0 Sammendrag
0.1 Sammendrag
0.1.1 Bakgrunn for utredningen
Banklovkommisjonen legger med dette frem sin Utredning nr. 20, NOU 2008: 20 Skadeforsikringsselskapenes virksomhet.
Finansdepartementet har i ulike oppdrag til Banklovkommisjonen forutsatt at det bør foretas en samlet gjennomgang av virksomhetsreglene for skadeforsikring, og skadeforsikring har lenge stått på Banklovkommisjonens arbeidsprogram. Dette fremgår eksempelvis av utredning nr. 8, NOU 2002: 14 Finansforetakenes virksomhet II, hvor det ble lagt til grunn at det blant annet gjenstod å behandle temaer som krav til kapitalforvaltning for forsikringsselskaper og virksomhetsregler for skadeforsikring. I Banklovkommisjonens utredning nr. 12, NOU 2004: 24 Pensjonskasselovgivning. Konsolidert forsikringslov ble det videre utarbeidet et nytt utkast til forsikringslov som senere resulterte i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven). Ved utarbeidelse av forsikringsloven ble gjeldende bestemmelser om skadeforsikring tatt inn i et eget kapittel i loven (forsikringsloven kapittel 12) uten at det den gang ble foretatt noen materiell gjennomgang av disse bestemmelsene.
Banklovkommisjonen påbegynte utredningsarbeidet i januar 2005, men som følge av andre prioriterte utredningsoppdrag kom en i samråd med Finansdepartementet til at tidsrammen for fullføringen av utredningen måtte utvides noe. I tilknytning til utredningen ba Finansdepartementet også om at Banklovkommisjonen skulle vurdere spørsmål i forhold til kontoordninger hvor forsikringsselskapet administrerer kundens selvassuranse mot et forhåndsavtalt administrasjonsgebyr, samt erstatningsordninger som dekker kundens ansvar for overtredelsesgebyr eller bøter som følge av lovovertredelser. Det vises til avsnitt 1.1 nedenfor.
Banklovkommisjonens behandling og vurdering av hvordan virksomhetsregler for skadeforsikring bør utformes, har i hovedsak vært basert på et arbeidsgrunnlag tilrettelagt av en arbeidsgruppe bestående av representanter for de store skadeforsikringsselskapene i det norske forsikringsmarkedet. Hovedformålet har vært å få skaffet til veie et pålitelig og aktuelt bilde av skadeforsikringsvirksomheten i Norge og en representativ oppfatning av hvilke utfordringer den kan ventes å stå overfor i kommende år, samt å få oversikt over de lovgivningsbehov som utviklingen må antas å medføre.
0.1.2 Banklovkommisjonens vurderinger og forslag
Utredningen innholder en utførlig gjennomgang av norsk skadeforsikringsvirksomhet og de sentrale trekk ved utviklingen i de senere år, samt utkast til en mer utførlig lovregulering av skadeforsikringsvirksomhet. Lovutkastet er utformet som et utkast til et nytt kapittel 12 i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven). Utredningen utgjør den siste etappe i Banklovkommisjonens arbeid knyttet til gjennomgang og modernisering av forsikringslovgivningen.
Utkastet til et nytt kapittel 12 i forsikringsloven vil innebære en lovfesting av de viktigste virksomhetsregler på skadeforsikringsområdet og en vesentlig utbygging av lovgivningen på dette området. Lovutkastet omhandler således emner som hittil ikke har vært gjenstand for lovregulering, og sentrale bestemmelser i gjeldende forskriftsverk for skadeforsikringsvirksomhet er foreslått inntatt i forsikringsloven. Det foreslås også enkelte materielle endringer i gjeldende lovgivning.
Banklovkommisjonen er kommet til at reglene om kapitalforvaltningen i skadeforsikringsselskaper i enkelte henseender bør utformes på en måte som avviker noe fra de regler som gjelder for livsforsikringsselskaper. Regelverket om kapitalforvaltningen er imidlertid så vidt detaljert at det fortsatt vil være hensiktsmessig å fastsette dette ved forskrift. Banklovkommisjonen har derfor som vedlegg til utredningen utarbeidet et utkast til endringer i Forskrift om skadeforsikringsselskapers kapitalforvaltning, FOR – 2007 – 12 – 17 – 1456, som vil innebære at de særlige forhold knyttet til kapitalforvaltningen i skadeforsikringsselskaper vil bli vektlagt i større grad enn tidligere.
