Noregs handlingsplan 5 – Open Government Partnership (OGP) 2024-2027

Til innhaldsliste

6 Noregs forpliktingar 2023-2027

6.1 Offentlege innkjøp – etablere ei autoritativ kjelde for kvantitative data om offentlege anskaffingar.

Namn på forpliktinga

Etablere ei autoritativ kjelde for kvantitative data om offentlege anskaffingar.

Kort omtale av forpliktinga

Bakgrunn

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har ambisjon om å verte oppfatta som premissgivar og fremste kjelde for kvantitative data om offentlege anskaffingar.

OECD peika i sin gjennomgang av anskaffingssystemet i Noreg (MAPS) på at eitt forbetringspunkt var å investere i datainnsamling og utvikling av eit rammeverk for analyse og overvaking av tilstand og prestasjonsevne.10

Riksrevisjonens gjennomgang av grøne anskaffingar i 2022 rettar også lys på problemstillinga: «Manglande datagrunnlag har gjort det utfordrande å omtale omfang, kostnader og effektar av grøne anskaffingar. En grunnleggjande utfordring er at den tilgjengelege informasjonen ikkje dekker behovet. Dette skuldast både at tilgangen til eksisterande informasjonskjelder er mangelfull, og at kjeldene ikkje inneheld den naudsynte informasjonen om anskaffingane som vert gjennomførte.»11

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) fekk i oppdrag i tildelingsbrev for 2021 å leggje til rette for å framskaffe betre innkjøpsdata frå statlege verksemder. I tillegg fekk dei i oppdrag å auke produksjon og bruk av data for effektiv ressursbruk. Arbeidet vart vidareført i 2022, og dannar grunnlaget for DFØ sin ambisjon om å gjere tilgjengeleg data for å fremje openheit om offentleg innkjøp. Dette vil ein gjere ved å utvide datatilfanget for å kunne produsere informasjon om offentlege anskaffingar og forbruk, saman med kva for risiko og konsekvensar anskaffingane kan ha for økonomi og berekraft.

Døme på data DFØ ynskjer å gjeretilgjengeleg:

  • Data om offentlege kunngjeringar for å få eit betre kunnskapsgrunnlag om anskaffingar som vert kunngjorde på Doffin. Dette inkluderer rådata frå Doffin.no-løysinga, saman med aggregert statistikk.
  • Statistikk frå bruk av eBevis. eBevis er ei teneste for elektronisk innhenting av dokumentasjonsbevis frå einskilde offentlege register.
  • Statistikk frå reknskapsdata og leverandørinformasjon for offentlege verksemder.
  • Data og statistikk om klima- og miljøvenlege offentlege innkjøp.
  • Data og statistikk om resultat frå anskaffingsundersøkinga.

DFØ har ambisjonar om å gjere data tilgjengeleg i form av statistikk og ferdige analysar på dfo.no og anskaffelser.no, samt opne data på data.noreg.no og data.dfo.no.

Kort omtale av forpliktinga

DFØ

Interessentar

Styresmakter

Sivilt samfunn

Andre (parlament, privat sektor o.l.)

NFD/DFØ DFD

Transparency International Noreg

Tidsrom

(til–frå)

2023–2024

Problemomtale

1. Kva for problem skal forpliktinga løyse?

Behovet for betre data om offentlege anskaffingar er tidlegare omtalt av mellom anna OECD og Riksrevisjonen, samt i DFØs tildelingsbrev. Data om offentlege anskaffingar kan dekke behovet for fleire målgrupper for innsyn og kunnskap, til dømes gjennom innsikt om offentlege verksemder sin innkjøpspraksis, samt effektar av denne.

Det er behov for kunnskap om styring av offentlege innkjøp. Kunnskapen trengs både som grunnlag for overordna politikkutforming og for å følge opp overordna politiske mål. I tillegg treng offentlege verksemder data for å kunne styre sine innkjøp godt og effektivt. For å få eit heilskapleg bilete av verksemdene sine innkjøpskostnader, må ein utarbeide systematiske innkjøpsanalysar som syner kven som kjøper kva og frå kva for leverandørar (spendanalysar).

Samstundes er ei open forvaltning viktig for demokratiet fordi det bidreg til å oppretthalde ein høg tillit i befolkninga til at offentlege middel vert nytta effektivt. Statistikk og data om gjennomførte anskaffingar vil gje allmenta betre kunnskap om omfanget, type og ved anskaffingar og kven (på eit overordna nivå) som får tildelt offentlege kontraktar. Dette er informasjon som kan bidra til betre innsyn og kontroll av offentlege utgifter.

Tiltaket vil gje målgruppene betre innsikt gjennom data og statistikk, spesielt innanfor områda kunngjeringar på Doffin, regnskapsdata og leverandørinformasjon, klima- og miljøvenlege anskaffingar, og offentlege verksemder sitt arbeid med anskaffingar.

2. Kva skuldast problemet?

Problemet skuldast:

  • Tilgang til data: ofte er proprietære eller verksemdsspesifikke data vanskeleg å eksportere eller overføre på grunn av juridiske hindringar eller fordi det er teknisk arbeidskrevjande.
  • Teknisk dataforvaltningsløysing i DFØ: dataforvaltning, både ei teknisk dataplattform og kompetanse for drift og utvikling, krev kapasitet og ressursar. Målet er å etablere stabile og sikre rammevilkår for forvaltning av anskaffingsrelevante data som mogleggjer spreiing og tilgjengeleggjering.

Omtale av forpliktinga

1. Kva er vorte gjort så langt for å løyse problemet?

  • DFØ har etablert ANS datasjø som ei dataplattform for dataforvaltning
  • DFØ har etablert domenet data.dfo.no der opne data skal publiserast
  • DFØ har gjennomført juridiske utgreiingar om tilgang til regnskaps- og fakturadata i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

2. Kva for løysing foreslår ein?

  • DFØ jobbar med å få tilgang til data, etablere dataflyt til dataplattforma, gjennomføre analysar, og publisere data og statistikk ope.

3. Kva for resultat vil ein oppnå ved å implementere forpliktinga?

  • Betre databasert kunnskap og openheit om offentlege anskaffingar, på grunnlag av DFØs kvantitative data om offentlege anskaffingar.
  • Tydeleggjering av DFØs rolle som premissgirar og fremste kjelde for kvantitative data om offentlege anskaffingar.

