NOU 1999: 32

Utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold

Til innholdsfortegnelse

3 Noen begreper i utredningen

1968-reglene Fellesbegrep for forskrift av 28. juni 1968 nr. 3 og utfyllende forskrift av 27. oktober 1969 nr. 9451 som regulerer ytelsesbaserte private tjenestepensjonsordninger etter skatteloven (TPES) fram til lov om foretakspensjon iverksettes.

Administrasjonsreserve Midler avsatt i livsforsikringsselskap til dekning av framtidige kostnader knyttet til forsikringen.

AFP (fork.) Avtalefestet pensjon, se dette.

Aldersgrense Tidspunkt da ansettelsesforholdet opphører uten oppsigelsesvern, vanligvis kombinert med pensjonsrett. Aldersgrensen i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven er 70 år , mens det i folketrygden er adgang til å ta ut pensjon fra 67 år. For at arbeidstakeren skal fortsette i stillingen må arbeidsgiveren ta initiativ til ny ansettelse. Dette har betydning blant annet ved at det etter oppnådd aldersgrense (70 år) ytes alderspensjon uten avkorting mot arbeidsinntekt. I intervallet 67-70 år skjer det en avkorting etter bestemte regler. I offentlige tjenestepensjonsordninger er aldersgrensen og pensjonsalderen i utgangspunktet som i folketrygden. I private tjenestepensjonsordninger er både aldersgrensen og pensjonsalderen 67 år. Tjenestepensjonsordningene kan ha ulike særaldersgrenser for bestemte yrkesgrupper.

Andelseier enhver som eier part i et verdipapirfond.

Annen førtidspensjon Ordninger som gir rett til pensjon på andre kriterier enn et alderskriterium, i praksis folketrygdens uførepensjon og invalidepensjon under offentlige tjenestepensjonsordninger. Se også førtidspensjon.

Ansvarlig kapital Kapital som nevnt i forskrift av 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner (beregningsforskriften) §§ 2 til 5. Den ansvarlige kapital består av kjernekapital (§ 3), tilleggskapital (§ 4), og generelle reserveavsetninger (§ 5). Kjernekapital kan bl.a. bestå av innbetalt aksjekapital, reservefond, disposisjonsfond, sparebankens fond (herunder grunnfond), innbetalt grunnfondsbeviskapital, garantifond i gjensidige forsikringsselskaper (ekskl den del av fondet som er ansvarlig lånekapital) mv. Tilleggskapital kan bestå av oppskrivingsfond, instrumenter som har karakter av å være både gjeld og egenkapital og som oppfyller nærmere vilkår, samt ansvarlig lånekapital med fastsatt løpetid som tilfredsstiller nærmere vilkår. Generelle reserveavsetninger er avsetninger til dekning av framtidige tap på utlån, garantier mv. som vil kunne oppstå på grunn av forhold som kan inntre etter balansedagen (dvs. avsetninger ut over de spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger).

ArbeidsevneDet er et vilkår for at en hjemmearbeidende ektefelle skal få rett til uførepensjon i folketrygden, at evnen til å utføre arbeid i hjemmet (arbeidsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten. Ved vurderingen av hvor mye arbeidsevnen er nedsatt (dvs. hvor høy uføregraden er), skal den evnen til å utføre arbeid i hjemmet som vedkommende nå har, sammenlignes med den tilsvarende evnen som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod, jf. folketrygdloven § 12-8.

Arbeidsstyrken Antall yrkesaktive personer; det vil si antall sysselsatte og antall ledige.

Arbeidsuførhet Redusert evne til inntektsbringende arbeid pga. sykdom eller ulykke.

Avkorting Reduksjon av ytelser. Begrepet brukes ved beregning av pensjonsytelser når ulike inntekter/ytelser veies mot hverandre. For eksempel avkortes alderspensjon fra folketrygden mot arbeidsinntekt for pensjonister mellom 67 og 70 år. Uttrykket brukes også hvis full pensjonsytelse i en foretakspensjonsordning (i betydningen 35/35-deler) reduseres (avkortes) på grunn av kortere opptjeningstid enn 35 år.

Avtalefestet pensjon (AFP) Førtidspensjoneringsordning som ble innført etter avtale mellom LO og NHO (dengang NAF) ved lønnsoppgjøret i 1988. YS og partene i offentlig sektor har også avtale om AFP. Utbetalingene fra AFP behandles skattemessig gunstig.

