Nasjonale mål for vann og helse med gjennomføringsplan
Rapport | Dato: 16.02.2024 | Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet
De nasjonale målene er revidert, og det er utarbeidet en tverrsektoriell gjennomføringsplan med hovedtiltak for å oppnå målene. Arbeidet er initiert og ledet av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Klima- og miljødepartementet (KLD), Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
En direktoratsgruppe ledet av Mattilsynet, med representanter fra Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI), står bak faglige vurderinger som bakgrunn for målene.
I forbindelse med protokollen har UNECE nedsatt en internasjonal arbeidsgruppe for målsetting og indikatorer. Arbeidsgruppen har publisert en veiledning, som har blitt brukt aktivt ved utarbeidelsen av de norske målene. For å få et godt grunnlag for vurderingene, har det vært jevnlig dialog mellom direktoratsgruppen og departementene.
Direktoratene har også vært i kontakt med andre fagfolk i sine respektive organisasjoner, kommunesektorens organisasjon KS og interesseorganisasjonen Norsk Vann. Protokollen for vann og helse, artikkel 6.2, angir 14 målområder. Under hvert målområde skal det fastsettes spesifikke mål i et omfang tilpasset nasjonale forhold.
For Norge er målsettingene bygd opp slik:
- Målene er tematisk formulert for å angi hva man ønsker å oppnå på et overordnet nivå.
- Indikatorene er valgt for å muliggjøre vurdering av status og måloppnåelse.
- Kriteriet for måloppnåelse er konkretiseringen av målene, og er nivået for når et mål er oppnådd. I tilfeller der kriteriene blir innfridd, kan man vurdere å endre kriteriet mens målet forblir uendret – med mindre målet ikke lenger anses som hensiktsmessig.
Målsettinger og tiltak under Protokollen for vann og helse
|
NASJONALE MÅL FOR VANN OG HELSE |
|
|---|---|
|
1 |
Ingen skal bli syke av drikkevannet |
|
2 |
Drikkevann skal ikke ha mikrobiologiske avvik |
|
3 |
Drikkevann skal ikke ha kjemiske og sensoriske avvik |
|
4 |
Alle vannforekomster med uttak av drikkevann skal være beskyttet mot forurensning |
|
5 |
Kommunal samfunnsplanlegging skal sikre innbyggerne trygt drikkevann og drikkevannshensyn skal ivaretas i arealplanleggingen |
|
6 |
Kommunene skal ha helhetlige planer og tiltak som ser vann, avløp og arealbruk i sammenheng |
|
7 |
Drikkevannsforsyninger skal ha vannbehandling som er tilpasset variasjoner i vannkvaliteten |
|
8 |
Lekkasje av drikkevann skal reduseres |
|
9 |
Distribusjonssystemet for drikkevann skal fornyes, ikke forfalle |
|
10 |
Det skal ikke være uforutsette avbrudd i drikkevannsforsyningen |
|
11 |
Kommunenes overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser skal ivareta sikkerheten i drikkevannsforsyningen |
|
12 |
Kommunens beredskapsplanverk skal sikre alternativ drikkevannsforsyning for alle, om nødvendig gjennom samarbeid |
|
13 |
Befolkningen skal få informasjon om drikkevannet de får levert |
|
14 |
Vannforekomster skal ha god kjemisk og økologisk tilstand |
|
15 |
Ingen skal bli syke av å bade i bassenganlegg ute eller innendørs som følge av vannkvaliteten |
|
16 |
Bedre tilgangen til offentlige toaletter |
|
17 |
Ingen avløpsanlegg skal slippe ut urenset avløpsvann |
|
18 |
Befolkningen i tettbebyggelser skal være tilknyttet offentlig avløpssystem |
|
19 |
Større tettbebyggelser skal ha avløpsanlegg som minst oppfyller EUs krav til sekundærrensing |
|
20 |
Kommunalt avløpsvann skal ha kjemisk og/eller biologisk rensing |
|
21 |
Rensekapasiteten for avløp skal følge befolkningsveksten |
|
22 |
Avløpsnettet skal fornyes, ikke forfalle |
|
23 |
Utslipp fra overløp skal reduseres |
|
24 |
Spillvann og overvann skal være adskilt |
|
25 |
Laguner skal ikke brukes som behandlingsløsning for avløpsslam |