Analyse av forpliktinga

Spørsmål

Svar

  • Korleis vil forpliktinga fremje openheit?

DFØs ambisjon fremmar openheit innan offentlege anskaffingar ved deling av rådata, analysar og statistikk. Allmennheita kan dermed i større grad kontrollere og ettergå data frå anskaffingsprosessane, men også frå faktiske innkjøp og forbruk. I tillegg kan leverandørar bruke disse dataa til å byggje løysningar og tenester som allmennheita og offentleg sektor kan bruke for å få betre innsikt.

  • Korleis vil forpliktinga bidra til større påreknelegheit?

Deling av data og statistikk legg grunnlaget for at allmennheita og andre kan gå offentlege verksemder i saumane i større grad. Påreknelegheit vert mogleg gjennom detaljert informasjon om anskaffingar, t.d. kven oppdragsgivar er, kva som vert anskaffa, kven som får kontrakt, volum på kontrakt, mv.

  • Korleis vil forpliktinga betre høvet for borgarane til å delta gjennom å omtale, gjennomføre og overvake løysingane?

DFØ søker å gje allmennheita større innsikt og kunnskap om offentlege anskaffingar på overordna nivå. Det vil også sette einskildindivid og leverandørar i stand til å undersøke og analysere data, samt lage nyhendesaker om anskaffingar i offentleg sektor

Milepålar

Venta utfall

Venta fullføringstidspunkt

Interessentar

  1. Opne data og statistikk om offentlege kunngjeringar, samt statistikk basert på eBevis.
  2. Statistikk frå reknskapsdata og leverandørinformasjon for offentlege verksemder
  3. Statistikk om klima- og miljøvenlege innkjøp
  4. Resultat og data frå anskaffingsundersøkinga
  1. Opne data gir detaljert innsikt i kunngjeringar som vert gjort på Doffin, samt statistikk frå elektronisk innhenting av dokumentasjonsbevis.
  2. Gir innsikt i kva for utgifter offentlege verksemder faktisk har, innanfor kva for kategoriar, samt kva for leverandørar som har store marknadsdelar innan det offentlege.
  3. Betre oppfølging av delen grøne innkjøp.
  4. Oversikt over offentlege verksemders arbeid med anskaffingar.

2024

Ansvarleg: DFØ

Interessentar/støttespelarar

Forvaltning

Sivilsamfunnsorganisasjonar

Andre (f.eks. parlament, sivilsamfunn, andre)

6.2 Handheve regelverket for universell utforming av ikt-løysingar

Namn på forpliktinga

Handheve regelverket for universell utforming av ikt-løysingar slik det går fram av likestillings- diskrimineringsloven (§18) og forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonstekniske løysningar (IKT-forskrifta).

Kort omtale av forpliktinga

Regelverket stiller krav om at nettstader, appar og sjølvbeteningsautomatar som offentleg og privat sektor, inkludert frivillige organisasjonar, brukar i kontakt med allmenta, skal vere universelt utforma. Formålet er å fremje likeverdig samfunnsdeltaking, bygge ned og hindre nye digitale barrierar og hindre diskriminering. Regelverket skal handhevast og følgast opp med tilsyn, kontroll, rettleiing og områdeovervaking.

Regelverket er utvida for offentleg sektor med verknad frå 1. februar 2023, slik at frå denne datoen vert det stilt fleire og strengare krav til universell utforming av ikt i offentleg sektor, samanlikna med privat.

Kort omtale av forpliktinga

Digitaliseringsdirektoratet ved Tilsynet for universell utforming av IKT(UU-tilsynet) er tilsyns- og kontrollorgan, medan Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er klageorgan og overordna myndigheit.

Interessentar

Styresmakter

Sivilt samfunn

Andre (parlament, privat sektor o.l.)

  • Digitaliseringsdirektoratet v/Uu-tilsynet som kontroll- og tilsynsorgan
  • Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) som ansvarleg for likestillings- og diskrimineringslova.
  • Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) som ansvarleg for IKT-forskrifta.
  • Alle lag og organisasjonar som nyttar nettsider, appar eller automatar i kontakt med allmenta, er pålagde å etterleve krav i ikt-forskrifta.
  • Brukarorganisasjonar for personar med ulike typar funksjonsnedsetjingar og organisasjonar for eldre er i særleg grad interessentar. Dette innspelet har vore til gjennomgang hjå Noregs Blindeforbund, Hørselshemmedes Landsforbund, Dysleksi Noreg og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
  • Andre interessentar er bransjeorganisasjonar som marknadsaktørar og leverandørverksemder gjennom utvikling og tilbod av ikt-løysingar som er universelt utforma
  • Stortinget er involvert som lovgivar.
  • Regelverket gjeld for alle verksemder i privat sektor, statleg og kommunal sektor, inkludert offentlegrettslege organ som nyttar nettsider, appar eller automatar i kontakt med allmennheita, er pålagde å etterleve krav i IKT-forskrifta.

Tidsrom (til–frå)

IKT-forskrifta vart innført i 2013, og gjeld for verksemder i privat og offentleg sektor, inkludert frivillige lag og organisasjonar. Utdanningssektoren og arbeidslivet var unnatekne.

I 2018 vart IKT-forskrifta utvida til å omfatte digitale løysingar i utdanningssektoren.

I 2021 vedtok Stortinget ei ytterlegare utviding av regelverket for offentleg sektor, gjennom å innlemme EU-direktiv 2016/2102 om tilgjengelege nettstader og mobilapplikasjonar, i ikt-forskrifta med verknad frå 1.2.2023.

Problemomtale

1. Kva for problem skal forpliktinga løyse?

Formålet er å sikre likeverdig samfunnsdeltaking og hindre digitalt utanforskap og diskriminering. Digitalisering av samfunnet gjer kvardagen enklare for mange. Sosiale media, nyheiter, rutetider, varekjøp, banktenester og offentlege tenester kan nåast via pc og mobil. Ni av ti er på internett fleire gonger dagleg. Men mange opplever digitalt utanforskap. Nedsett funksjonsevne, høg alder, kompetanse- og språk-utfordringar gjer at mange ikkje kan delta i samfunnet på likeverdige vilkår. Mellom 630 000 og 800 000 over 15 år har nedsett funksjonsevne, og fleire enn 600 000 opplever å ha for dårleg digital kompetanse. Digitalt utanforskap har store konsekvensar for samfunnet og den enkelte.

