2 Noen eksempler på overskridelse av naturens tålegrenser
I dag overskrider vi antakelig jordens tålegrenser på en rekke områder. Faktaopplysningene er hentet fra ulike Worldwatch-rapporter, spesielt «Jordens tilstand 2002»:
Utslipp av klimagasser : Siden 1751 har atmosfærens innhold av CO2 økt med 31 %, hvorav over halvparten de siste 50 år. Det internasjonale panel for klimaendringer (IPPC) har så langt konkludert med at selv om de naturlige faktorene har gitt et lite bidrag til oppvarmingen det siste århundret, «finnes det nye og sterkere beviser for at mesteparten av oppvarmingen som er iakttatt de siste 50 årene kan tilskrives menneskelig aktivitet.»
Uttynning av ozonlaget nærmer seg forhåpentligvis sitt bunnpunkt. Produksjonen av ozon-ødeleggende KFKer ble redusert med 87 % mellom 1987 og 1997.
Selv om ferskvann ikke er en knapp ressurs i Norge, overgår uttaket av ferskvann i mange land den naturlige etterfylling: I 1997 foretok FN en undersøkelse av den globale ferskvannssituasjonen og avdekket at omtrent 1/3 av verdens befolkning lever i land som finner det vanskelig eller umulig å dekke innbyggernes vannbehov. Handel med tekstiler og matvarer er i stor grad en handel med vann. Ett tonn korn krever ca. 1000 tonn vann i produksjonen. Ett tonn ubearbeidet bomull krever 8000 tonn vann i produksjonen.
Av verdens 15 viktigste fiskerier er sannsynligvis 11 fullt utnyttet eller overbeskattet. Som stor fiskerinasjon er dette et område hvor Norge har et særskilt ansvar. Flere av de viktige norske fiskebestandene er kritisk lave. Av de fire viktigste bestandene 1 som Norge forvalter, er det bare norsk vårgytende sild som for tiden ligger godt over føre-var-grensen 2 .
Avskoging og biologisk mangfold : Nesten halvparten av verdens opprinnelige skogareal er nå ødelagt. Selv om volumet av skog i Norge har økt betydelig gjennom mange år, og den samme tendensen er å finne for europeiske skoger og skog generelt i den tempererte sone, har den globale avskoging fortsatt igjennom 1990-tallet, dog med noe redusert hastighet. FNs matvare- og jordbruksorganisasjon (FAO) hevder at avskogingen globalt beløp seg til 2,2 % i løpet av tiåret. Tømmerhogst, gårdsdrift, gruvedrift, fiske og andre menneskelige aktiviteter som utnytter naturressursene medfører tap av habitater. Verdens bevaringsunion dokumenterte på midten av 1990-tallet andelen av ulike grupper av natur og dyreliv som stod i fare for å bli utryddet: 12,5 % av karplantene, 11 % av fuglene, 20 % av krypdyrene, 25 % av pattedyrene, 25 % av amfibiene og 34 % av fiskene.
En giftig verden : Giftige kjemikalier er et globalt problem. Kildene er mange og konsekvensene likeså. To eksempler: Verdens bønder bruker i dag 17 ganger så mye penger på pesticider, justert for inflasjon, som i 1950, mens andel av avlinger som går tapt i pest har holdt seg noenlunde uforandret. Gjennomsnittsmennesket bærer i dag med seg bly på nivåer som er 500 – 1000 ganger høyere enn hos våre forfedre før den industrielle revolusjon.
Verdens totale kornproduserende arealer nådde et maksimum i 1981 med 737 millioner hektar. Siden har kornarealet gradvis minket, og i 1999 var arealet redusert til 674 millioner hektar. Dette er i stor grad oppveid av økt produktivitet, men kornproduksjon pr capita er avtagende.
Et generelt problem for mange av de miljøproblemene som er nevnt over er at problemet ikke automatisk gjenspeiles i endrede priser og dermed enkelt kan tas hånd om i økonomien. For klimaproblemet er Kyoto-protokollen et eksempel på at det søkes å lage et regime med CO2 -kvoter som gjenspeiler atmosfærens begrensede kapasitet til å motta utslipp av klimagasser. Kjøp og salg av kvoter vil gjøre dette problemet håndterbart for rasjonelle økonomiske beslutningstakere.