I utredningen har Banklovkommisjonen søkt å kartlegge lovgivningsbehovet først og fremst ved en gjennomgang av norsk og internasjonalt lovverk på skadeforsikringsområdet. Dette vedrører forsikringsvirksomhets-, finansieringsvirksomhets- og forsikringsavtalelovgivningen, jf. avsnitt 2.1. Deretter har Banklovkommisjonen gitt en beskrivelse av EU/EØS’ skadeforsikringsdirektiver, jf. avsnitt 2.2.
I kapittel 3 er det gitt en forholdsvis utførlig gjennomgang av gjeldende virksomhetsregler for skadeforsikring. Dette gjelder konsesjonskrav, produkter og premier, forsikringstekniske avsetninger, kapitalforvaltning, krav til ansvarlig kapital og soliditet i skadeforsikring, se avsnitt 3.1 følgende.
Kapittel 4 gir en vurdering av skadeforsikringens rolle i samfunnet. I den forbindelse er det gitt en oversikt over aktørene i markedet og utviklingen av skadeforsikringsproduktene. De nåværende soliditetsnivåene og kapitalforvaltningen i skadeforsikringsselskapene er videre presentert.
På bakgrunn av den ovennevnte gjennomgangen av skadeforsikringsselskapenes rolle og virksomhet i samfunnet, mener Banklovkommisjonen at det er et behov for en nærmere regulering av skadeforsikringsvirksomheten som sikrer en tydelig lovgivning og gir aktørene i markedet forutberegnelighet og trygghet. I den forbindelse er det sett på en del temaer og problemstillinger knyttet til skadeforsikringsselskapenes virksomhet og en mulig regulering av disse. Resultatet av denne gjennomgangen er forslag til nye lovbestemmelser om skadeforsikring i forsikringsloven kapittel 12, som er inntatt i utredningens kapittel 12.
Banklovkommisjonen har foreslått utførlige regler for de ulike former for kontoordninger (selvassuranseordninger) som åpner for at bedrifter med egen risikobærende evne kan tilpasse sin forsikringsordning til dette. Det vises til avsnitt 5.3.5.
Når det gjelder ordninger som skal gi erstatninger til dekning av bøter mv. ved lovovertredelser, har Banklovkommisjonenvurdert disse som forsikringsvirksomhet i forsikringslovens forstand, noe som gjør slike ordninger til konsesjonspliktig virksomhet. Banklovkommisjonenhar videre vurdert det som generelt lite heldig om det kan gis konsesjoner til etablering av forsikringsordninger som bidrar til å svekke det enkelte individs motivasjon til å følge samfunnets fastsatte lover og regler. For å hindre dette har Banklovkommisjonenforeslått at det tas inn et forbud mot at skadeforsikringsselskaper markedsfører eller tilbyr forsikringer som departementet finner i strid med ærbarhet eller rettsordenen for øvrig, jf. lovutkastet 12 – 1 tredje ledd, se nedenfor 5.4.2.
Fra skadeforsikringshold er det videre pekt på en del andre spørsmål som Banklovkommisjonen har tatt hensyn til under utredningsarbeidet og som er reflektert i lovutkastet. Dette gjelder blant annet grensedragningen mot livsforsikring og spørsmålet om hvilke tilleggstjenester utover forsikringer som et skadeforsikringsselskap kan tilby, jf. avsnittene 5.3.1 – 5.3.4 og 5.3.6.
I kapittel 6 har Banklovkommisjonen redegjort for skadeforsikringsselskapenes risikostyring, som nå er basert på en overordnet styring av samlet risikoeksponering. Dette er reflektert i lovutkastet ved at det er tatt inn en bestemmelse om risikostyring og kapitalforvaltning i tillegg til den alminnelige bestemmelse om forsvarlig kapitalforvaltning i lovens § 6-6. Banklovkommisjonen har i denne sammenheng også foreslått noen justeringer i forskriften om kapitalforvaltning, jf. avsnitt 6.4.2 og vedlegg 1.
Banklovkommisjonen har videre gjennomgått hovedstrukturen for de forsikringstekniske avsetningene i skadeforsikringsbransjen, jf. kapittel 7. Forsikringstekniske avsetninger er en grunnpilar i det regelverket som til sammen skal sikre skadeforsikringsselskapenes soliditet og evne til å oppfylle de forsikringsforpliktelser som de har påtatt seg. Hvordan de forsikringstekniske avsetninger skal beregnes og hvilke minstekrav som skal stilles til avsetningene, er derfor meget viktig i forhold til skadeforsikringsselskapenes virksomhet og soliditet. Dette har medført at Banklovkommisjonen blant annet har foreslått særskilte paragrafer for de ulike avsetningene i lovutkastet. På enkelte punkter er det foreslått regler som avviker noe fra reglene i den gjeldende forskrift om avsetninger.