Universell utforming av ikt skal redusere utestenging og diskriminering. Regelverket skal i særleg grad ivareta personar som har:

  • Synshemming eller er blinde
  • Nedsett høyrsel eller er døve
  • Rørslehemming eller andre motoriske funksjonsnedsetjingar
  • Kognitive funksjonsnedsetjingar
  • Anna primærspråk enn norsk

Manglar i kodegrunnlaget til digitale løysingar kan stenge ute dei som brukar funksjonalitet for opplesing av innhald, f. eks blinde, dei med sterkt nedsett syn, har dysleksi, eller kognitive utfordringar. Svak kontrast og mangelfulle moglegheiter til forstørring av innhald, gjer det vanskeleg å bruke digitale tenester for dei med nedsett syn. Utan teksting av videoar og lydfiler, er innhaldet utilgjengeleg for dei som er døve eller har nedsett høyrsel. Overskrifter og lenker skal vere beskrivande og hjelpe brukaren med å finne fram til relevant innhald. Dette er til hjelp for alle. Dersom ei nettside ikkje kan betenast med tastatur, vert m.a. dei med motoriske funksjonsnedsetjingar, varige eller forbigåande, stengde ute. Utan gode hjelpetekstar til kva som skal leggast inn i ulike skjemafelt og tilstrekkeleg med tid til å fylle ut og sende inn, kan både dei med synshemming, kognitive funksjonsnedsetjingar, høg alder og lite erfaring med digitale tenester, gå glipp av nødvendig informasjon, tenester dei har rett på og plikter dei skal ivareta. Dette er eksempel på konsekvensar av manglande universell utforming. Det skal gagne dei som treng det mest, men gir også auka brukskvalitet for alle.

2. Kva skuldast problemet?

Digitalt utanforskap har fleire årsaker. Gevinstar av digitalisering er gjerne knytt til nedbygging av bemanna tenester. Forsking i eit brukarperspektiv viser at nedsett funksjonsevne, helseutfordringar, alder, språkbarrierar, ein vanskeleg økonomi eller livssituasjon og mangelfull tilknyting til arbeidsmarknaden gjer menneske sårbare for utestenging på digitale samfunnsarenaer. Dette er også faktorar som gjer at mange manglar nødvendig digital kompetanse og kunnskap om rettar, plikter og organisering (ofte omtala som forvaltningskompetanse eller byråkratisk kompetanse). Også tilhøve på tilbydarsida har stor betydning. Manglande universell utforming, for lite brukarinvolvering i utvikling av digitale tenester, eit vanskeleg og utilgjengeleg språk i digitale løysingar, manglande brukarrettleiing og lite ressursar til bemanna tenesteyting, gjer at krava som vert stilt til den enkelte brukar om digital sjølvbetening, vert for store. Gapet mellom samfunnet sine krav og mange brukarar sine individuelle føresetnader, vert dermed for stort. Dette skapar digitalt utanforskap, dess større gap, dess meir utanforskap.

Omtale av forpliktinga

1. Kva er vorte gjort så langt for å løyse problemet?

Noreg var svært tidleg ute med å stille krav om at IKT-løysingar i privat og offentleg sektor skal vere universelt utforma. EU følgde etter i 2018 med tilsvarande regelverk, men då avgrensa til offentleg sektor. Sidan 2014 er regelverket i Noreg handheva gjennom tilsyn med etterleving i privat og offentleg sektor, pålegg og annan reaksjonsbruk ved brot på regelverket, rettleiing til verksemdene som skal etterleve regelverket, kommunikasjonsverksemd og dialog med bransje- og brukarorganisasjonar, områdeovervaking i form av analyse og kartleggingar for å auke kunnskapen om status for etterleving og konsekvensar i form av digitalt utanforskap ved manglande universell utforming.

2. Kva løysing foreslår ein?

Tiltak/løysingar presentert her, er i tråd med Digitaliseringsdirektoratet og tilsynet for universell utforming av IKT sine planar:

  1. Handheve utvida regelverk for universell utforming av IKT i tråd med pålagde føringar om auka kontrollvolum. I 2023 vert det ført sektortilsyn i opplæringssektoren, med minst 10 kontrollar. Med atterhald om tilgjengelege ressursar skal det frå 2024 gjennomførast ca. 280 forenkla kontrollar og 30-35 inngåande kontrollar med digitale løysingar i offentleg sektor. I tillegg skal det gjennomførast tilsyn og kontrollar i privat sektor også etter 2023.
  2. Vidareføre arbeidet med å digitalisering av metodar for kontroll og tilsyn for effektiv oppskalering av kontrollverksemda
  3. Rulle ut løysinga for tilgjengelegheitserklæringar for å bidra til at alle verksemder i offentleg sektor har erklæringar om samsvar med regelverket
  4. Vidareføre arbeidet med rettleiing, kommunikasjon, informasjonsarbeid og kontakt med bransje og brukarorganisasjonar
  5. Analysere data og spreie kunnskap om status for universell utforming av IKT, digital deltaking og digitalt utanforskap
  6. Bidra til eit oppdatert og relevant regelverk

3. Kva for resultat vil ein oppnå ved å implementere forpliktinga?

Formålet er å fremje likeverdig samfunnsdeltaking, bygge ned og hindre nye digitale barrierar og hindre diskriminering.

Resultatet av å handheve og følge opp regelverket gjennom kontroll og tilsyn, rettleiing og kommunikasjon, analyse og kartleggingar, er

  • at innbyggarane uavhengig av funksjonsnedsetjingar, skal kunne delta på digitale samfunnsarenaer på likeverdige vilkår.
  • auka merksemd og kunnskap om universell utforming av ikt og bidrag til at universell utforming er eit kontinuerleg arbeid som er med frå starten av alle utviklingsprosjekt og vert halde ved like i vidareutvikling og forvaltning.
  • auka kunnskap og bevisstheit om omfang og konsekvensar av manglande universell utforming og digitalt utanforskap.

Analyse av forpliktinga

Spørsmål

Svar

  • 1. Korleis vil forpliktinga fremje openheit

Forpliktinga fremjar openheit ved at universell utforming av IKT gjer informasjon og tenester meir tilgjengelege, og dermed fremjar likeverdig deltaking.

