5 Rapport fra arbeidsgruppe for revisjon av Overføringsavtalen av 2 mars 1999

5.1 Innledning

Arbeidsgruppen ble etablert sommeren 1998 med følgende medlemmer:

Ragnar Hodne, SPK - formann, Kate Grøholt og Oddvar Rygge, KLP, Anne Lorentzen, Kari Dehnes Mørk og Kjell Taftø, DSKP samt Sverre Bjørnstad.

Gruppens mandat ble gitt av SPK i brev av 30. juni 1998:

Avtalen om overføring og samordning av pensjonsrettigheter mellom de offentlige tjeneste-pensjonsordninger stammer fra 1973. I dag mottar mellom 12 - 15 000 personer sin pensjon beregnet etter avtalens system, som derved har blitt en viktig del av pensjonsregelverket for offentlig ansatte. Det store antall pensjonister bevirker at det har vært nødvendig å revurdere enkelte sider av avtalen, spesielt fordelingsnøkkelen mellom utbetalende og refunderende pensjonsordning, spørsmålet om engangsoppgjør av overføringspensjonene og spørsmålet om renter ved for sent overførte refusjonspensjoner.

Det antas at det nå er nødvendig med en full gjennomgang av den eksisterende over- føringsavtale, både for å innpasse de fremforhandlede endringer og for å vurdere avtalens øvrige punkter. Statens Pensjonskasse inviterer med dette KLP og DSKP til å delta i arbeidet med å utarbeide et forslag til revidert overføringsavtale.

Arbeidsgruppen bør som en del av sitt arbeid vurdere hvordan dagens avtale virker for pensjonister og pensjonsinnretninger. Arbeidsgruppen bes spesielt vurdere i hvilke situasjoner en fremtidig avtale skal gjelde. De praktiske situasjoner ved enkeltpersoners skifte av stilling, ved arbeidsgivers skifte av eier innen offentlig sektor og ved arbeidsgivers overgang fra offentlig til privat eier bes utredet. Arbeidsgruppen skal også vurdere hvor store avvik som kan aksepteres i pensjonsregelverket mellom de deltakende parter og hvilke elementer som må anses for å være bærende for slike overføringsavtaler.

Arbeidsgruppen bes legge frem forslag til en ny avtale innen 1. april 1999.

Høsten 1998 vedtok regjeringen å nedsette et offentlig utvalg for å vurdere overførings-avtalen. Mandatet forelå i desember samme år og viste seg å omfatte mange av de oppgaver arbeidsgruppen hadde tatt opp. Arbeidsgruppen vurderte da situasjonen slik at videre arbeid i gruppen med disse saker var lite hensiktsmessig og at arbeidet burde stoppes og de viktigste (men uferdige) resultater stilles til disposisjon for det offentlige utvalg.

Arbeidsgruppen har avholdt møter 17. august, 29. oktober og 3. desember 1998 samt 20. januar og 10. mars 1999.

5.2 Gruppen har arbeidet med følgende saker:

5.2.1 Forslag til struktur og prinsipper i en ny overføringsavtale

Skissen ligger vedlagt som bilag I. Det legges til grunn at SPK fortsatt skal ha et forvaltningsansvar for avtalen. Det er lagt opp til å samle alle vesentlige bestemmelser i selve avtalen i stedet for som i dag å fordele dette på avtalen og kommentarer til avtalen. Man tar sikte på å samle de mer praktiske rutiner i et vedlegg til avtalen.

Avtalens omfangsbestemmelser er ikke vurdert.

5.2.2 Konkretisering av det tidligere omforente forslag til en ny fordelingsnøkkel

Utkastet ligger vedlagt som bilag II. Dette er en mindre justering av det forslag som ble lagt frem for Administrasjonsdepartementet i 1996. Forslagene innebærer at alle beregninger av krav om refusjonspensjoner foretas av den utbetalende pensjonsordning på bakgrunn av inngitte opplysninger fra de refunderende ordninger. Kravet beregnes som en nettopensjon etter samordning og fordeler ansvaret for den samlede pensjon mellom partene primært i forhold til medlemstidens lengde. Beløpet vil senere reguleres forholdsmessig hver gang grunnbeløpet endres. Refunderende ordning kontrollerer kravet i henhold til egne rutiner.

Den foreslåtte rutine vil gi en forenkling av pensjonsordningenes arbeid med refusjons-pensjoner og samtidig en riktigere fordeling av samlet pensjon mellom utbetalende og refunderende ordninger.

5.2.3 Forslag til rutiner for renteberegning ved for sent overførte refusjonspensjoner og ved engangsoppgjør av refusjonspensjoner

Notater foreligger som bilag III. Vedrørende renter ved for sent overførte refusjons-pensjoner foreslås det en rutine med vanlig fordringsadministrasjon av den pensjons-ordning som har kravet. Rentesatsen forutsettes fastsatt i samsvar med «Lov om renter ved forsinket betaling».

Arbeidsgruppen har ikke vurdert hvilket beregningsgrunnlag som skal benyttes ved en overgang til engangsrefusjoner i stedet for løpende refusjon. Det påpekes imidlertid betydningen av et grunnlag som fungerer rimelig for alle involverte parter, selv om det er en skjevhet i antall refusjonspensjoner mellom pensjonsinnretningene.

5.2.4 En analyse av hvordan overføringsavtalen virker økonomisk for pensjonistene

Rapporten foreligger i sammendrag i bilag IV. Det fremgår at overføringsavtalen øker pensjonene for de personer som omfattes av avtalen (nå 15 000 - 20 000 pensjonister) med i gjennomsnitt minst 5%. Det er da ikke tatt hensyn til at personer med under tre medlems-år i en ordning ikke ville fått pensjon for denne tid og heller ikke at det ville oppstått karensproblemer ved skifte av pensjonsordning uten en overføringsavtale. Avtalen synes derfor å være et vesentlig gode for personer som skifter pensjonsinnretning i offentlig sektor.

For pensjonsordningene har den foreløpig hatt mindre effekt på grunn av lite rasjonelle rutiner ved beregning og overføring av pensjoner.

5.2.5 Spørsmålet om nye regler for samtidig opptjening av pensjon hos flere offentlige arbeidsgivere eller i flere arbeidsforhold hos den samme arbeidsgiver

Det synes som om det er vanskelig å etablere et registreringssystem som klarer å fange opp en kontinuerlig og fullstendig registrering av en arbeidstaker som har flere offentlige arbeidsgivere. Dette gjelder enten de offentlige arbeidsgivere benytter en eller flere pensjonsinnretninger. Derimot bør samtidig opptjening kunne sikres for en arbeidstaker som har flere stillinger hos den samme arbeidsgiver.

Spørsmålet er fortsatt under arbeid.

Oslo, 2. mars 1999

For arbeidsgruppen for revisjon av overføringsavtalen

Ragnar Hodne