1 Innledning
Regjeringen har store ambisjoner for digitaliseringen av Norge for å sikre velferdsstaten, løse samfunnsutfordringer og styrke norsk konkurransekraft. Samtidig står Norge overfor en ny og krevende sikkerhetspolitisk situasjon som må håndteres og stadig økende ekstremvær. Sikre og robuste mobil- og bredbåndsnett er avgjørende for å opprettholde kritiske samfunnstjenester, både under normale forhold, i kriser og i krig. Den digitale infrastrukturen må styrkes betydelig for å møte utviklingen og utfordringene som Norge står overfor, i tråd med regjeringens mål og prioriteringer slik de er beskrevet i Nasjonal sikkerhetsstrategi og i Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – forberedt på kriser og krig .
Tilspisset sikkerhetssituasjon
Den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg betydelig de siste årene og et stadig mer komplekst trussel- og risikobilde gjør det nødvendig å styrke innsatsen. Regjeringen har nylig lansert en nasjonal sikkerhetsstrategi. Strategien definerer hvilke nasjonale sikkerhetsinteresser som skal fremmes og forsvares, og peker på tre hovedprioriteringer som skal legges til grunn:
- Raskt styrke forsvarsevnen
- Gjøre samfunnet mer motstandsdyktig
- Styrke vår økonomiske sikkerhet
Digital kommunikasjon er avgjørende for et motstandsdyktig samfunn, og understøtter også styrket forsvarsevne og økonomisk sikkerhet.
Strømbruddet i Spania og Portugal viser hvor sårbart samfunnet er ved utfall av kritisk infrastruktur, og hvor viktig det er å kjenne til verdikjeder for kritisk infrastruktur. Det viser også viktigheten av tett internasjonalt samarbeid for bistand av naboland når slike utfall skjer.
28. april 2025 skjedde Europas største strømbrudd i nyere tid. Kl. 12:33 oppstod ustabilitet i det spanske strømnettet, og få sekunder etter ble rundt 60 millioner mennesker rammet av strømbrudd i Spania og Portugal. Strømbruddet rammet blant annet sykehus, mobilnett, transportsystemer, trafikklys, matbutikker og husstander. Strømmen ble gjenopprettet rundt 12 timer etter utfallet startet i Portugal, og etter 16 timer med utfall i Spania.
I slutten av april 2022 ble tre digitale hovedføringsveier ved Paris kappet. Hendelsen fremstod som et koordinert og målrettet angrep på kritisk digital infrastruktur, og fikk konsekvenser for flere mobil- og bredbåndsnett i Paris og regionene rundt. Under sommer-OL i Paris i 2024 var det en lignende hendelse, der flere sentrale digitale føringsveier ble kuttet. Dette rammet deler av mobil- og bredbåndsnettene og fikk konsekvenser for sendinger fra OL.
Strømbruddet i Sør-Europa, og brudd på kommunikasjonskabler i Paris, viser hvor krevende det er å forebygge mot utfall, både ved tilsiktede og utilsiktede hendelser.
Krigen i Ukraina har gjort det enda tydeligere hvor viktig opprettholdelse av mobilkommunikasjon er under store og langvarige påkjenninger. Den digitale infrastrukturen har vært avgjørende for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner og støtte forsvaret av landet, gjennom flytting av kunder mellom nett ved langvarige utfall, internasjonal redundans og tilgang til lavbanesatellitter.
Økt avhengighet til den digitale grunnmuren
Den digitale grunnmuren bærer stadig større verdier og flere kritiske tjenester for det norske samfunnet. Sentrale styringssystemer for annen infrastruktur, finanstjenester, helsetjenester, transport- og posisjoneringstjenester, tilgang på nyheter og informasjon fra myndighetene og tilgang til nødnummer, er eksempler på tjenester som den digitale infrastrukturen bærer i dag. Med regjeringens mål om å bli verdens mest digitaliserte land innen 2030, som beskrevet i digitaliseringsstrategien, kreves det en kontinuerlig styrking av den digitale infrastrukturen.
Digitaliseringen gir muligheter til å løse oppgaver på nye og mer effektive måter, men skaper også sårbarheter som kan utnyttes. Stadig flere kritiske tjenester går over mobil- og bredbåndsnettene. Det pågående arbeidet med å etablere fremtidens nød- og beredskapskommunikasjon over de kommersielle mobilnettene er i gang, og skal erstatte dagens Nødnett.
Forsvarets og totalforsvarets avhengighet
Forsvaret og totalforsvaret blir stadig mer avhengige av mobil- og bredbåndsnett i hele krisespekteret, som en konsekvens av samfunnets digitalisering, automatisering og teknologiske utvikling i både sivil og militær sektor. Effektiv samhandling og understøttelse av Forsvaret fra sivil side forutsetter digital kommunikasjon. Omfattende utfall av elektronisk kommunikasjon (ekom) vil kunne få store konsekvenser for Forsvaret og totalforsvarets operative evne.
