NCD-strategi

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft

Norge har som overordnet mål å redusere for tidlig død av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft med 25 prosent innen 2025. Denne strategien skal bidra til at målet nås.

Forside NCD-strategien

Løfte i flokk

Ett vet vi – vi må løfte i flokk. Gjør vi det, er seieren sikker!

Mannen bak det optimistiske budskapet het Klaus Hanssen. Han var formann i Nasjonalforeningen mot tuberkulosen for omtrent hundre år siden. De frivillige organisasjonenes innsats var avgjørende for å stoppe de smittsomme sykdommene. Organisasjonene drev med både forebyggende og lindrende arbeid. De utdannet sykepleiere og helsesøstre. De opprettet helsestasjoner og drev med folkeopplysning i form av blader, filmer, utstillinger og brosjyrer. Dette engasjementet var starten på det som gradvis ble et offentlig ansvar, og som i dag er grunnlaget for velferdssamfunnet vårt.

Folkehelsearbeidet for hundre år siden var avgjørende for å stagge de smittsomme sykdommene. Dagens folkehelsearbeid er avgjørende for å stagge de ikke-smittsomme folkesykdommene og livsstilssykdommene. I dag blir mange av oss syke som følge av tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og alkohol. Flere får hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft.

For å møte disse utfordringene må vi forebygge mer og fange opp sykdom i en tidlig fase – der folk bor. De som trenger hjelp til å leve med en kronisk sykdom må få støtte og veiledning i nærmiljøet sitt, og sykehus og spesialister må samarbeide mer sømløst med lokale tilbud. Derfor gjennomfører vi samhandlingsreformen og styrker helsetjenestene i kommunene.

Men dette er ikke utfordringer vi bare kan møte på sykehus eller legekontorer.

Dette er utfordringer vi må møte i alle sektorer av samfunnet.

Kommunene har allerede et lovfestet ansvar for folkehelsepolitikken der vi bor. Det er ikke bare et ansvar for helsesjefen. Plan- og bygningssjefen, næringssjefen og samferdselssjefen må også tenke helse i alt de gjør. Det hjelper ikke at kommunens visjon er bedre helse for innbyggerne hvis hundremeterskogen ved det barnerike boligfeltet blir regulert til næringsformål og det nye sykehjemmet blir bygget ved en motorvei der ingen tør å gå på tur.

Både i privat og frivillig sektor finner vi aktører som er svært viktige i folkehelsearbeidet. Partene i arbeidslivet tjener både virksomhetene og de ansatte om de legger til rette for fysisk aktivitet og sunn mat i kantina. Fotballaget kan sørge for at sultne små fotballspillere får smoothie og smørbrød i stedet for brus og brownies på cupen. Dagligvarebransjen kan tilby sunne alternativer og gjøre veien fram til kassa til noe annet enn en trang korridor av chips og sjokolade.

Sist, men på ingen måte minst: Pasientorganisasjonene er viktige medspillere både når det gjelder forebygging og forbedring av helsetjenester.

For hundre år siden var det fattige mennesker som bar den største sykdomsbyrden. Det er fortsatt slik. Derfor er folkehelsearbeidet ikke bare et arbeid for bedre helse i hele befolkningen – men også et arbeid for å utjevne sosiale forskjeller. Det er ingen liten jobb.

Men Klaus Hanssen hadde helt rett. Hvis vi løfter i flokk, er seieren sikret!

Jonas Gahr Støre
Helse- og omsorgsminister

Les hele NCD-strageien i pdf