  • 2. Korleis vil forpliktinga bidra til større påreknelegheit?

IKT-forskrifta gir pålegg til verksemdene om at digitale løysingar skal vere universelt utforma.

Verksemder i offentleg sektor og offentlegrettslege organ, skal frå 1.2.2023, i tillegg ha tilgjengelegheitserklæringar for alle nettstader og appar. Erklæringane viser grad av samsvar med kvart enkelt krav i regelverket for universell utforming av IKT, og ha funksjonalitet for at brukarane av digitale løysingar kan melde frå om tilgjengelegheitsutfordringar.

Digitaliseringsdirektoratet ved tilsynet for universell utforming skal årleg kontrollere i kva grad verksemdene etterlever regelverket, og resultat av kontrollane skal rapporterast til ESA/EU og gjerast offentleg tilgjengelege.

  • 3. Korleis vil forpliktinga betre høvet for borgarane til å delta gjennom å omtale, gjennomføre og overvake løysingane?

Innlemming av EU-direktiv 2016/2102 i norsk rett inneber at det totale talet på kontrollar av etterleving må aukast kraftig.

Noreg er pålagde å gjennomføre årleg inngåande kontrollar av 30-35 nettstader og appar opp mot alle krav i regelverket og inntil 280 forenkla kontrollar av nettstader for å avdekke brot på regelverket.

Dette skal bidra til meir universelt utforma løysingar og open informasjon om kva løysingar som er mest/minst i samsvar med regelverket. Også tilgjengelegheitserklæringar og oppfølging av tilbakemeldingar frå brukarane om tilgjengelegheitsutfordringar i offentleg sektor sine digitale løysingar, skal bidra til at verksemdene vert gjort meir ansvarlege vis a vis brukarane.

6.3 Enklare personvernerklæringar på offentlege nettstader

Namn på forpliktinga

Enklare personvernerklæringar på offentlege nettstader

Kort omtale av forpliktinga

Bidra til at offentlege verksemder formulerer og publiserer enklare og meir forståelege erklæringar om handsaming av personopplysningar.

Ansvarleg for forpliktinga

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD)

Interessentar

Styresmakter

Sivilt samfunn

Andre (parlament, privat sektor o.l.)

Alle som handsamar personopplysningar

Alle verksemder og organisasjonar som handsamar personopplysningar

Tidsrom (til–frå)

Problemomtale

1. Kva for problem skal forpliktinga løyse?

Det er ei utfordring at svært mange personvernerklæringar i både offentleg og privat sektor er vanskeleg tilgjengelege. Dei er komplekse både juridisk og teknisk, og ofte språkleg kompliserte. Dette gjer det vanskeleg for dei registrerte å forstå kva for personopplysningar som vert handsama og korleis dei vert handsama. Målet med forpliktinga er å gjere slike erklæringar meir brukarvenlege.

2. Kva skuldast problemet?

Det er grunn til å tro at uroa for ikkje å gje tilstrekkeleg informasjon til å oppfylle informasjonsforpliktingane i GDPR er årsaka til at mange personvernerklæringar er svært komplekse.

3. Kva for resultat vil ein oppnå ved å implementere forpliktinga?

Enklare og meir forståeleg informasjon om handsaming av personopplysningar til borgarane. Dette vil vere i samsvar med informasjonsforpliktinga i GDPR art. 12 nr. 1.

Omtale av forpliktinga

1. Kva er vorte gjort så langt for å løyse problemet?

Vi er ikkje kjende med at det har vore arbeidd særskilt frå styresmaktenes side for å bidra til enklare personvernerklæringar. Men det har funne stad noko arbeid i privat regi, til dømes utarbeiding av ikon som skal erstatte skriven tekst, utan at vi er kjende med om nokon har teke i bruk slike løysningar i Noreg.

2. Kva for løysing foreslår ein?

DFD tek, i eventuelt samarbeid med Datatilsynet, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Digitaliseringsdirektoratet, initiativ til å utarbeide malar for personverninformasjon/personvernerklæringar. Dette vil vere eit ledd i arbeidet med statens kommunikasjonspolitikk. Malen skal kunne nyttast av offentleg sektor som grunnlag for sin informasjon om handsaming av personopplysningar.

Analyse av forpliktinga

Spørsmål

Svar

  • 1. Korleis vil forpliktinga fremje openheit?

Meir tilgjengeleg og forståeleg informasjon fremmar openheit i forvaltninga og bidrar til å byggje tillit mellom borgarane og forvaltninga.

  • 2. Korleis vil forpliktinga bidra til større påreknelegheit?

Forståeleg informasjon syner brukarane korleis offentlege verksemder tek ansvar og etterlever forpliktingane i personvernregelverket, dvs. at dei handsamar personopplysningar på ein lovleg, rettferdig og transparent måte, slik regelverket krev.

  • 3. Korleis vil forpliktinga betre høvet for borgarane til å delta gjennom å omtale, gjennomføre og overvake løysingane?

Planlegge forpliktinga

Milepålar

Forventa utfall

Forventa fullføringstidspunkt

Interessentar

Mal for enklare og meir forståelege personvernerklæringar/informasjon om behandling av personopplysningar på offentlege nettstader.

Ansvarleg:

Interessentar/støttespelarar

Forvaltning

Sivilsamfunnsorganisasjonar

Andre (f.eks. parlament, sivilsamfunn, andre)

DFØ

Datatilsynet

Ansvarleg:

Interessentar/støttespelarar

Forvaltning

Sivilsamfunnsorganisasjonar

Andre (f.eks. parlament, sivilsamfunn, andre)

6.4 Digital inkludering

Namn og nummer på forpliktinga

Digital inkludering

Kort omtale av forpliktinga

Bidra til at hele befolkninga er digital heile livet

Ansvarleg for forpliktinga

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD)

Interessentar

Styresmakter

Sivilt samfunn

Andre (parlament, privat sektor o.l.)

Alle departement med underliggjande etatar

Kommunar og fylkeskommunar

Seniornett Noreg

Finans Noreg, IKT-Noreg, IT-industri og elektronikkbransjen.