I utredningens kapittel 8 har Banklovkommisjonen vurdert lovregulering av premietariffer og beregning av premier i skadeforsikring. De regler som foreslås er ment å ta nødvendig hensyn til at premieberegningen i skadeforsikring i stor grad bygger på detaljerte og til dels nyanserte risikoelementer.
Med utgangspunkt i endringene i forsikringsavtalelovgivningen om forsikringsselskapers adgang til å nekte å overta forsikringer for enkeltkunder, har Banklovkommisjonen etter initiativ fra enkeltselskaper drøftet behovet for etablering av særskilte utlikningsordninger for nødvendighetsforsikringer. Formålet med å kunne etablere slike ordninger vil være å sikre at kunder som ellers ikke ville fått tegnet hva som kan betraktes som grunnleggende forsikringer, likevel får tegnet slike forsikringer på akseptable vilkår selv om særlige risikoforhold gjør seg gjeldende. Det er utformet et opplegg for utlikningsordninger for slike nødvendighetsforsikringer for privatkunder som omfatter tilfelle der forsikringsselskapene etter de nye reglene i forsikringsavtaleloven i utgangspunktet kan nekte kunden forsikring. Dette innebærer at alle selskaper som tilbyr slike typer av forsikringer skal bidra til å dekke tap som måtte oppstå. Banklovkommisjonen har vurdert dette opplegget som en ordning som både kan ivareta vesentlige samfunnshensyn og dessuten bidra til å styrke tilliten til forsikringsnæringen. Det vises til avsnitt 8.2.4 følgende.
Skadeforsikringsselskapene benytter seg av ulike salgs- og distribusjonskanaler for sine produkter, jf. kapittel 9. Behovet for lovregulering på dette området er vurdert opp mot allerede eksisterende lovbestemmelser. Visse bestemmelser knyttet til salg og distribusjon har Banklovkommisjonen likevel ansett som hensiktsmessig å innlemme i lovutkastet. Dette gjelder særlig informasjon og melding om erstatningskrav, jf. lovutkastet § 12-4.
I utredningens kapittel 10 er de administrative og økonomiske konsekvenser av en gjennomføring av lovutkastet nærmere vurdert. Etter Banklovkommisjonensvurdering vil en gjennomføring kreve begrensede ressurser fra både myndighetenes og de privates, herunder skadeforsikringsselskapenes, side.
0.2 Summary
0.2.1 Background for the report
The Banking Law Commission hereby submits its Report no. 20, NOU 2008: 20, The activities of non-life insurance companies.
In various assignments to the Banking Law Commission, the Norwegian Ministry of Finance has specified that a comprehensive review of the activity rules for non-life insurance should be made, and non-life insurance has been on the Banking Law Commission’s action programme for a long time. This is stated, for example, in Report no. 8, NOU 2002: 14, Activity of financial undertakings II, where it was argued that, among other things, topics such as requirements for investment management for insurance companies and activity rules for non-life insurance still remain to be considered. In the Banking Law Commission’s Report no. 12, NOU 2004: 24, Pension fund legislation. Consolidated insurance act, a new draft of the Insurance Act was drawn up, which later resulted in Act no. 44 of 10 June 2005 relating to insurance companies, pension funds and pension companies and their activities (the Insurance Act). In drafting the Insurance Act, current provisions relating to non-life insurance were included in a separate chapter in the Act (the Insurance Act, chapter 12) without conducting any material review of these provisions at that time.
The Banking Law Commission commenced work on the report in January 2005, but as a result of other high-priority reporting tasks, it was agreed in consultation with the Ministry of Finance that the time frame for completion of the report would have to be extended somewhat. In connection with the report, the Ministry of Finance also requested that the Banking Law Commission assess matters related to account arrangements where the insurance company administers the customer’s self-insurance in exchange for a pre-arranged administrative charge, and compensation schemes that cover the customer’s liability for violation fines or fines as a result of violations of the law. See section 1.1 below.
The Banking Law Commission’s consideration and evaluation of how activity rules for non-life insurance ought to be formulated have primarily been based on a working document prepared by a working group composed of representatives from the major non-life insurance companies in the Norwegian insurance market. The main objective has been to develop a reliable and relevant picture of the non-life insurance activities in Norway and a representative opinion of the challenges they may be expected to face in the coming years, and to get an overview of the legislative needs that the development may be expected to give rise to.
