1 Utvalgets sammensetning, mandat og arbeid
1.1 Utvalgets oppnevning og mandat
Utvalget som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 10. oktober 2000 for å vurdere jordskifterettenes stilling og funksjoner, har hatt følgende sammensetning:
Leder:
Forstkandidat Johan C. Løken, Elverum
Medlemmer:
Senioringeniør Olaf Ballangrud, Lunner
Advokat Ola Brekken, Oslo
Lagmann Alf Bruland, Askøy
Lagdommer Inger Marie Dons Jensen, Løten
Næringspolitisk sjef Inge Fjalestad, Fyresdal
Bonde Ingvor Gundegjerde, Etne
Jordskifterettsleder Harald S. Haraldstad, Rælingen
Jordskifterettsleder Liv Nergaard, Tromsø
Jordskifteoverdommer Magne Reiten, Midsund
Bonde Anne Kristin Bøe Ristebråten, Gjøvik
Utvalgets medlem Alf Bruland har vært engasjert på heltid for å utrede spesielle spørsmål for utvalget. Dette gjelder i særlig grad spørsmålet om jordskifterettens forhold til prinsippet om domstolenes uavhengighet. Engasjementet varte fra 1. oktober til 31. desember 2001.
De deler av utredningen som refererer seg til uavhengighetsprinsippet, særlig 7, har blitt gjennomlest av høyesterettsdommer Gunnar Aasland som ikke har hatt innvendinger til hovedsynspunktene.
Prosjektleder Ove Flø har vært utvalgets sekretær.
Utvalget har hatt følgende mandat:
«Utvalget skal utrede jordskifterettenes, herunder jordskifteoverrettenes, stilling og funksjoner med utgangspunkt i alminnelige domstolprinsipper bl a prinsippet om domstolenes frie og uavhengige stilling.
Utvalget skal utrede prinsipielle og faktiske fordeler, ulemper og betenkeligheter ved dagens organisering og fremme forslag til eventuelle endringer av organiseringen. Under dette arbeidet skal utvalget bl a behandle de fordeler og betenkeligheter av gjeldende organisering som Domstolkommisjonen har tatt opp under sin behandling av jordskifterettene i NOU 1999: 19 Domstolene i samfunnet. Dette gjelder både de spørsmål som er tatt opp i fellesuttalelser, og de spørsmål som er reist i uttalelser fra flertall og mindretall.
Utvalget bør utrede arten og omfanget av de forvaltningsoppgaver som jordskifterettene eventuelt har. Forholdet til landbruksmyndighetene, kommunale myndigheter og andre berørte myndigheter bør utredes. På grunnlag av dette bør utvalget vurdere forholdet mellom jordskifterettenes dømmende funksjon og forvaltningsfunksjon. Utvalget bør også utrede hvilke organisatoriske alternativer som foreligger til jordskifterettenes nåværende stilling og funksjon, herunder spørsmålet om overføring av funksjoner til ordinære forvaltningsorganer og til de alminnelige domstoler.
Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag skal utredes.
Minst ett av forslagene skal bygge på uendret ressursbruk.
Utvalget skal vurdere behovet for eventuelle lovendringer.
Utvalget skal ha avsluttet sitt arbeid innen 1. juni 2002.»
1.2 Utvalgets arbeid
Utvalget har hatt til sammen 25 møtedager. De fleste møtene har vært holdt i Regjeringskvartalet, R5, i Oslo.
I mai 2001 var utvalget på en to-dagers studietur til Lantmäteriet i Vänersborg i Sverige for å bli kjent med den Svenske «jordskiftemodellen». Utvalget fikk et nyttig innblikk i hvilke oppgaver Lantmäteriet har, og hvordan det er organisert som forvaltningsorgan.
Utvalget har hatt en studietur til Akershus og Oslo jordskifterett, Lillestrøm, for å se nærmere på organisering, oppgaver og drift ved en jordskifterett. Videre har utvalget hatt møte i Elverum, og blant annet blitt orientert om jordskiftesak etter skogbrannen i 1976.
1.3 MMI-undersøkelsen
Utvalget engasjerte høsten 2001 Markeds- og Mediainstituttet AS for å kartlegge kunnskaper om og holdninger til jordskifterettene blant brukergrupper, og andre med erfaring og kjennskap til jordskifterettenes virksomhet.
MMI la fram «Rapport fra kvalitativ undersøkelse av holdninger til jordskifteretten« den 6. desember 2001. Den kvantitative undersøkelsen «Undersøkelse om holdninger til jordskifteretten 21. januar–4. februar 2002» ble lagt fram den 18. februar 2002. Den tredje, og siste rapporten: «Tilleggsanalyser» ble lagt fram den 22. mars 2002.
Hovedinnholdet i rapportene framgår av 4.7 i utredningen.
MMI-rapportene har gitt utvalget viktig kunnskap om holdninger som ulike brukergrupper og andre har til jordskifterettene. Undersøkelsene har også tjent som alternativ til høring under utvalgsarbeidet.