Nordisk ministerråd + Baltikum

Tidsrom (til–frå)

1.1.2023–31.12.2025

Problemomtale

1. Kva for problem skal forpliktinga løyse?

Bidra til å hindre digital utanforskap i alle aldersgrupper.

Unngå at folk fell utanfor digitalt.

2. Kva skuldast problemet?

Alder, manglande kunnskap, nedsett funksjonsevne, manglande forvaltningskompetanse, låg tillit og språklege, kulturelle barrierar.

Omtale av forpliktinga

1. Kva er gjort så langt for å løyse problemet?

Departementet har sidan 1999 bidrege med årleg driftsstøtte til Seniornett Noreg slik at dei kan drive opplæring av eldre over 65 år som manglar grunnleggjande digital dugleik.

Departementet har sidan 2012 utlyst tilskot til ulike tiltak knytte til digital kompetanse i befolkninga. De siste årene har tilskota vore innretta mot kommunane med sikte på å bidra til etablering av lokale lågterskel hjelpetilbod. Rundt 70 kommunar melder i dag at dei har etablert eit Digihjelpen-tilbod som tilbyr rettleiing innan grunnleggjande digitale ferdigheiter.

I 2014 innretta departementet fleire tiltak og aktivitetar retta mot innbyggjarane med låg eller manglande digital kompetanse mellom anna i samarbeid med Seniornett, Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse og KS. På oppdrag frå DFD driftar og vidareutviklar Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse ulike opplæringsressursar som kan brukast vederlagsfritt av alle som tilbyr kurs og opplæring innan grunnleggjande digitale ferdigheiter. I mars 2022 inngjekk DFD og KS ein ny samarbeidsavtale om etablering av kommunale hjelpetilbod for å auke innbyggjarane sin digitale kompetanse. Avtalen varar ut 2025. Departementet forvaltar ei tilskotsordning som skal bidra til auka digital deltaking og kompetanse i befolkninga. Tilskotet vart auka frå 2 til 8 mill. kroner i 2022.

2. Kva for løysing foreslår ein?

  • leggje til rette for kvalitetssikra og gratis hjelpetilbod til innbyggjarane med låg eller manglande digital kompetanse
  • vidareutvikle samarbeidet med kommunanes organisasjon KS for å leggje til rette for utvikling av gode lokale rettleiingstilbod i hele landet
  • arbeide for å ansvarleggjere næringslivet i større grad for å inkludere alle innbyggjarane i deira digitale tenestetilbod
  • leggje til rette for at offentleg støtta lågterskeltilbod som er retta mot dei med manglande eller låg digital kompetanse som hovudregel skal vere gratis å delta på
  • sørge for at befolkningas digitale kompetansenivå jamleg vert kartlagt
  • samarbeide med offentlege, private og frivillige aktørar for å gjennomføre ein kampanje for å motivere innbyggjarane som treng digital kompetanseheving til å melde seg på kurs

3. Kva for resultat vil ein oppnå ved å implementere forpliktinga?

Ein reduksjon i talet på innbyggjarar over 16 år med mangelfulle eller svake grunnleggjande digitale ferdigheiter frå 14 prosent i 2021 til 10 prosent i 2025.

Analyse av forpliktinga

Spørsmål

Svar (svar «ikke aktuelt» om det passer best)

  • 1. Korleis vil forpliktinga fremje openheit

Auka forståing for korleis forvaltninga fungerer. Digital skolering aukar tillit og forståing.

  • 2. Korleis vil forpliktinga bidra til større påreknelegheit?

Innbyggjarane får innsikt og forståing i sine plikter og rettar. Fleire kan «kikke forvaltninga i korta». Aukar transparens og openheit.

  • 3. Korleis vil forpliktinga betre høvet for borgarane til å delta gjennom å omtale, gjennomføre og overvake løysingane?

S

Planlegge forpliktinga

Forventa utfall

Forventa fullføringstidspunkt

Interessentar

Handlingsplan m 29 tiltak

Opprette samarbeidsforum for digital inkludering

Tilskotsordning for auka digital deltaking og kompetanse

Alle milepålar gjennomførte

Ansvarleg:

Interessentar/støttespelarar

Forvaltning

Sivilsamfunnsorganisasjonar

Andre (f.eks. parlament, sivilsamfunn, andre)

Departement, underliggjande, kommunar

Ref. over + fleire

6.5 Evaluering av eInnsyn

Namn på forpliktinga

Evaluering av publiseringstenesta eInnsyn

Kort omtale av forpliktinga

Evaluere tenesta for å få svar på om oppsette mål med publiseringstenesta er oppnådde og om tenesta vert driven og utvikla formålstenleg, også om tryggleiken i publiseringstenesta er tilstrekkeleg ivareteken.

eInnsyn er ei allment tilgjengeleg nettbasert publiseringsteneste for offentlege verksemder som er underlagd offentleglova. Alle innbyggjarane, presse og medieverksemder, kan anonymt og gratis søkje i journalane og krevje innsyn i dokument som ikkje er publiserte.

Då eInnsyn vart etablert som erstatning for Offentleg Elektronisk Postjournal (OEP), vart det sett fire hovudmål for prosjektet:

  • «Betre sikkerheita i OEP
  • Gode og rasjonelle løysingar for å sikra personvern
  • Effektivisera arbeidsprosessar i forvaltinga
  • Gjera offentlege dokument enklare tilgjengelege for allmennheita»

Publiseringstenesta eInnsyn bør evaluerast på bakgrunn av målet for tenesta.

Ansvarleg for forpliktinga

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet (JD), og Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD)

Interessentar

Styresmakter

Sivilt samfunn

Andre (parlament, privat sektor o.l.)

Alle verksemder som leverer eller kan levere innhald (postjournalar og lenker til fulltekstdokument) til publiseringstenesta.

Innbyggjarane generelt. I tillegg presse- og medieverksemdene sine organ som Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag. Andre relevante interesserorganisasjonar som: Advokatforeningen, Akademikerne, Amnesty International, Helsedirektoratet, Norsk Arkivråd, Publish what you pay Norway

KS

Leverandørar av andre løysingar for publisering av offentleg journal

Tidsrom

(til – frå)

2023–2026

Problemomtale

1. Kva for problem skal forpliktinga løyse?

  • Evaluere om tenesta understøttar innsynsretten i offentleglova.
  • Evaluere om tenesta understøttar ynsket om meir fulltekstpublisering
  • Evaluere om tenestas finansieringsmodell er berekraftig og bidrar til effektivisering i forvaltninga.
  • Evaluere om tenesta har effektiviseringsgevinst for forvaltningsprosessar knytte til handtering av innsynskrav.