0.2.2 The Banking Law Commission’s assessments and recommendations
The report includes a thorough review of Norwegian non-life insurance activities and the key features of the development in recent years, together with a draft of a more thorough regulation of non-life insurance activities. The draft legislation has been formulated as a draft of a new chapter 12 in Act no. 44 of 10 June 2005 relating to insurance companies, pension funds and pension companies and their activities (the Insurance Act). The report is the final stage in the Banking Law Commission’s efforts related to a review and modernisation of the insurance legislation.
The draft of a new chapter 12 in the Insurance Act will entail an enactment of the most important activity rules in the area of non-life insurance and a substantial enlargement of the scope of the legislation in this area. Thus, the draft legislation deals with topics that so far have not been subject to regulation, and it is recommended that key provisions in the current body of regulations for non-life insurance activities be included in the Insurance Act. Certain material amendments in current legislation are also recommended.
The Banking Law Commission has concluded that the rules relating to investment management in non-life insurance companies in certain respects ought to be formulated in a way that departs somewhat from the rules that apply to life insurance companies. However, the body of regulations pertaining to investment management is so detailed that it will still be appropriate to specify this by regulations. Therefore, in an annex to the report, the Banking Law Commission has prepared draft amendments in the Regulations concerning non-life insurance companies’ investment management, FOR – 2007 – 12 – 17 – 1456, which will entail that the special conditions related to investment management in non-life insurance companies will be given greater emphasis than before.
In the report, theBanking Law Commission has sought to ascertain the need for legislation primarily through a review of Norwegian and international legislation in the area of non-life insurance. This touches upon legislation pertaining to insurance activities, finance activities and insurance contracts, see section 2.1. Following that, theBanking Law Commission has provided a description of the EU/EEA’s non-life insurance directives, see section 2.2.
Chapter 3 gives a relatively detailed review of current activity rules for non-life insurance. This applies to licence requirements, products and premiums, technical insurance reserves, investment management, requirements for equity and subordinated loan capital and for capital adequacy in non-life insurance, see section 3.1 below.
Chapter 4 gives an assessment of the role of non-life insurance in the society. In connection with this, an overview is provided of the players in the market and the development of non-life insurance products. The current levels of capital adequacy and investment management in the non-life insurance companies are presented as well.
On the basis of the above-mentioned review of the non-life insurance companies’ role and activities in the society, theBanking Law Commission thinks that there is a need for a closer regulation of non-life insurance activities, which will ensure clear legislation and give the players in the market predictability and security. In connection with this, a number of topics and issues related to non-life insurance companies’ activities and their possible regulation have been examined. The result of this review is recommendations for new statutory provisions relating to non-life insurance in chapter 12 of the Insurance Act, which are included in chapter 12 of the report.
The Banking Law Commission has recommended exhaustive rules for the various forms of account arrangements (self-insurance schemes) that allow companies with their own risk-bearing capability to adapt their insurance scheme to this capability. See section 5.3.5.
As regards schemes that are supposed to provide indemnity for coverage of fines, etc. in the event of violations of the law, theBanking Law Commission has found that these schemes are insurance activities as understood by the Insurance Act, which makes these schemes activities subject to a licence. In addition, the Banking Law Commissionhas found that it is generally not beneficial if licences can be granted for the establishment of insurance schemes that tend to diminish the individual’s motivation to comply with the society’s approved laws and rules. In order to prevent this, theBanking Law Commissionhas recommended that a ban be included against non-life insurance companies marketing or offering insurance that the Ministry finds to be unconscionable or in conflict with the legal order in general, see section 12 – 1, paragraph three of the draft legislation, see section 5.4.2 below.
Non-life insurance circles also call attention to a number of other issues that the Banking Law Commission has taken into consideration during the work on the report and that are reflected in the draft legislation. Among other things, this applies to the features that distinguish non-life from life insurance and the question of which supplementary services in addition to insurance a non-life insurance company can offer, see sections 5.3.1 – 5.3.4 and 5.3.6.
In chapter 6, theBanking Law Commission has given an account of the non-life insurance companies’ risk management, which is now based on high-level supervision of the total risk exposure. This is reflected in the draft legislation in the sense that a provision on risk management and investment management has been added in addition to the general provision on responsible investment management in section 6 – 6 of the Act. In this context, the Banking Law Commission has also recommended certain adjustments to the regulations concerning investment management, see section 6.4.2 and Annex 1.
