologimiljøer som vurderes utsatt for fordekte anskaffelser. På denne måten bestrebes større årvåkenhet om regelverkets virkeområde og spredningsrisiko forbundet med overføring av sensitiv teknologi og kunnskap.

I tillegg arbeider departementet med å styrke regelverket med sikte på at omfanget av kontrollen med kunnskapsoverføring blir tydeliggjort i forskrift.

Utenriksdepartementet, i samarbeid med relevante etater, har også utarbeidet retningslinjer som er ment å være et hjelpemiddel ved utdanningsinstitusjonenes opptak og ansettelser av utenlandske personer. Tilbakemeldingene viser en økende forståelse hos utdanningsinstitusjonene for behovet for kontroll med teknologi- og kunnskapsoverføring, herunder gode systemer som muliggjør slik kontroll, og samtidig et ønske om tydeligere regelverk og større forutsigbarhet i opptaks- og ansettelsesprosesser.

En utfordring for kontrollarbeidet er at nye teknologier utvikles i et hurtig tempo, i enkelte tilfeller raskere enn kontrollistene oppdateres. Forskningsmiljøene er særlig drivende i den teknologiske utviklingen og arbeider som hovedregel meget tett opp til anvendbare teknologier og faktiske produkter. Dette understøtter behovet for tett dialog mellom eksportkontrollmyndighetene og norske kunnskapseksportører. For regjeringen er det derfor også viktig å utveksle erfaringer med nærstående land om kontroll av fremvoksende teknologier som kan være relevante for eksportkontroll.

Videre er det vokst frem et særlig fokus internasjonalt på muligheter for å kontrollere investeringer og oppkjøp av teknologibedrifter, og som kan medføre overføring av eksportkontrollregulert teknologi, herunder i form av kunnskap innenfor sensitive områder.

Kontrollen med kunnskapsoverføring krever kompetanse og ressurser, både når det gjelder et målrettet hjemmelsverk for å utøve kontroll, forebygging og informasjonsvirksomhet overfor læresteder og relevante teknologimiljøer.

I Meld. St. 25 (2010–2011), Meld. St. 8 (2012–2013), Meld. St. 49 (2012–2013), Meld. St. 8 (2015–2016) og Meld. St. 5 (2017–2018) ble det redegjort grundig om kontroll med kunnskapsoverføring til utenlandske studenter.

Til forsiden