Utdjuping:

Målsetjinga med Open Government Partnership er å styrke samarbeidet mellom innbyggjar og forvaltning fordi dette samarbeidet er sjølve fundamentet i eit godt samfunn. OGP tar utgangspunkt i at den beste måten å skape ei meir open, velfungerande og brukarvenleg forvaltning er eit ope, ærleg og utstrekt samarbeid mellom offentleg sektor og sivilsamfunn.

eInnsyn er ei allment tilgjengeleg publiseringsteneste for offentlege postjournalar, møte og utval. Statlege, samt nokre fylkeskommunale og kommunale verksemder, publiserer postjournalar og møte- og utvalsdata på eInnsyn, der innbyggjaren får tilgang til å søkje og tinge innsyn i dokument. Offentlege verksemder kan leggje ved lenke til fulltekstpubliserte dokument i journalposten eller møte som dokumentet tilhøyrar. Ved å gjere journalane tilgjengelege, søkbare og bestillbare på ein og same plass gjer eInnsyn det veldig enkelt for innbyggjarane og næringsliv å krevje innsyn i offentlege dokument baserte på innsynsretten dei har gjennom Offentleglova. Tenesta er unik i verdssamanheng.

Mål med ei evaluering:

Etter fleire års drift bør tenesta evaluerast med tanke på om tenesta leverer ut frå måla for tenesta og om ho vert drifta på ein føremålstenleg og forsvarleg måte.

Det bør evaluerast om tenesta er tilstrekkeleg brukarvenleg slik at vanlege borgarar utan ekstra kunnskap om bruk av søkeparameter kan finne informasjonen.

Evalueringa kan være eitt av fleire kunnskapsgrunnlag for ny strategi for eInnsyn.

2. Kva skuldast problemet?

  • Bruk av eInnsyn er heimla i offentlegforskrifta, men dette gjeld kun for statleg sektor. Kommunal sektor er omfatta kun av bestemming i §7.
  • Det kan vere store kostnader for kommunal sektor å ta i bruk eInnsyn som en publiseringsløysning.
  • Løysinga har fleire gonger vore utsett for sikkerheitshendingar og dette kan gi opphav til vurderingar om tenesta bør tryggjast betre mot slike hendingar.

Omtale av forpliktinga

1. Kva er vorte gjort så langt for å løyse problemet?

Publiseringstenesta er ikkje evaluert sidan oppstart av Offentleg Elektronisk Postjournal (OEP) med tanke om korleis tenesta leverer i høve til måla for tenesta. OEP/eInnsyn har fått stor internasjonal merksemd og positiv omtale som den første i sitt slag, men aldri vorten eksternt evaluert opp mot målsetting.

2. Kva for løysing foreslår ein?

Ein gjer derfor her framlegg om ei ekstern evaluering av eInnsyn. Ei ekstern evaluering må mellom anna hente inn røynsler og innspel frå representantar frå forvaltninga, sivile samfunn og media.

3. Kva for resultat vil ein oppnå ved å implementere forpliktinga?

Forbetringar av tenesta knytte til ei betre måloppnåing og ei formålstenleg (berekraftig) teknisk og organisatorisk løysning for drift av tenesta.

Ei eventuell justering av mål for vidare utvikling og drift av Einnsyn.

Analyse av forpliktinga

Spørsmål

Svar

  • 1. Korleis vil forpliktinga fremje openheit?

Bidra til at tenesta framleis skal kunne vere eit godt, sikkert og kostnadseffektivt verktøy for å gje innsyn i offentlege dokument.

Auke tillit til at vi forvaltar og vidareutviklar den best moglege løysninga. Offentlege styresmakter har tilgang til ein trygg og effektiv måte å ivareta openheit.

  • 2. Korleis vil forpliktinga bidra til større påreknelegheit?

Betre innsyn i offentlege dokument.

Ein undersøker i kva grad dagens løysning er innretta mot ein mest mogleg brukarvenleg og heilskapleg tilgang til offentlege organ sin informasjon.

  • 3. Korleis vil forpliktinga betre høvet for borgarane til å delta gjennom å omtale, gjennomføre og overvake løysingane?

Ei evaluert teneste vil gje borgarane, medie- og presse større tillit til at tenesta skal gje ei best mogleg oversikt over offentlege dokument som det kan fremjast eit innsynskrav for. Ei forplikting om evaluering av tenesta kan vere eit viktig bidrag til å betre tenesta.

Planlegge forpliktinga

Forventa utfall

Forventa

fullføringstidspunkt

Interessentar

Motta ein rapport frå evalueringa

2026

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Interessentar/støttespelarar

Forvaltning

Digdir

Departementa mv

Sivilsamfunnsorganisasjonar

Andre (f.eks. parlament, sivilsamfunn, andre)

Presse

Medium

Norsk Arkivråd

6.6 Utvikle ei meir strategisk tilnærming til antikorrupsjonsarbeidet

Namn på forpliktinga

Utvikle ei meir strategisk tilnærming til antikorrupsjonsarbeidet

Kort omtale av forpliktinga

  1. Styresmaktene skal utvikle ei meir strategisk tilnærming til antikorrupsjonsarbeidet. Relevante tiltak vert ivaretekne gjennom den komande meldinga om økonomisk kriminalitet og vert konkretisert i oppfølginga av denne.
  2. Styresmaktene skal lansere ein nettstad om antikorrupsjon med informasjon om breidda i antikorrupsjonsarbeidet i Noreg.

Ansvarleg for forpliktinga

Justis- og beredskapsdepartementet

Interessentar

Styresmakter

Sivilt samfunn

Andre (parlament, privat sektor o.l.)