Barnetillegg Tilleggspensjon i kollektive livsforsikringsformer og som løper så lenge barnet er under en viss alder.

Beregningsforskriften Forskrift av 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner.

Beregningsgrunnlag Basis for alle forsikringstekniske beregninger i livsforsikring, som beregning av premie og premiereserve. Hovedelementene i beregningsgrunnlaget er grunnlagsrenten, sannsynlighetene for død og uførhet, samt antakelser om framtidige omkostninger.

Dødelighetsarv Beløp som frigjøres ved død, og som tilfaller de øvrige medlemmer i samme forsikringsbestand.

Egen pensjonsforsikring etter skatteloven (EPES) Skattestimulert individuell sparing til alderdom med forsikringselement. EPES kunne omfatte egen alderspensjon, egen uførepensjon, premiefritak ved uførhet og etterlattepensjoner til ektefelle/samboer og barn eller andre livsarvinger. EPES ble avløst av IPA (se dette) i 1998.

Egenkapital Representerer eiernes midler plassert i foretaket.

Engangspremie Premie for en forsikring som skal betales en gang for alle.

EPES (fork.) Egen pensjonsforsikring etter skatteloven, se dette.

ErvervsevneSe inntektsevne.

Flytteforskriften Forskrift av 27. november 1991 nr. 757 om rett til overføring av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs- eller pensjonsforsikring.

Foretakspensjon Betegnelsen på privat ytelsesbasert pensjonsordning i arbeidsforhold, jf. Ot.prp. nr. 47 (1998-99) Lov om foretakspensjon.

Forholdsmessighetsprinsippet Bestemte krav om rimelige forhold mellom samlede pensjonsytelser som de enkelte medlemmer sikres i en pensjonsordning der det kreves inntektsfradrag for premien. Ut fra forholdsmessighetsprinsippet skal de samlede pensjonsytelser fra en pensjonsordning og beregnet folketrygd ikke utgjøre en større prosentdel av lønnen for medlemmer med høyere lønn enn for medlemmer med lavere lønn.

Forsikret Den person som det iht. en forsikringsavtale er knyttet risiko til. I foretakspensjonsordninger er dette ansatte som er medlem av foretakspensjonsordningen.

Forsikringsbestand Et livsforsikringsselskap eller en pensjonskasses bestand av løpende forsikringer.

Forsikringsbevis Tidligere kalt polise, skriftlig dokumentasjon på forsikringsavtalen.

Forsikringsfond Den lovbestemte avsetning som på ethvert tidspunkt skal være tilstrekkelig til å dekke selskapets forpliktelser overfor forsikringstakerne og forsikrede i henhold til forsikringsavtalene, jf. lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 8-2.

Forsikringstaker Den som har tegnet forsikring i et selskap, dvs. foretaket i forbindelse med foretakspensjon.

Forsikringsteknisk En verdi sies å være aktuariell eller forsikringsteknisk når beregningen bygger på vurderinger av risiki av forskjellig slag (sannsynlighetsfordelinger).

Fortsettelsesforsikring Ved utmelding av foretakspensjonsordning av annen grunn enn alder, skal det enkelte medlem ha tilbud om å opprettholde sin forsikring på individuell basis i form av en fortsettelsesforsikring.

ForvalterDen institusjon som har de praktiske oppgaver knyttet til kjøp, regnskapsførsel, rapportering, salg mv. av verdipapirer for en investor.

Forvaltningskapital Samlet kapital (egen- og fremmedkapital) i et foretak. Vanligvis brukt som et uttrykk for et foretaks balanse ut fra regnskapet.

ForvaltningsselskapForetak som står for forvaltning av verdipapirfond etter lov om verdipapirfond § 1-3.

Forvaltningsselskap selskap som driver verdipapirfondsforvaltning.

Fripolise Forsikring som er fullt ut betalt for resten av avtalt forsikringstid, og hvor således forsikringstakeren har avbrutt premiebetalingen.

Førtids alderspensjon Ordninger som utløser rett til førtidspensjon (opphør av yrkesaktivitet før ordinær pensjonsalder ) på et alderskriterium alene.

G (fork.) Grunnbeløpet i folketrygden. Justeres vanligvis etter den generelle lønnsveksten en gang i året. Grunnbeløpet er på 46.950 kroner fra 1. mai 1999.