Test av militær dekningsforlengelse. Foto: Henning Huuse/Telia
Mer ekstremvær
Fiberbrudd og bortfall av strømforsyning er i dag de vanligste årsakene til ekomutfall. Dette skyldes ofte ekstremvær, flom, jordskred eller mindre naturhendelser som trefall over linjer med mer. Forskning peker på at det kan forventes mer ekstremvær i fremtiden som følge av klimaendringer. Hvis ekomnettene ikke styrkes for å møte denne utviklingen (klimatilpasning), er det en risiko for at kvaliteten på nettene svekkes og for flere og mer alvorlige utfall.
Ekstremværet Hans rammet Sør-Norge fra 7. til 9. august 2023 og førte til omfattende skader på infrastruktur og eiendom, særlig i fylkene Innlandet og Viken, og i deler av Vestland og Trøndelag.
I Ål kommune førte ekstremværet til flom og jordskred som medførte tap av hus og infrastruktur, samt at flere områder i kommunen ble evakuert. Under håndteringen av ekstremværet opplevde Ål kommune også utfordringer med kommunikasjonsinfrastruktur. Telenor og Telia sine mobilnett og deler av bredbåndsnettet falt ut fordi steinmasser bragt i bevegelse av flom ødela fiberkablene inn mot kommunesenteret. En femtedel av innbyggerne kunne ikke gjøres rede for. Dette skapte store utfordringer for kommunens evne til å varsle og kommunisere med innbyggerne under evakueringsarbeidet.
Slike hendelser understreker sårbarheten i den digitale infrastrukturen under ekstreme værforhold, og hvor viktig digital kommunikasjon er for effektiv krisehåndtering.
Bildet under er fra flom i Feda i Agder i 2015, og illustrerer utfordringene.
Flom i Feda i Agder, 2015. Foto: Anders Martinsen
Geografiske forskjeller
Tilgangen til mobil- og bredbåndsnett er bedre i tettbygde enn i spredtbygde strøk. Spredtbygde og sentrale strøk har ulik risiko- og sårbarhetsprofil for digital infrastruktur, og ulike behov for tiltak for å styrke motstandsdyktigheten. Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Regjeringen la i august 2025 fram en ny nordområdestrategi med prioriterte innsatsområder som viderefører og forsterker innsatsen for nordområdene.
Typiske tiltak for spredtbygde strøk er styrket reservestrømskapasitet, styrket redundans og å sikre at flere tilbydere kan levere transmisjon. For sentrale strøk kan et tiltak være å redusere konsentrasjonsrisiko, for eksempel der flere kritiske kommunikasjonskabler og/eller utstyr er samlet på samme lokasjon.
Telemast. Foto: Anders Martinsen
Samarbeid om sikkerhet og beredskap mellom staten og tilbyderne
Hvert år investerer ekomtilbyderne betydelige beløp 1 i utbygging og styrking av infrastrukturen. I tillegg bevilger staten årlig tilskuddsmidler for å styrke nettene. Selv om statens bidrag utgjør en liten del av de totale investeringene, har målrettede statlige tiltak, der staten finansierer deler av eller hele tiltak, vist seg å ha svært høy samfunnsverdi. I mange tilfeller har disse tilskuddene også fungert som en katalysator for bransjen, og har utløst investeringer fra tilbyderne selv.
Den digitale infrastrukturen er avgjørende for det norske samfunnet, Forsvaret og totalforsvaret. Tiden er inne for økt innsats. Denne sikkerhetsplanen er delt i ulike innsatsområder med tilhørende tiltak. Regjeringen mener det er nødvendig å gjennomføre disse tiltakene for å lykkes med å nå målene i regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi, digitaliseringsstrategi og totalberedskapsmelding, slik at Norge er rustet for utfordringene som er beskrevet ovenfor. Enkelte av tiltakene vil være så omfattende og kostnadskrevende at de strekker seg utover perioden 2026–2030, som denne planen omfatter. Flere av tiltakene forutsetter betydelig statlig- og kommersiell finansiering i perioden for gjennomføring.
Test av mobile basestasjoner. Foto: Henning Huuse/Telia
Test av mobil befolkningsvarsling. Foto: DSB
Nødvarsel er en tjeneste fra norske myndigheter som politiet i fredstid og sivilforsvaret i krig kan bruke for å varsle befolkningen. Nødvarsel skal brukes ved akutte og alvorlige hendelser med fare for liv og helse. Et nødvarsel inneholder informasjon om hva som skjer, og hva du bør gjøre for å beskytte deg selv.
Systemet er basert på teknologi hvor mobilnettene benyttes til å kringkaste varsler til befolkningens mobiltelefoner. Nødvarsel er anonymt, og myndighetene får ikke tilgang til posisjon eller annen informasjon fra mobiltelefonene.
I 2025 blir det innført ny funksjonalitet i Nødvarsel for å få mer geografisk presis varsling, kjent som Device Based Geo Fencing.
Nødvarsel er et godt eksempel på et samarbeidsprosjekt mellom mobiltilbyderne og staten for å styrke samfunnssikkerhet og beredskap.
(Se www.nødvarsel.no )