  • Justisdepartementet
  • Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
  • Finansdepartementet
  • Nærings- og handelsdepartementet
  • Arbeids- og inkluderingsdepartementet
  • Utanriksdepartementet
  • Underliggjande etatar som Politiet/Økokrim
  • Kommunar og fylkeskommunar
  • Transparency International (TI)
  • Private verksemder
  • Media
  • Varslarar

Tidsrom (til – frå)

2023–2027

Problemomtale

1. Kva for problem skal forpliktinga løyse?

Korrupsjon utgjer eit trugsmål mot rettsstaten, demokratiet, menneskerettane og sosial rettferd, og kan også hindre økonomisk utvikling og verke konkurransevridande. Internasjonale og nasjonale undersøkingar viser at nivået av korrupsjon i Noreg er svært lågt samanlikna med dei fleste andre land. Ein etablert kultur for openheit og tillit mellom styresmakter, næringsliv og sivilsamfunnet – saman med tydleg nulltoleranse mot korrupsjon – er viktige føresetnader for dette låge nivået. Til tross for at det er lite korrupsjon i Noreg, veit vi at korrupsjon også finst her. Kvart år vert domar avsagde som syner at korrupsjon skjer i offentleg forvaltning og i private selskap. Fleire av straffesakene om korrupsjon som har vore førte i Noreg er av svært alvorleg karakter. Vidare viser undersøkingar, mellom anna innbyggjarundersøkinga av 2021, Transparancy International sin årlege korrupsjonsindeks samt Global corruption barometer (2021) at mange innbyggjarar trur at det førekjem korrupsjon og nepotisme i stat og kommune.

Norske styresmakter prioriterer høgt å delta aktivt i det internasjonale samarbeidet mot korrupsjon. Aktiv deltaking i internasjonale fora hjelper oss å vurdere kor vi står i vår antikorrupsjonsinnsats og kva for hol som må tettast til eikor tid. Evalueringane har avdekt svakheiter i dei førebyggjande tiltaka og Noreg har fått fleire tilrådingar av ulike internasjonale organisasjonar som FN, GRECO og OECD.

Det er behov for kontinuerleg innsats for å førebyggje korrupsjon. Samarbeid på tvers av sektorar og mellom det offentlege og det private er heilt sentralt for å få til ei effektiv førebygging og kamp mot korrupsjon i Noreg og internasjonalt. Det er vidare viktig å sikre at tilliten til demokratiet/styresmaktene i Noreg er høg også i framtida.

Ein høg standard på antikorrupsjonsarbeidet og informasjon om breidda i styremaktenes innsats på dette området vil kunne bidra til å byggje slik tillit.

2. Kva skuldast problemet?

Mogelegheitene til å gjere seg skuldig i korrupsjon aukar når det førebyggjande arbeidet er mangelfullt, haldningane og medvitet er lågt og korrupsjonshandlingar i for liten grad vert avdekte, etterforska og pådømde.

Kritisk aktsemd trengst mellom alle aktørar i det norske samfunnet for å hindre at risikoen for korrupsjon aukar.

Omtale av forpliktinga

1. Kva er gjort så langt for å løyse problemet?

Korrupsjonsbestemmingane i straffelova vart innførte i 2003 (§§ 387-389 i ny straffelov vidarefører bestemmingane i straffeloven av 1902).

Noreg er tilslutta fleire antikorrupsjonskonvensjonar:

  • OECD-konvensjonen om motarbeiding av muting av utanlandske tenestemenn i internasjonale forretningstilhøve av 21. november 1997
  • Europarådets strafferettslege konvensjon mot korrupsjon av 27. januar 1999
  • FNs konvensjon mot korrupsjon av 31. oktober 2003.

Økokrim utarbeider årlege trusselsvurderingar og i 2022 utgav Økokrim ei indikatorliste over typetilfelle av korrupsjon. Det er påpeikt manglande oppfølging av trusselvurderingane frå Økokrim.

Næringslivet/private verksemder utarbeider eigne antikorrupsjonsprogram, medan det berre er eit fåtal av kommunane som har utarbeidd eigne antikorrupsjonsprogram. Omfang, kvalitet og verking av antikorrupsjonsprogramma er ikkje kartlagde systematisk.

Det er etablert et interdepartementalt samarbeidsforum, og innbyggjarundersøkingar vert jamleg gjennomførte.

Nasjonal omfangsundersøking om økonomisk kriminalitet (retta mot verksemder og kommunar) vart gjennomført i 2022.

Regjeringa har vedteke å fremje ei stortingsmelding om å kjempe mot økonomisk kriminalitet.

Forpliktande oppfølging i form av nasjonale, lokale og sektorvise planar innanfor offentleg sektor er i liten grad nedfelte.

2. Kva for løysing foreslår ein?

I den komande stortingsmeldinga om økonomisk kriminalitet er det lagt vekt på å ha ei heilskapleg tilnærming til førebygging og kamp mot all økonomisk kriminalitet, her også korrupsjon. Førebygging og avdekking av korrupsjon skjer i samarbeid med mange ulike aktørar, som politi, varslarar, medium, bankar mv. Samarbeid mellom det offentlege og private er følgeleg heilt sentralt for å få til ei effektiv førebygging og kamp mot korrupsjon. Meldinga vil mellom anna fokusere på behovet for kunnskapsbygging, slik som forsking og løysningar som kan sikre ei meir effektiv førebygging, avdekking og etterforsking av økonomisk kriminalitet.

Når det særskilt gjeld korrupsjon, kan meldinga til dømes fokuserefølgande tiltak:

  • Analysere risikoområde og omtale førekomst av risikofaktorar
  • Samanfatte kunnskap om førekomst av problemet innanfor ulike samfunnsområde
  • Tilrå framgangsmåtar og hovudelement i et førebyggande arbeid
  • Formulere mål og forventning (krav) til antikorrupsjonsprogram i offentleg og privat sektor (utarbeide rettleiarar osb.)
  • Evaluere politiets etterforsking og den strafferettslege handhevinga av korrupsjon, i lys av at det er 20 år sidan bestemmingane trådde i kraft
  • Identifisere utdanningsbehov og foreslå utdanningstilbod som kan bidra til å styrke kompetansen innanfor antikorrupsjon
  • Identifisere moglege svakheiter i gjeldande lovverk og vurderer lovendringar

Justis- og beredskapsdepartementet vil opprette ei nettside med informasjon om styresmaktene sin innsats mot korrupsjon. Breidda i antikorrupsjonsarbeidet, kor veldig mange departement og etatar har ansvar innanfor sine sektorar, og kor det i tillegg er mange ulike nasjonale og internasjonale initiativ og oppfølgingar, vil verte synleg gjennom lansering av ein slik nettstad.