Grunnlagselementer Faste faktorer (parametre og sannsynlighetsfordelinger) som inngår i det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget.

Grunnlagsrente Rentesats som inngår i det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget. Forsikringstakeren er garantert grunnlagsrente som minimumsforrentning i hele forsikringstiden. Høyest tillatte grunnlagsrente fastsettes av Finansdepartementet i samråd med Kredittilsynet.

Gruppelivsforsikring Livsforsikring som tegnes på bestemte persongrupper hvor forsikringssummen utbetales som en engangserstatning ved dødsfall, eventuelt ved uførhet.

Helseundersøkelse Den granskning en forsikringssøker må gjennom før selskapet vil akseptere en forsikringsdekning.

Individuell kapitalforsikring Individuell livsforsikring hvor forsikringssummen utbetales ved forsikredes død, uførhet eller oppnådd alder.

Individuell pensjonsavtale (IPA) Avtale om pensjonssparing eller pensjonsforsikring i bank, forsikringsselskap eller verdipapirfond etter nærmere regler i forskrift av 25. september 1997 nr. 1023 om Individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven.

Individuell pensjonsforsikring Individuell pensjonsavtale hvor selskapet skal utbetale beløp fra en avtalt pensjonsalder, og som opphører når rettighetshaver når avtalt opphørsalder eller dør. Kan omfatte alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon.

Innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger Innskuddsbasert pensjon er en ordning der arbeidsgiver tilfører hvert medlems pensjonskonto innskudd av nærmere angitt størrelse. Arbeidsgivers pensjonsforpliktelse oppfylles gjennom betaling av innskuddet, og arbeidgiver garanterer ikke pensjonsforpliktelsen. Ved disse ordningene er innbetalingene spesifisert, mens ytelsene bestemmes av innbetalte midler med tillegg av fondsavkastning. Innskuddsbaserte kollektive tjenestepensjonsordninger er i motsetning til ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger (se dette) ikke skattefavoriserte etter gjeldende regler.

InntektsevneDet er et vilkår for rett til uførepensjon i folketrygden at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten. Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt (dvs. hvor høy uføregraden er) skal inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre, sammenlignes med de inntektsmulighetene som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Når inntektsmulighetene vurderes, skal det legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid, jf. folketrygdloven § 12-8. Se også arbeidsevne.

Inntektsfradrag Kostnader som den skattepliktige kan trekke fra i skattepliktig inntekt slik at denne reduseres og dermed også beregnet skatt. Premier til TPES og IPA gir rett til inntektsfradrag etter gjeldende regler.

Invalidepensjon Uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger.

InvesteringsvalgInvesteringsform der kunden innenfor visse rammer kan sette sammen en portefølje etter eget valg, noe som fører til at forvalter har færre oppgaver knyttet til valg av investeringsobjekt

IPA (fork.) Se Individuell pensjonsavtale.

Kapitalforsikring Se Individuell kapitalforsikring.

Kapitalverdi Den enkelte forsikringsytelses andel av samlet premiereserve i livsforsikringsselskapet/pensjonsordningen. Se Kontantverdi.

Knekkpunkt Inntektsgrense hvor det er overgang fra en kompensasjonsgrad til en lavere kompensasjonsgrad.

Kollektiv forsikring Forsikring for en gruppe, f.eks. medlemmer av en forening eller ansatte i et foretak.

Kompensasjonsgrad Størrelse på samlet pensjon i forhold til lønnsinntekt (normalt sluttlønn) som yrkesaktiv.

Kontantverdi Nåverdi av en framtidig ytelse/utbetaling.

Lineær opptjening av pensjon Lineær opptjening innebærer at pensjonsrettigheter skal opptjenes forholdsmessig etter tjenestetid ut fra den til enhver tid gjeldende pensjonsgivende lønn. Dette betyr igjen at det hvert år avsettes til premiereserven et beløp som dekker den pensjonsmessige merforpliktelsen som oppstod det året. Grunnlaget er vanligvis arbeidstakerens faktiske lønn, og det skal ikke tas hensyn til forventet lønnsvekst.