The Banking Law Commission has also reviewed the main structure of the technical insurance reserves in the non-life insurance industry, see chapter 7. Technical insurance reserves are a foundation in the regulations that taken together are supposed to ensure the non-life insurance companies’ capital adequacy and ability to meet the insurance commitments they have assumed. How the technical insurance reserves should be calculated and which minimum requirements should be made of the reserves are therefore very important issues with regard to the non-life insurance companies’ activities and capital adequacy. Among other things, this has entailed that theBanking Law Commission has recommended separate sections for the various reserves in the draft legislation. In certain sections, rules have been proposed that depart somewhat from the rules in the current regulations concerning reserves.
In chapter 8 of the report, theBanking Law Commission has evaluated the regulation of the scale of premium rates and the calculation of premiums for non-life insurance. The rules that are proposed are meant to ensure that the calculation of premiums for non-life insurance is based to a greater extent on detailed and somewhat differentiated risk elements.
Based on the amendments in the insurance contract legislation concerning insurance companies’ right to refuse to accept insurance policies for individual customers, theBanking Law Commission, in response to an initiative from individual companies has discussed the needs for establishing special distribution and allocation schemes for necessary insurance. The objective of being able to establish these schemes will be to ensure that customers who would otherwise not have been able to take out what may be regarded as fundamental insurance, will nevertheless be able to take out these insurance policies on acceptable terms and conditions even if special risk factors are present. An arrangement for distribution and allocation schemes for these necessary insurance policies for private customers has been formulated, which includes cases where the insurance companies can initially refuse the customer insurance pursuant to the new rules in the Insurance Contracts Act. This entails that all companies that offer these types of insurance shall help cover losses that may arise. TheBanking Law Commission has found that this arrangement is a scheme that can both take care of essential considerations for the society at large and also help boost confidence in the insurance industry. See section 8.2.4 below.
The non-life insurance companies make use of various sales and distribution channels for their products, see chapter 9. The need for regulation in this area is assessed against already existing statutory provisions. TheBanking Law Commission has, nevertheless, found it appropriate to incorporate certain provisions related to sales and distribution into the draft legislation. This applies in particular to information and notifications pertaining to claims for compensation, see section 12 – 4 of the draft legislation.
In chapter 10 of the report, the administrative and financial consequences of an implementation of the draft legislation are evaluated in greater detail. According to theBanking Law Commission’sassessment, an implementation will require limited resources from both the authorities and the private sector, including the non-life insurance companies.
0.3 Banklovkommisjonens sammensetning
Banklovkommisjonen har ved avgivelsen av denne utredning følgende 21 medlemmer:
Professor dr. juris Erling Selvig, leder (Universitetet i Oslo)
Avdelingsdirektør Olav Breck (Sparebankforeningen i Norge)
Banksjef Ottar Dalsøren (Sparebanken Sogn og Fjordane/ Finansforbundet)
Direktør Sverre Dyrhaug (Finansnæringens Hovedorganisasjon)
Seksjonssjef Kjersti Elvestad (Kredittilsynet)
Økonomisk rådgiver Eystein Gjelsvik (Landsorganisasjonen i Norge)
Advokat Arnhild Dordi Gjønnes (Næringslivets Hovedorganisasjon)
Advokat Øivind Fegth Knutsen
(Advokatfirmaet Fegth Knutsen & Co DA)
Administrerende direktør Anne-Lise Løfsgaard (Finansieringsselskapenes forening)
Avdelingsdirektør Øystein Løining (Finansdepartementet)
Direktør Per Melsom, Oslo
Rådgiver Anne Nesheim Egeberg (Forbrukerrådet)
Autorisert regnskapsfører Solveig Nordkvist (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon)
Seniorrådgiver Astrid Nyberget (Konkurransetilsynet)
Avdelingsdirektør Erling G. Rikheim (Finansdepartementet)
Direktør Marius Ryel (Norges Bank)
Generalsekretær Rolf A. Skomsvold (Norske Pensjonskassers Forening)
Advokat Kristin Skrede (DnB NOR ASA)
Seniorrådgiver Per Anders Stalheim (Barne- og likestillingsdepartementet)
Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud (Eiker, Modum og Sigdal tingrett)
Seksjonssjef Bente Øverli (Forbrukerombudet).
Sekretariatet har, ved utarbeidelsen av denne utredningen, bestått av:
Seniorrådgiver Lise Ljungmann Haugen, hovedsekretær (Kredittilsynet)
Førstekonsulent Jørgen Keiserud, juridisk sekretær (Finansdepartementet)
Bankrådgiver Kari Lærum (Norges Bank).