3. Kva for resultat vil ein oppnå ved å implementere forpliktinga?

  1. Styrkje evna til å forebygge, avdekke og kjempe mot korrupsjon.
  2. Bidra til redusere korrupsjon i Noreg
  3. Høgare bevisstheit i befolkning, privat næringsliv og offentleg sektor
  4. Betre dialogen mellom styresmakter og befolkning for å førebyggje korrupsjon

Analyse av forpliktinga

Spørsmål

  • 1. Korleis vil forpliktinga fremje openheit?

Open dialog mellom styresmakter og befolkning om antikorrupsjonsarbeid. Dette kan også førebyggje korrupsjon.

Ei samla tydeleggjering av styremaktene sine haldningar til korrupsjon, ulike tiltak for førebygging og avdekking av korrupsjon, og konsekvensane av bryte lova, ventar ein vil ha ein preventiv effekt både overfor publikum og offentlege styresmakter.

  • 2. Korleis vil forpliktinga bidra til større påreknlegheit?

Strategiens mål og tiltak vil føre til at likehandsaming og rettstryggleik i større grad vert sikra, ved at høvet til å gjennomføre korrupte handlingar vert reduserte.

  • 3. Korleis vil forpliktinga betre høvet for borgarane til å delta gjennom å omtale, gjennomføre og overvake løysingane?

Stortingsmeldinga og oppfølging av henne vil gje borgarane eit meir informert grunnlag for å delta, påverke og følgje opp offentleg innsats på området. Nettstaden vil bidra til at informasjonstilgangen til borgarane vert eklare og meir effektiv, som igjen kan leie til større høve for deltaking samt overvake styresmaktenes innsats på området.

Planlegge forpliktinga

Milepålar

Forventa utfall

Forventafullføringstidspunkt

Interessentar

Stortingsmelding om økonomisk kriminalitet

Følgje opp stortingsmeldinga om økonomisk kriminalitet

Ultimo 2023

2024–2027

Ansvarleg:

Interessentar/støttespelarar

Forvaltning

Sivilsamfunnsorganisasjonar

Andre (f.eks. parlament, sivilsamfunn, andre)

Justis- og beredskapsdepartementet. Andre dept/etatar

Sivilsamfunnet

Privat næringsliv

Stortinget

Opprette nettside

Juni 2023

Behov for jamlege oppdateringar

Ansvarleg:

Interessentar/støttespelarar

Forvaltning

Sivilsamfunnsorganisasjonar

Andre (f.eks. parlament, sivilsamfunn, andre)

Justis- og beredskapsdepartementet

6.7 Betre innsyn i straffesaksdokument for å gjere reglane meir i samsvar med gjeldande rettstilstand

Namn på forpliktinga

Openheit i justissektoren

Kort omtale av forpliktinga

Følge opp arbeid med å betre innsyn i straffesaksdokument for å gjere reglane meir slik at dei samsvarar med gjeldande rettstilstand som er etablert både i Høyesterett og EMD, jf. HR-2013-641-A, HR-2015-2536-A, HR-2021-526-A og Magyar Helsinki Bizottság mot Ungarn (18030/11), 8. november 2016, her også følge opp høyringsrunden etter utgreiinga om dokumentoffentlegheit i straffesaker, Aarli, R. 2021

Ansvarleg for forpliktinga

Justis- og beredskapsdepartementet

Interessentar

Styresmakter

Sivilt samfunn

Andre (parlament, privat sektor o.l.)

Medieorganisasjonane

Tidsrom (til – frå)

Oppstart 2023

Ferdigstilling i løpet av første halvåret 2025.

Problemomtale

1. Kva for problem skal forpliktinga løyse?

Pressa opplever det som vanskeleg å få tilgang til politiets straffesaksdokument og at dette gjer det vanskeleg for media i å utøve rolla som «offentleg vaktbikkje» på eit viktig område.

2. Kva skuldast problemet?

Pressa gir uttrykk for at regelverket er utdatert.

Omtale av forpliktinga

1. Kva er gjort for å løyse problemet?

Utgreiing som er send på høyring.

2. Kva for løysing foreslår ein?

Følge opp utgreiinga.

3. Kva for resultat vil ein oppnå ved å implementere forpliktinga?

Arbeidet med forpliktinga tek sikte på å setje i gang ein føremålstenleg prosess som skal leie fram mot eit oppdatert regelverk på bakgrunn av Aarlis utgreiing, til dømes å ha sett i gang vidare utgreiingsarbeid. Det er naturleg at relevante aktørar som media, representantar frå påtalemakta, advokatbransjen og domstolane på ein føremålstenleg måte vert trekte inn i arbeidet med å oppdatere lovverket.

Analyse av forpliktinga

Spørsmål

Svar (svar «ikkje aktuelt» om det passer best)

  • 1. Korleis vil forpliktinga fremje openheit?

Betre rettsreglar vil tvinge fram betre praksis og kan, om ein utformar dei rett, bidra til å forenkle innsynsprosessen og gje god rettleiing til dei som skal vurdere innsyn.

  • 2. Korleis vil forpliktinga bidra til større påreknlegheit?

Betre innblikk i hendingar og institusjonar i samfunnet kan gjere det enklare å kople seg på debattar og engasjere seg.

  • 3. Korleis vil forpliktinga betre høvet for borgarane til å delta gjennom å omtale, gjennomføre og overvake løysingane?

Planlegge forpliktinga

Milepålar

Forventa utfall

Forventa fullføringstidspunkt

Interessentar

Ansvarleg:

Interessentar/støttespelarar

Forvaltning

Sivilsamfunnsorganisasjonar

Andre (f.eks. parlament, sivilsamfunn, andre)

Fotnotar

10.

OECD (2018). Making Dispute Resolution More Effective – MAP Peer Review Report, Norway (Stage 1): Inclusive Framework on BEPS: Action 14, OECD/G20 Base Erosion and Profit Shifting Project, OECD Publishing, Paris, https://doi.org/10.1787/9789264290389-en.

11.

Riksrevisjonen (2022). Riksrevisjonens undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser
Dokument 3:5 (2021–2022), https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2021-2022/gronne-offentlige-anskaffelser.pdf.
Til forsida