Livrente Produkt som sikrer terminvis utbetaling av ytelser på grunnlag av premier en forsikringstaker har innbetalt til livsforsikringsselskapet. Utbetalingen kan gjelde et eller flere liv. Arbeidsgivere kan tegne en kollektiv livrenteforsikring for å sikre pensjon for arbeidstakere eller arbeidstakernes etterlatte. En kollektiv livrenteforsikring vil i praksis benyttes for å gi ytelser ut over det som kan omfattes av en kollektiv tjenestepensjon etter skatteloven, siden kollektive livrenter ikke er bundet opp av særlige aldersgrenser, ytelsesnivå mv., slik tjenestepensjoner etter skatteloven er. Ved en individuell livrenteforsikring utbetaler forsikringsselskapet terminbeløp så lenge en person lever, eller til personen når en bestemt alder. Det er ingen begrensninger med hensyn til hvilke pensjonsytelser som kan dekkes, og fra hvilken alder ytelsene kan gis. For individuelle livrenter må den avtalte forsikringstiden, dvs. tiden fra tegningstidspunktet til den siste avtalte utbetalingstiden, være minst 12 år regnet fra tegningstidspunktet. Utbetalingsperioden må i disse tilfellene være 6 år eller mer. Det er ulik skattemessig behandling av individuell og kollektiv livrente, jf. nærmere omtale i kapittel 5.

Livsforsikringsselskaper Forsikringsselskaper som har konsesjon til å tilby livs- og pensjonsforsikring.

Løpende pensjon Pensjon under utbetaling.

Medregning Begrep som brukes i pensjonsordninger om hel eller delvis medregning av tidligere tjenestetid. Spørsmålet om medregning oppstår når en avslutter et arbeidsforhold i et foretak med foretakspensjonsordning og begynner i et annet foretak som har foretakspensjonsordning. Ved medlemstid av en viss varighet har en rett til opptjent pensjon ved jobbskiftet. Den nye arbeidsgiver kan da, om det er nedfelt i pensjonsordningens regelverk at medregning skal praktiseres, godskrive tjenestetid i den nye ordningen basert på verdien av den gamle opptjeningen.

OpplevelsesrisikoForsikringsteknisk uttrykk som brukes i sammenheng med forsikringer der utbetalingen skjer hvis den forsikrede opplever en eller flere gitte begivenheter, f.eks. at den forsikrede lever på avtalte framtidige tidspunkter. Oppsatt livrente Livrente hvor utbetalingsalderen ennå ikke er nådd.

Overdødelighet Høyere dødelighet enn i en sammenligningsgruppe, f.eks. på grunn av dårlig helse.

Overkompensasjon Siden folketrygden ble innført i 1967, vil bare personer født i 1940 eller senere kunne oppnå nødvendig antall poengår for full opptjening (40 år). Derfor er det gitt regler om overkompensasjon som begrenser kravet til opptjeningstid for personer som var over 30 år i 1967.

Overlevelsessannsynlighet Sannsynlighet for at et individ fortsatt er i live på et framtidig tidspunkt.

Pensjonist Mottaker av pensjon fra folketrygden eller andre pensjonsordninger i offentlig eller privat sektor.

Pensjonistenes overskuddsfond Forslag i lov om foretakspensjon om fond for overskudd på premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling. Motivet bak forslaget er å få en mer enhetlig praktisering av regulering av pensjoner under utbetaling for å opprettholde pensjonenes kjøpekraft. Regelforslaget om pensjonistenes overskuddsfond har i hovedsak samme formål som dagens pensjonsreguleringsfond (se dette) som foreslås opphevet, men reglene foreslås utformet slik at det er plikt til årlig regulering av pensjoner under utbetaling.

Pensjonsalder Den alderen som gir rett til uttak av alderspensjon.

Pensjonsfond Midler avsatt til dekning av «manglende» ytelser fra folketrygden (f.eks. suppleringsfond) eller til dekning av framtidige pensjonspremier.

Pensjonsgivende inntekt Begrep i folketrygden for den inntekt pensjonen beregnes på grunnlag av. Pensjonsgivende inntekt er i hovedsak arbeidsinntekt, men er begrenset oppad til 12 ganger G, dog slik at den del som overstiger 6 ganger G medregnes kun med 1/3.

Pensjonsgivende lønn Basis for beregning av pensjon i en privat pensjonsordning.

Pensjonsgrunnlag Basis for beregning av pensjon innen private og offentlige pensjonsordninger.

Pensjonskasseforskriften Forskrift av 19. februar 1993 nr. 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond.

Pensjonsplan Den del av regelverket for en foretakspensjonsordning som beskriver fastsettelsen av pensjonsytelsene.

Pensjonsreguleringsfond Fond som er opprettet for å dekke tillegg til løpende pensjoner med sikte på å opprettholde pensjonenes kjøpekraft. Begrep som avvikles med lov om foretakspensjon.

PorteføljeSamlebegrep for alle de verdipapirer mv. en aktør (individ, foretak mv.) holder på et gitt tidspunkt.

Premie Det forsikringsteknisk beregnede beløp som skal innbetales til livsforsikringsselskapet/pensjonskassen til dekning av avtalte ytelser.

Premiefond Midler innbetalt av forsikringstakerne knyttet til pensjonsforsikring. Fondet er rentebærende, blir skattemessig favorisert etter gjeldende regler, og brukes normalt til dekning av premier.

Premiereserve Livsforsikringsselskapets/pensjonskassens avsetning til dekning av framtidige forsikringsmessige forpliktelser.

Privat tjenestepensjonsordning etter skatteloven (TPES) Pensjonsordning som arbeidsgiver i privat sektor kan tegne for sine ansatte, og som gir arbeidsgiver rett til inntektsfradrag for premien etter skatteloven § 44 første ledd bokstav a. Pensjonsordningen må være i samsvar med regler gitt i forskrift av 28. juni 1968 nr. 3 og forskrift av 27. oktober 1969 nr. 9451. Ordningene kan være etablert i livsforsikringsselskap eller i egen pensjonskasse, og yter alderspensjon og eventuelt etterlattpensjon og uførepensjon. Ot.prp. nr. 47 Lov om foretakspensjon gir ny lov som skal erstatte reglene i forskriftene av 1968 og 1969.

Private pensjonskasser Selvstendige juridiske enheter som skal ivareta arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i pensjonsforhold. Pensjonskasser er hjemlet i en egen pensjonskasseforskrift, se dette.

Reassuranse Avtale mellom forsikringsselskaper som innebærer at en del av en forsikringsrisiko dekkes av et annet selskap enn det forsikringstakeren har gjort avtale med. En eventuell insolvens i reassuranseselskaper får ikke direkte konsekvens for avtalen mellom forsikringstaker og selskap.

Risikopremie Den del av premien som skal dekke forsikringens andel av livsforsikringsselskapers/pensjonskassens erstatning ved død og uførhet.

Seleksjon Utvelgelse av en gruppe som avviker fra gjennomsnittet.

Sikkerhetsfond Fond til å dekke upåregnelige tap knyttet til forsikringsvirksomheten.

Skattefradrag Fradrag i utlignet skatt, f.eks. innskudd i et AMS-fond, i motsetning til fradrag i den inntekt det skal betales skatt av (skattepliktig inntekt).

Standardberegnet folketrygd Beregninger av folketrygdytelser ved fastsettelse av pensjon, som kan avvike fra den faktiske folketrygdytelsen som kommer til utbetaling.

Særaldersgrenser Aldersgrenser for en del yrker der tjenesten medfører «usedvanlige fysiske eller psykiske belastninger.»

Tariff Se Beregningsgrunnlag.

Unit Link Engelskspråklig uttrykk, der Linkhar med at ytelsen er knyttet opp mot en ekstern faktor, typisk et fond, mens Unit går på at ytelsen er bestemt som et viss antall enheter av dette fondet (evt inkl en garanti). Oversettes ofte med «investeringsvalg».

UtløsningsselskapEtter lov om foretakspensjon § 4-8 annet ledd skal en pensjonskasse som hovedregel inngå avtale med et livsforsikringsselskap om at selskapet skal utstede fripolise til medlemmer som slutter i foretaket pensjonskassen er opprettet for. Et medlems pensjonsreserve skal i slike tilfeller beregnes etter utløsningsselskapets beregningsgrunnlag.

Verdipapirer Verdipapirer som nevnt i lov 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel § 1 bokstavene a til og med f og andre fondsaktiviteter etter forskrift fastsatt av departementet.

Verdipapirfond en selvstendig formuesmasse som for det vesentligste består av verdipapirer, oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av deltakere.

Verdipapirfondsforvaltning forvaltning av et verdipapirfond herunder salg og innløsning av andeler i fondet og kjøp og salg av verdipapirer for fondet.

Til forsiden